Detaljomsetningsindeksen

Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester, avgiftspliktige, avgiftsfrie og utenfor avgiftsområdet, samt leie- og provisjonsinntekter, royalties, lisensinntekter o. l. Merverdiavgift og finansinntekter er ikke inkludert.

Standard for næringsgruppering (SN2007). http://www.ssb.no/nace

Navn: Detaljomsetningsindeksen
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Kun på nasjonalt nivå

Månedlig. Publiseres normalt 28-30 dager etter månedens utløp

Statistikken rapporteres til Eurostat samtidig med publisering i Norge.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i programspråket SAS.

Formålet med detaljomsetningsindeksen er å beskrive verdi- og volumutvikling i detaljhandelen, eksklusiv salg av motorvogner, men inklusive omsetning på bensinstasjoner. Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer til private husholdninger. Salget kan foregå enten fra fast utsalgssted, mobilt utsalgssted, torgplass eller per Internett/postordre. Eksempler på detaljhandel kan være: Salg av mat, drikke, klær, sko, elektriske husholdningsapparater, møbler, byggevarer med mer. Detaljomsetningsindeksen er den viktigste komponenten i beregningen av konsum i husholdningene. Statistikken er publisert siden 1936.

Fra og med november 1999 er utvalget gradvis supplert med butikker som innhentes direkte fra kjedekontorene. Dette har også medført sikrere oppdatering av avgangs- og tilgangsvirksomheter for butikker som tilhører disse kjedene.

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen varehandelen er også aktive brukere. Internt i Statistisk Sentralbyrå (SSB) er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. likebehandlingsprinsippet .

Varekonsumindeksen, som har som mål å tallfeste husholdningene sitt vareforbruk, blir publisert samtidig med detaljomsetningsindeksen. Sammenlignet med detaljomsetningsindeksen har varekonsumindeksen et mer omfattende innhold. Dette kan føre til ulik utvikling mellom de to indeksene. Prisindeksen for detaljhandel benyttes ved beregning av volumindeksene i Detaljomsetningsindeksen. Endringer i omsetningsutvikling sammenlignes i ettertid med den terminvise (to-månedlig) omsetningsstatistikken for detaljhandel som bygger på data fra Skattedirektoratet oppgaveregister (momsregister).

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Rådsforordning (EF) nr. 1165/98. Kommisjonsforordning 586/2001.

Populasjonen er alle virksomheter innen næringen Detaljhandel, unntatt handel med motorvogner (SN2007: 47.)

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn, eller innsending av regneark via e-post fra enhetene i utvalget. I tillegg benyttes Skattedirektoratets oppgaveregister og opplysninger fra SSBs eget Virksomhets- og foretaksregister.

Panel med om lag 1 500 virksomheter. Virksomhetene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Virksomheter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstrata.

I tillegg innhentes ca. 14 600 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 16 100 virksomheter. Disse utgjør rundt en firedel av totalt antall virksomheter, og dekker om lag 80 prosent av omsetningen til alle detaljhandelsvirksomhetene. Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn, eller innsending av regneark via e-post fra enhetene i utvalget. Brev med melding om rapportering for måned m sendes ut en av de siste dagene i denne måneden. Frist for innsending den 12. i måned m+1.

Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Omsetningen sammenlignes med tall fra terminvis omsetningsstatistikk for detaljhandel.

Næringsvise og stratumvise omsetningstall sammenlignes med tilsvarende tall for forrige måned og for samme måned ett år tilbake. Ved stor endring i et stratum eller næring kontrolleres enhetene med størst endring nærmere og kontaktes eventuelt over telefon. Enheter med urimelig forhold mellom omsetning med og uten merverdiavgift kontrolleres også.

For virksomheter i panelet brukes en rateestimator til å estimere tall. Som oppblåsningsgrunnlag for identiske virksomheter i et stratum benyttes forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning innen dette stratum. Populasjonens omsetning hentes fra den terminvise omsetningsstatistikken.

Virksomhetene deles inn i identiske virksomheter og tilgangsvirksomheter. Disse begrepene er definert i Notater 93/17 Detaljomsetningsindeksen.

Tilgangsvirksomhetene er virksomheter som er registrert i Virksomhets- og foretaksregisteret etter siste rullering. Vi har ikke informasjon om omsetningen til disse virksomhetene og den må derfor beregnes. For beregning av omsetning til tilgangsvirksomhetene benyttes informasjon om virksomheter som var nye i tilsvarende periode året før. Det beregnes en gjennomsnittlig omsetning per virksomhet for de som var nye samme periode året før. Med bakgrunn i dette aggregeres omsetning for alle nye virksomheter for den aktuelle perioden. Tilgangsberegningene skjer ned på stratum- og nacenivå.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av Prisindeksen for detaljhandel. På to- og tresiffer næringsnivå beregnes volumindeksene som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter.

Volumindeksene sesongjusteres ved bruk av X12ARIMA. Sesongjusteringen er direkte med løpende korrigeringsfaktor og en multiplikativ modell. Det prekorrigeres for effekten av ukedager, faste helligdager som 1. og 17. mai, påske, pinse, Kristi himmelfartsdag og 1. nyttårsdag ved bruk av en egen rutine utviklet i SSB. 24. - 26. desember behandles som sesongvariasjoner.

Henviser til egen fane "Sesongjustering" på statistikkens hjemmeside.

Ikke relevant.

Detaljomsetningsindeksen er publisert siden 1936. Fra og med januar 2009 er indeksen beregnet etter ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007). Etter SN2007 er indeksen tilbakeregnet til 2000 for de fleste næringshovedgrupper og for totalindeksen.

Statistisk sentralbyrå la i januar 2003 om metoden for beregning av Prisindeksen for detaljhandel. Den nye metoden bygger på prisutviklingen for varegrupper fra konsumprisindeksen og varesammensetningen i de ulike næringer. Varesammensetningen hentes fra en egen produktfordelingsundersøkelse. Den nåværende metoden for beregning av Prisindeks for detaljhandel er basert på de samme prinsipper som ligger til grunn for beregning av deflatoren for detaljhandelskomponenten i varekonsumindeksen. Volumtall ved bruk av nåværende deflator er beregnet tilbake til august 1999.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av Prisindeksen for detaljhandel. Fra og med januar 2002 beregnes volumindeksene på to- og tresiffer næringsnivå som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter. Tidligere ble volumindeksene på tosiffer og tresiffer næringsnivå beregnet ved å deflatere verdiindeksene direkte.

Etter krav fra Eurostat ble indeksen ved publisering av tall for januar 2018 omregnet til å ha 2015=100 som referanseår. Før denne omregningen var 2010=100 referanseår for detaljomsetningsindeksen.

Målefeil (oppgavegiver gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. Vi deler inn i tre hovedtyper målefeil:

Gal enhet: Oppgavegiver kan oppgi omsetning for kun deler av virksomheten sin virksomhet eller for hele foretaket istedenfor virksomheten.

Aggregerte tall: Oppgavegiver kan oppgi tall for to måneder istedenfor en.

Feil måleenhet: Oppgavegiver kan oppgi tall i hele kroner istedenfor i 1 000 kr.

Virksomheter som ikke svarer purres og ilegges tvangsmulkt. Store virksomheter som ikke svarer purres også over telefon like før publisering. Virksomheter som ikke svarer behandles på samme måte som virksomheter som ikke er med i utvalget. Det vil si at de tildeles samme prosentvise endring i omsetning som gjennomsnittsendringen for stratum virksomhetene tilhører. Svarprosenten er om lag 97 prosent ved publisering.

Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av virksomheter, og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til dem. Utvalget av virksomheter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Utvalget dekker 80 prosent av omsetningen i populasjonen. Relativt utvalgsstandardavvik for totalindeksen, utenom kjedene, er estimert til om lag 1,1 prosent. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter.

Ikke relevant

Ikke relevant