436015_not-searchable
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/doi/maaned
436015
statistikk
2021-06-28T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting;Inntekt og forbruk
no
doi, Varehandelsindeksen, detaljomsetning, volumindeks, verdiindeks, butikkhandel, varehandel, omsetning (av for eksempel dagligvarer, klær, byggevarer)Varehandel, Forbruk, Varehandel og tjenesteyting, Inntekt og forbruk
true

Varehandelsindeksen

Oppdatert

Neste oppdatering

Om statistikken

Varehandelsindeksen beskriver verdi- og volumutvikling i varehandelen, som utgjør næringshovedområde G i SN 2007. Det består av handel med og reparasjon av motorvogner, agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner) og detaljhandel (unntatt med motorvogner). Engroshandel er virksomheter som driver salg av varer til andre bedrifter, mens detaljhandel er virksomheter som driver salg av varer til private husholdninger. Tidligere publiserte sesongjusterte tall kan bli revidert når det legges inn tall for en ny måned i serien.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester, omkostninger som transport og emballasje som blir fakturert kunden, samt leie- og provisjonsinntekter, royalties, lisensinntekter o. l. Merverdiavgift og finansinntekter er ikke inkludert.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN2007). http://www.ssb.no/nace

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. Publiseres normalt 26-30 dager etter månedens utløp

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat samtidig med publisering i Norge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i programspråket SAS.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med varehandelsindeksen er å beskrive verdi- og volumutvikling i varehandelen. Varehandel består av næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner, 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner) og 47 detaljhandel (unntatt med motorvogner). Engroshandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og/eller brukte varer til andre virksomheter, mens detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og/eller brukte varer til private husholdninger. Detaljhandel kan foregå enten fra fast utsalgssted, mobilt utsalgssted, torgplass eller per Internett/postordre. Eksempler på detaljhandel kan være: Salg av mat, drikke, klær, sko, elektriske husholdningsapparater, møbler, byggevarer med mer. Varehandelsindeksen er den viktigste komponenten i beregningen av konsum i husholdningene.

Statistikken er publisert siden 1936 og het frem til april 2021 Detaljomsetningsindeksen. Fra april 2021 ble indeksen utvidet til også å dekke næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner) og byttet dermed navn til Varehandelsindeksen.

Fra og med november 1999 er utvalget gradvis supplert med virksomheter (avdelinger) som innhentes direkte fra kjedekontorene, der disse rapporterer felles for alle sine virksomheter. Dette har også medført sikrere oppdatering av avgangs- og tilgangsvirksomheter for virksomheter som tilhører disse kjedene. 

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen varehandelen er også aktive brukere. Internt i Statistisk Sentralbyrå (SSB) er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette likebehandlingsprinsippet er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. 

Sammenheng med annen statistikk

Varekonsumindeksen som har som mål å tallfeste husholdningene sitt vareforbruk, blir publisert samtidig med varehandelsindeksen. Varekonsumindeksen er en volumindeks som dekker enkelte områder som ikke dekkes i varehandelsindeksen, blant annet elektrisitet. Varehandelsindeksen viser volum- og verdiindekser for omsetning innen varehandelen fordelt på næringer. Ulikt innhold som dekkes samt ulik vinkling, med indikatorer for næringenes omsetning i varehandelsindeksen vs. husholdningenes vareforbruk i varekonsumindeksen, kan føre til ulik utvikling mellom de to indeksene.

For næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 47 detaljhandel (unntatt med motorvogner) brukes konsumprisindeksen  til å beregne volumindekser, mens for 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner) brukes prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands . 

Endringer i omsetningsutvikling sammenlignes i ettertid med den terminvise (to-månedlig) omsetningsstatistikken for varehandel som bygger på data fra Skattedirektoratet oppgaveregister (momsregister).

Lovhjemmel

 

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32, §10 og §20

 

EØS-referanse

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS)

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle virksomheter innen næringshovedområde G, som består av næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner, 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner (ekskludert 46.1 agenturhandel) og 47 detaljhandel, unntatt med motorvogner (SN 2007: G) 

 

Datakilder og utvalg

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn. I tillegg benyttes Skattedirektoratets oppgaveregister (momsregister) og opplysninger fra SSBs eget Virksomhets- og foretaksregister.

Panel med om lag 3 000 virksomheter. Virksomhetene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Virksomheter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstrata.

I tillegg innhentes ca. 15 100 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 18 100 virksomheter.  Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn. Brev med melding om rapportering for måned m sendes ut en av de siste dagene i denne måneden. Frist for innsending den 12. i måned m+1.

Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Omsetningen sammenlignes med tall fra terminvis omsetningsstatistikk for varehandel. 

Næringsvise og stratumvise omsetningstall sammenlignes med tilsvarende tall for forrige måned og for samme måned ett år tilbake. Ved stor endring i et stratum eller næring kontrolleres enhetene med størst endring nærmere og kontaktes eventuelt over telefon. Enheter med urimelig forhold mellom omsetning med og uten merverdiavgift kontrolleres også.

For virksomheter i panelet brukes en rateestimator til å estimere tall. Som oppblåsningsgrunnlag for identiske virksomheter i et stratum benyttes forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning innen dette stratum. Populasjonens omsetning hentes fra den terminvise omsetningsstatistikken.

Virksomhetene deles inn i identiske virksomheter og tilgangsvirksomheter. Disse begrepene er definert i Notater 93/17 Detaljomsetningsindeksen.

Tilgangsvirksomhetene er virksomheter som er registrert i Virksomhets- og foretaksregisteret etter siste rullering. Vi har ikke informasjon om omsetningen til disse virksomhetene og den må derfor beregnes. For beregning av omsetning til tilgangsvirksomhetene benyttes informasjon om virksomheter som var nye i tilsvarende periode året før. Det beregnes en gjennomsnittlig omsetning per virksomhet for de som var nye samme periode året før. Med bakgrunn i dette aggregeres omsetning for alle nye virksomheter for den aktuelle perioden. Tilgangsberegningene skjer ned på stratum- og nacenivå.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av konsumprisindeksen for næring 45 og 47, og prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands for næring 46. På to- og tresiffer næringsnivå beregnes volumindeksene som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter.

Volumindeksene sesongjusteres ved bruk av X12ARIMA. Sesongjusteringen er direkte med løpende korrigeringsfaktor og en multiplikativ modell. Det prekorrigeres for effekten av ukedager, faste helligdager som 1. og 17. mai, påske, pinse, Kristi himmelfartsdag og 1. nyttårsdag ved bruk av en egen rutine utviklet i SSB. 24. - 26. desember behandles som sesongvariasjoner.

Sesongjustering

Henviser til egen fane "Sesongjustering" på statistikkens hjemmeside.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Varehandelsindeksen er publisert siden 1936 men endret i april 2021 navn fra Detaljomsetningsindeksen, da indeksen ble utvidet til å inkludere næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner), i tillegg til 47 detaljhandel (unntatt med motorvogner). 

Fra og med januar 2009 er indeksen beregnet etter ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007). Etter SN 2007 er indeksen tilbakeregnet til 2000 for de fleste næringshovedgrupper og for totalindeksen.

Statistisk sentralbyrå la i januar 2003 om metoden for beregning av prisindeksen som brukes for å deflatere detaljhandelsnæringen. Den gangen bruktes denne prisindeksen kun til å deflatere detaljhandelsnæringen, men fra 2021 brukes denne også til å deflatere næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner. Den nye metoden bygger på prisutviklingen for varegrupper fra konsumprisindeksen og varesammensetningen i de ulike næringer. Varesammensetningen hentes fra en egen produktfordelingsundersøkelse. Den nåværende metoden for beregning av denne prisindeksen er basert på de samme prinsipper som ligger til grunn for beregning av deflatoren for detaljhandelskomponenten i varekonsumindeksen. Volumtall ved bruk av nåværende deflator er beregnet tilbake til august 1999.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk konsumprisindeksen for næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og næring 47 detaljhandel (unntatt med motorvogner), og prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands for næring 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner). Fra og med januar 2002 beregnes volumindeksene på to- og tresiffer næringsnivå som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter. Tidligere ble volumindeksene på tosiffer og tresiffer næringsnivå beregnet ved å deflatere verdiindeksene direkte.

Etter krav fra Eurostat ble indeksen ved publisering av tall for januar 2018 omregnet til å ha 2015=100 som referanseår. Før denne omregningen var 2010=100 referanseår for detaljomsetningsindeksen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil (oppgavegiver gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. Vi deler inn i tre hovedtyper målefeil:

Gal enhet: Oppgavegiver kan oppgi omsetning for kun deler av virksomheten sin aktivitet eller for hele foretaket istedenfor virksomheten.

Aggregerte tall: Oppgavegiver kan oppgi tall for to måneder istedenfor en.

Feil måleenhet: Oppgavegiver kan oppgi tall i hele kroner istedenfor i 1 000 kr.

Virksomheter som ikke svarer purres og ilegges til slutt tvangsmulkt. Virksomheter som ikke svarer behandles på samme måte som virksomheter som ikke er med i utvalget. Det vil si at de tildeles samme prosentvise endring i omsetning som gjennomsnittsendringen for stratum virksomhetene tilhører. Svarprosenten er om lag 97 prosent ved publisering.

Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av virksomheter, og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til dem. Utvalget av virksomheter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter.

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av handlemønsteret vil varehandelsindeksen variere fra måned til måned. I desember for eksempel, er det stort salg sammenlignet med de andre månedene i året. Dette sammen med påvirkningene av hvordan påskehelligdagene faller i mars og april samt effekten fra andre bevegelige helligdager vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres tallene, slik at man kan analysere den underliggende utviklingen av varehandelsomsetningen. 

Serier som sesongjusteres

De sesongjusterte seriene for varehandelsindeksen publiseres på 3-siffer næringsnivå og utgjør til sammen 10 sesongjusterte serier. Det er kun for næringsområdet 47 detaljhandel (untatt med motorvogner) det finnes sesongjusterte seier. Det vil komme sesongjusterte serier også for næringsområdet 45 handel med og reparasjon av motorvogner og næring 46 agentur- og engroshandel (untatt med motorvogner) på et senere tidspunkt når det finnes nok datagrunnlag til å sesongjustere også disse seriene. 

 

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke fins som standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Kommentar:

For 1. januar, 1. mai og 17. mai er virkedagskorrigeringen modifisert slik at disse dagene regnes som en søndag.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold. Se notat : Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det benyttes en kalender basert på norske høytids- og helligdager.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

  • Det gjøres manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

  • X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • For varehandelsindeksen anvendes indirekte metode der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data og rådata revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen.

Kommentar:

Varehandelsindeksen revideres ikke.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Varehandelsindeksen benytter delvis løpende korrigering, der modellene kun identifiseres og estimeres årlig, mens sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Kommentar:

For varehandelsindeksen estimeres faktorer årlig.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Evaluering av kvalitet på sesongjusteringsrutiner baseres kun på grafiske fremstilling og enkelte statistiske størrelser (nivå, vekstrater, avvik…).

Kommentar:

Modell der det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer vil benyttes i fremtiden.

Kvalitetsindikatorer

  • For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Ingen av de publiserte serier blir oppfattet som problematiske.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.
  • Alle metadata relatert til hver enkelte serie er tilgjengelige.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles følgende serier: sesongjustert og kalenderjustert (virkedagsjusterte).

Relevant dokumentasjon

Kontakt