366958
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/aar
366958
statistikk
2019-02-04T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
lonnansatt, Lønn, yrkesgrupper, offentlig sektor, privat sektor, lønnsvekst, lønn, årslønn, månedslønn, bonus, overtidsgodtgjørelseLønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true

Lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,9 %

økning i månedslønn fra 2017 til 2018

Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn i ulike sektorer
Månedslønn
20172018Endring i prosent
Sum alle sektorer44 31045 6102,9
Menn47 14048 4202,7
Kvinner40 86042 1703,2
Privat sektor og offentlige eide foretak44 81046 1302,9
Menn47 16048 4602,8
Kvinner40 17041 4903,3
Kommuneforvaltningen40 42041 5402,8
Menn42 39043 4602,5
Kvinner39 75040 8802,8
Statsforvaltningen48 04049 5703,2
Menn51 91053 2202,5
Kvinner45 33047 0403,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Gjennomsnittlig månedslønn for ulike yrkesgrupper

Gjennomsnittlig månedslønn for ulike yrkesgrupper
Månedslønn
20172018Endring i prosent
Alle yrker44 31045 6102,9
Ledere65 22067 2303,1
Administrerende direktører75 68078 1403,3
Akademiske yrker50 86052 3602,9
Høyskoleyrker48 95050 5403,2
Kontoryrker37 51038 5902,9
Salgs- og serviceyrker33 08033 9402,6
Bønder, fiskere mv.32 82033 9403,4
Håndverkere37 30038 2702,6
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.37 97039 0302,8
Renholdere, hjelpearbeidere mv.31 62032 6303,2

Tabell 2 
Gjennomsnittlig månedslønn i ulike næringer

Gjennomsnittlig månedslønn i ulike næringer
Månedslønn
20172018Endring i prosent
Alle næringer44 31045 6102,9
Jordbruk, skogbruk og fiske36 21037 4403,4
Bergverksdrift og utvinning69 95072 7003,9
Industri45 46046 8002,9
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning57 88059 6303,0
Vann, avløp, renovasjon41 93042 6901,8
Bygge- og anleggsvirksomhet42 06043 2402,8
Varehandel, reparasjon av motorvogner39 92041 0202,8
Transport og lagring44 11045 1502,4
Overnattings- og serveringsvirksomhet30 30031 3003,3
Informasjon og kommunikasjon57 69059 7303,5
Finansierings- og forsikringsvirksomhet63 89066 0803,4
Omsetning og drift av fast eiendom53 06054 7503,2
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting55 01056 4902,7
Forretningsmessig tjenesteyting37 76038 8602,9
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning47 37048 6002,6
Undervisning43 65044 7302,5
Helse- og sosialtjenester40 94042 2303,2
Kultur, underholdning og fritid38 88040 0102,9
Annen tjenesteyting41 04041 9602,2

Om statistikken

Lønnsstatistikken gir en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle ansatte (lønnsmottakere) fordelt på blant annet sektor, næring og utdanning og kjønn. Statistikken bygger på data fra A-ordningen.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Det er brutto lønn før skatt som er lønnsbegrepet.

Månedslønn

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Avtalt lønn

Avtalt lønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten.

Uregelmessige tillegg

Uregelmessige tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.

Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid.

Bonuser

Denne posten omfatter tillegg som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Andre eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer mv. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Dette fordi lønnsartene som omfattes her ofte utbetales med ujevne mellomrom, og at opptjeningsperioden kan være avvikende fra utbetalingstidspunkt.

 

Overtidsgodtgjørelse

Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønna. Overtidsgodtgjørelse er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedslønn, men det blir gitt tall for overtidsgodtgjørelse ved frigiving av statistikken.

 

Overtidstimer

Overtidstimer omfatter kun de timene som det er betalt godtgjørelse for, ikke timer som går til avspasering. I enkelte næringer er det ikke uvanlig at overtidstimer blir godtgjort med både betaling og tid til avspasering. I slike tilfeller rapporteres alle timene og den kontante ytelsen rapporteres under overtidsgodtgjørelse.

 

Årslønn

Årslønn i lønnsstatistikken er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året, og omfatter de tre hovedelementene i månedslønnsbegrepet; avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsgodtgjørelse relaterer seg til arbeid utenfor den ordinære arbeidstiden, og er ikke inkludert i årslønnsbegrepet. Det samme gjelder naturalytelser, feriepengetillegg og sluttvederlag. Etterbetalinger inkluderes i årslønnsberegningen, og plasseres i den måneden de faktisk kommer til utbetaling.

Årslønna beregnes på aggregert nivå per sektor og næringshovedområde, og omfatter både hel- og deltidsansatte. Deltidsansatte lønn er omregnet til heltidslønn (heltidsekvivalenter). Et fullt årsverk for heltidsansatte utgjør her ikke det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Forskjeller kan for eksempel skyldes omfang av skiftarbeid.

Utgangspunktet for beregning av årslønn er en enkel modell der gjennomsnittlig årslønn uttrykkes som summen av gjennomsnittslønna for alle måneder i ett kalenderår. Utviklingen (profilen) på avtalt lønn i løpet av året bestemmes av gjennomsnittlig lønn måned for måned, mens tillegg og bonus holdes uendret hver måned gjennom hele året.

 

For beregningsopplegg av årslønn i perioden fra 1997 til 2015, se : Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

  

Heltid og deltid

Fra og med 2015 defineres heltidsansatte som ansatte med stillingsprosent lik 100. Alle med stillingsprosent lavere enn 100 regnes som deltidsansatte. Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hver ansatt. Definisjonen av en heltidsstilling vil derved tilsi at avtalt arbeidstid per uke ligger mellom  28 og vel 40 timer ut fra turnus/skiftordning. Majoriteten av de heltidsansatte har en ukentlig avtalt arbeidstid på 37,5 timer.

 

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned. Avtalt arbeidstid beregnes ut fra stillingsprosent og antall timer i full stilling.

 

Heltidsekvivalenter

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

 

Alder og kjønn

Alder og kjønn er avledet av fødselsnummer.

 

Arbeidsforhold

Analyseenheten i statistikken er arbeidsforhold per virksomhet. En ansatt (individ) kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, mens arbeidsforhold innen samme virksomhet aggregeres sammen til ett. Antallet arbeidsforhold vil dermed overstige antall ansatte (individer) i populasjonen.

 

Innvandringskategori

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB.

Landbakgrunn

For personer født i utlandet, er dette (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det morens fødeland som blir valgt. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen mormor, morfar, farmor eller farfar.

 

Standard klassifikasjoner

Næringsgruppering

Næring er kodet i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007)

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08).

Sektor er kodet etter institusjonell sektorgruppering som følger:

Sektor 6100: Statlig forvaltning

Sektor 6500: Kommunal og fylkeskommunal forvaltning

Øvrige: Privat sektor og offentlige foretak

Fylke: Følger virksomhetens kommunenummer. Gruppering følger gjeldende fylkes- og kommunelister 

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er hentet fra Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB). Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)

Fra og med 2011 er det i NUDB inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå. Fylke.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig med september måned som referansemåned.

Aktualitet: Statistikken blir publisert i februar påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Rapportering til Eurostat hvert 4. år iht.  Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999.  Rapportering skjer innen 18 måneder etter utgangen av tellingsåret.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsfiler for lønnsstatistikken blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle ansatte (lønnsmottakere) uavhengig av næringstilknytning og arbeidstid. Statistikken ble etablert i 1997, basert på utvalgsundersøkelser i privat sektor og registerinformasjon i offentlig sektor.

Det er to brudd i tidsserien i lønnsstatistikken for alle ansatte, i 2008 og 2015.

1997-2008: Lønnsstatistikken var basert på gammel Standard for næringsgruppering (SN2002), og ligger som avsluttede serier i Statistikkbanken.

2008-2015:Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tallene for 2008 ble regnet om etter den nye standarden. For 2015 var tallene basert på informasjon fra A-ordningen, men for å få sammenlignbarhet mot 2014 ble tallene utarbeidet  på grunnlag av et utvalg av foretak.  Denne tidsserien ligger nå som avsluttede tall i Statistikkbanken.

2015- :Fra og med 2015 baseres statistikken på fulltelling  fra A-ordningen. Det er derfor opprettet nye tidsserier i statistikkbanken med 2015 som startår. Det er også et brudd i tidsserien knyttet til at yrkesinformasjonen i den nye serien er basert på ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering-08 (STYRK-08). Arbeidsgivere har innrapportert de sysselsatte etter den tidligere yrkesstandarden STYRK-98. Så har SSB foretatt en konvertering, en endring, fra den tidligere til den nåværende standarden.

Se mer informasjon bruddet i tidsserien under «Produksjon».

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken benyttes som input internt i SSB i arbeidskraftsregnskapet og i kvartalsvise lønnsindekser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Den årlige lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsstatistikk er nært knyttet til hverandre, og begge bygger på data fra A-ordningen fra og med 2015. 

Utviklingen i avtalt lønn i årlig og kvartalsvis lønnsstatistikk er direkte sammenlignbar, mens utviklingen i månedslønn  ikke kan sammenlignes. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser beregnes som et snitt over året i den årlige lønnsstatistikken mens i den kvartalsvise  lønnsindeksen beregnes gjennomsnittet kun for gjeldende kvartal. 

Nasjonalregnskapet utarbeider tall over påløpt årslønn på basis av data fra A-ordningen. Dette begrepet er relativt nært knyttet til årslønn i lønnsstistikken, men har noen forskjeller. Nasjonalregnskapet inkluderer i motsetning til lønnsstatistikken også utenlandske arbeidstakere i utenriks sjøfart. Populasjonen i nasjonalregnskapet er alle lønnstakere i bedriftene som inngår i produksjonsavgrensningen for Norge, det vil si alle lønnstakere som bidrar til
norsk verdiskaping.

Registerbasert sysselsettingsstatistikk benytter også det samme datagrunnlaget fra A-ordningen som en av kildene til statistikk over antall sysselsatte. Se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar.

 

 

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Rådsforordning (EU) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnadar

Produksjon

Omfang

Lønnsstatistikken i SSB er bygget opp omkring de europeiske forordninger for måling av lønn, i tillegg til at nasjonale behov knyttet til blant annet lønnsforhandlinger er ivaretatt. Hovedmålsettingen med lønnsstatistikken er først og fremst å beskrive lønnsnivå og lønnsendring for egenskaper som ikke er knyttet direkte til individet, men til egenskaper individet har med seg inn i arbeidsmarkedet og knyttes til arbeidsforholdet (stillingen).

Rapporteringsenheten i lønnsstatistikken er foretak. Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter som grupperes etter sektor i henhold til Standard for institusjonell sektorgruppering, og næringstilknytning i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007). Analyseenheten i statistikken er arbeidsforhold per virksomhet. En ansatt (individ) kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, mens arbeidsforhold innen samme virksomhet aggregeres sammen til ett. Antallet arbeidsforhold vil dermed overstige antall ansatte (individer) i populasjonen.

Populasjonen i lønnsstatistikken er nært knyttet til hvem som faktisk mottar lønn i en gitt periode. Hva som regnes som lønn blir dermed en avgjørende faktor for populasjonsforståelsen. Lønnsbegrepet er i utgangspunktet begrenset til å omfatte kontante ytelser for utført arbeid, og er noe smalere enn for eksempel i nasjonalregnskapet og lønnssumsstatistikken. 

Statistikken omfatter ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjørelser eller lignende. Videre avgrenses det kontante beløpet til å omfatte beløp utbetalt for den jobben/stillingen de tilhører. Av dette følger at heller ikke kontante ytelser som sluttvederlag, styrehonorar, honorarer for andre råd/utvalg eller fungeringstillegg inngår i lønnsbegrepet. Overtidsgodtgjørelse inngår i statistikken som egen lønnsvariabel, men inngår ikke i månedslønnen.

 Det er for øvrig utover dette ingen begrensning knyttet til egenskaper ved lønnstakeren (arbeidstid, hovedstilling/bistilling, bosatt/ikke bosatt, alder, yrke, midlertidighet eller lignende). Selvstendig næringsdrivende inkluderes ikke.

 Operasjonalisering av populasjonsavgrensningen gjøres ved tilgjengelige variable i A-ordningen, og prinsippene er som følger:  

  1. Arbeidsforhold til personer som er ansatt i referanseuken i tellingsmåneden (regnes som sysselsatt)
  2. Arbeidstakeren må ha mottatt fastlønn eller timelønn for arbeidsforholdet i løpet av tellingsmåneden

Referanseuken er uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i september.

 Praktiske utfordringer knyttet til populasjonsavgrensningen er i stor grad knyttet til å avgjøre hva slags lønnsutbetaling arbeidstakeren har mottatt for arbeidsforholdet i tellingsmåneden, samt vurdere lønnen opp mot informasjon om ansettelsesforholdet. Det vil si om arbeidstakeren gjennom arbeidsforholdet er ansatt, har utført arbeid og fått utbetalt lønn for dette i tellingsmåneden.

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen (https://www.altinn.no/a-ordningen/). A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må månedlig levere a-melding. Datagrunnlaget  omfatter dermed alle ansatte i alle foretak i de næringer lønnsstatistikkene dekker.

Fram til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra et utvalg av virksomheter i privat sektor, og fra registre i offentlig sektor.  Det ble innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger rapportert til a-ordningen.  SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  • I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

 Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/  

Kontroller i SSBs produksjonssystem:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)       Manuelle kontroller

 I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

 I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Kontroll og editering av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som følger. Ved mottak av data fra A-ordningen foretas det kontroll av en rekke sentrale variabler. Videre skjer det kontroll av lønnsdataene, både på mikro- og makronivå.

A-meldingen er basert på et kontantprinsipp, det vil si at kroner (lønn) innrapporteres i den måneden de utbetales til de ansatte.  Dette betyr at utbetalt lønn i enkelte tilfeller vil avvike fra avtalt månedslønn for en ansatt. Eksempelvis kan dette være ved etterbetaling av lønnsoppgjør. I slike tilfeller vil SSB beregne den avtalte månedslønnen ved å sammenholde informasjon fra flere måneder sett i sammenheng. 

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Omfanget av dette er om lag 5% av det samlede antall arbeidsforhold. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold.  

Strukturelle endringer i næringene har betydning for statistikken. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, hvor mange som har endret arbeidstid og hvor mange som bytter jobb mellom næringene, vil virke inn på lønnsutviklingen.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere virksomhets- eller personsensitiv informasjon ut i fra statistikken.

Bruk av innsamlet data fra oppgavegivere skjer i henhold til Statistikklovens krav. Opplysningene blir tatt vare på eller tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken ble etablert for første gang i 1997.

Det er to brudd i tidsserien i lønnsstatistikken for alle ansatte, i 2009 og 2015.

1997-2008: Lønnsstatistikken var basert på gammel Standard for næringsgruppering (SN2002), og ligger som avsluttede serier i Statistikkbanken.

2008-2015:Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tallene for 2008 ble regnet om etter den nye standarden. For 2015 var tallene basert på informasjon fra A-ordningen, men for å få sammenlignbarhet mot 2014 ble tallene utarbeidet  på grunnlag av et utvalg av foretak.  Denne tidsserien ligger nå som avsluttede tall i Statistikkbanken

2015- :Fra og med 2015 baseres statistikken på fulltelling fra A-ordningen. Det er derfor opprettet nye tidsserier i statistikkbanken med 2015 som startår. Det er også et brudd i tidsserien knyttet til at yrkesinformasjonen i den nye serien er basert på ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering-08 (STYRK-08). Arbeidsgivere har innrapportert de sysselsatte etter den tidligere yrkesstandarden STYRK-98. SSB har deretter foretatt en konvertering, en endring, fra den tidligere til den nåværende standarden

Innholdet i lønnsbegrepene det samme i alle årganger av statistikken

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at arbeidsgivere mistolker og innrapporterer feil.

Bearbeidingsfeil er i hovedsak feil som er påført dataene i Statistisk sentralbyrå.

Manglende rapportering til a-meldingen vil kunne gi enhetsfrafall i lønnsstatistikken.

Partielt frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan ofte beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som innrapporteres, eventuelt imputeres fra tidligere perioder.

Observasjoner kan også forkastes på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variable. Ved åpenbar feilrapportering vil lønnen kunne imputeres ved hjelp av statistiske metoder.

Registerfeil kan oppstå i kobling mot Virksomhets- og Foretaksregisteret (VoF). Feil i registeret med hensyn til opplysninger om næring og/eller sektor kan føre til at virksomheter blir plassert feil. Feil eller skjevheter i registrering i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) vil også føre til feil i statistikken.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen. Observasjoner kan også her bli forkastet på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variable.

 

Revisjon

Ikke relevant.

Analyser, artikler og publikasjoner

Lønnsveksten tar seg opp

Lønnsveksten tar seg opp

Publisert 4. februar 2019

Månedslønna økte med 2,9 prosent fra september 2017 til september 2018. De siste årene har vært preget av lav lønnsvekst sammenliknet med resten av 2000-tallet. De to foregående årene var veksten i månedslønna på henholdsvis 1,6 og 2,3 prosent.

Les artikkelen
Her kan du sjekke lønna di

Her kan du sjekke lønna di

Publisert 4. februar 2019

Hvor mye er det vanlig å tjene i ditt yrke? Her er en oversikt over gjennomsnittlig månedslønn i nærmere 400 ulike yrker.

Les artikkelen
15 900 kroner mer i årslønn

15 900 kroner mer i årslønn

Publisert 19. mars 2019

Årslønna vokste fra 535 900 kroner i 2017 til 551 800 kroner i 2018. Det tilsvarer en økning på 3 prosent.

Les artikkelen
Brattere trapp til lønnstoppen

Brattere trapp til lønnstoppen

Publisert 29. oktober 2018

Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på bare en måned i høyeste lønnsgruppe.

Les artikkelen

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn minker

Publisert 8. mars 2018

De siste årene har vi observert en gradvis, om enn beskjeden, reduksjon i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Les artikkelen
Mastergrad gir høyere lønn

Mastergrad gir høyere lønn

Publisert 21. november 2018

Lønnstakere med mastergrad og doktorgrad har 25 prosent høyere gjennomsnittslønn enn ansatte med bachelorgrad. Forskjellene er størst blant nyutdannede med økonomiske og administrative fag.

Les artikkelen
Lavere lønn blant innvandrere

Lavere lønn blant innvandrere

Publisert 16. november 2017

Innvandrere hadde en månedslønn som i gjennomsnitt utgjorde 86 prosent av lønna for ikke-innvandrere. Lønnsnivået varierer mye avhengig av hvor innvandrerne kommer fra og hvilket yrke de har.

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB