437892_not-searchable
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bygningsmasse/aar
437892
statistikk
2021-02-09T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Bygg, bolig og eiendom;Svalbard
no
bygningsmasse, Bygningsmassen, bygninger, boligbygninger, fritidsbygninger, hytter, næringsbyggBygg, bolig og eiendom, Bolig og boforhold, Bygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom, Svalbard
true

Bygningsmassen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

4,2

millioner bygninger i Norge 1. januar 2021

Eksisterende bygningsmasse, etter bygningstype
201720212017 - 2021
I alt4 141 4214 237 75396 332
Boligbygg1 534 9291 573 17238 243
Andre bygg enn boligbygg2 606 4922 664 58158 089
 
Boligbygg
Enebolig1 163 4261 177 79214 366
Tomannsbolig164 114173 1689 054
Rekkehus, kjedehus og andre småhus163 355174 44511 090
Boligblokk38 92242 3463 424
Bygning for bofellesskap5 1125 421309
 
Andre bygg enn boligbygg
Fritidsbygg, boliggarasje mv.1 855 0471 913 64958 602
Av dette:
Hytter, sommerhus o.l.426 932440 44313 511
Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig32 80833 099291
Industri- og lagerbygning108 788113 0454 257
Fiskeri- og landbruksbygning501 801494 588-7 213
Kontor- og forretningsbygning38 87638 811-65
Samferdsels- og kommunikasjonsbygning11 60912 351742
Hotell- og restaurantbygning31 83732 388551
Undervisnings-, kultur- og forskningsbygning47 99648 920924
Helsebygning5 6595 68324
Fengsels-, beredskapsbygning mv.4 8795 146267

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over antall bygninger i Norge fordelt på bygningstyper og fylker/kommuner. Statistikken er publisert siden 1997.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bygning : Som hovedregel gjelder at frittstående bygningsenheter skal ha egne bygningsnummer. Sammenbygde enheter kan tildeles hvert sitt bygningsnummer når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre.

Rekkehus der hver boligenhet ligger på grunnen tildeles ett bygningsnummer for hver bolig. Vertikaldelt tomannsbolig der boenhetene er likeverdige skal tildeles et bygningsnummer for hver enhet. Derimot skal horisontaldelt tomannsbolig, firemannsbolig og større boligbygg der boenhetene ligger over hverandre tildeles ett bygningsnummer for hele bygget.

Standard klassifikasjoner

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og kontorbygninger, er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Fylkestall. Inndeling etter kommune kan bestilles.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Situasjon per januar publiseres vanligvis i februar.

Internasjonal rapportering

Ingen.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Antall bygninger, fordelt på hver enkelt bygningstype og hver enkelt kommune, er til og med 2005 lagret i Excel-regneark for hvert år. Fra og med 2006 blir tekstfil med alle aktuelle bygninger langtidslagret på UNIX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over antall bygninger i Norge fordelt på bygningstyper og fylker/kommuner. Statistikken er publisert siden 1997.

Brukere og bruksområder

Brukere av statistikken er blant annet kommunene, bygge- og anleggsbransjen og ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Lenk til både likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over bygningsmassen gir en oversikt over antall bygninger i Norge, mens den registerbaserte boligstatistikken gir en oversikt over antall boliger registrert i disse bygningene. For eksempel vil antall eneboliger i statistikken over eksisterende bygningsmasse vise et annet antall enn i boligstatistikken. Dette skyldes at en enebolig kan være registrert med flere boenheter.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2.

EØS-referanse

Ikke aktuelt.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle hovedbygg (ikke på/tilbygg) større enn 15 m 2 som er igangsatt, eller tatt i bruk og som ikke er meldt revet, brent eller utgått på annen måte. Observasjonsenheten er bygning.

Datakilder og utvalg

Statistikken over bygningsmassen er basert på bygningsdelen i Matrikkelen. Miljøverndepartementet eier registeret, mens Statens kartverkt har det faglige og administrative ansvaret. Dette registeret inneholder alle bygninger i Norge etter at MABYGG-prosjektet er gjennomført.

Totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Frem til og med 2005 fikk SSB tilsendt Excel-fil fra Statens kartverk som baserte seg på uttrekk fra GAB-registeret (nå kalt Matrikkelen). Fra og med 2006 bygger tallene på SSB sin egen statistiske versjon av Matrikkelen, register over grunneiendommer, adresser, bygninger og boliger (SSB-Matrikkelen).

Antallet bygninger fordelt på fylke og hovedgrupper av bygningstyper sammenlignes med året før. Ved store endringer fra året før kontaktes Statens kartverk eller kommunene for å få forklaring på endringene.

Nivåtall beregnet ved summering.

Sesongjustering

Ikke aktuelt.

Konfidensialitet

Ikke aktuelt.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Flere kommuner foretar stadig opprydding i sine registre. Dette fører til at bygninger som året før ikke var klassifisert kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype året etter. En del bygninger som året før var feilklassifiserte kan ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.

Fra og med 2007 har SSB valgt å inkludere tall over bygningstypene ´´Helårsbolig benyttet som fritidsbolig´´ og ´´Våningshus benyttet som fritidsbolig´´ i den fylkesfordelte tabellen over fritidsbygninger.

Svalbard er inkludert i statistikken fra og med 2008. Tallene omfatter kun bygningsmassen i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i GAB-registeret.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. De kommunene som ikke legger byggesaker "online" i Matrikkelen fyller ut et skjema som sendes til fylkeskartkontoret. Skjemaet kan i visse tilfeller være feil utfylt. Det er dessuten noen kommuner som av ulike årsaker ikke alltid følger gjeldende regler for registrering til Matrikkelen. Det kan blant annet forekomme at bygninger er feilklassifiserte, dvs. at en bygning har fått tildelt en annen bygningstype i registeret enn den skulle ha hatt. Statistikken kan også inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen.

Revisjon

Ikke aktuelt.