440171_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/skoginnt/aar
440171
statistikk
2021-03-17T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
skoginnt, Skogeiernes inntekt, personlige skogeiere, næringsinntekt, skogbruksinntekt, jordbruksinntektInntekt og formue , Skogbruk, Inntekt og forbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Skogeiernes inntekt

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

18 323

skogeiere hadde positiv næringsinntekt skogbruk

Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk1
20192018 - 2019
Antall eiereKronerEndring i næringsinntekt skogbruk, prosent
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
I alt18 32357 00016,3
 
Eiendomsstørrelse, produktivt skogareal
25-99 dekar1 44922 000-4,3
100-249 dekar3 25927 0003,8
250-499 dekar3 94737 00012,1
500-999 dekar4 20649 00011,4
1 000-1 999 dekar3 08974 00021,3
2 000-4 999 dekar1 789101 00013,5
5 000-19 999 dekar531218 00016,0
20 000 dekar eller mer53729 00030,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner

Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner1
Antall skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruketBruttoinntekt2GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbruk3Andre inntekter
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
3Sjukepenger fra jord- og skogbruk inngår i næringsinntekt i alt.
2019
Hele landet18 323771 0002 150 0004 025 000194 000379 000302 000306 00057 00086 000
 
Fylke
Østfold (-2019)1 556874 0002 655 0004 533 000226 000400 000320 000352 00052 000121 000
Oslo og Akershus (-2019)1 5251 092 0002 505 0007 117 000317 000501 000398 000368 00089 000222 000
Hedmark (-2019)2 302799 0002 679 0004 151 000192 000363 000274 000350 00095 00085 000
Oppland (-2019)2 509701 0001 912 0003 691 000167 000333 000270 000304 00061 00064 000
Buskerud (-2019)1 661872 0001 898 0004 654 000238 000417 000334 000336 00078 000118 000
Vestfold (-2019)783849 0002 546 0005 718 000231 000419 000353 000335 00053 00096 000
Telemark (-2019)980720 0001 471 0003 214 000182 000442 000350 000211 00046 00066 000
Aust-Agder (-2019)613689 0001 585 0004 596 000186 000410 000313 000218 00063 00061 000
Vest-Agder (-2019)579670 0001 994 0002 878 000158 000407 000311 000204 00040 00060 000
Rogaland366719 0002 360 0003 898 000172 000390 000318 000271 00039 00058 000
Hordaland (-2019)670674 0001 537 0002 782 000165 000400 000322 000217 00027 00058 000
Sogn og Fjordane (-2019)695650 0001 399 0003 214 000155 000323 000255 000267 00023 00060 000
Møre og Romsdal565637 0001 799 0002 518 000146 000341 000273 000256 00024 00040 000
Trøndelag - Trööndelage3 203675 0002 291 0002 942 000154 000323 000266 000304 00030 00048 000
Nordland284595 0001 667 0002 542 000127 000276 000202 000300 00043 00019 000
Troms - Romsa (-2019)32602 0002 313 0002 761 000129 000344 000295 000247 00025 00011 000
Finnmark - Finnmárku (-2019)0000000000
 
Produktivt skogareal
25-99 dekar1 449695 0001 890 0003 155 000168 000388 000303 000250 00022 00056 000
100-249 dekar3 259722 0001 975 0003 234 000179 000382 000304 000276 00027 00064 000
250-499 dekar3 947736 0002 060 0003 334 000180 000376 000305 000288 00037 00071 000
500-999 dekar4 206749 0002 035 0003 524 000184 000367 000292 000303 00049 00079 000
1 000-1 999 dekar3 089788 0002 131 0004 351 000200 000382 000304 000320 00074 00086 000
2 000-4 999 dekar1 789861 0002 306 0004 682 000225 000392 000313 000352 000101 000117 000
5 000-19 999 dekar5311 040 0003 686 0008 640 000283 000401 000316 000433 000218 000205 000
20 000 dekar eller mer533 532 00016 366 00080 256 0001 324 000384 000335 0001 456 000729 0001 692 000

Tabell 2 
Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner

Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner1
Antall skogeiereBruttoinntekt2GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbruk3Andre inntekter
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
3Sjukepenger fra jord- og skogbruk inngår i næringsinntekt i alt.
2019
I alt115 74877 717151 649383 85020 16053 99437 54413 2461 03610 478
 
Fylke
Østfold (-2019)4 6573 6498 68217 7589472 1101 55388181658
Oslo og Akershus (-2019)9 4859 26918 01373 0832 8835 5833 9361 3911352 296
Hedmark (-2019)8 3705 38512 50123 1281 2843 4702 3701 263219652
Oppland (-2019)9 1455 58511 45224 2001 3423 7032 7061 335153547
Buskerud (-2019)6 6475 1989 06629 6061 4373 2272 3881 006129966
Vestfold (-2019)3 5152 8626 68414 8657741 7371 28858642539
Telemark (-2019)5 4243 4885 79313 8688922 6981 94445245338
Aust-Agder (-2019)3 7202 4804 35812 0956541 7871 24628239411
Vest-Agder (-2019)5 6003 5266 51416 0668912 7131 85236023453
Rogaland5 3413 9639 38819 1571 0272 7001 94372814536
Hordaland (-2019)9 1806 11110 19128 9341 6504 7233 31664518742
Sogn og Fjordane (-2019)6 1013 6065 80715 7688842 5901 82268616330
Møre og Romsdal8 1585 0528 63019 2251 2593 7882 62773614529
Trøndelag - Trööndelage13 3278 36820 39739 3412 0715 7414 2261 91297715
Nordland9 0664 8508 03519 9281 1523 8792 23961312357
Troms - Romsa (-2019)7 5334 0415 59415 6149493 3301 9443341377
Finnmark - Finnmárku (-2019)4792855431 2136421614639031
 
Produktivt skogareal
25-99 dekar38 33824 30241 979112 0586 29918 40712 1102 614323 281
100-249 dekar30 39519 43835 78583 3274 93114 2459 7872 881892 312
250-499 dekar20 52913 80227 22957 8323 4699 4506 7372 5791461 773
500-999 dekar14 70410 28422 25758 3352 6866 5504 8192 3772051 357
1 000-1 999 dekar7 5435 67412 76435 6451 5323 4002 5841 529230746
2 000-4 999 dekar3 3712 9597 36920 7938411 5571 212868180534
5 000-19 999 dekar7911 0313 22710 379315349263306116376
20 000 dekar eller mer772261 0395 479873731913998

Tabell 3 
Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta

Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta1
20182019
Næringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntektNæringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntekt
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer.
I alt91118 4471 03618 323
Næringsinntekt skogbruk
1 - 49 000 kroner19014 71319014 101
50 000 - 99 999 kroner1291 8541452 061
100 000 - 249 000 kroner1891 2402231 449
250 000 - 499 999 kroner141409159460
500 000 - 999 999 kroner104158109157
1 000 000 kroner og mer1587321195

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Personlig skogeier

Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.

Upersonlig skogeier

Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn og pensjon

Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.

Lønnsinntekt

Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.

Utlignet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skattepliktig bruttoformue

Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.

Næringsinntekt skogbruk

Tilsvarer overskudd i næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor og næringsinntekt fra jord- og skogbruk i andre kommuner. Til og med 2016 var ble inntekt fra skogbruket gjennomsnittslignet, med unntak av inntekt i årene etter eiendomsoverdragelser. Dette betydde at den skattbare inntekten hvert år var basert på gjennomsnittsinntekten fra skogbruket de fem siste årene. Fra 2017 er gjennomsnittsligning erstattet av en såkalt tømmerkonto for inntekt fra tømmersalg. Dette regelverket gjør det også mulig å jevne ut skoginntekten. Det nye regelverket gjelder skogbruksvirksomhet som alene eller sammen med jordbruk oppfyller kravene til å kalles virksomhet. For virksomhet med positiv saldo på tømmerkontoen må minst 20 prosent inntektsføres hvert år.

Næringsinntekt jordbruk

Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. Fram til 2012 inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i primærnæringsinntekta, mens det fra 2012 inngår i posten næringsinntekter i alt. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt jordbruk blir fra 2012 bare publisert i statistikken Gårdbrukernes inntekter.

Annen inntekt

Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Næringsvirksomhet skog

Fram til 2015 ble i praksis alle skogeiendommer betraktet som virksomhet. Fra og med 2016 skulle inntekt fra skog som ikke oppfyller kravene til virksomhet alene eller sammen med jordbruk, skattlegges som kapitalinntekt fra skog. Kravet for å kalles virksomhet er at skogen er egnet til å gå med overskudd over tid. For å vurdere dette må en finne skogens nyttbare årlige tilvekst. Det er utarbeidet retningslinjer som sier at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter per år normalt ikke er virksomhet, og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter per år normalt vil være virksomhet. Dette er likevel ikke noen absolutte grenser, og en må vurdere forhold som tilgjengelighet og driftskostnader.

Standard klassifikasjoner

Klassifisering av skogeiendommer etter størrelsesklasse

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken publiseres på fylkesnivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue. Statistikken sier også noe om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og utdanningsnivå.

Inntektsstatistikk for skogeierene har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbrukstelling 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Sammenheng med annen statistikk

Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatisitkk.

Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue . Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.

Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.

Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. Noen tusen eierne som står i registrene er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.

Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Til og med 2010 tok statistikken utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedskommune.

Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med. I de tilfellene skogeiendommer eies av flere personer, velges det ut en referanseeier etter bestemte kriterier (størst eierandel og ev høyeste alder).

Datakilder og utvalg

Fram til 2011 bygde statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser, Likningsregisteret og Utdanningsregisteret.

Totaltelling basert på de personlige skogeierne.

Datainnsamling, editering og beregninger

Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.

Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir sjekket ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av oppgavegiver.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det har i flere år pågått et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Oppdateringne har ført til årlige endringer i antall skogeiendommer. Fra 2011 er det tatt i bruk ny metode for å definere antall skogeiendommer. Det har ført til et hopp i antall eiendommer, men de fleste av eiendommene som har kommet til, har hatt liten aktivitet i skogbruket. Fra inntektsåret 2012 blir ikke næringsinntekt jjordbruk spesifisert. Fra samme år inngår sjukepenger fra jord- og skogbruk, som tidligere inngikk i de respektive næringsinntektene, i næringsinntekter i alt.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En av de viktigste feilkildene i inntektsstatistikken er at skogeieren gir feil opplysninger ved utfylling av selvangivelsen.

Fram til 2011 var en annen viktig feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret omfattet alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.

Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.

For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.

Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 15 200 skogeiendommer er eid av flere personer i fellesskap. Til sammen har disse eiendommene ca 49 000 eiere. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonene, men en analyse næringsinntekt skogbruk for personer som eier skog i sameie, utgjorde ca 0,4 prosent av samlet næringsinntekt skogbruk i 2011.

Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.

En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende eiendomsgrenser i digitalt kartverk.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside