399698
/bank-og-finansmarked/statistikker/pengemengde/maaned
399698
statistikk
2020-08-07T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
pengemengde, Pengemengde, penger, sedler og mynt, fordringerFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
true

Pengemengde

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

8,1 %

tolvmånedersveksten i pengemengden M3 juni 2020

Pengemengden M3. Tolvmånedersvekst. Prosent
Mars 2020April 2020Mai 2020Juni 2020
Pengeholdende sektor7,49,510,18,1
Husholdninger mv.6,48,79,58,3
Ikke-finansielle foretak7,111,513,410,4
Kommuneforvaltningen-6,01,73,1-3,3
Andre finansielle foretak30,512,24,43,1

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Pengemengden M3, etter pengeholdende sektorer. Millioner kroner

Pengemengden M3, etter pengeholdende sektorer. Millioner kroner
Mars 2020April 2020Mai 2020Juni 2020
Pengeholdende sektor2 494 9332 527 9752 558 0202 580 218
Husholdninger mv.1 394 2301 422 5971 434 6241 492 047
Ikke-finansielle foretak815 302838 730861 504836 587
Kommuneforvaltningen107 996109 737118 057113 726
Andre finansielle foretak177 405156 911143 835137 858

Tabell 2 
Pengemengden M3, etter finansobjekt. Millioner kroner

Pengemengden M3, etter finansobjekt. Millioner kroner
Mars 2020April 2020Mai 2020Juni 2020
Sedler og mynt36 38536 96837 82539 172
Innskudd på transaksjonskonti2 266 1902 305 6572 338 9862 362 225
Sum M12 302 5752 342 6262 376 8102 401 397
Andre innskudd188 960181 934177 902175 847
Sum M22 491 5352 524 5592 554 7122 577 244
Sertifikater og obligasjoner2 8242 6972 4592 324
Gjenkjøpsavtaler574719849650
Sum M32 494 9332 527 9752 558 0202 580 218
-M3: I valuta134 465136 820138 960136 276

Om statistikken

Hovedfokus i pengemengdestatistikken er tolvmånedersveksten i pengeholdende sektors beholdning av penger og andre finansielle eiendeler med høy likviditet. Transaksjons- og vekstberegninger er justert for endringer forårsaket av valutakurssvingninger og brudd som ikke skyldes transaksjoner.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Pengeutstedende sektor består av Norges Bank, banker og kredittforetak. I basispengemengden M0 består pengeutstedende sektor av Norges Bank.

Pengenøytral sektor består av statsforvaltningen, statlige låneinstitutt mv. og utlandet. I disse sektorene påvirkes pengemengdeobjektene i liten eller ingen grad av den økonomiske politikken, og derfor holdes sektorene utenfor pengemengden.

Pengeholdende sektor består av alle sektorer som ikke inngår i pengeutstedende eller pengenøytral sektor, det vil si publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak, ideelle organisasjoner og husholdninger) samt finansielle foretak som ikke er banker eller kredittforetak.

Basispengemengden M0 defineres som summen av norske sedler og mynt i omløp og bankenes, kredittforetakenes og øvrige pengeholdende sektorers innskudd i Norges Bank.

Det smale pengemengdebegrepet M1 defineres som pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt samt innestående beløp på transaksjonskonti i norske kroner og utenlandsk valuta. Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd som det uavhengig av formål kan foretas betalinger og uttak direkte fra uten at det påløper andre kostnader utover vanlige transaksjonsgebyrer. Dette omfatter kortkonti og konti som løpende kan belastes via nettbank, telefon, giro og andre betalingsordninger.

M2 defineres som summen av M1 og pengeholdende sektors innskudd i norske kroner og utenlandsk valuta på konti med oppsigelsesfrist opp til tre måneder eller avtalt løpetid opp til to år.

Det brede pengemengdebegrepet M3 defineres som summen av M2 og pengeholdende sektors beholdning av gjenkjøpsavtaler, unntatt oppgjørssentralers beholdninger, samt verdipapirer med løpetid inntil to år utstedt av pengeutstedende sektor.

Standard klassifikasjoner

Klassifiseringen av de fleste finansobjektene og sektorinndelingen som benyttes i pengemengdestatistikken følger prinsippene i «Monetary and Financial Statistics Manual» (MFSM) og «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (se pkt. sammenheng med annen statistikk).

Pengemengdestatistikken publiseres etter to ulike grupperinger: kreditorsektor og pengemengdeobjekt. Kreditorsektor er en oppdeling av pengeholdende sektor i andre finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, kommuneforvaltningen og husholdninger mv. Pengemengdeobjekter i statistikken er sedler og mynt, transaksjonsinnskudd, andre innskudd, obligasjoner og sertifikater samt gjenkjøpsavtaler.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. Pengemengden publiseres innen én måned etter referanseperiodens utløp.

Internasjonal rapportering

Rapportering til det internasjonale pengefondet (IMF) via Special Data Dissemination Standard (SDDS) og til Bank for International Settlements (BIS).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk Sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Pengemengdestatistikken brukes som beslutningsgrunnlag for pengepolitikken. Statistikken ble etablert av Norges Bank i 1971 og lagt om til IMF-standard i forbindelse med publisering av tall for november 2000. Etter en gjennomgang av innhold og internasjonale standarder i 2014, ble pengemengdestatistikken endret til å inkludere pengemengdeaggregatet M3 med første publisering i september 2015.

Norge har sluttet seg til dataspredningsstandarden Special Data Dissemination Standard (SDDS) i det internasjonale pengefondet (IMF). Denne standarden forplikter Norge å publisere en detaljert oversikt over pengemengden.

Etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank fra 1. januar 2007, ble også arbeidet med pengemengdestatistikken overført til SSB.

Brukere og bruksområder

Pengepolitiske myndigheter, det vil si Norges Bank, Finanstilsynet og Finansdepartementet. Andre brukere er finansmarkedet og forskningsinstitusjoner samt studenter.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene «System of National Accounts 2008 (SNA 2008) og «European System of National Accounts 2010» (ESA 2010), samt retningslinjer for pengemengdestatistikk i IMFs «Monetary and Financial Statistics Manual and Compilation Guide» (2016) og ECBs «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (2019).

Statistikken bruker samme datagrunnlag for beholdning av sedler og mynt, innskudd og gjenkjøpsavtaler som Finansforetak, balanser. Sertifikater og obligasjoner hentes fra samme datagrunnlag som statistikk for Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

 Statistikken er avledet uten egne rådsdirektiv eller rådsforordninger fra EU.

Produksjon

Omfang

Pengemengden er bygget opp av pengemengdeaggregatene M1, M2 og M3. Basispengemengden M0 har et annet omfang enn pengemengden. Se avsnittet om definisjoner for mer informasjon.

Datakilder og utvalg

Data for pengeutstedende sektors balanser hentes fra Offentlig Rapportering for Banker og Finansieringsforetak (ORBOF-rapporteringen). Data for utstedte sertifikater og obligasjoner er basert på statistikk for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Ved beregning av valutakursomvurderinger benyttes offisielle valutakurser fra Norges Bank og informasjon om valutasammensetningen av pengeholdende sektors innskudd i banker fra BIS-undersøkelsen (rapport 13). Valutakursomvurderinger oppdateres kvartalsvis.

Statistikken har totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

I 2007 overtok Statistisk sentralbyrå ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak fra Norges Bank. Innsamling av data går via ORBOF-rapporteringen. Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at editerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene, mens transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning informeres dette om i publiseringen.

Fokus i pengemengden er på rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutabeløp inngår, blir det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for strukturelle brudd. Eksempler på slike brudd kan være at et foretak endrer sektor- eller næringstilhørighet. Slike justeringer vil føre til avvik mellom beholdnings- og transaksjonsbaserte vekstberegninger. Revisjoner i standarder og endringer i regnskapslovverket kan også føre til brudd i tidsserier.

Sesongjustering

Ved sesongjustering av dataseriene for pengemengden benyttes metoden X12-ARIMA. Sesongkomponentene beregnes på nytt ved hver publisering og sesongjusterte beholdninger, samt månedstransaksjoner og -vekst oppdateres. Det er kun beholdninger i det øverste aggregatet i pengemengden (M3) som sesongjustertes. For dette aggregatet publiseres det sesongjusterte serier fordelt etter pengeholdende sektor, husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuner og andre finansielle foretak.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Transaksjoner og vekstberegninger korrigeres for brudd i tidsseriene, se avsnitt om datainnsamling, editering og beregninger.

Omlegging av bankstatistikken i 2018

Tilpasningen av ORBOF til IFRS har medført en større omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018. En viktig implikasjon for pengemengden er at påløpte ikke-forfalte renter og verdiendringer føres på underliggende finansobjekt. Omfanget av innskuddene i pengemengden er altså noe endret. Fra og med januar 2018 er ikke beholdningene sammenliknbare med tidligere perioder. Transaksjons- og vekstserier er korrigert for dette bruddet. Detaljert informasjon om denne omleggingen finnes her.

Omlegging av pengemengdestatistikken i 2015

Beholdningene, transaksjonene og vekstratene i pengemengden endret seg som følge av omleggingen av pengemengdestatistikken i 2015. I det nye rammeverket for pengemengdestatistikken inngår M3 som hovedaggregat i pengemengden. M1 og M2 er videreført som delmengder.

Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanserapporteringen og det oppsto et brudd i beholdningsserier der innskudd inngikk. Beholdningstall fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Som følge av ny innskuddsavgrensning ble alle transaksjonsberegninger bruddkorrigert i perioden april 2015. Vekstserier er dermed sammenlignbare tilbake til januar 2009.

Ny institusjonell sektorgruppering i 2012

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Pengemengdestatistikken avledes hovedsakelig av data fra finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i disse dataene vil også slå ut i pengemengdestatistikken, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene.

For pengemengdestatistikken er svarprosenten lik 100 prosent, varians og skjevhet er ikke relevant.

Revisjon

Statistikken viser foreløpige tall. Korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene. Transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Spesielle hendelser og mønstre i hvordan folk og bedrifter disponerer sine penger kan skape sesongvariasjon som vanskeliggjør en direkte sammenligning av pengemengdetallene fra en måned til den neste. Et eksempel på dette er utbetaling av feriepenger i juni som hvert år skaper en sterk vekst i husholdningenes pengemengde fra mai til juni. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningstallene for pengemengden M3, slik at man kan analysere den underliggende utviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I pengemengdestatistikken publiseres fem sesongjusterte serier; M3, M3-husholdninger, M3-ikke-finansielle foretak, M3-kommuneforvaltningen og M3-andre finansielle foretak. Beholdningen til hvert sektoraggregat sesongjusteres hver for seg og summeres opp til den samlede sesongjusterte beholdningen M3.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester. Modellen vurderes en gang i året, ved publisering av data for januar. Den holdes fast gjennom året.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender. Revisjon av sesongjusterte data gjøres løpende ved hver publisering. Beholdninger oppdateres med eventuelle revisjoner for de siste 25 periodene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfaktorene beregnes løpende gjennom året. Modell, sesongfiltre og ekstremverdier vurderes en gang i året og holdes fast i minst ett år.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Ved hver publisering oppdateres siste 25 perioder med sesongjusterte beholdninger. Ved større revisjoner lenger tilbake i tid, oppdateres flere perioder etter behov.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB