342454
/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
342454
statistikk
2018-08-15T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Arbeid og lønn
no
arblonn, Antall arbeidsforhold og lønn, arbeid, jobb, jobber, konjunktur, konjunkturutvikling, lønn, lønnstaker, arbeidstakerSysselsetting, Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true

Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Antall arbeidsforhold og lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1,9 %

flere arbeidsforhold

Antall arbeidsforhold, lønnstakere og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn
2. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endring
Antall arbeidsforhold
Begge kjønn2 851 8201,9
Menn1 465 5172,3
Kvinner1 386 3031,5
 
Lønnstakere
Begge kjønn2 587 5051,7
Menn1 360 8532,1
Kvinner1 226 6521,2
 
Gjennomsnittlig avtalt månedslønn
Begge kjønn42 6102,5
Menn44 9202,3
Kvinner39 7802,8

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn
2. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 20182. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Begge kjønn
Alle aldre2 851 8201,942 6102,5
Under 25 år382 8371,427 7602,3
25-39 år951 3262,739 4602,4
40-54 år960 2801,046 7802,5
55-66 år496 5232,247 2202,9
67 år eller eldre60 8545,443 8402,5
 
Menn
Alle aldre1 465 5172,344 9202,3
Under 25 år184 7172,228 6402,2
25-39 år497 4022,940 8102,3
40-54 år494 6561,549 6902,3
55-66 år253 0782,551 2202,5
67 år eller eldre35 6647,046 8102,5
 
Kvinner
Alle aldre1 386 3031,539 7802,8
Under 25 år198 1200,726 6402,4
25-39 år453 9242,537 7702,5
40-54 år465 6240,643 3202,8
55-66 år243 4451,842 4803,2
67 år eller eldre25 1903,438 1202,0

Tabell 2 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn
2. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 20182. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Østfold128 9762,239 1402,6
Akershus294 0392,843 8902,4
Oslo506 0493,247 5202,8
Hedmark92 9611,538 9102,7
Oppland92 5571,638 4502,9
Buskerud135 3991,240 6802,4
Vestfold115 0242,140 5702,7
Telemark80 1331,840 0602,7
Aust-Agder52 1162,339 8302,4
Vest-Agder95 0041,840 6302,1
Rogaland258 8504,344 6202,7
Hordaland278 6341,642 4602,6
Sogn og Fjordane59 3140,939 2502,8
Møre og Romsdal138 1591,740 2502,4
Trøndelag244 135.41 380:
Nordland126 6701,339 9802,8
Troms - Romsa93 4971,640 6002,8
Finnmark - Finnmárku40 5011,239 4702,3
Uoppgitt fylke6 058-1,134 460-7,5
Ikke Fastlands-Norge13 744-37,149 670-3,3

Tabell 3 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn
2. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 20182. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 851 8201,942 6102,5
Jordbruk, skogbruk og fiske34 1523,035 9004,3
Bergverksdrift og utvinning55 459-0,160 9601,5
Industri215 4320,943 2802,4
Elektrisitet, vann og renovasjon32 7221,948 5802,7
Bygge- og anleggsvirksomhet231 3594,040 9202,7
Varehandel, reparasjon av motorvogner378 5100,338 4202,8
Transport og lagring143 7530,741 8701,6
Overnattings- og serveringsvirksomhet114 3432,730 1002,1
Informasjon og kommunikasjon92 9364,355 0803,1
Finansiering og forsikring46 165-0,656 5403,8
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift168 3744,153 3002,4
Forretningsmessig tjenesteyting158 8795,037 1002,7
Off.adm., forsvar, sosialforsikring182 5811,246 2802,2
Undervisning248 7731,943 6202,3
Helse- og sosialtjenester631 0871,438 6702,6
Personlig tjenesteyting116 2343,040 2202,7
Uoppgitt1 061-6,0::

Tabell 4 
Antall arbeidsforhold, etter innvandringskategori og landbakgrunn

Antall arbeidsforhold, etter innvandringskategori og landbakgrunn
Antall arbeidsforhold
2. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endring
Alle
Norden2 210 6260,7
Vest-Europa ellers107 7242,8
EU-land i Øst-Europa190 4897,0
Øst-Europa ellers46 7726,7
Nord-Amerika, Oseania43 2042,7
Asia167 7958,2
Afrika60 08710,9
Sør- og Mellom-Amerika25 0126,7
 
Innvandrere
Norden46 697-0,5
Vest-Europa ellers45 8772,4
EU-land i Øst-Europa132 2765,1
Øst-Europa ellers40 0806,1
Nord-Amerika, Oseania6 9084,0
Asia121 8897,9
Afrika46 85311,3
Sør- og Mellom-Amerika14 7455,8
 
Øvrige bosatte
Norden2 140 8190,8
Vest-Europa ellers54 4484,1
EU-land i Øst-Europa9 4124,8
Øst-Europa ellers5 49413,5
Nord-Amerika, Oseania35 7702,6
Asia44 3669,6
Afrika12 7949,6
Sør- og Mellom-Amerika10 0417,8
 
Ikke bosatte
Norden23 110-11,4
Vest-Europa ellers7 399-3,2
EU-land i Øst-Europa48 80113,2
Øst-Europa ellers1 198-2,4
Nord-Amerika, Oseania526-3,8
Asia1 540-3,6
Afrika4408,9
Sør- og Mellom-Amerika22617,1

Tabell 5 
Antall avganger og tilganger, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall avganger og tilganger, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall arbeidsforholdAvgang av arbeidsforhold, virksomheter i altTilgang av arbeidsforhold, virksomheter i alt
2. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 20182. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 20182. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 851 8201,9261 952-1,0315 9763,9
Jordbruk, skogbruk og fiske34 1523,04 8658,95 851-6,4
Bergverksdrift og utvinning55 459-0,13 829-52,43 7942,7
Industri215 4320,916 903-23,618 7696,2
Elektrisitet, vann og renovasjon32 7221,92 96412,43 5659,9
Bygge- og anleggsvirksomhet231 3594,026 5407,035 464-0,6
Varehandel, reparasjon av motorvogner378 5100,339 0544,940 027-4,4
Transport og lagring143 7530,714 921-10,915 91210,3
Overnattings- og serveringsvirksomhet114 3432,716 0337,318 990-6,4
Informasjon og kommunikasjon92 9364,39 370-7,813 23119,4
Finansiering og forsikring46 165-0,63 254-27,12 963-20,4
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift168 3744,121 194-6,627 75314,0
Forretningsmessig tjenesteyting158 8795,019 59611,727 2285,2
Off.adm., forsvar, sosialforsikring182 5811,212 27235,114 49738,7
Undervisning248 7731,910 637-27,515 248-15,4
Helse- og sosialtjenester631 0871,446 11514,254 95010,0
Personlig tjenesteyting116 2343,013 6783,417 0751,0
Uoppgitt1 061-6,0727-44,6659-16,1

Tabell 6 
Antall avganger og tilganger, etter sektor

Antall avganger og tilganger, etter sektor
Antall arbeidsforholdAvgang av arbeidsforhold, virksomheter i altTilgang av arbeidsforhold, virksomheter i alt
2. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 20182. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 20182. kvartal 20182. kvartal 2017 - 2. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Sum alle sektorer2 851 8201,9254 8130,0308 8374,8
Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt1 881 5362,1197 867-1,5236 9684,3
Kommuneforvaltningen649 1571,943 4119,155 7438,5
Statsforvaltningen321 1270,813 535-4,616 1260,3

Om statistikken

Statistikken viser hvor mange som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge, samt deres lønnsnivå. Formålet er å vise kvartalsvise endringer i antall arbeidsforhold, antall lønnstakere og lønnsnivå. Statistikken omfatter både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over antall arbeidsforhold, lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen for den midterste måneden i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Jobbrelaterte kjennemerker

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. I SSBs statistikker brukes betegnelsen synonymt med betegnelsen ansatt. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Arbeidsforhold: En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres til ett arbeidsforhold. Arbeidsforhold inkluderer både hoved- og biarbeidsforhold.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. privat næringsvirksomhet, offentlig kontrollerte foretak som statens forretningsdrift (Statens Kartverk, sykehusapotekene, mv), statlige eide aksjeselskap mv (Statoil, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Det sentrale folkeregister. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Se underavsnittet «Sammenheng med annen statistikk» under avsnittet «Bakgrunn» for mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere.

Lønnsbegrepene

Lønnsbegrepene i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet.

Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn

Tilganger og avganger av arbeidsforhold

Tilganger og avganger tar utgangspunkt i om antall arbeidsforhold i en virksomhet øker eller minker mellom to tidspunkt. Hvis det øker sier vi at det har vært en tilgang av jobber, mens nedgang omtales som avgang av jobber. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av virksomheter eller nedgang/vekst i eksisterende virksomheter mellom de to tidspunktene. Eksisterende virksomheter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at virksomheten ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte virksomheter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Når tallene fordeles på næring, vil noen tilganger og avganger oppstå som følge av at noen eksisterende virksomheter skifter næring mellom måletidspunktene. Da vil alle arbeidsforhold i disse virksomhetene komme som avgang fra næringen de forlater og tilgang i næringen de kommer til. Her vil man altså få tilganger og avganger selv om virksomheten hadde like mange arbeidsforhold på begge tidspunktene.  I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for tilganger og avganger som skyldes at eksisterende virksomheter skifter næring. Tilsvarende skjer når tall for tilganger og avganger fordeles etter sektor.

Standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og landsdekkende tall

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal. Referanseperioden for antall arbeidsforhold og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).

Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet.

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall arbeidsforhold, lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av arbeidsforholds-, lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding, som oversendes elektronisk til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) via Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken ved publiseringen av 2. kvartal 2018.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene til SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

  1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
  2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over arbeidsforhold og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregister og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november). For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste. Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall arbeidsforhold og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall arbeidsforhold.

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall arbeidsforhold, KNR og AKU i artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter er inngår i de to lønnsbegrepene.

Lønnsbegrepene har samme navn i de to statistikkene. Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene. Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall arbeidsforhold og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med september som er tellingsmåneden.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2 (administrative registre)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørendei Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (antall personer).

 

Datakilder og utvalg

Datakilder

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om A-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

De ovennevnte registrene benyttes i tillegg til NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt samt for å kvalitetssikre dataene.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, bl.a.:

  • SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF). EFF er en forvaltningsenhet som er underlagt Skatteetaten og forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.
  • SSB mottar månedsfiler over sivilarbeidere og vernepliktige fra Vernepliktsverket.
  • Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF).
  • Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF
  • SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: https://www.altinn.no/a-ordningen/.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold.

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold. 

Beregninger

Da statistikken er basert utelukkende på registerdata, er beregningene av antall av typen å telle opp antall lønnstakere og arbeidsforhold innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Det er kun arbeidsforhold med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle arbeidsforhold har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall enheter er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Denne statistikken er ikke sammenlignbar med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller AKU da disse tar utgangspunkt i en annen populasjon. Statistikken vil heller ikke være helt sammenlignbar med sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet, selv om populasjonen i hovedsak er lik. Forskjellen skyldes at nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet. For mer informasjon se avsnittet «Bakgrunn», artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere» og artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken (se «Sammenheng med annen statistikk») i perioden den har vært basert på data fra A-ordningen (fra og med 2015).

Lønnsopplysningene i statistikken erstatter den tidligere lønnsindeksen som ble avsluttet i 1. kvartal 2018. De to statistikkene har ulik metode og basisperiode og er derfor ikke sammenlignbare.

  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 1. kvartal 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall arbeidsforhold og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere/arbeidsforhold fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

  • Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall arbeidsforhold/lønnstakere som ikke er reell.
  • Feil fordeling av ansatte på virksomheter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside