Funksjon 254 utgikk 1. januar 2024 og ble da erstattet av to nye KOSTRA-funksjoner, 257 Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger og 258 Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer.
KOSTRA-funksjon 254 utgjorde en stor andel av de kommunale utgiftene, og dekket et stort mangfold av tjenester. Hovedgrunnen til endringene var at funksjonen ikke ga et godt bilde av kommunenes utgifter til hjemmetjenester, ved at den i liten grad fanget opp de ulike innrettingene kommunene har av sine hjemmetjenester. Funksjonen var derfor lite egnet som beslutningsgrunnlag. Det er også stor forskjell i hvordan kommunene innretter hjemmetjenestene, siden de har stor frihet til å selv utforme sitt tilbud. Dermed har det vært vanskelig å sammenligne kommunenes hjemmetjenesteutgifter med hverandre.
Med finere inndeling av utgifter til hjemmetjenesten, åpner det seg helt nye analysemuligheter når en sammenstiller med andre datakilder. I tillegg til arbeidet med funksjonen 254, har det parallelt vært arbeidet med ny standard for næringer. Forslaget som skal implementeres i 2025, innebærer også en mer detaljert og hensiktsmessig inndeling på helse- og omsorgsområdet når det gjelder inndeling av personelldata og virksomheter i Enhetsregisteret.
For å finne fram til en oppdeling som var praktisk gjennomførbar uten for store omkostninger, og som samtidig var relevant for flest mulig kommuner, ble alle kommuner spurt om å fordele sine utgifter til hjemmetjenesten etter ulike tilnærminger i KOSTRA-rapporteringen våren 2023. En hovedtilnærming var å dele inn etter virksomhetstyper, der ambulerende tjenester og botilbud med egen personellbase var de viktigste delkategoriene. Den andre hovedtilnærmingen var å dele inn etter målgrupper, der eldre personer, personer med utviklingshemming, psykiske lidelser eller rusproblemer var kategoriene. I tillegg var det en tredje tilnærming, som kombinerte disse hovedtilnærmingene, ved at botilbud med personellbase også skulle deles inn etter målgrupper.
Konklusjonen fra arbeidet var at den mest hensiktsmessige måten å dele opp funksjon 254 på, var å opprette en egen funksjon for det bemannede botilbudet i hjemmetjenesten, isolert fra de øvrige hjemmetjenestene. Resultatene fra SSBs undersøkelser i KOSTRA viste at dette var fordelingen som var mest kompatibel med den interne regnskapsføringen som mange kommuner allerede hadde implementert i sine økonomisystemer.
Den nye funksjon 257 dekker det bemannede botilbudet i omsorgstjenesten, altså omsorgstjenester som gis til brukere i et bofellesskap eller samlokaliserte omsorgsboliger, fra personell som har sin base i tilknytning brukernes boenheter. Funksjon 258 dekker den øvrige hjemmetjenesten, som først og fremst utføres gjennom ambulerende tjenester, altså at personellet reiser rundt til brukernes boliger. Det førende prinsippet for hva som skiller de to funksjonene er med andre ord brukerens bosituasjon og personellets lokalisering.
Oppdeling av utgiftene er imidlertid bare én del av svaret på behovet for mer detaljert informasjon om hjemmetjenesten. Det gjenstår å analysere dataene når de nye funksjonene har fått etablert seg, men foreløpige analyser viser at det er svært godt samsvar mellom årsverk og utgifter til bemannet botilbud. Dette gir grunnlag for å analysere hvordan ulike organiseringer av tjenestene påvirker omfanget og kvaliteten på kommunenes hjemmetjenestetilbud. Forutsetningen for dette er at KOSTRA-regnskapsdata og andre datakilder er av tilfredsstillende kvalitet.
Oppdragsgiver: Helse- og omsorgsdepartementet.