Fra Historisk statistikk 1994
Lønnsforhold
Statistikkgrunnlag
Den eldste lønnsstatistikken gir opplysninger om årslønn for "tjenestekarle og tjenestepiger" og daglønn for de viktigste grupper av arbeidere innen jordbruk, skogbruk, håndverk, industri og transportvirksomhet. Statistikken som går delvis tilbake til 1850, bygde på oppgaver over den sedvanlige lønn hentet inn fra magistratene i byene og lensmennene i bygdene i tilknytning til Amtmennenes femårsberetninger. I 1888 ble statistikken første gang lagt fram i en særskilt publikasjon, NOS Tabeller vedkommende Arbeidslønninger i Aarene 1875, 1880, 1885 samt delvis tidligere Aar. Senere ble NOS Arbeidslønninger utgitt hvert femte år fram til statistikken opphørte i 1920.
Jordbruk og skogbruk
For ansatte i jordbruk og skogbruk ble bortfallet av femårsstatistikken kompensert gjennom lønnsoppgaver som Selskapet for Norges Vel hentet inn fra og med driftsåret 1915-16. Oppgavene ble gitt av inntil 4 gårdbrukere i hver herredskommune og gjaldt den alminnelig betalte lønn. Statistikken ble i 1923-24 overtatt av Statistisk sentralbyrå, som fortsatte utarbeidingen etter omtrent samme opplegg fram til 1968.
I 1968 ble lønnsstatistikken for ansatte i jordbruket utarbeidet på et nytt grunnlag, nemlig etter opplysninger om både kontantlønn og naturallønn i september måned for all leid hjelp på gårdsbruk på 150 dekar og over. Statistikken gir opplysning om gjennomsnittsfortjenesten, unntatt overtidsgodtgjørelse, for måneds- og timelønte. Fra 1971 og fram til statistikken ble nedlagt i 1987 var også ansatte i gartnerier og hagebruk omfattet av statistikken, som ble offentliggjort i NOS Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruket (1968-1970), NOS Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartneri og hagebruk (1971-1984) og i NOS Lønnsstatistikk (1985-1987).
Industri
Statistikken om gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i industribedrifter tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har aner tilbake til tiden før den første verdenskrigen, da Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og Mekaniske Verksteders Landsforening begynte å lage lønnsstatistikk for arbeidere i medlemsbedriftene. Forskjeller i statistikkenes lønnsbegrep, endringer i industrigruppers organisasjonstilknytning mv. gjør imidlertid at tall sammenliknbare med NHO-statistikkens gjennomsnitt for timefortjenesten til industriarbeidere ikke kan føres lengre tilbake enn til 1940. I samarbeid med Norsk Arbeidsgiverforening, Mekaniske Verksteders Landsforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening utarbeidet SSB fra og med det året en kvartalsvis lønnsstatistikk bygd på oppgaver innsamlet av arbeidsgiverorganisasjonene fra medlemsbedriftene. Etter at SSBs statistikk ble omlagt i 1951 (og senere nedlagt fra 1967) har NAF/NHO fortsatt utarbeidingen av den kvartalsvise lønnsstatistikken etter samme hovedopplegg som i 1940 - 1950. Tallene for gjennomsnittlig timefortjeneste omfatter fortjenesten på tidlønt, akkordlønt og premielønt arbeid. Overtidstillegg, skifttillegg og andre tillegg er tatt med, det er derimot ikke feriepenger og betaling for bevegelige helgedager. Statistikken er, foruten i hefter fra NHO, publisert i NOS Lønnsstatistikk.
Siden 1954 har Norsk Arbeidsgiverforening og senere Næringslivets Hovedorganisasjon utarbeidet lønnsstatistikk for funksjonærer i medlemsbedrifter med minst 5 funksjonærer. Tantieme, gratiale etc. ble inkludert i fortjenestetallene først fra og med 1956. Det året utgjorde tantieme og gratiale kr 29 i gjen-nomsnitt for industrifunksjonærer i alt. Overingeniø-rer ble tatt med fra og med 1958, tekniske direktører og assisterende direktører fra og med 1972. Disse ut- videlsene forklarer henholdsvis kr 15 og kr 35 i økt gjennomsnittsfortjeneste for funksjonærer i alt fra året før. Tall for gjennomsnittlig månedsfortjeneste omfatter avtalt kontant månedslønn pr 1. september pluss verdien av eventuelle naturalier, og gjennomsnittsverdien pr måned i de siste 12 måneder av tantieme, gratiale, provisjon og produksjonspremie. Overtidsgodtgjørelse er ikke tatt med. Statistikken publiseres i egne hefter fra NHO. Hovedresultater offentliggjøres dessuten i NOS Lønnsstatistikk.
Bygge- og anleggsvirksomhet
Statistikken over timefortjenesten til arbeidere i private bygge- og anleggsbedrifter utarbeides av Næringslivets Hovedorganisasjon i direkte tilknytning til kvartalsstatistikken over timefortjenesten til industriarbeidere mv. Definisjonen av gjennomsnittlig timefortjeneste og publiseringen av resultatene er lik den til industriarbeiderstatistikken. Fra 1949 er det gitt tall særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirksomhet.
Varehandel, hotell- og restaurantdrift
I alle år fra 1957, med unntak for 1963 og 1965, er det utarbeidet lønnsstatistikk for ansatte i varehandel. Fram til 1989 omfattet statistikken engros- og detaljhandelsbedrifter som sysselsatte 3 eller flere personer. Fra 1990 er grensen satt til 5 sysselsatte. I flerbedriftsforetak med til sammen 5 eller flere sysselsatte blir samtlige filialer tatt med. Varehandelsbedrifter som omfattes av NHOs lønnsstatistikk for funksjonærer er holdt utenfor statistikken for varehandelen. Fram til 1982 ble det annet hvert år innhentet lønnsoppgaver bare fra et utvalg av engros- og detaljhandelsbedriftene. Lønnsoppgaver hentes ikke inn for eiere, familiemedlemmer og andre ansatte uten fast lønn og fast arbeidstid. De fortjenestetall som presenteres i tabell 10.8 gjelder heller ikke for direktører, disponenter og deltidsansatte. Den gjennomsnittlige månedsfortjenesten er definert på samme måten som i NHOs lønnsstatistikk for funksjonærer.
Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift er utarbeidet fra 1974. Fram til og med 1989 omfattet statistikken både uorganiserte bedrifter og bedrifter tilsluttet NHO. Fra 1990 bygger statistikken bare på oppgaver fra NHO-bedriftene. Statistikken som utarbeides to ganger i året (i april og i okto-ber), gir opplysninger om lønnsforholdene både til månedslønte, prosentlønte, timelønte og deltidsansatte. Familiemedlemmer uten fast lønn og fast arbeidsstid, kontor- og resepsjonsfunksjonærer, personer i overordnede og administrative stillinger, håndverkere og lærlinger er holdt utenfor statistikken. For heltidsansatte på månedslønn som tallene i denne publikasjonen gjelder, gir statistikken opplysninger om gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt, medregnet søndagstillegg og det beløp som eventuelt trekkes for kost og losji i bedriften. Overtidsbetaling, feriepenger og ekstra godtgjørelse for arbeid på helge- og høytidsdager er ikke medregnet. Reduksjonen i statistikkgrunnlaget fra 1990 kan forklare ca. kr 150 i økt gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra 1989 til 1990 for månedslønte arbeidere i alt. Tilsvarende tall er kr 210 for månedslønte menn og kr 95 for månedslønte kvinner.
Transport
Statistikk over timefortjenesten til arbeidere i transportbedrifter (privat landtransport) utarbeides av NHO som en del av den kvartalsvise lønnsstatistikk for industriarbeidere mv. Statistikken omfatter transportarbeidere (vesentlig sjåfører og lagerarbeidere) i engros- og spedisjonsfirmaer, oljeselskaper og bensinstasjoner, rutebilselskaper og hos fisketilvirkere. Beregning av gjennomsnittlig timefortjeneste og publisering av resultatene er som for industriarbeiderstatistikken.
Lønnsstatistikk for sjøfolk i utenriksfart har vært utarbeidet siden 1948. I 1954, 1963 og 1965 ble det ikke utarbeidet statistikk. Statistikken bygde på oppgaver for skip på 100 bruttotonn og mer som norske redere hadde i utenriksfart, og hvor mannskapet var lønt etter norsk tariff. Statistikken omfattet ikke fangstskip, passasjerskip og skip i opplag. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste var definert som all kontantlønn opptjent i tellingsmåneden, med unntak av feriepenger og betaling for bevegelige helge- og høytidsdager. Overtidsbetaling ble medregnet i månedsfortjenesten. Fri kost eller kostgodtgjørelse som sjøfolkene etter tariffen hadde krav på, ble ikke regnet med i fortjenestetallene. Statistikken opphørte fra og med 1987.
For november måned hvert år siden 1951 er det utarbeidet lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. Statistikken bygger på oppgaver for skip på 100 bruttotonn eller mer som gikk i innenriks rutefart i tellingsmåneden. Den omfatter ikke bilferjer, innsjøruter løsfart, fiske- og fangstfartøyer, taubåter og isbrytere. Definisjonen av gjennomsnittlig månedsfortjeneste er den samme som i lønnsstatistikken for utenriksfarten.
Bank, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting
Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet er utarbeidet siden 1957, fra 1975 årlig. Statistikken omfatter ansatte i Norges Bank, forretningsbanker og sparebanker. Forretningsbanker med 3 eller færre ansatte i heldagsstilling og sparebanker med lønnsutgifter i underkant av to årslønner, ble holdt utenfor statistikken fram til 1976. Statsbankene var tatt med i statistikken før de i 1975 ble overført til lønnsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn. Funksjonærer under 18 år eller 70 år og over er med i statistikken fra 1965, men ikke i tidligere undersøkelser. I denne publikasjonen er det bare gitt plass til tallene for heltidsansatte, unntatt direktører og banksjefer i forretnings- og sparebankene. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste er definert på samme måte som funkjonærer i NHO-bedrifter.
For funksjonærer i forsikringsvirksomhet er lønnsstatistikk utarbeidet for de samme år som for ansatte i bankvirksomhet. Alle avdelinger innen livs- og skadeforsikring som sysselsetter 3 eller flere funksjonærer, er med i statistikken. Statistikken omfatter alle ansatte, bortsett fra funksjonærer som vesentlig arbeider på provisjonsbasis og funksjonærer uten fast ukentlig arbeidstid. Opplysninger om direktører og deltidsansatte er bearbeidet for seg, og er ikke tatt med i denne publikasjonen. Definisjonen av gjennomsnittlig månedsfortjeneste er den samme som i NHOs lønnsstatistikk for funksjonærer.
Lønnsstatistikk for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting ble utarbeidet første gang i 1980. Statistikken omfatter bedrifter som sysselsetter 3 eller flere ansatte. Forretningsmessig tjenesteyting omfatter vesentlig bedrifter drevet som selvstendige virksomheter innen regnskapsføring, revisjon, bokføring, databehandling, arkitektvirksomhet, eiendomsmeg-ling og byggeteknisk konsulentvirksomhet. Bedrifter innen teknisk rådgivningsvirksomhet, annonse- og reklamevirksomhet er også med. Juridisk tjeneste-yting er derimot ikke med i statistikken. Opplysninger om direktører og deltidsansatte er bearbeidet for seg, og er ikke tatt med i tabell 10.15. Definisjonen av gjennomsnittlig månedsfortjeneste er den samme som for funksjonærer i NHO-bedrifter.
Offentlig og sosial tjenesteyting
Statistikk over lønnen til kommunale arbeidstakere er utarbeidet siden 1958. I tiden fram til 1978 ble statistikken i regelen tatt opp hvert annet år; senere har statistikken vært utarbeidet årlig til den i 1990 ble slått sammen med lønnsstatistikken for ansatte i helsevesen og sosial omsorg. Resultatene av fellesstatistikken foreligger dessverre ikke i en form som muliggjør ajourføring av delstatistikkene. Statistikken for kommunale arbeidstakere omfattet før 1965 kommuner med minst 2 000 innbyggere, siden har alle kommuner vært dekket. Fra 1982 omfattet statistikken også fylkeskommunal og felleskommunal virksomhet. Statistikken ble fra dette året av bygd hovedsakelig på oppgaver fra Personaladministrativt informasjonssystem (PAI-registeret) til Kommunenes Sentralforbund. Månedsfortjenesten var definert som summen av brutto regulativlønn, faste tillegg som personlige tillegg og fast overtidsgodtgjørelse og variable tillegg som vakttillegg, søndagstillegg o.l. Variabel overtidsgodtgjørelse var ikke inkludert i månedsfortjenesten.
Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn er utarbeidet i 1959, 1963 og 1969. Fra 1973 utarbeides statistikken årlig i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Statistikken bygger nå på Statens Sentrale Tjenestemannsregister og omfatter alle statsansatte med lønn etter Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v. Embets- og tjenestemenn i Stortinget og statsbedrifter er ikke omfattet av statistikken. For deltidsansatte er det laget egne tall, som ikke medtas i denne publikasjonen. Månedsfortjenesten er definert på samme måten som i statistikken for kommunale arbeidstakere.
For ansatte i skoleverket ble det utarbeidet lønnsstatistikk i 1959, 1963 og 1967. Fra 1973 utarbeides statistikken årlig i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Statistikken som bygger på Sentralt Tjenestemannsregister for Skoleverket, omfatter alle lærere, skoleledere, skolesjefer og skoleinspektører lønnet etter avtaler inngått mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene. Både faste, oppsigelige og midlertidig tilsatte så vel som vikarer og deltidsansatte (timelærere) er med i statistikken. Lønnstallene gjengitt i denne publikasjonen gjelder, som for alle andre grupper av månedslønte, bare heltidsansatte. Deres gjennomsnittlige månedsfortjeneste er definert som summen av brutto regulativlønn, faste og variable tillegg og godtgjørelse for faste overtimer. Fra 1989 er også betaling for tilfeldige vikartimer medregnet. Høyskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble i 1989 overført til lønnsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn.
For ansatte i helsevesen og barneomsorg ble det utarbeidet lønnsstatistikker i 1969 og 1973. Siden er det for hvert av årene fra 1982 til 1989 utarbeidet lønnsstatistikk for ansatte innen helsevesen og sosial omsorg i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund. For fylkeskommunale, kommunale og felleskommunale tjenestesteder bygde statistikken hovedsakelig på oppgaver fra Personaladministrativt Informasjonssystem (PAI-registeret). Definisjonen av gjennomsnittlig månedsfortjeneste har vært den samme som i statistikken for kommunale arbeidstakere. Statistikken er slått sammen med den for kommunale arbeidstakere fra og med 1990.
Lønnsstatistikk for ansatte i interesseorganisasjoner er utarbeidet årlig siden 1980. Statistikken omfatter arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, tekniske og økonomiske bransjeorganisasjoner med 3 eller flere ansatte. Som vanlig inngår ikke opplysninger om direktører og deltidsansatte i tallene tatt inn i denne publikasjonen. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste defineres på samme måten som i statistikken for funksjonærer i NHO-bedrifter.
Lønnsutviklingen i hovedtrekk
Tall fra de lønnsstatistikkene som er tatt med i denne utgaven av Historisk statistikk, viser gjennom de tidsspenn tallene dekker betydelig vekst i gjennomsnittlig time- eller månedsfortjeneste til alle spesifiserte lønnstakergrupper. I 30-årsperioden fra 1959 til 1989 steg timefortjenesten til industriarbeidere og arbeidere i privat landtransport til 15 ganger for- tjenesten pr arbeidet time i utgangsåret. Tallene for månedsfortjenesten i varehandelen viste en tilsvarende vekst, mens de gjennomsnittlige månedsfortjenestene til ansatte i banker, kommuner, stat og skoleverket økte 10-11 ganger. Lønnstallene for kvinner viste relativt sett gjennomgående en noe sterkere økning enn de for menn.
De nevnte forholdstall kan ikke uten videre tas som uttrykk for ulikheter eller fellestrekk ved lønnsutviklingen. Lønnsstatistikkenes tall vil kunne være påvirket av forskjeller i blant annet dekningsgrad, lønnsbegrep og tellingstidspunkt på en måte som gjør sammenlikninger usikre. Den i særklasse viktigste forskjell i så måte er den mellom statistikker som gir opplysninger om timefortjeneste og de som opplyser om månedsfortjeneste. Når fortjenestetallene for timelønte viste sterkere vekst fra 1959 til 1989 enn tallene for månedslønte, har det sammenheng med at gjennomsnittlig timefortjeneste inkluderer lønnskompensasjon for generelle arbeidstidsforkortelser. Etter en omregning av timefortjenestene til fortjeneste pr normalmånedsverk viser tallene for timelønte en lønnsutvikling på linje med den for de månedslønte. Ellers vil det være endringer i omfanget til og opplegget av de enkelte statistikkene en bør være særlig oppmerksom på i studier av lønnsutvikling.
Lønnsseriene i denne publikasjonen, som bygger på opplysninger om lønn gjennom mange år for 1/2 -3/4 million heltidsansatte lønnstakere, er alle ment å skulle ha en rimelig grad av sammenliknbarhet over tid. Seriene bør så vel enkeltvis som samlet danne et godt grunnlag for beskrivelser av lønnsutviklingen. Med sikte på å gi en grov sammenfattende skisse av den alminnelige lønnsutviklingen, har vi beregnet tall for alle heltidsansattes gjennomsnittlige månedsfortjenester i de tre siste decenniene. Tallet på ansatte som lønnstallene for hver av de 20 lønnstakergruppene omfatter, er nyttet som vekter i gjennomsnittsberegningene. Det forhold at tallseriene for flere av lønnstakergruppene bare dekker deler av 30-årsperioden, gjorde at gjennomsnittsberegningene primært ble utført for deler av perioden. Delseriene ble deretter kjedet til den som omfattet alle lønnstakergruppene.
Den beregnede gjennomsnittlige månedsfortjenesten for alle lønnstakere økte fra kr 1 200 i 1959 til kr 15 300 i 1989. Det vil si at månedsfortjenestene til heltidsansatte lønnstakere gjennomgående økte 121/2 ganger eller med 8,5 prosent i gjennomsnitt pr år i siste 30-årsperiode. De årlige lønnsøkningene har i kroner vist en stigende tendens gjennom hele perioden, men regnet i prosent var lønnsveksten størst i 1970-årene og i begynnelsen på 1980-tallet. Mens den årlige lønnsveksten i årene 1970 - 1982 var på 11,1 prosent i gjennomsnitt, utgjorde den 7 prosent i 1960-årene og 7,3 prosent i gjennomsnitt for hvert av de 7 siste av 1980-årene.
Uttrykt i fast kroneverdi (reallønn) blir bildet av lønnsutviklingen vesentlig annerledes. Reallønnen viste som rimelig er mer moderat vekst enn lønnen i løpende kroner. Fra 1959 til 1989 økte lønnstakernes reallønn 1,8 ganger eller med 2 prosent som årlig gjennomsnitt. Reallønnsveksten var lokalisert til årene fram til 1977, fra da av holdt reallønnen seg på omtrent samme nivå. I 18-årsperioden fram til 1977 steg reallønnen med 3,3 prosent som årlig gjennomsnitt, tilsvarende vekstrate utgjorde bare 0,1 prosent for de 12 etterfølgende årene.
For menn og kvinner hver for seg viser lønnsstatistikkenes tall i sammendrag at månedsfortjenestene til de to kjønn har steget med omtrent de samme kronebeløp gjennom hele 30-årsperioden.
Forskjellen mellom beregnet gjennomsnittlig må-nedsfortjeneste for menn og for kvinner økte riktignok fra 550 kroner i 1959 til 2 950 kroner i 1990. Likevel forteller tallene om en relativt sett kraftig reduksjon i lønnsgapet mellom kvinner og menn. Regnet i prosent av gjennomsnittlig månedsfortjeneste for kvinner gikk lønnsforskjellen således ned fra 66 prosent i 1959 til 21 prosent i 1990. Forskjellen i gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte mannlige og kvinnelige lønnstakere viste prosentvis en forholdsvis jamn nedgang i årene fram til 1983, i senere år synes lønnsforskjellen å ha stabilisert seg på et nivå omkring 21-23 prosent.