376546
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeoppdrett/aar
376546
statistikk
2019-10-24T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
fiskeoppdrett, Akvakultur, fiskeoppdrett, laks, regnbueørret, skalldyr, sjørøye, torsk, kveite, fiskeanlegg, klekkerier, settefiskproduksjon, driftskonsesjoner, sysselsatteAkvakultur , Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Akvakultur

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

64,5

milliarder kroner i førstehåndsverdi på laks i 2018

Akvakultur
Matfisk (tonn)AndelEndring i prosentFørstehåndsverdi (millioner kr)Endring i prosent
2017 - 20182017 - 2018
2018
I alt1 354 939100,03,667 8434,4
Laks1 282 00394,63,764 5114,7
Regnbueørret68 3455,02,03 055-1,3
Røye2880,0-15,820-9,0
Torsk:::::
Kveite1 8420,113,51825,0
Skalldyr1 7210,1-29,83815,1
Andre fiskeslag:::::

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Salg av slaktet matfisk. Mengde fordelt på fiskeslag og fylke. Tonn

Salg av slaktet matfisk. Mengde fordelt på fiskeslag og fylke. Tonn1
I altLaksRegnbueørretRøyeTorskKveiteSkalldyrAndre fiskeslag
1Mengde er oppgitt i rund vekt. Omregningsfaktoren for laks og regnbueørret er endret fra og med årgang 2000.
2008848 266737 25485 56646818 0521 5872 0533 286
2009961 469862 30574 30542120 9241 5681 728218
20101 019 810939 53654 67549221 2401 6102 001256
20111 143 9011 064 86858 55427615 2732 7671 926237
20121 321 1281 232 09474 67830910 0331 7402 001273
20131 247 8651 168 32471 552:3 7701 3852 363:
20141 332 4971 258 35668 986:1 3861 2572 016:
20151 380 8411 303 34673 007260:1 2442 773:
20161 326 1561 233 61987 853333:1 4602 213:
20171 308 4871 236 35466 999342:1 6232 450:
20181 354 9391 282 00368 345288:1 8421 721:
 
2018
Rogaland65 24364 019:00:260
Hordaland207 584172 67034 86700::0
Sogn og Fjordane96 30481 40814 6680:::0
Møre og Romsdal90 37078 306:00::0
Trøndelag324 080319 783:::01 0830
Nordland255 609250 532:240:0555:
Troms - Romsa188 419188 39800:0:0
Finnmark - Finnmárku113 506113 476::0000
Øvrige fylker13 82413 411145:004:

Tabell 2 
Salg av slaktet matfisk. Førstehåndsverdi fordelt på fiskeslag og fylke. 1000 kr

Salg av slaktet matfisk. Førstehåndsverdi fordelt på fiskeslag og fylke. 1000 kr
I altLaksRegnbueørretRøyeTorskKveiteSkalldyrAndre fiskeslag
200817 461 42915 225 2621 639 13819 081371 696111 95813 81980 475
200922 456 56720 177 9001 754 37319 304359 837115 81312 85616 484
201030 769 41828 511 9901 729 30421 523347 383121 98518 74618 487
201128 951 88926 924 2781 530 09515 667267 373171 58125 36517 530
201230 039 18027 954 6501 695 93816 500209 863132 87110 95018 407
201340 479 66937 921 5242 289 696:119 990106 89613 104:
201444 334 17141 822 5012 305 130:43 683114 02214 427:
201546 864 08344 438 5432 221 32315 777:142 61329 310:
201664 038 76060 121 4673 682 12219 412:161 57924 542:
201764 992 49561 635 0113 096 10022 131:172 87232 773:
201867 843 38764 511 2933 055 16720 147:181 54037 731:
 
2018
Rogaland3 297 8143 185 592:00:5800
Hordaland10 130 9978 603 4251 521 78000::0
Sogn og Fjordane4 539 2993 867 845661 7560:::0
Møre og Romsdal4 684 1584 101 181:00::0
Trøndelag16 049 32015 894 013:::020 3660
Nordland13 024 76712 777 656:16 780:08 472:
Troms - Romsa9 746 7069 746 06900:0:0
Finnmark - Finnmárku5 686 0365 684 090::0000
Øvrige fylker684 290651 4226 709:00357:

Tabell 3 
Antall tillatelser i drift, personer i arbeid og arbeidsinnsats fordelt på produksjonstype og fylke. Laks og regnbueørret

Antall tillatelser i drift, personer i arbeid og arbeidsinnsats fordelt på produksjonstype og fylke. Laks og regnbueørret
I altMatfiskproduksjonKlekkeri og settefiskproduksjon
TillatelserPersonerTimeverk (1000)TillatelserPersonerTimeverk (1000)TillatelserPersonerTimeverk (1000)
20081 1423 9195 5139222 7144 0482201 2051 465
20091 2044 2385 7349902 9304 2302141 3081 504
20101 2074 9326 4499943 4564 7912131 4761 658
20111 2255 3166 8671 0163 7845 0752091 5321 792
20121 2065 4267 1941 0063 9695 3642001 4571 830
20131 2085 5657 8631 0184 1776 0281901 3881 835
20141 2045 7598 1411 0154 2986 2391891 4611 902
20151 2566 3528 7441 0674 7546 7431891 5982 001
20161 2867 2739 9381 0995 6277 7791871 6462 159
20171 3237 50210 0661 1295 7627 9231941 7402 143
20181 3447 90310 6381 1606 1298 3651841 7742 273
 
2018
Rogaland924585647829437214164192
Hordaland2331 5351 9531831 1171 47050418483
Sogn og Fjordane1105306889740854913122139
Møre og Romsdal1537301 03812550575528225283
Trøndelag2421 5512 1892111 2091 75931342430
Nordland2441 4172 0602141 1051 59730312463
Troms - Romsa1311 0061 2011209001 04611106155
Finnmark - Finnmárku107597848103::4::
Øvrige fylker32799629::3::

Tabell 4 
Beholdning av levende matfisk fordelt på fiskeslag og fylke. 1 000 stk

Beholdning av levende matfisk fordelt på fiskeslag og fylke. 1 000 stk
2018
1 000 stkProsent
Beholdning 1. januarTilgang (utsatt)UttakTap/svinnBeholdning 31. desemberTap/svinn
Hele landet
I alt427 312367 994289 66256 806448 84113,0
Laks402 744341 524270 01552 847421 40712,8
Regnbueørret21 08424 17418 3453 45523 45915,5
Andre fiskeslag3 4842 2961 3025043 97513,5
Rogaland
I alt27 73121 34914 4894 83129 76116,8
Laks26 35420 66014 2304 70228 08217,3
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Hordaland
I alt65 14961 05047 83613 09865 26620,1
Laks55 33248 51439 04710 69854 10219,6
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Sogn og Fjordane
I alt36 63327 12822 6966 86134 20319,4
Laks31 09222 49618 4915 98729 10919,9
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Møre og Romsdal
I alt23 79458 21319 6436 10056 26515,2
Laks19 55454 03116 1575 52651 90315,5
Regnbueørret3 7573 8953 2945113 84713,4
Andre fiskeslag4832871926351512,5
Trøndelag
I alt90 21645 66668 0007 96459 91910,6
Laks89 19944 07267 2317 83958 20110,6
Regnbueørret::::::
Andre fiskearter::::::
Nordland
I alt80 19671 18054 2777 29889 8018,6
Laks78 43469 64052 5877 50187 9859,0
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Troms - Romsa
I alt57 64748 12537 7395 84262 1909,7
Laks57 62648 11637 7305 83062 1819,7
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Finnmark - Finnmárku
I alt37 99431 64721 8024 20443 63510,3
Laks37 91031 56721 7424 19843 53710,3
Regnbueørret::::::
Andre fiskeslag::::::
Øvrige fylker
I alt7 9523 6383 1816107 8007,7
Laks7 2442 4282 8015666 3058,4
Regnbueørret248949202209753,2
Andre fiskeslag460261178245204,8

Tabell 5 
Salg av skalldyr fordelt på art. Tonn og 1000 kr

Salg av skalldyr fordelt på art. Tonn og 1000 kr
Mengde (tonn)Verdi (1000 kr)
I altBlåskjellKamskjellØstersAndre arterI altBlåskjellKamskjellØstersAndre arter
20082 0532 035431113 8199 9051804673 267
20091 7281 649846812 8567 4693245334 530
20102 0011 9301025918 7468 2383632989 846
20111 9261 74213216925 3657 97263223216 529
20122 0011 9672121110 9507 7285191792 524
20132 3632 328235713 10410 3435404811 739
20142 0161 9831341514 42710 3443003953 388
20152 7732 73121101129 31025 1105015763 124
20162 2132 17612111424 54218 9145506984 380
20172 4502 38329172132 77226 1121 6291 2173 814
20181 7211 64928182737 73128 5221 8503 0384 321

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over norsk oppdrett av fisk og skalldyr. Den omfatter opplysninger om selskapenes beholdning, kjøp, salg og tap av fisk og skalldyr, samt arbeidsinnsats og kjøp og salg av varige driftsmidler.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Akvakultur

er produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon teller et hvert tiltak for å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.

Akvakulturtillatelse

Tillatelse (konsesjon) som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til en bestemt type produksjon av en bestemt art i et bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter.

Tillatelser i drift

En tillatelse (konsesjon) er i drift hvis det har vært fisk, rogn eller yngel på tillatelsen i hele eller deler av perioden i referanseåret.

Matfisk

Fisk produsert med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene for settefiskproduksjon og stamfisk.

Stamfisk

Fisk som blir brukt til produksjon av rogn og melke for kunstig befruktning.

FoU-tillatelse, fiskeoppdrett

En tillatelse for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks-, forsknings- og undervisningsformål.

Settefiskproduksjon

Produksjon av rogn, yngel eller smolt med sikte på overføring til andre lokaliteter.

Smolt

Navnet på fisk som er klar for overgang til sjø. På dette tidspunktet skifter de form og farge (de blir lange, tynne og blanke).

Skalldyr

Fellesbetegnelse for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder.

Verdier

Verdier er oppgitt uten merverdiavgift og i løpende kroneverdi. All verdi er førstehåndsverdi, med unntak av eksport- og importverdi. Ved salg av slaktet matfisk er førstehåndsverdien den prisen oppdretteren får ved salg av uforedlet fersk elelr frosset fisk. Verdien av fisk foredlet videre i eget anlegg inngår i førstehåndsverdien.

Mengde

Mengde er oppgitt i rund vekt, med unntak av eksport- og importmengde som er oppgitt i produktvekt.

Rund vekt

Rund vekt er vekta av fisken før den blir sløyd. Vekta av fisk som blir levert sløyd, blir regnet om til rund vekt ved hjelp av en omregningsfaktor. Fra 2000 årgangen er denne faktoren endret, og hentes fra NS9417:2012. Omregningsfaktoren for laks er 1,125 ved omregning fra sløyd vekt til rund vekt og 1,266 fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. For regnbueørret er omregningsfaktoren 1,135 fra sløyd vekt til rund vekt og 1,266 for omregning fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. De nye omregningsfaktorene medfører små endringer i forhold til tidligere faktorer, men har størst betydning for regnbueørret.

Svinn i fiskeoppdrett

Tap av fisk i produksjon. Tapet blir oppgitt i antall fisk.

Tapsprosent

Tapsprosenten regnes av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året.

Dødfisk

Antall fisk som fysisk er tatt opp. Årsak til denne typen død kan være sykdom, sår, skader etc. uten at årsaken er nærmere spesifisert.

Utkast fra slakteri

Antall fisk som er vraket på slakteriet. Fisken kan være vraket som følge av kjønnsmodning, defekter, lyter etc.

Rømming

Antall fisk som er rømt fra merdene, for eksempel i forbindelse med uhell.

Annet

Antall fisk som er tapt som følge av predatorer, tyveri og andre årsaker.

Tellefeil

Antall fisk justert i henhold til opprinnelig utsett.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Det gis tall på fylkesnivå og på nasjonalt nivå.

For fylkesstatistikken brukes denne inndelingen:

  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Øvrige fylker

Øvrige fylker omfatter Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark, Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder.

Hyppighet og aktualitet

Foreløpig statistikk: Årlig, ca. 6 md. etter referanseperioden (1.1.-31.12.).

Endelig statistikk: Årlig, ca. 11 md. etter referanseperioden.

Internasjonal rapportering

Fiskeridirektoratet rapporterer til Eurostat, FAO og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet blir lagret i Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å formidle relevant informasjon og statistikk om utviklingen innen norsk akvakultur.

Statistikken skal tjene som verktøy for å bidra til en lønnsom og bærekraftig akvakulturnæring.

Statistikk for akvakultur har blitt utarbeidet siden 1971. De to første årene ble oppgavene samlet inn av Statistisk Sentralbyrå. Siden den gang har Fiskeridirektoratet hatt ansvaret for datainnsamlingen. Statistisk Sentralbyrå og Fiskeridirektoratet har felles publiseringstidspunkt for foreløpig og endelig statistikk.

