Fra Historisk statistikk 1994
Innledning
Utvikling av statistikken
Allerede på 1700-tallet fantes det en organisert, offisiell statistikkproduksjon i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge. Flere av regjeringskontorene i København samlet inn og bearbeidet statistiske oppgaver, som hovedsakelig ble brukt til administrative formål. Det første skritt til å sentralisere den offisielle statistikken ble tatt i 1797, da det under Rentekammeret i København ble opprettet et tabellkontor som utarbeidet statistikk over folkemengdens bevegelse, handel og skipsfart, fabrikker og "manufakturer" mv.
Etter 1814 ble statistikken i Norge til å begynne med lagt inn under Finansdepartementets Kontor for det Indre. I 1832 ble det opprettet et eget tabellkontor i Finansdepartementet, som i 1846 ble flyttet over til det nyopprettede Departementet for det Indre. I 1876 ble tabellkontoret skilt ut fra departementet og organisert som en selvstendig institusjon under navnet Det statistiske Centralbureau.
Statistisk sentralbyrå, som institusjonen nå heter, hadde fra starten av ansvaret for en betydelig del av den offisielle statistikken: folketellinger og folkemengdens bevegelse, statistikk for jordbruk og fiske, bergverks- og fabrikkdrift, utenrikshandel og skipsfart, kommunalstatistikk, statistikk over fast eiendom mv. Men i de nærmeste foregående tiår hadde også forskjellige departementer gått i gang med utarbeiding av ny statistikk på en rekke områder, blant annet medisinalstatistikk, skolestatistikk, fattigstatistikk, rettsstatistikk, finansstatistikk, poststatistikk, telegrafstatistikk og jernbanestatistikk. En del av dette ble i løpet av 1880-årene overført til Statistisk sentralbyrå (SSB). I tiden fram til århundreskiftet satte SSB også i gang ny statistikk på flere områder, blant annet undersøkelser over arbeids- og lønnsforhold, statistikk for privatbanker og forsikringsvirksomhet og valgstatistikk.
Det rettslige grunnlaget for innhenting av statistiske opplysninger ble slått fast gjennom en egen statistikklov, som ble vedtatt i 1907.
Tendensen til å sentralisere den offisielle statistikken i Statistisk sentralbyrå ble brutt i perioden mellom århundreskiftet og den første verdenskrig. I 1900 ble fiskeristatistikken overført til Fiskeristyrelsen i Bergen og industristatistikken ble overtatt av Riksforsikringsanstalten. Utarbeidingen av statistikken over stortingsvalgene gikk i 1907 over til Stortingets kontor, og i 1913 ble hele sosialstatistikken overført til det nyopprettede Sosialdepartementet.
Etter dette ble det imidlertid slutt med desentraliseringen. Alt i 1919 ble det meste av sosialstatistikken ført tilbake til Statistisk sentralbyrå, og i 1922 skjedde det samme med industristatistikken. I 1924 overtok SSB resten av sosialstatistikken fra Sosialdepartementet, statistikken over tariffoverenskomster og arbeidskonflikter fra Riksmeglingsmannen, og brann- og jaktstatistikken fra Landbruksdepartementet. Året etter ble medisinalstatistikken ført over fra Medisinal- direktøren, statistikken over høstutbyttet og meieristatistikken fra Landbruksdirektøren, og statistikken over statskassens finanser fra Finansdepartementet. Noe senere, i 1936, ble statistikken over sinnssykehusenes virksomhet tatt over fra Medisinaldirektøren og elektrisitetsstatistikken fra Vassdragsvesenet. I 1938 overtok SSB den likningsstatistikken som inntil da hadde vært utarbeidet av fylkesskattestyrene.
De disponible budsjettmidlene til statistikk var svært knappe både under den første verdenskrig og i mellomkrigsårene. Likevel ble det i denne perioden gjort viktige framsteg på enkelte statistikkområder. Det gjaldt først og fremst innenfor den økonomiske statistikken, der manglene var størst, og der det under de omskiftende og vanskelige økonomiske forholdene i mellomkrigstiden meldte seg et sterkt behov for detaljert informasjon. Fra 1927 kom det i gang en årlig produksjonsstatistikk for industrien, i 1932 og 1935 ble det gjennomført en omlegging og modernisering av statistikken over utenrikshandelen, og fra 1937 kom skipsfartsstatistikken i ny og vesentlig forbedret form. Ellers ble det i mellomkrigsårene lagt stor vekt på å utarbeide indekser for bedre å kunne beskrive og analysere konjunkturutviklingen. Fra 1933 beregnet således SSB en månedlig indeks for industriproduksjonen, og fra 1936 en månedsindeks for verdien av detaljomsetningen.
Krigsårene 1940-1945 satte en foreløpig stopp for utviklingen av statistikken. Det ble ikke satt i gang ny statistikk, og arbeidet med den ordinære statistikken ble etter hvert atskillig forsinket. I 1943 bestemte okkupasjonsmyndighetene at statistikken ikke lenger skulle offentliggjøres, men bare brukes innen sentraladministrasjonen.
Så snart krigen var slutt, tok Statistisk sentralbyrå fatt på det statistiske arbeidet igjen med full kraft. Den første store oppgaven var å bringe statistikken á jour etter forsinkelsene i krigsårene. Etter hvert som dette ble oppnådd, kunne innsatsen rettes mot den andre hovedoppgaven: å bygge ut og modernisere statistikken så den kunne tilfredsstille de sterkt økte kravene som ble stilt i etterkrigstiden.
De største kravene til ny eller utvidet statistikk lå i de første etterkrigsårene på det økonomiske området, særlig knyttet til utviklingen av nasjonalregnskapet og bedret konjunkturovervåkning. Men også for sosialstatistikken og befolkningsstatistikken var det nødvendig med nyskapninger og utvidelser. I løpet av 1960- og 1970-årene la SSB etter hvert større vekt på statistikken over menneskelige og sosiale forhold jamført med den økonomiske statistikken. På 1970- og 1980-tallet ble det gjennomført en sterk utbygging av ressurs- og miljøstatistikken.
Etter krigen har det vært nedlagt mye arbeid for å samordne den offisielle statistikken innenfor et enhetlig system av presist definerte begreper og standardgrupperinger. Nasjonalregnskapet har spilt en viktig rolle for samordning og utbygging av den økonomiske statistikken. Det er utviklet statistiske standarder på en rekke områder, f.eks. for varegruppering, næringsgruppering, utdanningsgruppering og gruppering av sykdommer. Norge har i stor utstrekning deltatt i det internasjonale samarbeidet på statistikkens område i regi av De forente nasjoner og andre internasjonale organer, og det er lagt vekt på, så langt råd er, å følge de anbefalinger som blir gitt. Dette har bidratt til å gjøre norsk statistikk sammenliknbar med statistikk i andre land.
Sentraliseringen av den offisielle statistikken fortsatte i etterkrigstiden. Av statistikk som SSB har overtatt kan nevnes den månedlige bankstatistikken fra Bankinspeksjonen (1946), tonnasjestatistikken fra Industridepartementet (1950), rutebilstatistikken fra Vegdirektoratet (1950), reiselivsstatistikken fra Landslaget for Reiselivet i Norge (1950), skole- og undervisningsstatistikken fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1952), fangestatistikken fra Fengselsstyret (1960), statistikken over stortingsvalg fra Stortingets kontor (1961), sysselsettingsstatistikken fra Arbeidsdirektoratet (1967), byggearealstatistikken fra Kommunal- og arbeidsdepartementet (1967), skogkulturstatistikken fra Skogdirektoratet (1967), veterinærstatistikken fra Veterinærdirektoratet (1967) og lakse- og sjøaurestatistikken fra Direktoratet for jakt og ferskvannsfiske (1967).
