349389
/utdanning/statistikker/utdansatte/aar
349389
statistikk
2018-06-25T08:00:00.000Z
Utdanning;Utdanning;Arbeid og lønn
no
utdansatte, Ansatte i barnehage og skole, Lærere, assistenter, barnehagelærere, videregående, grunnskole, voksenopplæringsinstitusjoner, ansatte, skoleledereGrunnskoler, Sysselsetting, Barnehager, Voksenopplæring , Videregående utdanning, Utdanning, Arbeid og lønn
true

Ansatte i barnehage og skole

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

74,7 %

kvinneandel blant ansatte lærere i grunnskolen

Ansatte i barnehage og skole. Antall og kvinneandel.
2017
BarnehagerGrunnskolerVideregående skolerVoksenopplæringsinstitusjoner
AntallKvinneandelAntallKvinneandelAntallKvinneandelAntallKvinneandel
Alle ansatte95 61289,7111 14375,439 93657,66 35973,7
Barnehagelærere/lærere28 85691,974 65574,726 58654,74 53375,9
Ledere4 57391,65 89664,02 92852,942368,1
Andre ansatte i arbeid rettet mot barna/elevene59 40989,224 88979,52 97469,274262,5
Øvrige ansatte2 77476,95 70377,97 44865,166174,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Barnehageansatte, etter kompetanse og yrke. Prosent.

Barnehageansatte, etter kompetanse og yrke. Prosent.
2017
BarnehagelærereLedereAndre ansatte i arbeid rettet mot barna
Antall ansatte28 8564 57359 409
Universitets-/høgskoleutdanning, med barnehagerelevant pedagogisk utdanning85,186,72,6
Videregående opplæring med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget1,6:23,3
Annet13,2:74,0

Tabell 2 
Ansatte lærere i skolen, etter kompetanse. Prosent.

Ansatte lærere i skolen, etter kompetanse. Prosent.
2017
GrunnskolerVideregående skolerVoksenopplæringsinstitusjoner
Antall lærere74 65526 5864 533
Universitets-/høgskoleutdanning høyere nivå, med pedagogisk utdanning9,232,317,2
Universitets-/høgskoleutdanning høyere nivå, uten pedagogisk utdanning1,55,23,5
Universitets-/høgskoleutdanning lavere nivå, med pedagogisk utdanning77,451,066,8
Universitets-/høgskoleutdanning lavere nivå, uten pedagogisk utdanning4,46,36,8
Videregående utdanning eller lavere7,65,25,7

Tabell 3 
Ansatte lærere i barnehager og skoler, etter alder. Prosent.

Ansatte lærere i barnehager og skoler, etter alder. Prosent.
2017
BarnehagerGrunnskolerVideregående skolerVoksenopplæringsinstitusjoner
Antall barnehagelærere/lærere28 85674 65526 5864 533
29 år og yngre20,418,18,15,6
30-39 år34,024,619,716,4
40-49 år29,528,829,328,4
50-59 år12,217,726,126,6
60 år eller eldre3,910,616,923,1

Om statistikken

Statistikken omfatter ansatte (lønnstakere) i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæringsinstitusjoner. Bosatte lønnstakere over 15 år som har utført arbeid av minst én times varighet 3. uke i november, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende er inkludert. Statistikken gir opplysninger om blant annet yrke, alder, utdanningsnivå og typer av pedagogisk utdanning.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatt: Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuka pr. 4. kvartal, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende

Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. I SSBs statistikker brukes betegnelsen synonymt med betegnelsen ansatt.

Arbeidsforhold: En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Arbeidsforhold inkluderer både hoved- og biarbeidsforhold. Dersom en person har to arbeidsforhold innen samme næring, er det arbeidsforholdet med høyest stillingsprosent som blir valgt.

 

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Bosted er ved utgangen av novmeber. Alder benyttet i statistikken er beregnet per 31. desember.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

 

Yrkeskode er hentet fra a-ordningen og kodet etter Standard for yrkesklassifisering (se standard klassifikasjoner). 

Barnehagelærere/lærere omfatter ansatte med yrkeskode (STYRK-98): Yrkeskoder som starter med 23 eller 33 (d.v.s. undervisningsyrker), med unntak av personer som har fire første siffer 2352 (studieinspektører o.l.).

Ledere omfatter ansatte med yrkeskode (STYRK-98, fire siffer):1210, 1227, 1228, 1319.

Andre ansatte i elevrettet arbeid/andre ansatte i arbeid rettet mot barna omfatter ansatte med yrkeskode (STYRK-98, fire siffer): 5131, 5139, 5132, 3460, 3232.

 

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. Næringskode er en beskrivelse av enhetens aktivitet. Alle bedrifter og foretak tildeles næringskode på grunnlag av den virksomhet/art/bransje de i hovedsak tilhører. Næringskoder fastsettes etter gjeldende Standard for næringsgruppering. Følgende næringer er inkludert i statistikken:

Barnehager omfatter virksomheter med næringskode 88.911.

Grunnskoler omfatter virksomheter med næringskode 85.201.

Videregående skoler omfatter virksomheter med næringskode 85.310 og 85.320

Voksenopplæringsinstitusjoner omfatter virksomheter med næringskode 85.594.

 

Pedagogisk utdanning er i tabeller for grunnskole, videregående og voksenopplæringsinstitusjoner kodet ut i fra koder i Norsk Standard for Utdanningsgruppering (NUS) og/eller grupperinger av slike NUS-koder i såkalte UH-grupper. Nærmere forklaring av de enkelte NUS-koder er tilgjengelig på http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/koder. UH-gruppene er beskrevet på http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/678.

For å bli regnet med må den pedagogiske utdanningen være på universitets- og høgskolenivå og utgjøre en fullført grad innenfor NUS fagfeltet 2 (lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk) eller minst 60 studiepoeng på fagfelt 2 i kombinasjon med 120 studiepoeng totalt eller i kombinasjon med en fullført grad utenfor fagfelt 2.

 Følgende inndeling benyttes:

  • «Førskole-/barnehagelærerutdanning»
    UH-gruppe 9 + øvrige NUS-koder som begynner på 721, 621

  • «Allmenn-/grunnskolelærerutdanning, inntil fire år»
    UH-gruppe 8 + øvrige NUS-koder som begynner på 622

  • «Fag- og yrkesfaglærerutdanning»
    NUS-koder som begynner på 623 (med unntak av 623801 og 623802)

  • «Praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater»
    NUS-kode 623801

  • «Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere»
    NUS-kode 623802

  • «Grunnskolelærerutdanning, master»
    NUS-koder som begynner på 722

  • «Lektorutdanning for trinn 8-13 år og tilsvarende masterutdanninger» 
    NUS-koder som begynner på 723
  • «Utdanning i spesialpedagogikk» 
    NUS-koder som begynner på 6242, 7242

  • «Annen pedagogisk utdanning»
    NUS-koder som begynner på 625 + alle andre utdanninger på NUS fagfelt 2 som ikke er inkludert i noen av de andre gruppene

 

Barnehagerelevant pedagogisk utdanning er også kodet ut i fra koder i Norsk Standard for Utdanningsgruppering (NUS) og/eller grupperinger av slike NUS-koder i såkalte UH-grupper.

Følgende utdanninger er regnet med som barnehagerelevant pedagogisk utdanning::

  • «Førskole-/barnehagelærerutdanning» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
  • «Allmenn-/grunnskolelærerutdanning, inntil fire år» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
  • «Fag- og yrkesfaglærerutdanning» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
  • «Grunnskolelærerutdanning, master» (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
  • «Utdanning i spesialpedagogikk»  (definert som i inndelingen for pedagogisk utdanning)
  • «Barnevernspedagogutdanning»  (NUS-kode 662102)
  • «Kateketutdanning» (NUS-koder 614105, 614104, 714101) 

 

Standard klassifikasjoner

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken.

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering. Som i KOSTRA benyttes yrkeskoder fra 1998-versjonen.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006. 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og, for utvalgte tabeller, fylkesnivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i juni og referer til 3. uke i november året før som tellingstidspunkt

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

SSBs statistikkside om Ansatte i barnehage og skole er blitt etablert for å gi en samlet fremstilling av statistikk om ansatte i barnehage og skole basert på et enhetlig datagrunnlag.

Statistikken utfyller eksisterende summarisk statistikk i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og barnehagesektorens rapporteringsløsning BASIL ved å gi en mer helhetlig dekning av ansatte i sektoren og et individbasert datagrunnlag for opplysninger om de ansattes som for eksempel deres utdanningsbakgrunn. Det er imidlertid ikke slik at SSBs statistikkside om ansatte i barnehage og skole erstatter GSI, BASIL eller eksisterende indikatorer i KOSTRA. De ulike kildene har forskjellig formål, detaljeringsgrad og omfang.

 

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av statistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken om Ansatte i barnehage og skole er basert på data fra a-ordningen som blant annet også benyttes i SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Avgrensningen av populasjonen er noe annerledes i denne statistikken (blant annet gjennom kobling mot opplysninger fra registre som barnehagedatabasen BASIl og Grunnskolenes informasjonssystem) og statistikken dekker et mer sektorspesifikt formål.

Forskjeller og likheter mellom statistikken over Ansatte i barnehage og skole og andre sentrale kilder til statistikk på dette området er omtalt i artikkelen «Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole» på ssb.no.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter bosatte lønnstakere over 15 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Det er kun bosatte lønnstakere (dvs. personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer) som er inkludert, altså er det ingen selvstendig næringsdrivende eller ikke-bosatte med i statistikken (Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder).

Referanseuken er uken som inneholder den 16. november, som stort sett er 3. uke i november.

Statistikken omfatter bare personer som jobber i virksomheter med primær næringskode innenfor næringene:

85.201 – grunnskole

85.320 og 85.310 – videregående skole

88.911 – barnehage

85.594 – voksenopplæring

Det gjort en avgrensning ved at en person kun har ett arbeidsforhold per næringsgruppe. Imidlertid kan samme personen gå igjen i de ulike næringsgruppene. For eksempel vil en person blir talt med både i tall for ansatte i grunnskole og for ansatte i voksenopplæring dersom personen har et arbeidsforhold i grunnskolen og samtidig har et annet i voksenopplæring.

Det er for barnehage gjort en avgrensning mot opplysninger fra Utdanningsdirektoratets database for barnehagesektoren BASIL. Det tas kun med ansatte per 3. uke i november i virksomheter med primær næringskode 88.911 (barnehager), der virksomheten ifølge BASIL også var registrert med barn per 15. desember samme år.

Det er for grunnskole gjort en avgrensning mot opplysninger fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Det tas kun med ansatte per 3. uke i november i virksomheter med primær næringskode 85.201 (ordinær grunnskoleundervisning), der virksomheten ifølge GSI også var registrert med elever per 10. oktober samme år.

Det er for videregående skole gjort en avgrensning mot opplysninger fra VIGO, Fylkeskommunenes database for videregående opplæring. Det tas kun med ansatte per 3. uke i november i virksomheter med primær næringskode 85.310/85.320 der virksomheten ifølge VIGO også var registrert med elever per 1. oktober samme år.

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

Informasjon om fullført utdanning og høyeste utdanningsnivå er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase. NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra 1970.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling og editering a-ordningen:

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

Enhetsregisteret/ Virksomhets- og foretaksregisteret: Variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister.

Editering a-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd i forbindelse med a-ordningen:

  • Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  • I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/  

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

 

Datainnsamling og editering fullført utdanning:

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, private høgskoler og Forsvaret.               

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden.               

Med editering menes kontroll, granskning og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller før innlegging i Nasjonal utdanningsdatabase.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er publisert for årene fra og med 2015, og er sammenlignbar over tid både med tanke på datagrunnlag og definisjoner.

SSBs statistikk om Ansatte i barnehage og skole utfyller annen eksisterende summarisk statistikk i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og barnehagesektorens rapporteringsløsning BASIL ved å gi en mer helhetlig dekning av ansatte i sektoren og et individbasert datagrunnlag for opplysninger om ansattes yrke, alder, kjønn og utdanningsbakgrunn med mer.

Det er imidlertid ikke slik at SSBs nye statistikk erstatter indikatorer i GSI, BASIL m.fl. Ulike kilder har forskjellig formål, definisjoner, detaljeringsgrad og omfang. Dette gjør også at tallene i noen grad kan være forskjellige. Du kan lese mer om slike forskjeller i artikkelen «Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole» på ssb.no

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til opplysninger om arbeidsforhold i denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium.

Det kan også være ulike feilkilder i registeropplysninger om fullført utdanning i Nasjonal utdanningsdatabase. Feil kan oppstå ved at det er gjort feil i koding ved innrapportering til eksterne registre som SSB henter utdanningsopplysninger fra. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder, og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt. Vitnemål utstedes noen ganger lenge etter at graden faktisk ble oppnådd, slik at registreringstidspunktet dermed blir feil.

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon.

Kontakt