344463
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeoppdrett/aar-forelopige
344463
statistikk
2018-05-31T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
fiskeoppdrett, Akvakultur, fiskeoppdrett, laks, regnbueørret, skalldyr, sjørøye, torsk, kveite, fiskeanlegg, klekkerier, settefiskproduksjon, driftskonsesjoner, sysselsatteAkvakultur , Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Akvakultur

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

61,4

milliarder kroner i førstehåndverdi på laks i 2017

Akvakultur. Foreløpige tall
Matfisk (tonn)AndelProsentFørstehåndsverdiProsent
2016 - 2017(Millioner kr)2016 - 2017
2017
I alt1 289 808100,0-2,764 6811,0
Laks1 219 23594,5-1,261 3892,1
Regnbueørret65 4475,1-25,53 031-17,7
Røye3650,09,62212,4
Torsk:::::
Kveite1 6230,111,21737,0
Skalldyr2 4200,29,43332,5
Andre fiskearter:::::

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Salg av slaktet matfisk. Mengde, etter fiskeart og fylke. Tonn

Salg av slaktet matfisk. Mengde, etter fiskeart og fylke. Tonn1
I altLaksRegnbueørretRøyeTorskKveiteSkalldyrAndre fiskearter
1Mengde er oppgitt i rund vekt. Omregningsfaktoren for laks og regnbueørret er endret fra og med årgang 2000.
2Foreløpige tall.
2007842 173744 12577 67339411 1042 3083 2043 365
2008848 266737 25485 56646818 0521 5872 0533 286
2009961 469862 30574 30542120 9241 5681 728218
20101 019 810939 53654 67549221 2401 6102 001256
20111 143 9011 064 86858 55427615 2732 7671 926237
20121 321 1281 232 09474 67830910 0331 7402 001273
20131 247 8651 168 32471 552:3 7701 3852 363:
20141 332 4971 258 35668 986:1 3861 2572 016:
20151 380 8411 303 34673 007260:1 2442 773:
20161 326 1561 233 61987 853333:1 4602 213:
201721 289 8081 219 23565 447365:1 6232 420:
 
20172
Rogaland79 78378 758:0::120
Hordaland198 975160 85138 079000450
Sogn og Fjordane107 95293 52914 39400::0
Møre og Romsdal171 424162 5488 26800::0
Sør-Trøndelag (-2017)95 69694 82700008690
Nord-Trøndelag (-2017)85 46684 7400::06110
Nordland268 595262 955:289:07910
Troms - Romsa180 318179 94300:0:0
Finnmark - Finnmárku86 70686 659::0000
Øvrige fylker14 89314 426137:00::

Tabell 2 
Salg av slaktet matfisk, førstehåndsverdi etter fiskeart og fylke, 1000 kr

Salg av slaktet matfisk, førstehåndsverdi etter fiskeart og fylke, 1000 kr
I altLaksRegnbueørretRøyeTorskKveiteSkalldyrAndre fiskearter
1Foreløpige tall.
200717 527 79615 496 2701 553 31216 344247 825114 19418 72481 127
200817 461 42915 225 2621 639 13819 081371 696111 95813 81980 475
200922 456 56720 177 9001 754 37319 304359 837115 81312 85616 484
201030 769 41828 511 9901 729 30421 523347 383121 98518 74618 487
201128 951 88926 924 2781 530 09515 667267 373171 58125 36517 530
201230 039 18027 954 6501 695 93816 500209 863132 87110 95018 407
201340 479 66937 921 5242 289 696:119 990106 89613 104:
201444 334 17141 822 5012 305 130:43 683114 02214 427:
201546 864 08344 438 5432 221 32315 777:142 61329 310:
201664 038 76060 121 4673 682 12219 412:161 57924 542:
2017164 680 72161 389 1003 030 80421 816:172 87132 521:
 
20171
Rogaland4 095 4173 991 621:0::5660
Hordaland9 780 4758 100 2581 677 4520002 7640
Sogn og Fjordane5 343 6974 648 168692 22200::0
Møre og Romsdal9 058 8708 581 198406 77600::0
Sør-Trøndelag (-2017)5 057 0535 045 159000011 8940
Nord-Trøndelag (-2017)4 123 7244 111 9110::07 3980
Nordland13 232 75112 966 383:17 018:06 1520
Troms - Romsa9 001 2928 993 03200:0:0
Finnmark - Finnmárku4 249 7154 246 984::0000
Øvrige fylker737 729704 38510 066:00::

Tabell 3 
Antall tillatelser i drift, personer i arbeid og arbeidsinnsats etter type produksjon og fylke. Laks og regnbueørret

Antall tillatelser i drift, personer i arbeid og arbeidsinnsats etter type produksjon og fylke. Laks og regnbueørret
I altMatfiskproduksjonKlekkeri og settefiskproduksjon
TillatelserPersonerTimeverk (1 000)TillatelserPersonerTimeverk (1 000)TillatelserPersonerTimeverk (1 000)
1Foreløpige tall.
Rettet 11. juni 2018.
20071 1573 7375 0759292 5373 6272281 2001 448
20081 1423 9195 5139222 7144 0482201 2051 465
20091 2044 2385 7349902 9304 2302141 3081 504
20101 2074 9326 4499943 4564 7912131 4761 658
20111 2255 3166 8671 0163 7845 0752091 5321 792
20121 2065 4267 1941 0063 9695 3642001 4571 830
20131 2085 5657 8631 0184 1776 0281901 3881 835
20141 2045 7598 1411 0154 2986 2391891 4611 902
20151 2566 3528 7441 0674 7546 7431891 5982 001
20161 2867 2739 9381 0995 6277 7791871 6462 159
201711 3257 3769 8071 1305 6447 6831951 7322 124
 
20171
Rogaland934735577831038715163169
Hordaland2321 6542 0121831 2201 56349434449
Sogn og Fjordane1125447179642658816118130
Møre og Romsdal1577911 09312653476431257328
Sør-Trøndelag (-2017)13268999811654681916143178
Nord-Trøndelag (-2017)994667028434552515121177
Nordland2301 2381 8012009091 34930329452
Troms - Romsa1267739571136888331385125
Finnmark - Finnmárku106649871102::4::
Øvrige fylker38999732::6::

Tabell 4 
Beholdning av levende matfisk, etter fiskeart og fylke. Alle fiskearter. 1 000 stk. Foreløpige tall

Beholdning av levende matfisk, etter fiskeart og fylke. Alle fiskearter. 1 000 stk. Foreløpige tall
2017
1 000 stkProsent
Beholdning 1. januarTilgang (utsatt)UttakTap/svinnBeholdning 31. desemberTap/svinn
Hele landet
I alt403 046348 610273 17358 059420 42314,1
Laks380 303326 085256 16054 882395 34714,2
Regnbueørret19 18120 13015 7572 71420 84013,6
Andre fiskearter3 5612 3951 2574634 23611,9
Rogaland
I alt29 07617 98116 5004 30426 25315,6
Laks27 58917 66616 2094 17024 87515,9
Regnbueørret::::::
Andre fiskearter::::::
Hordaland
I alt60 30658 52340 62913 35164 84921,3
Laks50 98748 04632 45511 84154 73822,4
Regnbueørret9 10210 4418 1741 4199 95014,9
Andre fiskearter2173609116248,0
Sogn og Fjordane
I alt36 68629 97224 0856 41036 16317,6
Laks31 00225 91820 2925 53531 09317,8
Regnbueørret5 3133 8913 7878204 59716,5
Andre fiskearter37216375647313,3
Møre og Romsdal
I alt49 27416 52835 1456 69423 96318,3
Laks46 14412 90032 8616 36619 81819,3
Regnbueørret::::::
Andre fiskearter::::::
Sør-Trøndelag (-2017)
I alt30 50054 50819 1755 72060 11312,6
Laks30 50053 02819 1755 68658 66712,8
Regnbueørret::::::
Andre fiskearter::::::
Nord-Trøndelag (-2017)
I alt26 19426 07420 0933 56228 61313,0
Laks26 05826 04920 0413 52228 54512,9
Regnbueørret000000,0
Andre fiskearter1362553406839,2
Nordland
I alt76 16364 71955 3706 36679 1468,2
Laks73 88163 14853 5276 19177 3118,2
Regnbueørret1 8859581 3931421 3088,9
Andre fiskearter397613450335277,1
Troms - Romsa
I alt55 42945 38739 3766 09955 34011,0
Laks55 30945 16639 2516 08755 13711,0
Regnbueørret::::::
Andre fiskearter::::::
Finnmark - Finnmárku
I alt34 18027 95019 0105 06438 05514,0
Laks34 03427 87018 9405 05437 91014,0
Regnbueørret::::::
Andre fiskearter::::::
Øvrige fylker
I alt5 2376 9693 7904897 9277,4
Laks4 7996 2943 4084317 2537,2
Regnbueørret683661963020721,8
Andre fiskearter371309185284676,7

Tabell 5 
Salg av skalldyr etter art. Tonn og 1000 kr

Salg av skalldyr etter art. Tonn og 1000 kr
Mengde (tonn)Verdi (1000 kr)
I altBlåskjellKamskjellØstersAndre arterI altBlåskjellKamskjellØstersAndre arter
1Foreløpige tall.
20073 2043 165643018 72412 6331654545 472
20082 0532 035431113 8199 9051804673 267
20091 7281 649846812 8567 4693245334 530
20102 0011 9301025918 7468 2383632989 846
20111 9261 74213216925 3657 97263223216 529
20122 0011 9672121110 9507 7285191792 524
20132 3632 328235713 10410 3435404811 739
20142 0161 9831341514 42710 3443003953 388
20152 7732 73121101129 31025 1105015763 124
20162 2132 17612111424 54218 9145506984 380
201712 4202 35329172132 52125 8621 6291 2153 814

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over norsk oppdrett av fisk og skalldyr. Den omfatter opplysninger om selskapenes beholdning, kjøp, salg og tap av fisk og skalldyr, samt arbeidsinnsats og kjøp og salg av varige driftsmidler.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Akvakultur

er produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon teller et hvert tiltak for å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.

Akvakulturtillatelse

Tillatelse (konsesjon) som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til en bestemt type produksjon av en bestemt art i et bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter.

Tillatelser i drift

En tillatelse (konsesjon) er i drift hvis det har vært fisk, rogn eller yngel på tillatelsen i hele eller deler av perioden i referanseåret.

Matfisk

Fisk produsert med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene for settefiskproduksjon og stamfisk.

Stamfisk

Fisk som blir brukt til produksjon av rogn og melke for kunstig befruktning.

FoU-tillatelse, fiskeoppdrett

En tillatelse for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks-, forsknings- og undervisningsformål.

Settefiskproduksjon

Produksjon av rogn, yngel eller smolt med sikte på overføring til andre lokaliteter.

Smolt

Navnet på fisk som er klar for overgang til sjø. På dette tidspunktet skifter de form og farge (de blir lange, tynne og blanke).

Skalldyr

Fellesbetegnelse for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder.

Verdier

Verdier er oppgitt uten merverdiavgift og i løpende kroneverdi. All verdi er førstehåndsverdi, med unntak av eksport- og importverdi. Ved salg av slaktet matfisk er førstehåndsverdien den prisen oppdretteren får ved salg av uforedlet fersk elelr frosset fisk. Verdien av fisk foredlet videre i eget anlegg inngår i førstehåndsverdien.

Mengde

Mengde er oppgitt i rund vekt, med unntak av eksport- og importmengde som er oppgitt i produktvekt.

Rund vekt

Rund vekt er vekta av fisken før den blir sløyd. Vekta av fisk som blir levert sløyd, blir regnet om til rund vekt ved hjelp av en omregningsfaktor. Fra 2000 årgangen er denne faktoren endret, og hentes fra NS9417:2012. Omregningsfaktoren for laks er 1,125 ved omregning fra sløyd vekt til rund vekt og 1,266 fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. For regnbueørret er omregningsfaktoren 1,135 fra sløyd vekt til rund vekt og 1,266 for omregning fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. De nye omregningsfaktorene medfører små endringer i forhold til tidligere faktorer, men har størst betydning for regnbueørret.

Svinn i fiskeoppdrett

Tap av fisk i produksjon. Tapet blir oppgitt i antall fisk.

Tapsprosent

Tapsprosenten regnes av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året.

Dødfisk

Antall fisk som fysisk er tatt opp. Årsak til denne typen død kan være sykdom, sår, skader etc. uten at årsaken er nærmere spesifisert.

Utkast fra slakteri

Antall fisk som er vraket på slakteriet. Fisken kan være vraket som følge av kjønnsmodning, defekter, lyter etc.

Rømming

Antall fisk som er rømt fra merdene, for eksempel i forbindelse med uhell.

Annet

Antall fisk som er tapt som følge av predatorer, tyveri og andre årsaker.

Tellefeil

Antall fisk justert i henhold til opprinnelig utsett.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Det gis tall på fylkesnivå og på nasjonalt nivå.

For fylkesstatistikken brukes denne inndelingen:

  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Øvrige fylker

Øvrige fylker omfatter Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark, Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder.

Hyppighet og aktualitet

Foreløpig statistikk: Årlig, ca. 6 md. etter referanseperioden (1.1.-31.12.).

Endelig statistikk: Årlig, ca. 11 md. etter referanseperioden.

Internasjonal rapportering

Fiskeridirektoratet rapporterer til Eurostat, FAO og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet blir lagret i Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å formidle relevant informasjon og statistikk om utviklingen innen norsk akvakultur.

Statistikken skal tjene som verktøy for å bidra til en lønnsom og bærekraftig akvakulturnæring.

Statistikk for akvakultur har blitt utarbeidet siden 1971. De to første årene ble oppgavene samlet inn av Statistisk Sentralbyrå. Siden den gang har Fiskeridirektoratet hatt ansvaret for datainnsamlingen. Statistisk Sentralbyrå har hele tiden hatt ansvaret for å utarbeide og publisere endelig statistikk.

Opplysninger innsamlet over tid er sammenlignbare, men statistikken omfatter flere opplysninger nå enn da innsamlingen startet i 1971. I 1989 ble statistikken utvidet med flere fiskearter og skalldyr.

Dataene ligger lagret hos Statistisk Sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir benyttet av offentlig forvaltning, forskjellige organisasjoner, forskere, studenter, media og oppdretterne selv. Utenlandske organisasjoner er også brukere av statistikken. Statistikken er viktig som datagrunnlag i analyser for framtidig utvikling. Materialet brukes også til analyser og økonomiske beregninger internt i Statistisk sentralbyrå.

Datamaterialet brukes også for å oppfylle Norges internasjonale rapporteringsforpliktelser til internasjonale organisasjoner som FAO, Eurostat og OECD. Det er Fiskeridirektoratet som rapporterer.

Likebehandling av brukere

 Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken publiseres på ssb.no som foreløpige og endelige tall. Den endelige statistikken inneholder variert statistikk fra forskjellige kilder og gir en helhetlig oversikt over norsk oppdrett av fisk og skalldyr.

Fiskeridirektoratet publiserer også foreløpige og endelige tall i egen statistikkbank på fiskeridir.no. De publiserer også foreløpig statistikk i den elektroniske rapporten Statistikk for akvakultur .

Opplysningene på skjemaene om arbeidsinnsats og produksjon inngår også i Fiskeridirektoratets Lønnsomhetsundersøkelse for akvakultur, laks og regnbueørret .

Lovhjemmel

Fiskeridirektoratet innhenter data med hjemmel i Lov nr 79 av 17. juni 2005: Lov om akvakultur.

Statistisk sentralbyrå mottar data fra Fiskeridirektoratet i medhold av Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (skjema/registre).

EØS-referanse

  • Rådsforordning (EF) 762/2008 av 2. september 2008.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter følgende typer tillatelser for akvakultur:

  • Matfisk, stamfisk og FoU-tillatelser for laks, regnbueørret og ørret
  • Settefisktillatelse for laks, regnbueørret og ørret
  • Tillatelser for andre marine fiskearter
  • Tillatelser for skalldyr (bløtdyr, krepsdyr og pigghuder)

Den endelige statistikken inneholder opplysninger fra samtlige tillatelser i drift av ovennevnte typer. Den foreløpige statistikken inneholder opplysninger fra majoriteten av tillatelsene, og beregnede verdier for et mindre antall tillatelser som ennå ikke har sendt inn statistikkskjema.

Når det gjelder fiskearter, blir det lagt mest vekt på laks og ørret. "Regnbueørret" ,(Salmo gairdneri L), brukes som fellesbetegnelse for all oppdrettsørret. Tidligere har denne gruppen blitt omhandlet som "ørret", men pga den store overvekten av regnbueørret er dette en bedre fellesbetegnelse. I disse tallene er ca én prosent brun ørret (Salmo trutta).

De andre fiskeartene er røye/sjørøye, torsk, kveite, makrell, sei, og piggvar. I resultatene presentert er røye, torsk og kveite tatt med i egne kolonner, mens de resterende er oppgitt som "andre fiskearter". Produksjon av disse artene omfatter både fullskala produksjon og fôring av villfanget fisk. Bløtdyr, krepsdyr og pigghuder publiseres under betegnelsen "skalldyr". I resultatene er tallene for blåskjell, kamskjell og østers presentert i egne kolonner, mens de resterende er slått sammen til "andre arter".

Datakilder og utvalg

  • Fiskeridirektoratets årlige spørreskjema fra de enkelte selskaper med tillatelse(r) for produksjon av akvatiske organismer.
  • Akvakulturregisteret i Brønnøysund.
  • Luse- og biomasseregisteret i Fiskeridirektoratet.

Totalundersøkelse som henvender seg til alle som har tillatelser for produksjon av akvatiske organismer per 1. januar etter referanseperioden.

Datainnsamling, editering og beregninger

Fiskeridirektoratet sender årlig ut spørreskjema til alle innehaverne av tillatelser. Dette gjelder alle som er registrert i akvakulturregisteret per 1. januar etter referanseperioden. Etter Lov nr 79 av 17. juni 2005, Lov om akvakultur, §24 plikter innehaverne av akvakulturtillatelser å svare på skjemaet.

Tidligere var det krav om utfylling av ett skjema for hver tillatelse. For å lette oppgavebyrden for selskap med flere tillatelser av samme type, ble det fra 2001 gitt adgang til å sende inn opplysninger fra disse på ett skjema. Selskap som har tillatelser i flere fylker må allikevel fylle ut ett skjema for hver type tillatelse for hvert fylke.

Det er i alt 5 spørreskjema i bruk

  • Matfisk, stamfisk og FoU-tillatelser for laks regnbueørret og ørret
  • Settefisktillatelser for laks regnbueørret og ørret
  • Matfisktillatelser for andre marine fiskearter
  • Settefisktillatelser for andre marine fiskearter
  • Tillatelser for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder (skalldyrtillatelser)

Fiskeridirektoratet publiserer i tillegg statistikk for rensefisk og alger.

Hvert skjema har egen rettledning. Svarfristen er i mars etter referanseperioden, avhengig av hvilket skjema det er. I tillegg benyttes opplysninger fra Akvakulturregisteret og Luse- og biomasseregisteret, til å preutfylle deler av skjemaet.

Statistisk sentralbyrå samarbeider med Fiskeridirektoratet og uttaler seg til utforming av spørreskjemaene. Fiskeridirektoratet har ansvaret for utsending, innsamling og revisjon av skjema.

Frem til og med 1992 ble arbeidet med dataoverføring, kontroll og oppretting av skjema utført av Statistisk sentralbyrå. Siden tok Fiskeridirektoratet over deler av arbeidet, og de har også hatt det faglige ansvaret for revisjon fram til produksjon av foreløpig tall.

Fiskeridirektoratet sentralt samler inn skjemaene og kontrollerer data maskinelt og manuelt. For hver type skjema er det utarbeidet en liste over absolutte og mulige feil basert på faglig kunnskap og vurderinger. Ved enkelte tvilstilfeller blir oppgavegiver kontaktet direkte. Beholdning av laks og regnbueørret per 1. januar, utsett av laks og regnbueørret og beholdning av laks og regnbueørret per 31. desember samme år blir hentet fra Luse- og biomasseregisteret. Opplysningene blir kontrollert av det enkelte oppdrettsselskap.

I Statistisk sentralbyrå blir datamaterialet kontrollert på ny før tabellproduksjon og tilrettelegging for publisering av endelige tall. Eventuelle endringer blir utført i samråd med Fiskeridirektoratet.

Tall presenteres som antall, prosent og gjennomsnitt.

Tapsprosent (svinn):

Før 2010 ble tapsprosenten (svinn) regnet av beholdningen ved begynnelsen av året + utsatt fisk i løpet av året. Denne måten å beregne tapsprosenten på har gitt en urealistisk lav tapsprosent. Fra og med 2010-årgangen blir tapet regnet av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

For at ikke opplysninger skal kunne føres tilbake til et selskap (foretak), blir det ikke offentliggjort statistikk dersom færre enn tre selskaper ligger til grunn for et tall.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over salg av matfisk for 1991 ble ikke publisert pga. usikre data.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Alt statistisk materiale kan inneholde feil. Skjemaene som blir sendt inn vil være av vekslende kvalitet. Den største feilkilden vil etter alt å dømme være at noen av oppgavegiverne kan ha gitt mangelfulle eller feilaktige opplysninger.

Rutinene ved revisjon innebærer kontroller som avdekker mulige og absolutte feil. Mulige feil blir funnet ved at verdier av de enkelte variablene faller utenfor et forventet intervall som er bestemt på bakgrunn av faglige vurderinger. Dersom et intervall er feilaktig og/eller skjevt i forhold til virkeligheten, vil det senke kvaliteteten til statistikken.

Tillatelser som ikke hadde beholdning ved utgangen av året, og/eller som ikke var registrert i Fiskeridirektoratets Luse- og biomassregister, har man antatt ikke var i drift det påfølgende år.

Ved tidspunkt for publisering av foreløpige tall vil det som regel mangle data fra selskaper som ikke har sendt inn skjema ennå. Det er det tatt hensyn til ved å beregne sentrale produksjonsstørrelser for selskapene på bakgrunn av opplysninger fra året før, og opplysninger fra Luse- og biomasseregisteret. Dekningsgraden for hele landet ligger 6 mnd. etter referanseperioden på omlag 95 prosent både for matfisk- og settefiskproduksjonene av laks og ørret. Etter å ha korrigert med sentrale produksjonsstørrelser for et mindre antall tillatelser som ikke har sendt inn tall, dekker tallmaterialet i statistikken samtlige tillatelser som var aktuelle i referanseperioden. Fiskeridirektoratet mener da at materialet er av en slik kvalitet at det kan presenteres som foreløpig statistikk.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB