Institusjonell sektorgruppering

Innledning

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Denne standarden benyttes først og fremst i utarbeidelsen av nasjonalregnskapet, men også i annen statistikkproduksjon samt i økonomiske og politiske analyser. Kort fortalt deles den norske økonomien inn i sektorer på basis av en gruppering av ensartede institusjonelle enheter. Institusjonelle enheter er definert som økonomiske beslutningssentra som enten kan være en juridisk person eller en husholdning. Denne sektorgrupperingen er basert på systemer utviklet av de internasjonale organisasjonene FN (System of National Accounts - SNA93) og EU (European System of National Accounts - ESA95). I Norge opererer vi med fire hovedsektorer samt en for utlandet; ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, offentlig forvaltning, husholdninger og utlandet. Disse hovedsektorene blir delt inn i undersektorer på ulike nivå.

Institusjonelle enheter

En institusjonell enhet er i følge SNA93 og ESA95 et økonomisk beslutningssenter som kjennetegnes ved at den har selvstendig beslutningsmyndighet og fører et fullstendig regnskap, dvs.:

• den kan eie varer og tjenester eller andre eiendeler,
• den kan ta økonomiske beslutninger som den er juridisk ansvarlig for,
• den kan stifte gjeld på egne vegne, påta seg andre forpliktelser samt inngå avtaler,
• den må føre et fullstendig regnskap (både resultatregnskap og balanse) eller teoretisk ha mulighet for å føre et fullstendig regnskap.

Det er to hovedtyper institusjonelle enheter:

- husholdninger

- juridiske personer

Husholdninger

En husholdning kan eie aktiva, stifte gjeld, inngå avtaler osv. og i teorien sette opp et fullstendig regnskap. En husholdning kan bestå av flere individer. En flerhusholdning vil ofte gå sammen om å skaffe inntekter og dele utgifter. Det er derfor meningsfullt å føre regnskap for hele husholdningen under ett og ikke for det enkelte individ. Husholdningen vil derfor være den institusjonelle enheten og ikke det enkelte individ.

Juridiske personer

Juridiske personer er involvert i ulike økonomiske aktiviteter. De kan deles inn i følgende institusjonelle enheter: foretak, offentlig forvaltningsorganer og allmennyttige organisasjoner. Hver av de har sine spesielle egenskaper og kan skilles fra hverandre:

Foretak er juridiske personer som produserer varer og tjenester for salg i et marked. De fleste foretak kjennetegnes ved følgende karakteristika:

• foretaket er uavhengig av de enhetene som eier egenkapitalen,
• foretaket er juridisk ansvarlig og erstatningspliktig for dens handlinger. Eierne har ofte begrenset erstatningsansvar,
• foretaket kan få driftsoverskudd som kan tilfalle eierne, samt at eierne kan få gevinst eller tap på innskutt egenkapital,
• foretaket kan tilbakeholde deler av dens fortjeneste for å opprettholde videre produksjon.

Foretak kan enten bli underlagt sektoren ikke-finansielle foretak eller finansielle foretak.

Offentlige forvaltningsorganer er juridiske personer som er stiftet ved en politisk prosess og har lovgivende, rettslig eller utøvende makt over andre institusjonelle enheter innenfor et avgrenset område. Offentlige forvaltningsorganer kjennetegnes ved at de:

• skaffer til veie varer og tjenester til samfunnet eller til husholdninger hovedsakelig finansiert ved hjelp av skatter og avgifter,
• omfordeler inntekt og formue,
• driver ikke-markedsrettet produksjon.

Offentlige forvaltningsorganer vil bli underlagt sektoren offentlig forvaltning.

Allmennyttige organisasjoner er juridiske personer som produserer varer og tjenester, men som ikke kan ha fortjeneste eller inntekter som tilfaller de enhetene som etablerer, kontrollerer eller finansierer dem. Det kan skilles mellom allmennyttige organisasjoner som driver markedsrettet produksjon kontra de som driver ikke-markedsrettet produksjon.

Allmennyttige organisasjoner involvert i markedsrettet produksjon kan ta betaling for varen/tjenesten samt skaffe ekstra midler ved donasjoner fra personer, foretak og det offentlige. Eventuelle overskudd som de tjener må tilbakeholdes i foretaket eller tilføres andre enheter enn de som kontrollerer og finansierer dem. De kan enten bli underlagt sektoren ikke-finansielle foretak eller finansielle foretak - avhengig av hvem som kontrollerer dem.

Allmennyttige organisasjoner som er ikke-markedsrettede produsenter tilbyr de fleste av tjenestene gratis eller til priser som ikke er økonomisk signifikant. De kan deles inn i to hovedtyper:

• de som er kontrollert og hovedsakelig finansiert av det offentlige. Kontroll betyr at offentlige forvaltningsorganer har mulighet for å bestemme den generelle driften gjennom utnevnelse av ledelsen. De blir betraktet for å være hovedsakelig finansiert av det offentlige når det offentlige skaffer til veie midler/kapital som utgjør 50 prosent eller mer enn enhetens driftsutgifter. Disse enhetene blir lagt under sektoren offentlig forvaltning,
• de som produserer/tilbyr ikke-markedsrettede varer og tjenester til husholdningene og som hovedsakelig er finansiert ved overføringer fra ikke-offentlige kilder f. eks husholdninger, foretak eller utlendinger. Disse kan utgjøre en egen sektor i økonomien og betegnes som ideelle organisasjoner. I Norge har vi forøvrig lagt enhetene under sektoren husholdninger, da det er lite statistisk informasjon om disse.

Det er ikke alltid en enhet oppfyller kravet om både selvstendig beslutningsmyndighet og fullstendig regnskap, men vil likevel betraktes som en institusjonell enhet. Dette gjelder følgende enheter:

• datterselskap
• konsern
• holding selskaper
• kvasiforetak

Datterselskap

En institusjonell enhet kan eie all eller deler av egenkapitalen/aksjene i et foretak. En enhet har kontroll over en annen enhet når det eier mer enn 50% av stemmeberettigede aksjer eller det har mulighet for å utnevne mer enn 50% av styremedlemmene i et annet foretak. (Kontroll kan i enkelte tilfeller utøves ved en mindre prosentandel eller etter andre kriteria). Det kontrollerte foretaket er et datterselskap og det kontrollerende selskapet er et morselskap. Datterselskapet blir behandlet som en egen institusjonell enhet dersom de fører et fullstendig regnskap og er juridisk ansvarlig for sine handlinger, selv om de har overdratt deler av beslutningsmyndigheten til morselskapet.

Konsern

Konsern består av en gruppe foretak. Hvert foretak innenfor et konsern blir behandlet som en egen enhet dersom hver enhet fører et fullstendig regnskap og er juridisk ansvarlig for foretakets handlinger.

Holding selskaper

Holding selskaper har som hovedfunksjon å kontrollere og lede en gruppe datterforetak. De er selvstendige enheter fra datterselskapene hvis de fører et eget regnskap.

Kvasiforetak

Hensikten med et kvasiforetak er å skille fra dens eiere de enhetene som er tilstrekkelig selvforsynt og uavhengig og som oppfører seg på samme måte som et foretak. Et kvasiforetak må føre et fullstendig regnskap, inklusiv balanse, for å bli behandlet som egne institusjonelle enheter. Kvasiforetak føres på sektorene ikke-finansielle foretak eller finansielle foretak alt ettersom hvem som kontrollerer dem.

Det er to typer kvasiforetak:

• enten en enhet som er eid av en innenlandsk institusjonell enhet og som blir drevet som om den er et eget foretak,
• eller en enhet som er eid av en utenlandsk enhet og produserer betydelige mengder på det innenlandske territorium over en lengre periode (betegnes som filial).

Gruppering av institusjonelle enheter til sektorer

Institusjonelle enheter skiller seg fra hverandre mhp. økonomiske mål, funksjon og adferd. Foretak er institusjonelle enheter som produsere varer og tjenester for salg i et marked. De er en inntektskilde for foretakets eiere. Allmennyttige organisasjoner produserer også varer og tjenester for et marked, men er ikke en inntektskilde for de enhetene som kontrollerer og finansierer dem. Offentlig forvaltningsorganer organiserer og finansierer tilbudet av ikke-markedsrettede varer og tjenester til husholdninger og samfunnet samt omfordeler inntekt/formue gjennom skatter og avgifter. Husholdninger er hovedsakelig konsumenter, men tilbyr også arbeidskraft til foretak samt er produsenter i form av personlig næringsdrivende.

Det er nå redegjort for ulike institusjonelle enheter - foretak, offentlig forvaltningsorganer, allmennyttige organisasjoner og husholdninger. Disse danner grunnlaget for sektoriseringen. Enheter som er like av natur grupperes sammen, dvs. det kan i første omgang opprettes fire hovedsektorer i tillegg til en hovedsektor for utlandet:

• ikke-finansielle foretak
• finansielle foretak
• offentlig forvaltning
• husholdninger inkl. ideelle organisasjoner
• utlandet

Tabellen nedenfor viser hvilke institusjonelle enheter som plasseres under ulike institusjonelle sektorer

* Omfatter utenlandske institusjonelle enheter som utfører transaksjoner med hjemmehørende institusjonelle enheter. Sektoren utlandet er en gruppering av institusjonelle enheter som har ulike formål, funksjon og adferd.

Hovedsektorene, ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, offentlig forvaltning og husholdninger inkl. ideelle organisasjoner, kan deles inn i undersektorer som igjen kan kombineres og danne nye sektorer. Undersektorer på laveste nivå blir tildelt en tresifret kode. Nedenfor presenteres en mer detaljert oversikt over både hoved- og undersektorer. I vedlegg 1 vises grupperinger av institusjonelle sektorer. I vedlegg 2 er det satt opp en skjematisk detaljert beskrivelse av undersektorene.

1) Ikke-finansielle foretak

Sektoren omfatter ikke-finansielle foretak og - kvasiforetak samt allmennyttige organisasjoner som er markedsprodusenter av varer og tjenester. De har som hovedaktivitet å produsere varer og ikke-finansielle tjenester for salg i et marked. Sektoren kan i første rekke deles inn i to undersektorer på bakgrunn av hvilke institusjonelle enheter som kontrollerer dem, dvs. offentlig eide og nasjonalt privateide foretak. Innenfor denne sektorinndelingen fins det en enda mer detaljert fordeling hvor hver sektor er tildelt en tresifret sektorkode. Ikke-finansielle foretak har sektorkode fra 610 t.o.m. 740 og inkluderer statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift, selvstendige kommuneforetak, private foretak med begrenset ansvar og private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål. En detaljert oversikt fins i vedlegg 1 og 2.

2)Finansielle foretak

Sektoren omfatter alle innenlandske finansielle foretak og kvasiforetak samt finansielle markedsrettede allmennyttige organisasjoner. De driver hovedsakelig med finansformidling (finansformidlere) og finansielle hjelpetjenester (finansielle hjelpeforetak). Finansformidlerens rolle er å formidle oppsparte midler fra lånegiver til låntaker. Finansielle hjelpetjenester er hjelpeaktiviteter for å kunne gjennomføre finansielle transaksjoner.

Sektoren kan deles inn i fem undersektorer: Sentralbanken, bankvirksomhet ellers, andre finansformidlere unntatt forsikring og pensjonskasser, finansielle hjelpeforetak samt forsikringsselskaper og pensjonskasser. Videre kan sektoren deles inn i to undersektorer på bakgrunn av hvilke institusjonelle enheter som kontrollerer dem, dvs. offentlig eid eller nasjonalt privateide foretak. Finansielle foretak har undersektorkoder fra 150 t.o.m. 490. En detaljert oversikt finnes i vedlegg 1 og 2.

Sentralbanken: I Norge omfatter dette Norges Bank som har sektorkode 150.

Bankvirksomhet ellers: Kjennetegnes ved å ha gjeld i form av innskudd. I Norge omfatter dette forretningsbanker, sparebanker, Postbanken og postgiro. Sektorkode 210-250.

Annen finansformidling unntatt forsikring og pensjonskasser: Kjennetegnes ved at de skaffer til veie midler i det finansielle markedet (f.eks. obigasjons- og sertifikatlån), men ikke i form av innskudd, og benytter disse midlene til å skaffe andre finansielle eiendeler. I Norge omfatter dette statlige låneinstitutter, kredittforetak, finansieringsselskaper, verdipapirfond, finansielle holdingselskaper og investerings- og utviklingsselskaper. Sektorkode 310-390.

Finansielle hjelpeforetak: Finansielle foretak og kvasiforetak som hovedsakelig er involvert i aktiviteter nært knyttet til finansformidling, men som selv ikke er et finansformidlings foretak. Finansielle hjelpeforetak løper ikke selv noen risiko ved erverv av fordringer eller stiftelse av gjeld. I Norge omfatter denne sektoren bl.a. bankenes sikringsfond, børser, verdipapirsentralen, oppgjørssentraler, autoriserte markedsplasser, verdipapirforetak, verdipapirfondenes forvaltningsselskaper og forsikringsmegling. Sektorkode 490.

Forsikringsselskaper og pensjonskasser mv.: Kjennetegnes ved at de driver med finansformidling som følge av sammenlegging av risikoer i puljer. Omfatter i hovedsak forsikringsselskaper og autonome pensjonskasser. Sektorkode 410-470.

3)Offentlig forvaltning

Sektoren omfatter offentlige forvaltningsorganer og ikke-markedsrettede allmennyttige organisasjoner kontrollert og hovedsakelig finansiert av det offentlige. Hovedaktiviteten er å tilby varer og tjenester til samfunnet eller til husholdninger, finansiere produksjonen ved hjelp av skatter og andre inntekter, omfordele inntekt og formue ved hjelp av overføringer og de kan også selv være tilbyder av ikke-markedsrettetede varer og tjenester. Offentlig forvaltning har sektorkode 110, 510 og 550. En detaljert oversikt finnes i vedlegg 1 og 2.

Sektoren offentlig forvaltning kan deles inn i to undersektorer:

• statsforvaltningen inkl. trygdeforvaltningen
• kommuneforvaltningen

Statsforvaltningen inkl. trygdeforvaltningen har myndighet til å pålegge skatter på alle innenlandske og utenlandske enheter som er involvert i økonomiske aktiviteter innenfor landets grenser. Den har politiske forpliktelser og skal sørge for at det sosiale og økonomiske systemet fungerer ved hjelp av lovgivning og regulering samt opprettholdelse av lov og orden. Den er ansvarlig for å tilby kollektive goder og kan pådra seg utgifter ved å tilby tjenester som utdanning og helse primært til individuelle husholdninger. Den kan overføre midler til andre institusjonelle enheter. Omfatter bl.a. departementer, direktorater, forsvar, rettsvesen, politi osv. Består av sektorkode 110.

Kommuneforvaltningen har i store trekk de samme oppgavene som statsforvaltningen, men på kommune- og fylkeskommune nivå. Omfatter fylkeskommuner, kommuner, særbedrifter, kommunale- og fylkeskommunale foretak samt interkommunal virksomhet som driver med ikke-markedsrettet virksomhet, kirkelig fellesråd og sokn. Består av sektor 510 og 550.

4)Husholdninger inkl. ideelle organisasjoner

Husholdninger kan defineres som en liten gruppe personer som deler samme bolig, og legger sammen hele eller deler av sin inntekt og formue, og som konsumerer visse typer varer og tjenester kollektivt, hovedsakelig bolig og mat. Husholdninger kan delta i hvilken som helst økonomisk aktivitet, dvs. de kan være konsumenter, produsenter, låne ut penger, ta opp lån osv. Inkluderer personer som bor permanent i institusjoner.

Ideelle organisasjoner består av allmennyttige organisasjoner som er selvstendige juridiske enheter og som produserer varer og tjenester til husholdninger enten gratis eller til priser som er ubetydelig. De kan ikke være en inntektskilde for de enhetene som har stiftet, kontrollerer eller finansierer dem. Det kan skilles mellom to hovedtyper ideelle organisasjoner:

• stiftet med den hensikt å produsere varer og tjenester som hovedsakelig skal være fordelsaktig for medlemmene. Tjenesten er vanligvis gratis, men finansiert gjennom medlemskap eller avgifter. Dvs. fagforeninger, faglige grupperinger, lærde selskaper, forbruker sammenslutninger, politiske partier, kirker, religiøse samfunn, sosiale - og kulturelle foreninger samt fritids- og idrettsklubber.
• veldedighetsorganisasjoner, hjelpe- og nødhjelpsorganisasjoner finansiert ved frivillige overføringer i kontanter eller naturalia fra andre institusjonelle enheter. Gjelder både de som tjener utenlandske og norske enheter.

Den norske undersektorinndelingen av husholdninger er basert på yrke/beskjeftigelse, dvs.:

• personlige foretak mv.
• private, konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)
• personlig næringsdrivende
• lønnstakere, trygdede mv.
• ufordelt sektor

Husholdninger inkl. ideelle organisasjoner har undersektorkode 760-890.

5)Utlandet omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som har transaksjoner med norske enheter, eller har andre økonomiske forbindelser med norske enheter. Grupperingen er ikke kjennetegnet av de har omtrent samme formål, funksjon og adferd.

Sektorkoder i Enhetsregisteret i Brønnøysund

Enhetsregisteret har som hovedoppgave å samordne opplysninger om næringslivet og offentlige etater som fins i ulike offentlige registre. Enhetsregisteret inneholder data om enheter som har registreringsplikt i Foretaks- og løsøreregisteret i Brønnøysund, Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå, Arbeidsgiverregisteret i Rikstrygdeværket, Merverdiavgiftsmantallet i Skattedirektoratet, Fylkesmennenes registre over stiftelser og Skattedirektoratets register over etterskuddspliktige skatteytere. Et nisifret organisasjonsnummer identifiserer enhetene og er et felles kjennemerke for alle registrerte enheter. Statistisk sentralbyrås oppgave i Enhetsregisteret er bl.a. påføring og ajourhold av institusjonelle sektorkoder for alle norske enheter. Det er mulig å benytte enhetsregisteret i Brønnøysund for å finne riktig sektorkode på ulike enheter. Logg inn på følgende Internett adresse: www.brreg.no og trykk deretter på linken "Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret". Fyll så inn navnet på enheten/foretaket eller organisasjonsnummeret. Det kommer da opp en rekke opplysninger om foretaket - deriblant sektorkoden.

Vedlegg 1

INSTITUSJONELLE SEKTORER

1) Offentlig forvaltning

110 Stats- og trygdeforvaltningen

510 Fylkeskommuner

550 Kommuner

2) Finansielle foretak

150 Norges Bank

190 Statlige låneinstitutter

210 Forretningsbanker, inkl. Postbanken

250 Sparebanker

310 Kredittforetak

370 Finansieringsselskaper

380 Verdipapirfond

390 Andre finansielle foretak, ekskl. hjelpeforetak inkl. 391 Finansielle holdingselskaper

410 Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser mv.

470 Skadeforsikringsselskaper

490 Finansielle hjelpeforetak

3) Ikke-finansielle foretak

610 Statens forretningsdrift

630 Statlig eide foretak, inkl. 635 Statsforetak (SF)

660 Kommunal forretningsdrift

680 Selvstendige kommuneforetak

710 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)

740 Private, ikke-forretningsmessige produsentorienterte institusjoner

4) Husholdninger

760 Personlige foretak mv.

770 Private, ikke-forretningsmessige konsument orienterte institusjoner (ideelle organisasjoner) 790 Personlig næringsdrivende

810 Lønnstakere, pensjonister, trygdede, studenter o.a.

890 Ufordelt sektor

5) Utlandet

900 Utenlandske sektorer i alt

Ved publisering av utlåns- og innskuddstall er det vanlig å benytte spesifikasjonen "Publikum" som en egen post. "Publikum" er i denne sammenheng definert som kommuneforvaltningen (510, 550), ikke-finansielle foretak (610 - 740) og husholdninger (760 - 890).

Vedlegg 2

Nærmere beskrivelse av de enkelte institusjonelle sektorer

2005 © Statistisk sentralbyrå