Administrative dataregistre har siden 1960-tallet blitt stadig viktigere for statistikkproduksjonen. Innføringen av personnummer og opprettelsen av det sentrale personregisteret i 1964 har spilt en nøkkelrolle for befolkningsstatistikken. Det sentrale bedrifts- og foretaksregisteret har vært til stor nytte for den økonomiske statistikken. SSB utnytter også registre som administreres av andre institusjoner, blant annet er det fra siste del av 1980-tallet laget arbeidstakerstatistikk på grunnlag av Rikstrygdeverkets arbeidstaker/arbeidsgiverregister.
Fra midten av 1960-årene startet SSB en systematisk utvikling av statistikk basert på personlige intervjuer av representative utvalg av personer. En fast intervjuorganisasjon ble opprettet i 1966. Dette åpnet for en helt ny type offisiell statistikk, blant annet undersøkelser om folks helse, forhold på arbeidsplassen, tidsbruk og levekår generelt.
I 1989 vedtok Stortinget en ny lov om offisiell statistikk som fastslår at SSB er det sentrale organ for utarbeiding og spredning av offisiell statistikk. Loven gir blant annet SSB et ansvar for å samordne statistikk som utarbeides av forvaltningsorganer, og en rett til å utnytte administrative datasystemer som grunnlag for offisiell statistikk. Statistikkloven gir også hjemmel for at oppgavegivere kan pålegges å gi de opplysninger som er nødvendige for utarbeiding av offisiell statistikk.
En mer detaljert beskrivelse av utviklingen av statistikken i et langsiktig perspektiv er gitt i publikasjonen Statistisk sentralbyrå 100 år 1876-1976 (Samfunnsøkonomiske studier nr. 28).
Ressurser
SSB hadde ved starten i 1876 15 funksjonærer. Fram mot andre verdenskrig var det en relativt moderat vekst i personalet. I 1945 hadde SSB 123 ansatte. Den sterke veksten i statistikkproduksjonen etter krigen har også krevd en betydelig vekst i personalressursene. Ved inngangen til 1990-tallet har institusjonen totalt om lag 850 ansatte, ca. 500 i Oslo og ca. 350 i Kongsvinger.
Det har foregått omfattende endringer når det gjelder bruken av maskinelle hjelpemidler i statistikkproduksjonen. SSB var blant de første land i Europa som tok i bruk hullkortmaskiner i bearbeidingen av statistikk. Slike maskiner ble innkjøpt og brukt ved folketellingen i 1900. De virkelig store framskrittene i automatisert databehandling kom imidlertid først med de elektroniske datamaskinene fra slutten av 1950-årene og utover. Disse maskinene har bidratt til at statistikk kan produseres mye raskere enn tidligere, og ved ulike typer av maskinelle kontroller kan en lettere avdekke feil og svakheter i dataene. Det har vært en nær sammenheng mellom utviklingen i maskinelle hjelpemidler og utviklingen i metodene for innsamling, bearbeiding og presentasjon av statistikk.
Publisering
Før 1861 ble den offisielle statistikken offentliggjort av det departement eller den institusjon som hadde utarbeidet statistikken, uten at det var gjennomført noe enhetlig system for publiseringen. Fra og med 1861 er - med få unntak - den offisielle statistikken publisert under samlebetegnelsen Norges offisielle statistikk (NOS). I 1885 ble det innført et nummereringssystem, der publikasjonene ble nummerert fortløpende ved et rekkenummer angitt med romertall og et publikasjonsnummer angitt ved arabiske tall (f.eks. XII 225). Etter 1960 er bokstaver brukt som rekkebetegnelse (A, B, C).
Statistisk årbok, som er utgitt årlig siden 1879, inneholder oppdaterte hovedtall fra ulike områder av norsk offisiell statistikk. Årboka har siden 1946 blitt utgitt i serien NOS. Oversiktspublikasjoner med historiske tallserier er utgitt med noen års mellomrom. Den første var Statistiske oversikter, utgitt i 1914. Nye utgaver av denne publikasjonen kom i 1926, 1948, 1958, 1968 og 1978. De to sistnevnte utgavene har tittelen Historisk statistikk.
I tillegg til NOS-serien har SSB gjennom mange år publisert statistikk i Statistisk ukehefte (SU), Statistisk månedshefte (SM) og Månedsstatistikk over utenrikshandelen (MU). SU er kommet ut siden 1960 og inneholder statistikk som SSB har fått ferdig i løpet av den siste uken. I 1992 ble denne publikasjonen lagt om, og omdøpt til Ukens statistikk. SM ble utgitt med tittel Meddelelser fra Det Statistiske Centralbyrå 1882-1921, Statistiske Meddelelser 1922-1949, Statistiske meldinger 1950-1959 og Statistisk månedshefte fra 1960. SM inneholder vesentlig tabeller med løpende måneds- og kvartalsstatistikk. MU ble utgitt med tittel Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet 1913-1959 og Månedsstatistikk over utenrikshandelen fra 1960. Denne publikasjonen inneholder detaljerte månedstall for innførsel og utførsel av varer.
SSB startet i 1974 serien Nye distriktstall (ND), med statistikk for fylker og kommuner. Siden 1989 er serien kalt Regionalstatistikk (RS). Kvartalshefte for private og offentlige banker ble etablert som egen serie fra 1977, senere kalt Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall.
SSB har utgitt en rekke publikasjoner som inneholder resultater av spesielle undersøkelser og analyser som er gjennomført. Disse publikasjonene omfatter seriene Samfunnsøkonomiske studier, fra 1986 kalt Sosiale og økonomiske studier (SØS), Rapporter (RAPP), Statistiske analyser (SA) og Artikler (ART). Den siste serien ble lagt ned i siste halvdel av 1980-tallet. Publikasjoner i disse seriene har også i noen grad vært brukt til presentasjon av statistikk som ikke har vært utgitt andre steder, blant annet miljøstatistikk.
Konjunkturtendensene ble startet som egen serie i 1976, med løpende statistiske oversikter og kommentarer til konjunkturutviklingen i Norge og utlandet. Denne publikasjonen ble fra 1985 erstattet av Økonomiske analyser (ØA). ØA inneholder også kortere artikler med presentasjon av forskningsresultater. Dessuten er Økonomisk utsyn, som gir en statistisk beskrivelse og analyse av den økonomiske utviklingen det siste året, blitt publisert i ØA. Økonomisk utsyn har vært utarbeidet siden 1927, og ble i mange år utgitt i NOS-serien. Siden 1987 har SSB utgitt Samfunnsspeilet, som er et tidsskrift om emner i tilknytning til levekår og livsstil.
Det er med visse mellomrom utgitt systematiserte oversikter over SSB-publikasjoner. I 1978 ble Fortegnelse over Norges offisielle statistikk og andre publikasjoner utgitt av Statistisk sentralbyrå 1828 - 1976, publisert i serien NOS. Det er senere utgitt en ajourført publikasjonsoversikt for perioden 1977-1996. SSB har med noen års mellomrom publisert en Veiviser i norsk statistikk, som gir en oversikt over den offisielle statistikken systematisert etter emne, med opplysning om hvilken institusjon som utarbeider statistikken, omfanget av statistikken, hyppighet, og hvilke publikasjoner statistikken offentliggjøres i.
En økende del av statistikken er de siste årene gjort tilgjengelig for brukerne gjennom spesielt tilrettelagte uttak fra elektroniske databaser. På dette området samarbeider SSB i stor grad med andre institusjoner, først og fremst Statens datasentral, Televerket og Norges samfunnsvitenskapelige datatjeneste.