15546_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/utniv/aar
15546_om
statistikk
2016-06-20T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
false
Statistikken viser befolkningens utdanningsvå etter for eksempel kjønn og innvandringsgrunn. Hver femte flyktning hadde i 2015 høyere utdanning.

Befolkningens utdanningsnivå1. oktober 2015

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Befolkningens utdanningsnivå
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fullført utdanning: Utdanningsaktiviteter som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.

Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Utdanningsnivå: Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006. Etter 2005 er nivådefinisjonene som følger:

Nivådefinisjoner:
GRUNNSKOLENIVÅ =
- alle som har fullført en grunnskoleutdanning.

  • NUS2000-nivå = 1 og 2
  • ISCED97-nivå = 1 og 2
  • ISCED2011-nivå = 1 og 2

- alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn to år fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå.

  • NUS2000-nivå = 2
  • ISCED97-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

- alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn tre år fra og med skoleåret 1995/96, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå og utdanninger på videregående kurs I-nivå.

  • NUS2000-nivå = 2
  • ISCED97-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

VIDEREGÅENDE NIVÅ =
- alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde til og med skoleåret 1974/75.

  • NUS2000-nivå = 3 og 4
  • ISCED97-nivå = 3
  • ISCED2011-nivå = 3

- alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på ett år fra og med skoleåret 1975/1976 og til og med skoleåret 1994/1995.

  • NUS2000-nivå = 3 og 4
  • ISCED97-nivå = 3
  • ISCED2011-nivå = 3

- alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95 dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger.

  • NUS2000-nivå = 4
  • ISCED97-nivå = 3
  • ISCED2011-nivå = 3

- alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer fra og med skoleåret 1995/96, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-utdanninger.

  • NUS2000-nivå = 4
  • ISCED97-nivå = 3
  • ISCED2011-nivå = 3

- alle som har fullført færre enn 120 studiepoeng i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99.

  • NUS2000-nivå = 4 og 5
  • ISCED97-nivå = 3 og 4
  • ISCED2011-nivå = 3 og 4

 FAGSKOLENIVÅ =
- alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.

  • NUS2000-nivå = 5
  • ISCED97-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3, 4 og 5

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ - lavere grad =
- alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år fram til 1997/98.

  • NUS2000-nivå = 6
  • ISCED97-nivå = 5
  • ISCED2011-nivå = 5, 6 og 7 (ettårige masterutdanninger)

- alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99, men som ikke har fullført en høyere gradsutdanning.

  • NUS2000-nivå = 6
  • ISCED97-nivå = 5
  • ISCED2011-nivå = 5

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEUTDANNING - høyere grad =
- alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år.

  • NUS2000-nivå = 7
  • ISCED97-nivå = 5
  • ISCED2011-nivå = 7

- alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode.

  • NUS2000-nivå = 8
  • ISCED97-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 8

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). NUS er en sekssifret utdanningskode, hvor 1. siffer angir nivå for utdanningen, 2.-4.-siffer angir faginndeling og en samlet sekssifret kode angir enkeltutdanninger.

Statistikken rapporteres til OECD i henhold til ISCED2011.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og for fylker og kommuner. Det gis også tall for bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i juni og referer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens utdanningsnivå. Statistikken er statsfinansiert.

Statistikk over befolkningens utdanningsnivå er tidligere blitt utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en utdanningsnivåstatus for befolkningen i 1975.

Opplysninger om utdanningsnivå ble innhentet på skjema for siste gang for hele befolkningen ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70). På bakgrunn av folketellingsdata ble datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå oppdatert fra 1970 til 1.11.1980 ved hjelp av årgangsfilene over utdanning fullført i Norge. Unntaket fra denne registerbaserte tellingen for utdanningsvariablene gjaldt eksamener avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980. Disse ble innhentet på skjema i Folke- og boligtellingen i 1980 (FoB80). Det har i tillegg blitt gjennomført skjemaundersøkelser tre ganger for utdanning som er fullført i utlandet før innvandring til Norge:

1. Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om eksamen avlagt i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990 og som var i aldersgruppen 16 år og over det første innvandringsåret. Denne skjemaundersøkelsen het "Utdanning fullført i utlandet".

2. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999. Respondentene var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da datagrunnlaget for befolkningen utdanningsnivå ble laget i 1970 og som sto med uoppgitt utdanning i dette datagrunnlaget, tatt med i undersøkelsen i 1999.

3. Høsten 2011 ble det på nytt gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse, kalt "Undersøkelse om utdanning 2011". SSB sendte ut spørreskjema til personer bosatt i Norge som per 1. oktober 2011 ikke hadde noen registrert utdanning i registeret over Befolkningens utdanningsnivå. Manglende informasjon om utdanning gjelder for personer som har tatt utdanningen sin i andre land enn Norge. Før undersøkelsen manglet SSB opplysninger om utdanning for 43 prosent av alle innvandrere på 16 år og over. Og antallet med ukjent utdanning vokste for hvert år i takt med tilstrømningen av innvandrere til Norge. Det ble sendt ut brev til over 217 000 innvandrere som SSB manglet opplysninger om. Personer under 20 år var ikke med i undersøkelsen fordi det ble antatt at disse sannsynligvis ville komme i kontakt med det norske utdanningssystemet og bli innberettet gjennom utdanningsinstitusjonenes rapportering.

Antallet innvandrere med uoppgitt utdanning har fortsatt å øke år for år. Per 1. oktober 2014 manglet det opplysninger om utdanning for 25 prosent av bosatte innvandrere i registeret over Befolkningens utdanningsnivå. For å kunne si noe mer om alle innvandreres utdanningsnivå, også de som denne opplysningen mangler for, er det gjort endringer i rutinene for innvandrere med uoppgitt fra og med 1.10.2014. Ved hjelp av statistiske metoder er det beregnet utdanningsnivå for denne gruppen i registeret. Dette fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitte for innvandrere på aggregert nivå, men ikke på individnivå. Endringene er nærmere beskrevet under Produksjon.

 

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Sammenheng med annen statistikk

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Lovhjemmel

Lov av 16. juni om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå §§ 2-1 og 3-2.

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er i aldersgruppen 16 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.

Datakilder og utvalg

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå er fra Folke- og boligtellingen i 1970. For å produsere statistikken over befolkningens utdanningsnivå benyttes individfilene over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger som er fullført i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Data fra Statens lånekasse ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992 og er blitt innhentet årlig siden 1993. Fra 2001 er datagrunnlaget blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret. Samtidig er også data over avsluttet utdanning for årgangene 2001-2002 blitt oppdatert med opplysninger fra disse registrene. Fra 2008 er datagrunnlaget i tillegg supplert med opplysninger fra Helsepersonellregisteret (fra årene før 2003) og fra Utlendingsdatabasen (UDB).

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå trekkes nå direkte ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som er supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase, Helsepersonellregisteret og UDB. NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra 1970. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge i aldersgruppen 16 år og over per 1.10. det gjeldende år. Dersom det er registrert flere utdanningsaktiviteter, velges den som har høyest nivå i Standard for utdanningsgruppering (NUS2000). Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.

Data over avsluttet utdanning inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger om avsluttet utdanning, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand. mag.- graden. Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn oppnådde studiepoeng for universitetsstudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter datagrunnlaget alle avlagte eksamener ved universitetene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå ble fra og med 1998/1999 gjort på grunnlag av summen av oppnådde studiepoeng. Dersom en student hadde oppnådd til sammen 60 studiepoeng i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, ble studenten oppdatert med en kode for matematisk- naturvitenskapelige fag, lavere grad. På grunn av nye nivådefinisjoner er kriterier for oppjustering blitt endret.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, private høgskoler og forsvaret.

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden.

Editering: Med editering menes kontroll, granskning og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller.

Beregninger: Fra og med 1.10.2014 er det gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere som står med uoppgitt i registeret. Utdanningsnivået er beregnet ved hjelp av en statistisk metode kalt «predictive mean matching» og er en variant av «nærmeste-nabo-metoden» som går ut på å finne en donor (en person som er så lik personen med uoppgitt utdanningsnivå som mulig, men som har oppgitt utdanningsnivå) og bruke dennes observerte verdi. Ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler tilpasses en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Både individer med oppgitt og de med uoppgitt utdanningsnivå får en predikert verdi som beregnes ved hjelp av modellen. Til hvert individ med uoppgitt utdanning, finner man den predikerte verdien som er nærmest. Den predikerte verdien til donoren brukes til å imputere en verdi for utdanningsnivå som erstatter den manglende verdien. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er: kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke, yrkesinntekt og utdanningsnivå. For en nærmere redegjørelse for metoden, se Jentoft (2014).  

Imputeringen fører til at SSB kan presentere representativ statistikk på aggregert nivå for innvandrere. Statistikken gir et godt bilde av situasjonen på aggregert nivå, men er ikke beregnet for bruk på veldig små grupper. Imputerte verdier må naturligvis ikke inngå i imputering av andre kjennetegn, men forskere må selv avgjøre om de vil bruke tall med imputerte verdier eller om de vil ha datasett uten imputering til sitt formål.

Resultatet av andeler på forskjellige utdanningsnivå etter imputeringen sammenlignet med andeler med bare dem vi kjenner utdanningsnivået til, gir ikke store endringer. For variabelen med imputerte verdier er andelene for dem uten utdanning og dem med lang universitets- og høgskoleutdanning lik. Størst forskjell er det for dem med grunnskole og videregående som høyeste fullførte utdanning, hvor andelen med imputerte verdier ligger 1,0 prosentpoeng over variabelen som baserer seg på oppgitte verdier. For andelen med kort universitets- og høgskoleutdanning er andelen uten imputerte verdier 0,2 prosentpoeng høyere enn andelen med imputerte verdier.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for systematisk innsamling av data om befolkningens utdanningsnivå var 1970. Før det ble data om utdanningsnivået i befolkningen registrert i forbindelse med folke- og boligtellingene i 1950 og 1960.

Sammenlignbarhet med befolkningens utdanningsnivå registrert i 1970 og 1980 er vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid, bør man bruke de tre hovednivåene: grunnskolenivå, videregående nivå, og universitets- og høgskolenivå.

Fra og med 2006 er det imidlertid blitt foretatt endringer av nivådefinisjonene i all publisering av statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Hovedsakelig ble endringene gjort for at de norske nivådefinisjonene skulle komme mer i overensstemmelse med de gjeldende internasjonale retningslinjene. Generelt ble kravene for å bli definert på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå strengere.

Når det gjelder sammenlignbarheten til innvandreres utdanningsnivå over tid er den påvirket av at alle innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå fikk beregnet et utdanningsnivå i 2014 (se punktet "Datainnsamling, editering og beregninger" over).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det mangler utdanningsopplysninger om utdanninger som norskfødte personer fullførte i utlandet mellom 1980 og 1986. Det ble i 1992 innhentet data om personer som studerte i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning for perioden 1986-1992, og slike opplysninger er årlig blitt innhentet fra 1993.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle elever og studenter som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at enkelte elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes at SSB ikke får inn svar fra alle kjente oppgavegivere eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle oppgavegivere.

Revisjon

Mulige feil kan være knyttet til utdanningsfilene som danner grunnlaget for statistikken om befolkningens utdanningsnivå eller innberettingsfeil fra respondenter i noen av undersøkelsene, selv om de fleste feil identifiseres i kontroll- og revisjonsrutinene i SSB. Se SSBs prinsipper for revisjon.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB