342456
/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
342456
statistikk
2018-11-08T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Arbeid og lønn
no
arblonn, Antall arbeidsforhold og lønn, arbeid, jobb, jobber, konjunktur, konjunkturutvikling, lønn, lønnstaker, arbeidstakerSysselsetting, Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true

Antall arbeidsforhold og lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1,9 %

flere arbeidsforhold

Antall arbeidsforhold, lønnstakere og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn
3. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endring
Antall arbeidsforhold
Begge kjønn2 912 7281,9
Menn1 505 1172,4
Kvinner1 407 6111,5
 
Antall lønnstakere
Begge kjønn2 651 3971,6
Menn1 400 2472,1
Kvinner1 251 1501,2
 
Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
Begge kjønn42 6802,7
Menn44 9702,5
Kvinner39 8702,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
3. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 20183. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Begge kjønn
Alle aldre2 912 7281,942 6802,7
Under 25 år444 8481,627 5502,2
25-39 år960 5252,739 7602,7
40-54 år956 4731,147 2702,6
55-66 år494 0532,347 7602,8
67 år eller eldre56 8295,144 5703,0
 
Menn
Alle aldre1 505 1172,444 9702,5
Under 25 år216 1672,328 3602,0
25-39 år506 2362,841 1002,6
40-54 år495 5571,450 1702,4
55-66 år253 2342,851 7402,6
67 år eller eldre33 9236,547 4502,8
 
Kvinner
Alle aldre1 407 6111,539 8702,9
Under 25 år228 6810,926 5502,5
25-39 år454 2892,538 0802,8
40-54 år460 9160,643 8102,9
55-66 år240 8191,843 0403,2
67 år eller eldre22 9063,138 8103,0

Tabell 2 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
3. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 20183. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Østfold131 8251,439 2503,0
Akershus297 4703,044 1202,6
Oslo505 9673,247 9303,0
Hedmark95 5631,038 9102,7
Oppland96 7121,138 2903,1
Buskerud138 5201,540 8202,6
Vestfold118 7061,740 5602,8
Telemark83 2521,839 7902,6
Aust-Agder54 1221,539 6002,5
Vest-Agder99 5292,740 4702,5
Rogaland265 2704,344 6703,0
Hordaland281 7821,542 5302,8
Sogn og Fjordane63 2922,238 8202,7
Møre og Romsdal142 2911,640 2302,5
Trøndelag249 361.41 440:
Nordland130 8581,239 8202,8
Troms - Romsa95 0081,840 6302,8
Finnmark - Finnmárku42 1961,039 4202,6
Uoppgitt fylke6 497-2,134 110-13,3
Ikke Fastlands-Norge14 507-35,449 790-3,9

Tabell 3 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
3. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 20183. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 912 7281,942 6802,7
Jordbruk, skogbruk og fiske41 410-0,334 6304,1
Bergverksdrift og utvinning56 548-0,561 0801,8
Industri223 0761,343 5402,5
Elektrisitet, vann og renovasjon34 3532,548 3502,3
Bygge- og anleggsvirksomhet241 1603,841 3003,1
Varehandel, reparasjon av motorvogner387 9770,138 4903,1
Transport og lagring148 5630,442 0501,9
Overnattings- og serveringsvirksomhet125 9262,229 9002,5
Informasjon og kommunikasjon93 8653,955 0903,0
Finansiering og forsikring46 5870,057 0203,8
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift170 1374,253 3402,6
Forretningsmessig tjenesteyting168 8653,737 1102,5
Off.adm., forsvar, sosialforsikring183 8751,446 2902,5
Undervisning225 7052,244 3302,5
Helse- og sosialtjenester649 4172,038 7502,5
Personlig tjenesteyting114 3042,839 9102,5
Uoppgitt96010,553 060:

Tabell 4 
Antall arbeidsforhold, etter innvandringskategori og landbakgrunn

Antall arbeidsforhold, etter innvandringskategori og landbakgrunn
Antall arbeidsforhold
3. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endring
Alle
Norden2 243 6500,7
Vest-Europa ellers111 7103,4
EU-land i Øst-Europa201 4166,0
Øst-Europa ellers47 3996,7
Nord-Amerika, Oseania44 0372,5
Asia174 8268,5
Afrika63 76811,1
Sør- og Mellom-Amerika25 8056,1
 
Innvandrere
Norden46 0400,2
Vest-Europa ellers46 1113,1
EU-land i Øst-Europa131 8264,1
Øst-Europa ellers39 9126,0
Nord-Amerika, Oseania6 8134,1
Asia125 7358,5
Afrika49 81111,6
Sør- og Mellom-Amerika14 9466,0
 
Øvrige bosatte
Norden2 171 5100,8
Vest-Europa ellers56 4103,8
EU-land i Øst-Europa9 8526,4
Øst-Europa ellers5 69613,2
Nord-Amerika, Oseania36 5892,2
Asia46 8959,0
Afrika13 3949,5
Sør- og Mellom-Amerika10 5676,5
 
Ikke bosatte
Norden26 100-10,3
Vest-Europa ellers9 1891,9
EU-land i Øst-Europa59 73810,4
Øst-Europa ellers1 7913,5
Nord-Amerika, Oseania635-1,1
Asia2 196-3,0
Afrika5635,0
Sør- og Mellom-Amerika292-4,6

Tabell 5 
Antall avganger og tilganger, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall avganger og tilganger, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall arbeidsforholdAvgang av arbeidsforhold, virksomheter i altTilgang av arbeidsforhold, virksomheter i alt
3. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 20183. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 20183. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 912 7281,9272 5991,1328 1463,0
Jordbruk, skogbruk og fiske41 410-0,37 69419,57 579-11,4
Bergverksdrift og utvinning56 548-0,53 707-43,73 436-33,3
Industri223 0761,316 822-15,819 7274,1
Elektrisitet, vann og renovasjon34 3532,53 32215,04 14925,7
Bygge- og anleggsvirksomhet241 1603,828 4079,037 269-2,4
Varehandel, reparasjon av motorvogner387 9770,141 4968,641 741-2,4
Transport og lagring148 5630,415 762-4,316 34010,8
Overnattings- og serveringsvirksomhet125 9262,217 9468,120 626-6,2
Informasjon og kommunikasjon93 8653,99 205-2,312 73011,1
Finansiering og forsikring46 5870,02 902-26,22 906-15,3
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift170 1374,221 645-1,228 44411,4
Forretningsmessig tjenesteyting168 8653,721 31415,427 402-5,5
Off.adm., forsvar, sosialforsikring183 8751,412 49130,014 95520,6
Undervisning225 7052,29 989-27,314 812-1,7
Helse- og sosialtjenester649 4172,046 1823,359 14216,8
Personlig tjenesteyting114 3042,813 2080,316 290-3,0
Uoppgitt96010,5507-61,55988,1

Tabell 6 
Antall avganger og tilganger, etter sektor

Antall avganger og tilganger, etter sektor
Antall arbeidsforholdAvgang av arbeidsforhold, virksomheter i altTilgang av arbeidsforhold, virksomheter i alt
3. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 20183. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 20183. kvartal 20183. kvartal 2017 - 3. kvartal 2018
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Sum alle sektorer2 912 7281,9265 5752,2321 1224,0
Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt1 940 0241,9208 9713,7244 6651,3
Kommuneforvaltningen650 2552,743 623-0,660 61822,1
Statsforvaltningen322 4490,912 981-10,315 839-10,5

Om statistikken

Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Formålet med statistikken er å vise endringer i antall arbeidsforhold, antall lønnstakere og lønnsnivå for hvert kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over antall arbeidsforhold, lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen for den midterste måneden i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Jobbrelaterte kjennemerker

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. I SSBs statistikker brukes betegnelsen synonymt med betegnelsen ansatt. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Arbeidsforhold: En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres til ett arbeidsforhold. Arbeidsforhold inkluderer både hoved- og biarbeidsforhold.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. privat næringsvirksomhet, offentlig kontrollerte foretak som statens forretningsdrift (Statens Kartverk, sykehusapotekene, mv), statlige eide aksjeselskap mv (Statoil, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Det sentrale folkeregister. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Se underavsnittet «Sammenheng med annen statistikk» under avsnittet «Bakgrunn» for mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere.

Lønnsbegrepene

Lønnsbegrepene i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet.

Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn

Tilganger og avganger av arbeidsforhold

Tilganger og avganger tar utgangspunkt i om antall arbeidsforhold i en virksomhet øker eller minker mellom to tidspunkt. Hvis det øker sier vi at det har vært en tilgang av jobber, mens nedgang omtales som avgang av jobber. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av virksomheter eller nedgang/vekst i eksisterende virksomheter mellom de to tidspunktene. Eksisterende virksomheter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at virksomheten ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte virksomheter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Når tallene fordeles på næring, vil noen tilganger og avganger oppstå som følge av at noen eksisterende virksomheter skifter næring mellom måletidspunktene. Da vil alle arbeidsforhold i disse virksomhetene komme som avgang fra næringen de forlater og tilgang i næringen de kommer til. Her vil man altså få tilganger og avganger selv om virksomheten hadde like mange arbeidsforhold på begge tidspunktene.  I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for tilganger og avganger som skyldes at eksisterende virksomheter skifter næring. Tilsvarende skjer når tall for tilganger og avganger fordeles etter sektor.

Standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og landsdekkende tall

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal. Referanseperioden for antall arbeidsforhold og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).

Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet.

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall arbeidsforhold, lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av arbeidsforholds-, lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding, som oversendes elektronisk til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) via Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken ved publiseringen av 2. kvartal 2018.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene til SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

  1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
  2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over arbeidsforhold og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregister og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november). For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste. Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall arbeidsforhold og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall arbeidsforhold.

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall arbeidsforhold, KNR og AKU i artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter er inngår i de to lønnsbegrepene.

Lønnsbegrepene har samme navn i de to statistikkene. Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene. Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall arbeidsforhold og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med september som er tellingsmåneden.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2 (administrative registre)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørendei Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (antall personer).

 

Datakilder og utvalg

Datakilder

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om A-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

De ovennevnte registrene benyttes i tillegg til NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt samt for å kvalitetssikre dataene.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, bl.a.:

  • SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF). EFF er en forvaltningsenhet som er underlagt Skatteetaten og forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.
  • SSB mottar månedsfiler over sivilarbeidere og vernepliktige fra Vernepliktsverket.
  • Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF).
  • Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF
  • SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: https://www.altinn.no/a-ordningen/.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold.

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold. 

Beregninger

Da statistikken er basert utelukkende på registerdata, er beregningene av antall av typen å telle opp antall lønnstakere og arbeidsforhold innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Det er kun arbeidsforhold med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle arbeidsforhold har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall enheter er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Denne statistikken er ikke sammenlignbar med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller AKU da disse tar utgangspunkt i en annen populasjon. Statistikken vil heller ikke være helt sammenlignbar med sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet, selv om populasjonen i hovedsak er lik. Forskjellen skyldes at nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet. For mer informasjon se avsnittet «Bakgrunn», artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere» og artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken (se «Sammenheng med annen statistikk») i perioden den har vært basert på data fra A-ordningen (fra og med 2015).

Lønnsopplysningene i statistikken erstatter den tidligere lønnsindeksen som ble avsluttet i 1. kvartal 2018. De to statistikkene har ulik metode og basisperiode og er derfor ikke sammenlignbare.

Det har vært noen forskjeller mellom SSBs statistikker knyttet til arbeidssted, og dette anses som problematisk for mange brukere. I forbindelse med vurdering av bruken og vedlikehold av dette kjennemerket har SSB derfor gjort en justering som medfører at en rekke arbeidsforhold som tidligere var registrert på kontinentalsokkelen, er registrert på fastlandet fra og med 2. kvartal 2018. Én av konsekvensene for kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er en relativt kraftig vekst i antall arbeidsforhold i Rogaland fra 1. til 2. kvartal 2018.

  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 1. kvartal 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall arbeidsforhold og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere/arbeidsforhold fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

  • Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall arbeidsforhold/lønnstakere som ikke er reell.
  • Feil fordeling av ansatte på virksomheter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Faktaside