Opplysninger innsamlet over tid er sammenlignbare, men statistikken omfatter flere opplysninger nå enn da innsamlingen startet i 1971. I 1989 ble statistikken utvidet med flere fiskearter og skalldyr.

Dataene ligger lagret hos Statistisk Sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir benyttet av offentlig forvaltning, forskjellige organisasjoner, forskere, studenter, media og oppdretterne selv. Utenlandske organisasjoner er også brukere av statistikken. Statistikken er viktig som datagrunnlag i analyser for framtidig utvikling. Materialet brukes også til analyser og økonomiske beregninger internt i Statistisk sentralbyrå.

Datamaterialet brukes også for å oppfylle Norges internasjonale rapporteringsforpliktelser til internasjonale organisasjoner som FAO, Eurostat og OECD. Det er Fiskeridirektoratet som rapporterer.

Likebehandling av brukere

 Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken publiseres på ssb.no som foreløpige og endelige tall. Den endelige statistikken inneholder variert statistikk fra forskjellige kilder og gir en helhetlig oversikt over norsk oppdrett av fisk og skalldyr.

Fiskeridirektoratet publiserer også foreløpige og endelige tall i egen statistikkbank på fiskeridir.no. De publiserer også foreløpig statistikk i den elektroniske rapporten Statistikk for akvakultur .

Opplysningene på skjemaene om arbeidsinnsats og produksjon inngår også i Fiskeridirektoratets Lønnsomhetsundersøkelse for akvakultur, laks og regnbueørret .

Lovhjemmel

Fiskeridirektoratet innhenter data med hjemmel i Lov nr 79 av 17. juni 2005: Lov om akvakultur.

Statistisk sentralbyrå mottar data fra Fiskeridirektoratet i medhold av Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (skjema/registre).

EØS-referanse

  • Rådsforordning (EF) 762/2008 av 2. september 2008.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter følgende typer tillatelser for akvakultur:

  • Matfisk, stamfisk og FoU-tillatelser for laks, regnbueørret og ørret
  • Settefisktillatelse for laks, regnbueørret og ørret
  • Tillatelser for andre marine fiskearter
  • Tillatelser for skalldyr (bløtdyr, krepsdyr og pigghuder)

Den endelige statistikken inneholder opplysninger fra samtlige tillatelser i drift av ovennevnte typer. Den foreløpige statistikken inneholder opplysninger fra majoriteten av tillatelsene, og beregnede verdier for et mindre antall tillatelser som ennå ikke har sendt inn statistikkskjema.

Når det gjelder fiskearter, blir det lagt mest vekt på laks og ørret. "Regnbueørret" ,(Salmo gairdneri L), brukes som fellesbetegnelse for all oppdrettsørret. Tidligere har denne gruppen blitt omhandlet som "ørret", men pga den store overvekten av regnbueørret er dette en bedre fellesbetegnelse. I disse tallene er ca én prosent brun ørret (Salmo trutta).

De andre fiskeartene er røye/sjørøye, torsk, kveite, makrell, sei, og piggvar. I resultatene presentert er røye, torsk og kveite tatt med i egne kolonner, mens de resterende er oppgitt som "andre fiskearter". Produksjon av disse artene omfatter både fullskala produksjon og fôring av villfanget fisk. Bløtdyr, krepsdyr og pigghuder publiseres under betegnelsen "skalldyr". I resultatene er tallene for blåskjell, kamskjell og østers presentert i egne kolonner, mens de resterende er slått sammen til "andre arter".

Datakilder og utvalg

  • Fiskeridirektoratets årlige spørreskjema (elektronisk eller papir) fra de enkelte selskaper med tillatelse(r) for produksjon av akvatiske organismer.
  • Akvakulturregisteret i Brønnøysund.
  • Biomasseregisteret i Fiskeridirektoratet.

Totalundersøkelse som henvender seg til alle som har tillatelser for produksjon av akvatiske organismer per 1. januar etter referanseperioden.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektronisk spørreskjema benyttes ved innsamling av data, men Fiskeridirektoratet sender papirskjema til de som ønsker det. Etter Lov nr 79 av 17. juni 2005, Lov om akvakultur, §24 plikter innehaverne av akvakulturtillatelser å svare på skjemaet.

Tidligere var det krav om utfylling av ett skjema for hver tillatelse. For å lette oppgavebyrden for selskap med flere tillatelser av samme type, ble det fra 2001 gitt adgang til å sende inn opplysninger fra disse på ett skjema. Selskap som har tillatelser i flere fylker må allikevel fylle ut ett skjema for hver type tillatelse for hvert fylke.

Det er i alt 5 spørreskjema i bruk

  • Matfisk, stamfisk og FoU-tillatelser for laks regnbueørret og ørret
  • Settefisktillatelser for laks regnbueørret og ørret
  • Matfisktillatelser for andre marine fiskearter
  • Settefisktillatelser for andre marine fiskearter
  • Tillatelser for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder (skalldyrtillatelser)

Fiskeridirektoratet publiserer i tillegg statistikk for rensefisk og alger.

Hvert skjema har egen rettledning. Svarfristen er i mars etter referanseperioden, avhengig av hvilket skjema det er. I tillegg benyttes opplysninger fra Akvakulturregisteret og Luse- og biomasseregisteret, til å preutfylle deler av skjemaet.

Statistisk sentralbyrå samarbeider med Fiskeridirektoratet og uttaler seg til utforming av spørreskjemaene. Fiskeridirektoratet har ansvaret for utsending, innsamling og revisjon av skjema.

Frem til og med 1992 ble arbeidet med dataoverføring, kontroll og oppretting av skjema utført av Statistisk sentralbyrå. Siden tok Fiskeridirektoratet over deler av arbeidet, og de har også hatt det faglige ansvaret for revisjon fram til produksjon av foreløpig tall.

Fiskeridirektoratet sentralt samler inn skjemaene og kontrollerer data maskinelt og manuelt. For hver type skjema er det utarbeidet en liste over absolutte og mulige feil basert på faglig kunnskap og vurderinger. Ved enkelte tvilstilfeller blir oppgavegiver kontaktet direkte. Beholdning av laks og regnbueørret per 1. januar, utsett av laks og regnbueørret og beholdning av laks og regnbueørret per 31. desember samme år blir hentet fra Luse- og biomasseregisteret. Opplysningene blir kontrollert av det enkelte oppdrettsselskap.

I Statistisk sentralbyrå blir datamaterialet kontrollert på ny før tabellproduksjon og tilrettelegging for publisering av endelige tall. Eventuelle endringer blir utført i samråd med Fiskeridirektoratet.

Tall presenteres som antall, prosent og gjennomsnitt.

Tapsprosent (svinn):

Før 2010 ble tapsprosenten (svinn) regnet av beholdningen ved begynnelsen av året + utsatt fisk i løpet av året. Denne måten å beregne tapsprosenten på har gitt en urealistisk lav tapsprosent. Fra og med 2010-årgangen blir tapet regnet av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

For at ikke opplysninger skal kunne føres tilbake til et selskap (foretak), blir det ikke offentliggjort statistikk dersom færre enn tre selskaper ligger til grunn for et tall.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over salg av matfisk for 1991 ble ikke publisert pga. usikre data.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Alt statistisk materiale kan inneholde feil. Skjemaene som blir sendt inn vil være av vekslende kvalitet. Den største feilkilden vil etter alt å dømme være at noen av oppgavegiverne kan ha gitt mangelfulle eller feilaktige opplysninger.

Rutinene ved revisjon innebærer kontroller som avdekker mulige og absolutte feil. Mulige feil blir funnet ved at verdier av de enkelte variablene faller utenfor et forventet intervall som er bestemt på bakgrunn av faglige vurderinger. Dersom et intervall er feilaktig og/eller skjevt i forhold til virkeligheten, vil det senke kvaliteteten til statistikken.

Tillatelser som ikke hadde beholdning ved utgangen av året, og/eller som ikke var registrert i Fiskeridirektoratets Luse- og biomassregister, har man antatt ikke var i drift det påfølgende år.

Ved tidspunkt for publisering av foreløpige tall vil det som regel mangle data fra selskaper som ikke har sendt inn skjema ennå. Det er det tatt hensyn til ved å beregne sentrale produksjonsstørrelser for selskapene på bakgrunn av opplysninger fra året før, og opplysninger fra Luse- og biomasseregisteret. Dekningsgraden for hele landet ligger 6 mnd. etter referanseperioden på omlag 95 prosent både for matfisk- og settefiskproduksjonene av laks og ørret. Etter å ha korrigert med sentrale produksjonsstørrelser for et mindre antall tillatelser som ikke har sendt inn tall, dekker tallmaterialet i statistikken samtlige tillatelser som var aktuelle i referanseperioden. Fiskeridirektoratet mener da at materialet er av en slik kvalitet at det kan presenteres som foreløpig statistikk.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB