361287
/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar
361287
statistikk
2018-12-20T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere
no
ifhus, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, inntektsstatistikk, inntekter, formuesstatistikk, formuer, husholdningssinntekt, husholdningsstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), inntektsregnskap, yrkesinntekter, kapitalinntekter, overføringer (for eksempel pensjon, sosialhjelp, kontantstøtte), fattigdom, barnefattigdom, lavinntekt, gjeldInntekt og formue , Inntekt og forbruk, Inntekt og forbruk, Innvandring og innvandrere
true

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

510 000

median inntekt etter skatt for alle husholdninger

Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median1
Median inntekt etter skattProsentvis endring2
20172016 - 20172012 - 2017
1Personer i studenthusholdninger er utelatt.
2I faste kroner
Alle husholdninger510 0000,71,7
Aleneboende under 45 år293 1000,72,2
Aleneboende 45-64 år329 5000,81,7
Aleneboende 65 år og eldre266 3001,13,7
Par uten barn, eldste person under 45 år604 8001,2-3,0
Par uten barn, eldste person 45-64 år764 5001,24,8
Par uten barn, eldste person 65 år og eldre574 0001,34,7
Par med barn, yngste barn 0-6 år762 8000,70,1
Par med barn, yngste barn 7-17 år889 4001,02,8
Par med voksne barn, yngste barn 18 år og eldre993 7001,34,7
Enslig mor/far med barn 0-17 år410 1000,2-1,4
Enslig mor/far med voksne barn, 18 år og eldre549 1001,32,6

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt

Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt123
2017
Alle hushaldAleinebuande under 30 årAleinebuande 30-44 årAleinebuande 45-66 årAleinebuande 67 år og eldrePar utan barn, eldste person under 30 årPar utan barn, eldste person 30-44 årPar utan barn, eldste person 45-66 årPar utan barn, eldste person 67 år og eldrePar med barn 0-5 årPar med barn 6-17 årPar med barn 18 år og eldreEinsleg mor/far med barn 0-5 årEinsleg mor/far med barn 6-17 årEinsleg mor/far med barn 18 år og eldreFleirfamiliehushald
1Aleinebuande barn under 18 år er utelatne.
2Par omfattar ektepar, sambuarpar og registrerte partnarar.
3Studentar er utelatne.
4Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
5Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
6Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
7Andre skattepliktige overføringar omfattar mellom anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
8Andre skattefrie overføringar omfattar mellom anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
9Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
Yrkesinntekter (kr)550 300284 200377 600335 00023 400658 600832 700866 800138 100853 9001 148 7001 154 300232 000439 200543 800718 600
Lønnsinntekter (kr)517 300276 100360 100313 90019 400641 800800 600810 500118 400809 9001 075 8001 078 900222 900419 200512 600668 100
Netto næringsinntekter (kr)33 0008 10017 50021 1004 00016 90032 10056 40019 70044 10072 80075 3009 10020 00031 20050 500
 
Kapitalinntekter (kr)45 0005 80014 20027 90025 80011 70025 40088 10065 80043 40079 30099 0008 50023 40033 40048 200
Renteinntekter (kr)5 0001 7001 7003 2005 2004 3004 4007 30011 3004 1004 4008 3001 2002 0004 5005 600
Aksjeutbytte (kr)24 5001 9005 90015 1009 8002 80010 60053 50029 40023 50053 40055 1004 60013 80015 20023 600
Realisasjonsvinster (kr)12 9001 3004 2008 60010 3002 7006 10023 90023 40011 90018 40023 2003 3006 50010 90014 500
Realisasjonstap (kr)3 9005001 4002 9002 8008002 4007 0006 7003 2006 4007 5002 5002 0002 7004 100
Andre kapitalinntekter (kr)6 6001 4003 8003 8003 2002 7006 80010 4008 4007 1009 40020 0001 9003 1005 5008 600
 
Overføringar (kr)215 00046 90069 000143 700311 20053 20072 400239 600594 500180 200125 200238 900201 300140 700206 300312 100
Skattepliktige overføringar (kr)198 40035 70059 600136 900308 70035 80063 300235 800591 500139 10091 400228 100123 70085 200191 600280 700
Ytelser frå folketrygda (kr)4132 70021 50038 20098 100239 80017 80032 000145 900448 60020 90048 100152 60072 00053 600139 200193 500
Alderspensjonar (kr)83 2000011 000236 5000042 000422 4003002 40059 50010080051 300104 500
Uføretrygd (kr)33 5009 90023 70070 5002 9004 90014 90083 20023 4006 60023 80065 1008 40022 90058 70057 800
Arbeidsavklaringspengar (kr)14 20011 60014 40014 30020012 80017 00020 2002 40012 90021 20027 60017 30020 80025 40025 900
Tenestepensjonar (kr)28 60030070014 10064 20030080034 800119 8001 4006 70027 9001 1005 00021 40031 700
Avtalefesta pensjon (kr)4 400004 7001 5000017 60014 70003006 30001002 2004 100
Avtalefesta pensjon offentlig sektor (kr)52 900003 3007000011 70010 20001003 900001 4002 700
Avtalefesta pensjon privat sektor (kr)1 500001 400800005 8004 40001002 400008001 400
Dagpengar ved arbeidsløyse (kr)5 7003 4007 3004 9001005 0009 9007 10080010 6007 5009 1006 6004 9006 60010 000
Sjukepengar (kr)616 1005 0009 90014 20040010 20017 60029 2003 80027 00026 30030 40016 10019 10020 20024 800
Andre skattepliktige overføringar (kr)710 9005 5003 4001 0002 6002 5003 0001 2003 90079 1002 6001 80028 0002 6002 00016 600
 
Skattefrie overføringar (kr)16 70011 2009 4006 7002 60017 4009 1003 8003 00041 10033 80010 80077 50055 50014 70031 400
Barnetrygd (kr)6 2001001 3004000100500100021 40021 1001 00024 70023 9001 5009 600
Bostøtte (kr)1 1001 9001 8001 5008007007002001001 2006003008 5003 5001 0001 400
Studiestipend (kr)2 1003 2004000013 0004 30010003 1003 9004 1003 9003 8003 2007 200
Sosialhjelp (kr)2 6004 5004 4003 0002001 9002 0007001003 6002 0001 40015 6006 7003 8004 400
Grunn- og hjelpestønad (kr)1 4005006009001 0006006001 0001 3001 6003 2001 8001 4003 1001 7002 400
Kontantstøtte (kr)7001002000000005 500003 800001 400
Andre skattefrie overføringer (kr)82 6001 0006009005001 1001 0001 7001 5004 7003 0002 20019 50014 5003 3005 000
 
Samla inntekt (kr)810 300336 800460 800506 500360 400723 500930 5001 194 600798 3001 077 5001 353 2001 492 200441 700603 300783 5001 078 900
 
Utlikna skatt og negative overføringar (kr)206 80075 200118 100136 90064 000164 800242 700345 300164 600276 700384 500408 30077 100135 100187 900251 000
Utlikna skatt (kr)202 00073 500114 200132 80063 800160 800236 200337 900163 600269 200375 300399 30074 300130 400182 800244 700
Negative overføringar (kr)94 8001 7003 9004 1002004 0006 5007 5001 0007 5009 2008 9002 8004 7005 1006 300
 
Inntekt etter skatt (kr)603 500261 600342 700369 600296 400558 700687 800849 200633 700800 900968 7001 083 900364 500468 200595 500827 900
 
Talet på hushald2 368 453161 656198 864302 015269 29049 53563 013213 778238 215230 281257 454117 29727 15886 06462 41591 418

Tabell 2 
Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)

Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)1
Hele befolkningenHele befolkningen eksklusive personer i studenthusholdninger
GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203
1Negative beløp er satt lik 0.
2Forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).
3Forholdet mellom gjennomsnittsinntektene til høyeste og laveste 20 prosent i befolkningen.
19940,2410,0022,83,50,2350,0022,73,3
19950,2360,0032,73,40,2310,0032,63,2
19960,2450,0042,73,50,2400,0042,63,4
19970,2490,0042,73,50,2430,0042,63,4
19980,2380,0032,73,40,2330,0032,63,2
19990,2420,0042,73,40,2360,0042,63,3
20000,2620,0042,73,70,2570,0042,63,6
20010,2290,0022,63,20,2230,0022,53,1
20020,2640,0042,73,80,2580,0042,63,6
20030,2740,0032,83,90,2670,0032,73,7
20040,283..2,74,10,276..2,63,8
20050,327..2,84,80,319..2,74,5
20060,243..2,83,50,235..2,63,3
20070,252..2,83,70,244..2,73,5
20080,248..2,83,60,240..2,73,4
20090,241..2,83,50,231..2,63,3
20100,245..2,83,60,236..2,63,3
20110,247..2,83,60,237..2,73,4
20120,249..2,93,70,239..2,73,4
20130,250..2,93,70,241..2,73,4
20140,256..2,93,80,247..2,83,5
20150,271..3,04,00,263..2,83,8
20160,261..3,03,90,252..2,83,6
20170,261..3,03,90,252..2,83,6

Tabell 3 
Formuesrekneskap for hushald

Formuesrekneskap for hushald12
20172016 - 2017
Gjennomsnitt for dei med beløp (kroner)Hushald med beløp (prosent)Millionar kronerProsentvis endring (millionar kroner)
1Studentar er utelatne.
2Alle formuespostar tek utgangspunkt i verdiane før eventuelle skattemessige verdsetjingsrabattar.
3Frå og med 2017 kan ein i ein aksjesparekonto eige børsnoterte aksjar og aksjefondsdelar.
Berekna realkapital3 633 00082,07 054 4437,5
Berekna marknadsverdi primærbustad3 622 50069,45 953 7618,1
Berekna marknadsverdi sekundærbustad2 778 40010,1662 3035,2
Bruttofinanskapital1 243 70099,12 920 62313,3
Bankinnskot491 70099,11 154 3004,4
Aksjar og andre verdipapir2 624 50020,41 269 55919,9
Aksjesparekonto3488 4007,485 676.
Partar i verdipapirfond212 20030,5153 365-10,5
Skattepliktig formue i utlandet ekskl. fast eiendom474 7003,843 1585,3
Berekna bruttoformue4 244 70099,29 975 0669,1
Gjeld1 661 40085,33 357 2566,2
Studiegjeld234 00025,0138 4485,4
Berekna nettoformue2 806 20099,66 617 81010,7
Positiv nettoformue3 555 80081,66 874 26010,4
Negativ nettoformue-603 30017,9-256 4503,5
Formuesskatt43 40014,514 92610,6

Tabell 4 
Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald

Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald1
2017
Del av berekna nettoformue (prosent)Gjennomsnitt (kr)Lågaste verdi i desil (kr)
1Studenthushald er utelatne
I alt100,02 794 100..
Desil 1-3,6-1 012 800..
Desil 2-0,2-69 700-222 200
Desil 30,385 0005 000
Desil 41,9517 200238 900
Desil 54,11 134 000817 700
Desil 66,41 798 3001 456 300
Desil 79,12 550 1002 153 100
Desil 812,53 504 1002 978 200
Desil 917,95 012 9004 106 900
Desil 1051,614 422 2006 225 800
Høgaste 5 prosent38,521 495 0008 887 300
Høgaste 1 prosent21,058 558 50019 977 100
Høgaste 0,1 prosent10,0279 065 20089 083 200

Tabell 5 
Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.

Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
20162017
Talet på personar med beløpMillionar kronerTalet på personar med beløpMillionar kroner
1Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
2Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
3Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
4Andre skattepliktige overføringar omfattar blant anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
5Andre skattefrie overføringar omfattar blant anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
6Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
YRKESINNTEKTER3 107 5721 271 867,23 126 5551 313 138,6
Lønnsinntekter2 996 8951 194 290,53 017 5631 234 801,9
Netto næringsinntekter326 20777 576,7323 38578 336,6
 
KAPITALINNTEKTER4 088 921101 032,14 133 572107 759,4
Renteinntekter4 077 69211 570,54 121 46612 080,8
Aksjeutbytte506 27858 967,5536 00258 329,9
Realisasjonsvinster242 04726 621,7284 27830 847,3
Realisasjonstap162 5349 795,7125 9759 364,1
Andre kapitalinntekter1 449 53113 668,01 494 53115 865,4
 
OVERFØRINGAR3 077 615506 084,13 089 816522 141,7
SKATTEPLIKTIGE OVERFØRINGAR2 221 717463 013,92 227 616478 352,3
Ytelser frå folketrygda11 359 718309 601,31 378 607321 232,2
Alderspensjonar848 901193 391,8869 889202 548,5
Uføretrygd330 19277 684,3336 44280 688,3
Arbeidsavklaringspengar192 92333 900,2189 54333 713,4
Tenestepensjonar mv824 30666 126,9844 86269 036,4
Avtalefesta pensjon90 9179 570,0101 14310 403,2
Avtalefesta pensjon offentlig sektor233 6926 600,034 5716 950,8
Avtalefesta pensjon privat sektor57 2442 970,066 5853 452,4
Dagpengar ved arbeidsløyse165 08414 988,4147 38213 577,8
Sjukepengar3736 77238 153,8703 66538 216,8
Andre skattepliktige overføringar4247 81224 573,4265 94925 885,9
 
SKATTEFRIE OVERFØRINGAR1 535 55643 070,11 540 73243 789,4
Barnetrygd708 03514 788,9709 58714 769,3
Bostøtte137 4303 132,0139 6822 793,4
Studiestipend389 6548 051,7391 9968 449,4
Sosialhjelp127 6276 091,4129 9956 451,3
Grunn-og hjelpestønad168 2253 477,9166 9283 470,5
Kontantstøtte47 2951 508,345 2221 573,1
Andre skattefrie overføringar5272 1406 020,0270 0576 282,4
 
SAMLA INNTEKT4 345 1201 878 983,44 382 9701 943 039,7
 
Utlikna skatt og negative overføringar3 765 335479 925,03 796 584492 319,3
Utlikna skatt3 734 884468 977,03 762 141480 946,0
Negative overføringar61 207 11910 948,01 228 16011 373,3
 
INNTEKT ETTER SKATT4 345 3471 399 058,44 383 2051 450 720,4
 
TALET PÅ PERSONAR5 258 317..5 295 619..

Om statistikken

Statistikken gir tall for husholdningenes inntektsnivå, -sammensetning, -utvikling og -fordeling. Den omfatter alle kontante inntekter, både skattepliktige og skattefrie, samt formue og gjeld. Statistikken viser generell inntekts- og formuesutvikling og fordelingen blant ulike husholdningstyper og grupper.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er yrkestilknyttet/trygdemottaker, men mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstakar er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter 2006.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra næringsvirksomhet

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter blant annet pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og syke- og foreldrepenger.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter blant annet barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad og kontantstøtte.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt og negative overføringer (for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag) i løpet av kalenderåret.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Omfatter beregnet markedsverdi av primærboligen, som er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved årets utgang. Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Omfatter beregnet markedsverdi av sekundærboliger. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.  Det er fra 2017 beregnet markeds-/omsetningsverdi av produkter med skattemessige verdsettelsesrabatter. Før 2017 var skattepliktig bruttofinanskapital lik beregnet bruttofinanskapital.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld

Gjeld til fordringshavere samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Det er fra 2017 beregnet markedsverdi av gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter. Før 2017 det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og beregnet gjeld.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se under).

EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

Definert som en gitt andel av median ekvivalentinntekt etter skatt. For eksempel 50 eller 60 prosent av median ekvivalentinntekt for alle personer.

Person med lavinntekt

Personer som har en årlig ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen.

Yrkestilknyttet

Person som har lønn og/eller næringsinntekt større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense.

Enslige forsørgere

Hovedinntektstaker i husholdningstypen "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer som har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer som har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer som har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer som har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Minstepensjonister

Personer som mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV. I NAV sin egen definisjon av minstepensjonist regnes kun de som mottar pensjon med minste pensjonsnivå.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV.  Til og med inntektsåret 2009, var tilsvarende definisjon «langtidssyke», som ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Langtidsledige

Personer som har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer som har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger.

Innvandrere

er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av flyktgrunner.

Alder

er satt lik fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

beskriver yrkestilknytning. En person er yrkestilknyttet dersom inntekt fra næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i Inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte
  • Ikke yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikkeyrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den ”praktiske” definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011). ·
  • Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010, UNECE 2017).
  • Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).

Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med.

Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter.

Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.

Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken. En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt.

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:  https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå samt bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken blir frigitt 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i utvalgte publikasjoner fra OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med inntektsdata som har gått i gjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer og data som måler de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken presenterer ellers generell inntekts- og formuesutvikling og dens fordeling blant ulike husholdningstyper.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk, siden også Selvangivelsesdata ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntekts- og formuesstatistikk også på husholdningsnivå.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen LOTTE blir årlig oppdatert med data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i skattemeldingen for alle personer med et skatteforhold til Norge, samt fastsatte skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Alle bosatte personer i landet og bosatte personer i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntekts- og formuesstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken "familier og husholdninger". Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Datakilder og utvalg

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
  • SkatteoppgjørsregisteretA-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (studielån og studiestipend)
  • Husbanken (bostøtte)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004. Dette innebærer at det for 2004 foreligger statistikk både på basert på utvalgsundersøkelse og fulltelling basert på register.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. avnittet om Datakilder og utvalg.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene vil bli tatt vare på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er sykepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår sykepenger i yrkesinntekt.

Det har også skjedd flere endringer i beregningen av husholdningenes formue. Fra og med 2010 har SSB for eksempel estimert markedsverdi av primær- og sekundærboliger, mens det tidligere bare ble gitt statistikk for den skattemessige verdien. Fra og med inntektsåret 2013 inkluderer også statistikken beregnet markedsverdi av næringseiendom, mens det fra og med 2017 også har blitt beregnet markedsverdi på skog- og gårdsbruk.

I 2017 ble en del finansprodukter, som aksjer og andeler i aksjefond, gitt verdsettelsesrabatter i den skattemessige vurderingen. Fra og med 2017, har derfor SSB oppjustert disse produktene til antatt omsetningsverdi i inntekts- og formuesstatistikken, mot skattemessig verdi som ble vist tidligere.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feilkilder og usikkerhet etter 2004

Opplysningene i skattemeldingene kan inneholde feil ved innsending fra den enkelte skattyter. En rekke slike feil blir oppdaget og rettet av skatteetaten. Feil som ikke har praktisk betydning for selve fastsettingen av skatten, blir ofte ikke rettet av skatteetaten. Dette kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet Omfang. Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Feilkilder og usikkerhet før 2004

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet

Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Slik måler SSB ulikhet

Slik måler SSB ulikhet

Publisert 9. mai 2019

SSB bruker hovedsakelig tre forskjellige mål på inntektsulikhet: Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20. Målene sier noe om hvor stor avstand det er mellom «fattig» og «rik», og hvordan inntektene er fordelt i befolkningen.

Les artikkelen
Sterk formuesøkning, større ulikhet

Sterk formuesøkning, større ulikhet

Publisert 20. desember 2018

Norske privathusholdningers samlede nettoformue var på 6 618 milliarder kroner i 2017. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner per husholdning.

Les artikkelen
Svak inntektsvekst og stabil inntektsfordeling

Svak inntektsvekst og stabil inntektsfordeling

Publisert 20. desember 2018

Økningen i lønn og pensjoner var litt sterkere enn prisveksten i 2017. Sammen med mindre endringer i andre inntekter medførte dette at husholdningene fikk en liten realinntektsoppgang i fjor.

Les artikkelen
Lita jente

Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter

Publisert 18. februar 2019

10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.

Les artikkelen
Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt

Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt

Publisert 14. november 2018

Halvparten av menn med yrkesinntekt mellom 62 og 67 år mottok også alderspensjon fra folketrygden. Det samme gjaldt hver fjerde kvinne.

Les artikkelen
Mindre barnetrygd, mer i sosiale stønader

Mindre barnetrygd, mer i sosiale stønader

Publisert 29. november 2018

Barnetrygd utgjør en stadig mindre andel av samlet inntekt for barnefamilier med lav inntekt. For både par og enslige med barn i denne gruppen har andre stønader som introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte blitt viktigere inntektskilder de seneste årene.

Les artikkelen
Formuesulikheten øker

Formuesulikheten øker

Publisert 14. september 2018

Data fra skattemeldingene og andre kilder viser at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen. Sammenligning av formuesutviklingen for ulike generasjoner tyder på at 68-generasjonen, født rundt 1950, har trukket vinnerloddet.

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB