284066
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/aar
284066
Laveste lønnsvekst på 2000-tallet
statistikk
2017-02-01T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
lonnansatt, Lønn, alle ansatte, yrkesgrupper, offentlig sektor, privat sektorLønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true
Statistikken viser lønn for alle ansatte. Månedslønna økte med 1,6 prosent fra september 2015 til september 2016.

Lønn, alle ansatte

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1,6 %

økning i månedslønn fra 2015 til 2016

Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte kvinner og menn i ulike sektorer
Månedslønn
20152016Endring i prosent
Sum alle sektorer42 60043 3001,6
Menn45 60046 2001,3
Kvinner38 90039 8002,3
Privat sektor og offentlige foretak43 20043 8001,4
Menn45 70046 2001,1
Kvinner38 30039 1002,1
Kommuneforvaltningen38 60039 5002,3
Menn40 80041 5001,7
Kvinner37 90038 8002,4
Statsforvaltningen45 70046 5001,8
Menn49 70050 3001,2
Kvinner43 00043 8001,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i ulike yrkesgrupper

Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i ulike yrkesgrupper
Månedslønn
20152016Endring i prosent
Alle yrker42 60043 3001,6
Ledere62 80063 8001,6
Administrerende direktører72 50073 9001,9
Akademiske yrker48 80049 6001,6
Høyskoleyrker47 30047 9001,3
Kontoryrker35 90036 6001,9
Salgs- og serviceyrker31 70032 4002,2
Bønder, fiskere mv.30 70031 7003,3
Håndverkere35 70036 3001,7
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.36 60037 2001,6
Renholdere, hjelpearbeidere mv.30 30030 9002,0

Tabell 2 
Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i ulike næringer

Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i ulike næringer
Månedslønn
20152016Endring i prosent
Alle næringer42 60043 3001,6
Jordbruk, skogbruk og fiske33 60034 6003,0
Bergverksdrift og utvinning68 00069 2001,8
Industri43 80044 4001,4
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning54 60055 6001,8
Vann, avløp, renovasjon39 40040 3002,3
Bygge- og anleggsvirksomhet39 80041 0003,0
Varehandel, reparasjon av motorvogner37 90038 9002,6
Transport og lagring42 90043 2000,7
Overnattings- og serveringsvirksomhet29 10029 7002,1
Informasjon og kommunikasjon54 90056 3002,6
Finansierings- og forsikringsvirksomhet60 10062 1003,3
Omsetning og drift av fast eiendom50 60051 5001,8
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting53 40053 8000,7
Forretningsmessig tjenesteyting36 10036 9002,2
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning45 30046 1001,8
Undervisning42 00042 9002,1
Helse- og sosialtjenester38 90039 6001,8
Kultur, underholdning og fritid37 00037 8002,2
Annen tjenesteyting39 10040 1002,6

Om statistikken

Lønnsstatistikken gir en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle ansatte (lønnsmottakere) fordelt på blant annet sektor, næring og utdanning og kjønn. Statistikken bygger på data fra A-ordningen.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

 

Månedslønn

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

 

Avtalt lønn

Avtalt lønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten.

 

Uregelmessige tillegg

Uregelmessige tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.

 

Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

 

Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid.

 

Bonuser

Denne posten omfatter tillegg som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Andre eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Dette fordi lønnsartene som omfattes her ofte utbetales med ujevne mellomrom, og at opptjeningsperioden kan være avvikende fra utbetalingstidspunkt.

 

Overtidsgodtgjørelse

Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønna. Overtidsgodtgjørelse er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedslønn, men det blir gitt tall for overtidsgodtgjørelse ved frigiving av statistikken.

 

Overtidstimer

Overtidstimer omfatter kun de timene som det er betalt godtgjørelse for, ikke timer som går til avspasering. I enkelte næringer er det ikke uvanlig at overtidstimer blir godtgjort med både betaling og tid til avspasering. I slike tilfeller rapporteres alle timene og den kontante ytelsen rapporteres under overtidsgodtgjørelse.

 

 

Årslønn

Årslønn i lønnsstatistikken er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året, og omfatter de tre hovedelementene i månedslønnsbegrepet; avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsgodtgjørelse relaterer seg til arbeid utenfor den ordinære arbeidstiden, og er ikke inkludert i årslønnsbegrepet. Det samme gjelder naturalytelser, feriepengetillegg og sluttvederlag. Etterbetalinger inkluderes i årslønnsberegningen, og plasseres i den måneden de faktisk kommer til utbetaling.

Årslønna beregnes på aggregert nivå per sektor og næringshovedområde, og omfatter både hel- og deltidsansatte. Deltidsansatte lønn er omregnet til heltidslønn (heltidsekvivalenter). Et fullt årsverk for heltidsansatte utgjør her ikke det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Forskjeller kan for eksempel skyldes omfang av skiftarbeid.

Utgangspunktet for beregning av årslønn er en enkel modell der gjennomsnittlig årslønn uttrykkes som summen av gjennomsnittslønna for alle måneder i ett kalenderår. Utviklingen (profilen) på avtalt lønn i løpet av året bestemmes av gjennomsnittlig lønn måned for måned, mens tillegg og bonus holdes uendret hver måned gjennom hele året.

 

For beregningsopplegg av årslønn i perioden fra 1997 til 2015, se : Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

 

Heltid og deltid

Fra og med 2015 defineres heltidsansatte som ansatte med stillingsprosent lik 100. Alle med stillingsprosent lavere enn 100 regnes som deltidsansatte. Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hver ansatt. Definisjonen av en heltidsstilling vil derved tilsi at avtalt arbeidstid per uke ligger mellom  28 og vel 40 timer ut fra turnus/skiftordning. Majoriteten av de heltidsansatte har en ukentlig avtalt arbeidstid på 37,5 timer.

 

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned. Avtalt arbeidstid beregnes ut fra stillingsprosent og antall timer i full stilling.

 

Heltidsekvivalenter

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

 

Alder og kjønn

Alder og kjønn er avledet av fødselsnummer.

 

Arbeidsforhold

Analyseenheten i statistikken er arbeidsforhold per virksomhet. En ansatt (individ) kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, mens arbeidsforhold innen samme virksomhet aggregeres sammen til ett. Antallet arbeidsforhold vil dermed overstige antall ansatte (individer) i populasjonen.

 

Standard klassifikasjoner

Næringsgruppering

Næring er kodet i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007)

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08).

Sektor er kodet etter institusjonell sektorgruppering som følger:

Sektor 6100: Statlig forvaltning

Sektor 6500: Kommunal og fylkeskommunal forvaltning

Øvrige: Privat sektor og offentlige foretak

Fylke: Følger virksomhetens kommunenummer. Gruppering følger gjeldende fylkes- og kommunelister 

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er hentet fra Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB). Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)

Fra og med 2011 er det i NUDB inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Lønn, alle ansatte
Emne: Arbeid og lønn

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå. Fylke.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig med september måned som referansemåned.

Aktualitet: Statistikken blir publisert i februar påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Rapportering til Eurostat hvert 4. år iht.  Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999.  Rapportering skjer innen 18 måneder etter utgangen av tellingsåret.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsfiler for lønnsstatistikken blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle ansatte (lønnsmottakere) uavhengig av næringstilknytning og arbeidstid. Statistikken ble etablert i 1997, basert på utvalgsundersøkelser i privat sektor og registerinformasjon i offentlig sektor.

Det er to brudd i tidsserien i lønnsstatistikken for alle ansatte, i 2008 og 2015.

1997-2008: Lønnsstatistikken var basert på gammel Standard for næringsgruppering (SN2002), og ligger som avsluttede serier i Statistikkbanken.

2008-2015:Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tallene for 2008 ble regnet om etter den nye standarden. For 2015 var tallene basert på informasjon fra A-ordningen, men for å få sammenlignbarhet mot 2014 ble tallene utarbeidet  på grunnlag av et utvalg av foretak.  Denne tidsserien ligger nå som avsluttede tall i Statistikkbanken.

2015- :Fra og med 2015 baseres statistikken på fulltelling  fra A-ordningen. Det er derfor opprettet nye tidsserier i statistikkbanken med 2015 som startår. Det er også et brudd i tidsserien knyttet til at yrkesinformasjonen i den nye serien er basert på ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering-08 (STYRK-08). Arbeidsgivere har innrapportert de sysselsatte etter den tidligere yrkesstandarden STYRK-98. Så har SSB foretatt en konvertering, en endring, fra den tidligere til den nåværende standarden.

Se mer informasjon bruddet i tidsserien under «Produksjon».

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken benyttes som input internt i SSB i arbeidskraftsregnskapet og i kvartalsvise lønnsindekser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Den årlige lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsstatistikk er nært knyttet til hverandre, og begge bygger fra og med 2015 på data fra A-ordningen. Registerbasert sysselsettingsstatistikk benytter også det samme datagrunnlaget fra A-ordningen som en av kildene til statistikk over antall sysselsatte. Se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar

 

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Rådsforordning (EU) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnadar

Kommisjonsforordningane (EF) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005

og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.

Produksjon

Omfang

Lønnsstatistikken i SSB er bygget opp omkring de europeiske forordninger for måling av lønn, i tillegg til at nasjonale behov knyttet til blant annet lønnsforhandlinger er ivaretatt. Hovedmålsettingen med lønnsstatistikken er først og fremst å beskrive lønnsnivå og lønnsendring for egenskaper som ikke er knyttet direkte til individet, men til egenskaper individet har med seg inn i arbeidsmarkedet og knyttes til arbeidsforholdet (stillingen).

Rapporteringsenheten i lønnsstatistikken er foretak. Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter som grupperes etter sektor i henhold til Standard for institusjonell sektorgruppering, og næringstilknytning i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007). Analyseenheten i statistikken er arbeidsforhold per virksomhet. En ansatt (individ) kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, mens arbeidsforhold innen samme virksomhet aggregeres sammen til ett. Antallet arbeidsforhold vil dermed overstige antall ansatte (individer) i populasjonen.

Populasjonen i lønnsstatistikken er nært knyttet til hvem som faktisk mottar lønn i en gitt periode. Hva som regnes som lønn blir dermed en avgjørende faktor for populasjonsforståelsen. Lønnsbegrepet er i utgangspunktet begrenset til å omfatte kontante ytelser for utført arbeid, og er noe smalere enn for eksempel i nasjonalregnskapet og lønnssumsstatistikken. 

Statistikken omfatter ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjørelser eller lignende. Videre avgrenses det kontante beløpet til å omfatte beløp utbetalt for den jobben/stillingen de tilhører. Av dette følger at heller ikke kontante ytelser som sluttvederlag, styrehonorar, honorarer for andre råd/utvalg eller fungeringstillegg inngår i lønnsbegrepet. Overtidsgodtgjørelse inngår i statistikken som egen lønnsvariabel, men inngår ikke i månedslønnen.

 Det er for øvrig utover dette ingen begrensning knyttet til egenskaper ved lønnstakeren (arbeidstid, hovedstilling/bistilling, bosatt/ikke bosatt, alder, yrke, midlertidighet eller lignende). Selvstendig næringsdrivende inkluderes ikke.

 Operasjonalisering av populasjonsavgrensningen gjøres ved tilgjengelige variable i A-ordningen, og prinsippene er som følger:  

  1. Arbeidsforhold til personer som er ansatt i referanseuken i tellingsmåneden (regnes som sysselsatt)
  2. Arbeidstakeren må ha mottatt fastlønn eller timelønn for arbeidsforholdet i løpet av tellingsmåneden

Referanseuken er uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i september.

 Praktiske utfordringer knyttet til populasjonsavgrensningen er i stor grad knyttet til å avgjøre hva slags lønnsutbetaling arbeidstakeren har mottatt for arbeidsforholdet i tellingsmåneden, samt vurdere lønnen opp mot informasjon om ansettelsesforholdet. Det vil si om arbeidstakeren gjennom arbeidsforholdet er ansatt, har utført arbeid og fått utbetalt lønn for dette i tellingsmåneden.

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen (https://www.altinn.no/a-ordningen/). A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må månedlig levere a-melding. Datagrunnlaget  omfatter dermed alle ansatte i alle foretak i de næringer lønnsstatistikkene dekker.

Fram til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra et utvalg av virksomheter i privat sektor, og fra registre i offentlig sektor.  Det ble innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger rapportert til a-ordningen.  SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  • I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

 Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/  

Kontroller i SSBs produksjonssystem:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)       Manuelle kontroller

 I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

 I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Kontroll og editering av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som følger. Ved mottak av data fra A-ordningen foretas det kontroll av en rekke sentrale variabler. Videre skjer det kontroll av lønnsdataene, både på mikro- og makronivå.

A-meldingen er basert på et kontantprinsipp, det vil si at kroner (lønn) innrapporteres i den måneden de utbetales til de ansatte.  Dette betyr at utbetalt lønn i enkelte tilfeller vil avvike fra avtalt månedslønn for en ansatt. Eksempelvis kan dette være ved etterbetaling av lønnsoppgjør. I slike tilfeller vil SSB beregne den avtalte månedslønnen ved å sammenholde informasjon fra flere måneder sett i sammenheng. 

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Omfanget av dette er om lag 5% av det samlede antall arbeidsforhold. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold.  

Strukturelle endringer i næringene har betydning for statistikken. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, hvor mange som har endret arbeidstid og hvor mange som bytter jobb mellom næringene, vil virke inn på lønnsutviklingen.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere virksomhets- eller personsensitiv informasjon ut i fra statistikken.

Bruk av innsamlet data fra oppgavegivere skjer i henhold til Statistikklovens krav. Opplysningene blir tatt vare på eller tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken ble etablert for første gang i 1997.

Det er to brudd i tidsserien i lønnsstatistikken for alle ansatte, i 2009 og 2015.

1997-2008: Lønnsstatistikken var basert på gammel Standard for næringsgruppering (SN2002), og ligger som avsluttede serier i Statistikkbanken.

2008-2015:Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tallene for 2008 ble regnet om etter den nye standarden. For 2015 var tallene basert på informasjon fra A-ordningen, men for å få sammenlignbarhet mot 2014 ble tallene utarbeidet  på grunnlag av et utvalg av foretak.  Denne tidsserien ligger nå som avsluttede tall i Statistikkbanken

2015- :Fra og med 2015 baseres statistikken på fulltelling fra A-ordningen. Det er derfor opprettet nye tidsserier i statistikkbanken med 2015 som startår. Det er også et brudd i tidsserien knyttet til at yrkesinformasjonen i den nye serien er basert på ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering-08 (STYRK-08). Arbeidsgivere har innrapportert de sysselsatte etter den tidligere yrkesstandarden STYRK-98. SSB har deretter foretatt en konvertering, en endring, fra den tidligere til den nåværende standarden

Innholdet i lønnsbegrepene det samme i alle årganger av statistikken

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at arbeidsgivere mistolker og innrapporterer feil.

Bearbeidingsfeil er i hovedsak feil som er påført dataene i Statistisk sentralbyrå.

Manglende rapportering til a-meldingen vil kunne gi enhetsfrafall i lønnsstatistikken.

Partielt frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan ofte beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som innrapporteres, eventuelt imputeres fra tidligere perioder.

Observasjoner kan også forkastes på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variable. Ved åpenbar feilrapportering vil lønnen kunne imputeres ved hjelp av statistiske metoder.

Registerfeil kan oppstå i kobling mot Virksomhets- og Foretaksregisteret (VoF). Feil i registeret med hensyn til opplysninger om næring og/eller sektor kan føre til at virksomheter blir plassert feil. Feil eller skjevheter i registrering i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) vil også føre til feil i statistikken.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen. Observasjoner kan også her bli forkastet på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variable.

 

Revisjon

Ikke relevant.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB