416490
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeoppdrett/aar-forelopige
416490
statistikk
2020-05-28T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
fiskeoppdrett, Akvakultur, fiskeoppdrett, laks, regnbueørret, skalldyr, sjørøye, torsk, kveite, fiskeanlegg, klekkerier, settefiskproduksjon, driftskonsesjoner, sysselsatteAkvakultur , Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Akvakultur

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

68,1

milliarder kroner i førstehåndsverdi på laks i 2019

Akvakultur. Foreløpige tall
Matfisk (tonn)AndelEndring i prosentFørstehåndsverdi (millioner kr)Endring i prosent
2018 - 20192018 - 2019
2019
I alt1 445 586100,06,772 0076,1
Laks1 357 30493,95,968 1155,6
Regnbueørret83 0545,721,53 63218,9
Røye3680,027,82417,0
Torsk:::::
Kveite1 5240,1-17,3155-14,9
Skalldyr2 1490,124,928-25,7
Andre fiskeslag:::::

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Salg av slaktet matfisk. Mengde fordelt på fiskeslag og fylke. Tonn

Salg av slaktet matfisk. Mengde fordelt på fiskeslag og fylke. Tonn1
I altLaksRegnbueørretRøyeTorskKveiteSkalldyrAndre fiskeslag
1Mengde er oppgitt i rund vekt. Omregningsfaktoren for laks og regnbueørret er endret fra og med årgang 2000.
2Foreløpige tall.
2009961 469862 30574 30542120 9241 5681 728218
20101 019 810939 53654 67549221 2401 6102 001256
20111 143 9011 064 86858 55427615 2732 7671 926237
20121 321 1281 232 09474 67830910 0331 7402 001273
20131 247 8651 168 32471 552:3 7701 3852 363:
20141 332 4971 258 35668 986:1 3861 2572 016:
20151 380 8411 303 34673 007260:1 2442 773:
20161 326 1561 233 61987 853333:1 4602 213:
20171 308 4871 236 35466 999342:1 6232 450:
20181 354 9391 282 00368 345288:1 8421 721:
201921 445 5861 357 30483 054368:1 5242 149:
 
20192
Rogaland92 92890 724:00::0
Hordaland (-2019)209 930167 49542 40600::0
Sogn og Fjordane (-2019)107 74587 99019 61900::0
Møre og Romsdal199 653186 653:000:0
Trøndelag - Trööndelage205 460201 575::001 2430
Nordland308 556302 178:245:0839:
Troms - Romsa (-2019)176 936176 9350000::
Finnmark - Finnmárku (-2019)120 971120 9450:000:
Øvrige fylker23 40822 811260:00::

Tabell 2 
Salg av slaktet matfisk. Førstehåndsverdi fordelt på fiskeslag og fylke. 1000 kr

Salg av slaktet matfisk. Førstehåndsverdi fordelt på fiskeslag og fylke. 1000 kr
I altLaksRegnbueørretRøyeTorskKveiteSkalldyrAndre fiskeslag
1Foreløpige tall.
200922 456 56720 177 9001 754 37319 304359 837115 81312 85616 484
201030 769 41828 511 9901 729 30421 523347 383121 98518 74618 487
201128 951 88926 924 2781 530 09515 667267 373171 58125 36517 530
201230 039 18027 954 6501 695 93816 500209 863132 87110 95018 407
201340 479 66937 921 5242 289 696:119 990106 89613 104:
201444 334 17141 822 5012 305 130:43 683114 02214 427:
201546 864 08344 438 5432 221 32315 777:142 61329 310:
201664 038 76060 121 4673 682 12219 412:161 57924 542:
201764 992 49561 635 0113 096 10022 131:172 87232 773:
201867 843 38764 511 2933 055 16720 147:181 54037 731:
2019172 006 94168 115 3023 631 83623 568:154 51628 020:
 
20191
Rogaland4 681 8864 502 212:00::0
Hordaland (-2019)10 139 5038 372 6321 763 92200::0
Sogn og Fjordane (-2019)5 259 3774 346 794904 26600::0
Møre og Romsdal10 121 1919 538 893:000:0
Trøndelag - Trööndelage10 158 73010 021 968::0016 6060
Nordland15 497 17915 230 140:14 860:07 586:
Troms - Romsa (-2019)8 721 9998 721 9810000::
Finnmark - Finnmárku (-2019)6 228 4216 226 7060:000:
Øvrige fylker1 198 6551 153 97713 019:00::

Tabell 3 
Antall tillatelser i drift, personer i arbeid og arbeidsinnsats fordelt på produksjonstype og fylke. Laks og regnbueørret

Antall tillatelser i drift, personer i arbeid og arbeidsinnsats fordelt på produksjonstype og fylke. Laks og regnbueørret
I altMatfiskproduksjonKlekkeri og settefiskproduksjon
TillatelserPersonerTimeverk (1000)TillatelserPersonerTimeverk (1000)TillatelserPersonerTimeverk (1000)
1Foreløpige tall.
20091 2044 2385 7349902 9304 2302141 3081 504
20101 2074 9326 4499943 4564 7912131 4761 658
20111 2255 3166 8671 0163 7845 0752091 5321 792
20121 2065 4267 1941 0063 9695 3642001 4571 830
20131 2085 5657 8631 0184 1776 0281901 3881 835
20141 2045 7598 1411 0154 2986 2391891 4611 902
20151 2566 3528 7441 0674 7546 7431891 5982 001
20161 2867 2739 9381 0995 6277 7791871 6462 159
20171 3237 50210 0661 1295 7627 9231941 7402 143
20181 3447 90310 6381 1606 1298 3651841 7742 273
201911 3668 20211 1151 1866 3508 7761801 8522 339
 
20191
Rogaland915067347737054914136185
Hordaland (-2019)2351 5712 0461861 1821 57149389476
Sogn og Fjordane (-2019)1115637199945359312110126
Møre og Romsdal1527351 03012450872828227301
Trøndelag - Trööndelage2411 5962 1122121 2661 69229330420
Nordland2591 6252 1412281 1851 63131440510
Troms - Romsa (-2019)1348831 2581247501 06410133194
Finnmark - Finnmárku (-2019)110605941106::4::
Øvrige fylker3311813630::3::

Tabell 4 
Beholdning av levende matfisk fordelt på fiskeslag og fylke. 1 000 stk. Foreløpige tall

Beholdning av levende matfisk fordelt på fiskeslag og fylke. 1 000 stk. Foreløpige tall
2019
1 000 stkProsent
Beholdning 1. januarTilgang (utsatt)UttakTap/svinnBeholdning 31. desemberTap/svinn
Hele landet
I alt443 768377 444309 36264 888446 96214,6
Laks418 355349 400288 80260 827418 12614,5
Regnbueørret21 86026 69619 4503 73725 36815,8
Andre fiskeslag3 5531 3481 1093243 4689,2
Rogaland
I alt30 06122 36219 6373 86328 92313,1
Laks28 38322 15019 1443 66827 72213,1
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Hordaland (-2019)
I alt63 51363 13747 22214 87164 55723,2
Laks54 13150 73937 75812 72354 38923,4
Regnbueørret9 14012 3379 4302 1209 92722,2
Andre fiskeslag24260342824111,6
Sogn og Fjordane (-2019)
I alt34 19830 91824 1326 14534 83917,8
Laks29 11022 03720 2245 10825 81518,6
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Møre og Romsdal
I alt56 23415 07243 1254 89923 28212,3
Laks52 38712 26039 8444 71720 08713,0
Regnbueørret3 8472 8123 2811823 1955,2
Andre fiskeslag000000,0
Trøndelag - Trööndelage
I alt59 61784 06043 5046 38593 7888,3
Laks57 90283 04842 8146 19191 9448,3
Regnbueørret::::::
Andre fiskearter::::::
Nordland
I alt87 88676 34264 59012 18087 45813,9
Laks85 89374 38662 43312 01985 82714,0
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Troms - Romsa (-2019)
I alt60 51447 31236 12411 17960 52318,5
Laks60 51446 95936 12411 16460 18518,5
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Finnmark - Finnmárku (-2019)
I alt43 90931 86126 3574 34345 0709,8
Laks43 72731 78726 3324 34144 8419,8
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Øvrige fylker
I alt7 8356 3804 6711 0238 52212,5
Laks6 3086 0344 1308967 31513,2
Regnbueørret1 015184333807868,9
Andre fiskeslag5131632084742110,1

Tabell 5 
Salg av skalldyr fordelt på art. Tonn og 1000 kr

Salg av skalldyr fordelt på art. Tonn og 1000 kr
Mengde (tonn)Verdi (1000 kr)
I altBlåskjellKamskjellØstersAndre arterI altBlåskjellKamskjellØstersAndre arter
1Foreløpige tall.
20091 7281 649846812 8567 4693245334 530
20102 0011 9301025918 7468 2383632989 846
20111 9261 74213216925 3657 97263223216 529
20122 0011 9672121110 9507 7285191792 524
20132 3632 328235713 10410 3435404811 739
20142 0161 9831341514 42710 3443003953 388
20152 7732 73121101129 31025 1105015763 124
20162 2132 17612111424 54218 9145506984 380
20172 4502 38329172132 77226 1121 6291 2173 814
20181 7211 64928182737 73128 5221 8503 0384 321
201912 1492 134:7:28 02024 523:648:

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over norsk oppdrett av fisk og skalldyr. Den omfatter opplysninger om selskapenes beholdning, kjøp, salg og tap av fisk og skalldyr, samt arbeidsinnsats og kjøp og salg av varige driftsmidler.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Akvakultur

er produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon teller et hvert tiltak for å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.

Akvakulturtillatelse

Tillatelse (konsesjon) som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til en bestemt type produksjon av en bestemt art i et bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter.

Tillatelser i drift

En tillatelse (konsesjon) er i drift hvis det har vært fisk, rogn eller yngel på tillatelsen i hele eller deler av perioden i referanseåret.

Matfisk

Fisk produsert med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene for settefiskproduksjon og stamfisk.

Stamfisk

Fisk som blir brukt til produksjon av rogn og melke for kunstig befruktning.

FoU-tillatelse, fiskeoppdrett

En tillatelse for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks-, forsknings- og undervisningsformål.

Settefiskproduksjon

Produksjon av rogn, yngel eller smolt med sikte på overføring til andre lokaliteter.

Smolt

Navnet på fisk som er klar for overgang til sjø. På dette tidspunktet skifter de form og farge (de blir lange, tynne og blanke).

Skalldyr

Fellesbetegnelse for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder.

Verdier

Verdier er oppgitt uten merverdiavgift og i løpende kroneverdi. All verdi er førstehåndsverdi, med unntak av eksport- og importverdi. Ved salg av slaktet matfisk er førstehåndsverdien den prisen oppdretteren får ved salg av uforedlet fersk elelr frosset fisk. Verdien av fisk foredlet videre i eget anlegg inngår i førstehåndsverdien.

Mengde

Mengde er oppgitt i rund vekt, med unntak av eksport- og importmengde som er oppgitt i produktvekt.

Rund vekt

Rund vekt er vekta av fisken før den blir sløyd. Vekta av fisk som blir levert sløyd, blir regnet om til rund vekt ved hjelp av en omregningsfaktor. Fra 2000 årgangen er denne faktoren endret, og hentes fra NS9417:2012. Omregningsfaktoren for laks er 1,125 ved omregning fra sløyd vekt til rund vekt og 1,266 fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. For regnbueørret er omregningsfaktoren 1,135 fra sløyd vekt til rund vekt og 1,266 for omregning fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. De nye omregningsfaktorene medfører små endringer i forhold til tidligere faktorer, men har størst betydning for regnbueørret.

Svinn i fiskeoppdrett

Tap av fisk i produksjon. Tapet blir oppgitt i antall fisk.

Tapsprosent

Tapsprosenten regnes av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året.

Dødfisk

Antall fisk som fysisk er tatt opp. Årsak til denne typen død kan være sykdom, sår, skader etc. uten at årsaken er nærmere spesifisert.

Utkast fra slakteri

Antall fisk som er vraket på slakteriet. Fisken kan være vraket som følge av kjønnsmodning, defekter, lyter etc.

Rømming

Antall fisk som er rømt fra merdene, for eksempel i forbindelse med uhell.

Annet

Antall fisk som er tapt som følge av predatorer, tyveri og andre årsaker.

Tellefeil

Antall fisk justert i henhold til opprinnelig utsett.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Det gis tall på fylkesnivå og på nasjonalt nivå.

For fylkesstatistikken brukes denne inndelingen:

  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Øvrige fylker

Øvrige fylker omfatter Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark, Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder.

Hyppighet og aktualitet

Foreløpig statistikk: Årlig, ca. 6 md. etter referanseperioden (1.1.-31.12.).

Endelig statistikk: Årlig, ca. 11 md. etter referanseperioden.

Internasjonal rapportering

Fiskeridirektoratet rapporterer til Eurostat, FAO og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet blir lagret i Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å formidle relevant informasjon og statistikk om utviklingen innen norsk akvakultur.

Statistikken skal tjene som verktøy for å bidra til en lønnsom og bærekraftig akvakulturnæring.

Statistikk for akvakultur har blitt utarbeidet siden 1971. De to første årene ble oppgavene samlet inn av Statistisk Sentralbyrå. Siden den gang har Fiskeridirektoratet hatt ansvaret for datainnsamlingen. Statistisk Sentralbyrå og Fiskeridirektoratet har felles publiseringstidspunkt for foreløpig og endelig statistikk.

Opplysninger innsamlet over tid er sammenlignbare, men statistikken omfatter flere opplysninger nå enn da innsamlingen startet i 1971. I 1989 ble statistikken utvidet med flere fiskearter og skalldyr.

Dataene ligger lagret hos Statistisk Sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir benyttet av offentlig forvaltning, forskjellige organisasjoner, forskere, studenter, media og oppdretterne selv. Utenlandske organisasjoner er også brukere av statistikken. Statistikken er viktig som datagrunnlag i analyser for framtidig utvikling. Materialet brukes også til analyser og økonomiske beregninger internt i Statistisk sentralbyrå.

Datamaterialet brukes også for å oppfylle Norges internasjonale rapporteringsforpliktelser til internasjonale organisasjoner som FAO, Eurostat og OECD. Det er Fiskeridirektoratet som rapporterer.

Likebehandling av brukere

 Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken publiseres på ssb.no som foreløpige og endelige tall. Den endelige statistikken inneholder variert statistikk fra forskjellige kilder og gir en helhetlig oversikt over norsk oppdrett av fisk og skalldyr.

Fiskeridirektoratet publiserer også foreløpige og endelige tall i egen statistikkbank på fiskeridir.no. De publiserer også foreløpig statistikk i den elektroniske rapporten Statistikk for akvakultur .

Opplysningene på skjemaene om arbeidsinnsats og produksjon inngår også i Fiskeridirektoratets Lønnsomhetsundersøkelse for akvakultur, laks og regnbueørret .

Lovhjemmel

Fiskeridirektoratet innhenter data med hjemmel i Lov nr 79 av 17. juni 2005: Lov om akvakultur.

Statistisk sentralbyrå mottar data fra Fiskeridirektoratet i medhold av Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (skjema/registre).

EØS-referanse

  • Rådsforordning (EF) 762/2008 av 2. september 2008.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter følgende typer tillatelser for akvakultur:

  • Matfisk, stamfisk og FoU-tillatelser for laks, regnbueørret og ørret
  • Settefisktillatelse for laks, regnbueørret og ørret
  • Tillatelser for andre marine fiskearter
  • Tillatelser for skalldyr (bløtdyr, krepsdyr og pigghuder)

Den endelige statistikken inneholder opplysninger fra samtlige tillatelser i drift av ovennevnte typer. Den foreløpige statistikken inneholder opplysninger fra majoriteten av tillatelsene, og beregnede verdier for et mindre antall tillatelser som ennå ikke har sendt inn statistikkskjema.

Når det gjelder fiskearter, blir det lagt mest vekt på laks og ørret. "Regnbueørret" ,(Salmo gairdneri L), brukes som fellesbetegnelse for all oppdrettsørret. Tidligere har denne gruppen blitt omhandlet som "ørret", men pga den store overvekten av regnbueørret er dette en bedre fellesbetegnelse. I disse tallene er ca én prosent brun ørret (Salmo trutta).

De andre fiskeartene er røye/sjørøye, torsk, kveite, makrell, sei, og piggvar. I resultatene presentert er røye, torsk og kveite tatt med i egne kolonner, mens de resterende er oppgitt som "andre fiskearter". Produksjon av disse artene omfatter både fullskala produksjon og fôring av villfanget fisk. Bløtdyr, krepsdyr og pigghuder publiseres under betegnelsen "skalldyr". I resultatene er tallene for blåskjell, kamskjell og østers presentert i egne kolonner, mens de resterende er slått sammen til "andre arter".

Datakilder og utvalg

  • Fiskeridirektoratets årlige spørreskjema (elektronisk eller papir) fra de enkelte selskaper med tillatelse(r) for produksjon av akvatiske organismer.
  • Akvakulturregisteret i Brønnøysund.
  • Biomasseregisteret i Fiskeridirektoratet.

Totalundersøkelse som henvender seg til alle som har tillatelser for produksjon av akvatiske organismer per 1. januar etter referanseperioden.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektronisk spørreskjema benyttes ved innsamling av data, men Fiskeridirektoratet sender papirskjema til de som ønsker det. Etter Lov nr 79 av 17. juni 2005, Lov om akvakultur, §24 plikter innehaverne av akvakulturtillatelser å svare på skjemaet.

Tidligere var det krav om utfylling av ett skjema for hver tillatelse. For å lette oppgavebyrden for selskap med flere tillatelser av samme type, ble det fra 2001 gitt adgang til å sende inn opplysninger fra disse på ett skjema. Selskap som har tillatelser i flere fylker må allikevel fylle ut ett skjema for hver type tillatelse for hvert fylke.

Det er i alt 5 spørreskjema i bruk

  • Matfisk, stamfisk og FoU-tillatelser for laks regnbueørret og ørret
  • Settefisktillatelser for laks regnbueørret og ørret
  • Matfisktillatelser for andre marine fiskearter
  • Settefisktillatelser for andre marine fiskearter
  • Tillatelser for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder (skalldyrtillatelser)

Fiskeridirektoratet publiserer i tillegg statistikk for rensefisk og alger.

Hvert skjema har egen rettledning. Svarfristen er i mars etter referanseperioden, avhengig av hvilket skjema det er. I tillegg benyttes opplysninger fra Akvakulturregisteret og Luse- og biomasseregisteret, til å preutfylle deler av skjemaet.

Statistisk sentralbyrå samarbeider med Fiskeridirektoratet og uttaler seg til utforming av spørreskjemaene. Fiskeridirektoratet har ansvaret for utsending, innsamling og revisjon av skjema.

Frem til og med 1992 ble arbeidet med dataoverføring, kontroll og oppretting av skjema utført av Statistisk sentralbyrå. Siden tok Fiskeridirektoratet over deler av arbeidet, og de har også hatt det faglige ansvaret for revisjon fram til produksjon av foreløpig tall.

Fiskeridirektoratet sentralt samler inn skjemaene og kontrollerer data maskinelt og manuelt. For hver type skjema er det utarbeidet en liste over absolutte og mulige feil basert på faglig kunnskap og vurderinger. Ved enkelte tvilstilfeller blir oppgavegiver kontaktet direkte. Beholdning av laks og regnbueørret per 1. januar, utsett av laks og regnbueørret og beholdning av laks og regnbueørret per 31. desember samme år blir hentet fra Luse- og biomasseregisteret. Opplysningene blir kontrollert av det enkelte oppdrettsselskap.

I Statistisk sentralbyrå blir datamaterialet kontrollert på ny før tabellproduksjon og tilrettelegging for publisering av endelige tall. Eventuelle endringer blir utført i samråd med Fiskeridirektoratet.

Tall presenteres som antall, prosent og gjennomsnitt.

Tapsprosent (svinn):

Før 2010 ble tapsprosenten (svinn) regnet av beholdningen ved begynnelsen av året + utsatt fisk i løpet av året. Denne måten å beregne tapsprosenten på har gitt en urealistisk lav tapsprosent. Fra og med 2010-årgangen blir tapet regnet av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

For at ikke opplysninger skal kunne føres tilbake til et selskap (foretak), blir det ikke offentliggjort statistikk dersom færre enn tre selskaper ligger til grunn for et tall.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over salg av matfisk for 1991 ble ikke publisert pga. usikre data.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Alt statistisk materiale kan inneholde feil. Skjemaene som blir sendt inn vil være av vekslende kvalitet. Den største feilkilden vil etter alt å dømme være at noen av oppgavegiverne kan ha gitt mangelfulle eller feilaktige opplysninger.

Rutinene ved revisjon innebærer kontroller som avdekker mulige og absolutte feil. Mulige feil blir funnet ved at verdier av de enkelte variablene faller utenfor et forventet intervall som er bestemt på bakgrunn av faglige vurderinger. Dersom et intervall er feilaktig og/eller skjevt i forhold til virkeligheten, vil det senke kvaliteteten til statistikken.

Tillatelser som ikke hadde beholdning ved utgangen av året, og/eller som ikke var registrert i Fiskeridirektoratets Luse- og biomassregister, har man antatt ikke var i drift det påfølgende år.

Ved tidspunkt for publisering av foreløpige tall vil det som regel mangle data fra selskaper som ikke har sendt inn skjema ennå. Det er det tatt hensyn til ved å beregne sentrale produksjonsstørrelser for selskapene på bakgrunn av opplysninger fra året før, og opplysninger fra Luse- og biomasseregisteret. Dekningsgraden for hele landet ligger 6 mnd. etter referanseperioden på omlag 95 prosent både for matfisk- og settefiskproduksjonene av laks og ørret. Etter å ha korrigert med sentrale produksjonsstørrelser for et mindre antall tillatelser som ikke har sendt inn tall, dekker tallmaterialet i statistikken samtlige tillatelser som var aktuelle i referanseperioden. Fiskeridirektoratet mener da at materialet er av en slik kvalitet at det kan presenteres som foreløpig statistikk.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB