National accounts and business cycles
knri, National accounts, non-financial sector accounts, households, non-profit organisations, disposable income, disposable real income, saving rate, income, expenditures, savings, FISIM, net financial investments, dividendsNational accounts , National accounts and business cycles

National accounts, non-financial sector accounts

As of 7 June 2017 figures for annual and quarterly national accounts, non-financial sector accounts will be published on this site.


Next update

Key figures

-2.4 %

change in real disposable income

Households. Seasonally adjusted. NOK million
201520163rd quarter 20164th quarter 20161st quarter 2017
Disposable income1 348 0861 370 054344 397346 805344 856
Saving154 638107 11528 91127 41921 004
Savings ratio (per cent)
Real disposable income, growth5.4-1.61.5-0.3-2.4
National income3 274 5953 283 165815 554843 716862 154
Disposable income2 666 5552 660 386658 457688 883705 606
Disposable income in 2005 prices, growth-2.8-2.9-

See more tables on this subject

Table 1 
Production and income for Norway. Main aggregates. NOK million

Production and income for Norway. Main aggregates. NOK million
201520163rd quarter 20164th quarter 20161st quarter 2017
GROSS DOMESTIC PRODUCT, market values3 117 4333 112 676772 757797 285816 253
+ Primary income from the rest of the world338 348349 18688 47893 35892 372
- Primary income to the rest of the world181 186178 69745 68146 92646 471
= GROSS NATIONAL INCOME3 274 5953 283 165815 554843 716862 154
- Consumption of fixed capital551 746567 714141 934142 536142 406
= NATIONAL INCOME, NET2 722 8492 715 451673 619701 180719 749
+ Current transfers from the rest of the world33 17736 4658 6039 9569 728
- Current transfers to the rest of the world89 47491 53223 57722 11023 968
= DISPOSABLE INCOME2 666 5552 660 386658 457688 883705 606
= Final consumption expenditure2 068 5972 167 804543 194548 517554 382
= SAVING597 958492 582115 263140 366151 224
+ Capital transfers, net-870-822-206-13674
- Net acquisiton of other non-financial assets327 999337 78383 00985 16782 902
= NET LENDING (+) / NET BORROWING (-)269 088153 97732 23655 20568 299
MEMO: Disposable income in 2005-prices1 952 0021 895 332468 125490 358491 720

About the statistics

The sector accounts show economic flows such as interests, dividends, taxes and pensions within and between the sectors of the economy. The main areas are gross national income, disposable income, savings and net lending/net borrowing.


Definitions of the main concepts and variables

See Concepts and definitions in national accounts for definitions of variables and other concepts used in the national accounts.

Standard classifications

The accounting system of the Norwegian national accounts is based on the international standards for national accounts, i.e. 2008 SNA and ESA 2010. The accounting system outlines the framework and contents for the production of national accounts statistics. In addition to accounting structure, the accounting system contains a number of groupings or classifications used in the national accounts, of which the most important for the non-financial sector accounts are

Institutional sectors

The institutional units (see section Production) are grouped in institutional sectors on the basis of their principal economic functions, behavior and objectives. The classification of institutional sectors in the non-financial sector accounts is based on the principles in 2008 SNA and ESA 2010, as well as Statistics Norway's standard Institutional Sector Classification 2012 (which also is based on 2008 SNA and ESA 2010). The main sectors in the economy are the non-financial corporations, financial corporations, general government, households, non-profit institutions serving households and rest of the world. See Concepts and definitions in national accounts for an explanation of the main sectors The main sectors are classified into more detailed sectors and sub-sectors. Figures from the non-financial sector accounts are published separately for the different main sectors in the economy, and final annual figures are also published in some more detail, see Sectors in the Norwegian Non-financial Sector Accounts.

Administrative information

Name and topic

Name: National accounts, non-financial sector accounts
Topic: National accounts and business cycles

Next release

Responsible division

Division for National Accounts

Regional level

National level.

Frequency and timeliness

Quarterly statistics. The first version for quarter k t is published after k+60 days, followed by revisions in the following quarterly publications. The final version is published together with the final annual accounts in August/September year t+2.

International reporting

Eurostat (from 2006).


Not relevant


Background and purpose

The national accounts statistics are designed to provide a consistent and comprehensive survey of the national economy. The national accounts contain national aggregates and give detailed descriptions of transactions between different sectors of the domestic economy and between Norway and the rest of the world. The national accounts also provide information on different types of capital stock.

The annual final non-financial sector accounts data are based on all avvailable economic statistics, and take some time to produce. The purpose of the quarterly sector accounts is to give updated information about the economic development.

The quarterly non-financial sector accounts were first published in June 2005, with time series from 2002 onwards. The accounts cover all sectors from publishing of figures for the 3rd quarter 2015, that is the non-financial and financial corporation sectors, general government, households, non- profit institutions serving households (NPISH) and the-rest-of-the world. Before this the published accounts did only cover the sectors households and NPISH. Consistent time series for all sectors are available from the 1st quarter 2002 onwards.

The Norwegian National Accounts, including the quarterly non-financial sector accounts, are based on the international recommendations in the System of National Accounts (SNA), published by UN, OECD, IMF, EU and the World Bank and The European System of national and regional Accounts (ESA). From time to time some adaptations or changes are made to the common international recommendations for national accounts. This requires corresponding changes in the construction of the Norwegian national accounts. Since one objective of the national accounts is to provide a picture of the development over time which is as correct as possible, it is not possible to introduce such changes from one year to another. With different time intervals, it will therefore be necessary to carry out major revisions of the national accounts figures, so-called main revisions, in order to introduce adaptations due to new international recommendations or introduce new levels based on new statistical sources. As a part of these main revisions the time series are revised so that the revised national accounts can give a consistent picture of the economic development over time.

Statistics Norway has recently carried out a new main revision published in November 2014, to incorporate updated international recommendations in 2008 SNA and ESA 2010. Changes due to this main revision are described, among else, in the article Main revision 2014. Planned changes in the national accounts statistics.

From the Norwegian national accounts were established and until today, Statistics Norway has carried out 6 main revisions. The previous main revision, published in 2011 is described in the article Revised national accounts figures 1970-2010.

The publication History of national accounts in Norway. From free research to statistics regulated by law provides more information about the history of national accounts in Norway, including main revisions.

Users and applications

The national accounts are an important tool for macroeconomic analysis, and Statistics Norway's macroeconomic models are based on the national accounts.

Major users of the national accounts are the Ministry of Finance and other ministries, Norges Bank (the Norwegian central bank), research institutes, financial sector analysts, international organisations, the media etc.

Equal treatment of users

No external users have access to the statistics and analyses before they are published and accessible simultaneously for all users on ssb.no at 08.00 am. Prior to this, a minimum of three months' advance notice is given in the Statistics Release Calendar. This is one of Statistics Norway’s key principles for ensuring that all users are treated equally.

Coherence with other statistics

The annual non-financial sector accounts are fully consistent with other parts of the national accounts statistics, that is the annual national accounts (the real accounts), the quarterly national accounts, and the annual non-financial sector accounts. The Norwegian Balance of Payments (BoP) is an integrated system in the Norwegian system of national accounts, and the BoP figures are fully consistent with other NA figures, including the annual and quarterly non-financial sector accounts. The regional accounts by county, as well as various satellite accounts (environment, tourism, health, non-profit institutions) are all based on the annual NA, so these accounts are therefore also consistent and compatible with the annual and quarterly non-financial sector accounts. Previous published figures from the regional accounts and various satellite accounts are, however, not revised as a part of main revision of the national accounts, so figures for previous years may not necessarily be compatible with updated national accounts time series.

As mentioned in the chapter "Production: Data sources and sampling", the national accounts are based on various statistical sources. The source statistics may not use the same definitions or groupings as the national accounts. As a result, figures in the source statistics may be adapted or corrected before use in the national accounts. Published figures in the source statistics of certain industries may therefore not correspond to published figures in the national accounts.

Legal authority

Not relevant

EEA reference

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).

The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).



The scope of the national accounts is defined in international guidelines in the 2008 System of National Accounts SNA (published by the UN, OECD, IMF, World Bank and the European Commission) and the European System of Accounts ESA 2010.

The national accounts contain two fundamental types of information: flows and stocks. Flows refer to changes that take place during a certain period of time, for example the production in an industry during a year. Stocks refer to the situation at a certain point in time, e.g. the value of the stock of non-financial capital or the number of employed persons.The delineation of the economy towards the rest of the world is based on the concept of resident units. A unit is a resident unit when it has a centre of economic interest in the economic territory in question, i.e. when it is engaged in economic activity in a territory for a long period of time (at least one year).

The national accounts comprise two fundamental statistical units: institutional units and local kind-of-activity units (establishments). Institutional units are economic entities that are capable of owning goods and assets, of incurring liabilities and of engaging in economic activities and transactions with other units in their own right. An institutional unit contains one or more local kind-of-activity units (local KAUs). The local KAUs are classified by type of activity. An activity is characterised by an input of products, a production process and an output of products. All local KAUs engaged in the same, or similar kind-of-activity constitute an industry.

The national accounts consist of two main sets of tables; the supply and use tables (SUT), also described as the real accounts, and the institutional sector accounts. The real accounts (the annual real accounts are referred to as the annual national accounts when publishing the data) are based on local kind-of-activity units (KAU).

The non-financial sector accounts are based on institutional units. Institutional units are capable of providing a full set of accounts. The non-financial sector accounts therefore describe all economic transactions in the various sectors. The accounts also provide information on the stocks financial and non-financial capital. Financial sector accounts are also based on institutional units. The institutional units are grouped in institutional sectors on the basis of their principal economic functions, behavior and objectives; see Section Definition, Classification.

The non-financial sector accounts are consistent with the real accounts. This description of the national accounts covers the quarterly non-financial sector accounts.

Data sources and sampling

Households and Non-Profit Institutions Serving Households (NPISH)

Quarterly figures for households and NPISH’s are to some extent based on information for other sectors (cross-sector information). For example are figures for financial incomes and expenditures based on information for the financial corporation sector. Quarterly figures for revenue and expenditures in the general government are used to calculate social benefits and other transfers from the general government to the household sector and NPISH, as well as current transfers from the household sector and the NPISH to the general government. Figures for output, consumption expenditures and gross fixed capital formation, are collected from the supply and use tables in the quarterly national accounts (qna). Other sources are also used.

 Financial Corporations

Most financial corporations are obliged to report quarterly figures to Statistics Norway, the Central Bank and the Financial Supervisory Authority of Norway. The reports give detailed accounts information for banks and insurance companies that are used to calculate figures for the sector financial corporations.

 Non-Financial Corporations

As for the household sector, there exists no single data source that covers quarterly information for the sector non-financial corporations specifically. Figures for production income, as well as consumption expenditures and gross fixed capital formation, are collected from the supply and use tables in the quarterly national accounts (qna). Figures for financial incomes and expenditures are based on information for the financial corporation sector and the rest-of-the-world (cross-sector information). To some extent the figures are also influenced by balancing the transfers of incomes and expenditures between all sectors.

 General government

Quarterly figures for revenue and expenditures in the central government and in the local general government are used as data source to calculate figures for the general government in the quarterly sector accounts (qnri), as well as in the quarterly national accounts supply and use tables (qna). For common variables (output, intermediate consumption and gross fixed capital formation), the same computed figures are used in qnri and qna. The data sources also give financial information that are used in the qnri.

The Rest-of-the-World

Figures for the sector the rest-of-the-world are transferred from the quarterly Balance of Payments (BoP).

After establishing independent accounts of the different sectors based on data sources as described, the production process takes a step further by balancing the transfers of incomes and expenditures between all sectors.



Collection of data, editing and estimations

The national accounts are based on various statistical sources collected by other divisions in Statistics Norway. The source statistics may not use the same definitions or groupings as the national accounts. As a result, figures in the source statistics may be adapted or corrected before use in the national accounts. Published figures in the source statistics of certain sectors and variables may therefore not correspond to published figures in the national accounts.

After establishing independent accounts of the different sectors based on data sources as described, the production process takes a step further by balancing the transfers of incomes and expenditures between all sectors.The balancing of figures across sectors is mainly based on assumptions of the quality of the various source statistics. 

Seasonal adjustment

The quarterly national accounts figures may be influenced by different weather conditions, holidays, etc. The effects of conditions that are repeated at the same time every year are referred to as seasonal effects, while effects that are directly connected to changes in the calendar from one year to another are referred to as calendar effects. The increase in household consumption of goods in December is an example of a seasonal effect, while the number of working days in each quarter is a calendar effect. Incidental happenings such as a strike or a production stoppage may also affect the figures. The seasonal adjustment program is supposed to recognise and adjust the figures to seasonal effects and calendar effects, but not incidental effects. In cases where Statistics Norway has information on strikes or other incidental happenings that are assumed to have effect on the figures, these incidents are mentioned when the figures are published.

See About seasonal adjustment for more information about methods and routines used to calculate seasonal adjusted figures.


§ 2-6 of the Statistics Act states that data under no circumstances shall be published in such a way that they may be traced back to the supplier.

§2-4 of the Statistics Act contains provisions regarding professional secrecy for the staff as well as other provisions regarding confidentiality and integrity.

Comparability over time and space

Consistent time series are available from 1. Quarter 2002 onwards.

Accuracy and reliability

Sources of error and uncertainty

The system of national accounts is compiled using several different statistical sources. The statistical sources consist of collected data from firms and enterprises, households or different types of registers. The uncertainty in the national accounts figures is therefore related to the uncertainty in source data and the compilation methods. Uncertainty connected to the different statistical sources is usually described as part of the documentation of sources. Several of the statistical sources used in the compilation of the national accounts remain preliminary for longer periods, as they require extensive analysis and numerous revisions before the final figures are known. The preliminary national accounts figures are therefore more uncertain than the final figures.

Since the system of national accounts is an integrated system containing many routines for balancing and consistency checks of data, one could assume that the national accounts help reduce some of the uncertainty in the source data. On the other hand, the national accounts require compilation of figures in areas where source statistics are very limited or even lacking. In these cases figures are often compiled using a residual method. The uncertainty can be substantial in these areas.

The International Monetary Fund (IMF) completed an evaluation of central parts of Norwegian macroeconomic statistics in autumn 2002, including the Norwegian national accounts. In the report IMF (2003), the Norwegian macroeconomic statistics, including the national accounts, got positive reviews: "In summary, Norway's macroeconomic statistics are of generally high quality." About the national accounts, the IMF also expressed that: "The source data for both the annual and the quarterly national accounts are generally sound and timely, and sufficiently portray reality."

The EU Commission and Eurostat have effected quality evaluations (revisions) of the national accounts in all EEA countries, up to the calculations of the value of GNI. The conclusions have been that the Norwegian national accounts are of a high quality.

Several of the statistical sources used in the compilation of the national accounts remain preliminary for longer periods, as they require extensive analysis and numerous revisions before the final figures are known. The preliminary national accounts figures are therefore more uncertain than the final figures.


Preliminary quarterly and annual figures are revised until final annual figures are published (in August/September year t+2). See Administrative information, Frequency and timeliness. In addition, periodical main revisions give revised figures. See Background and purpose.

About seasonal adjustment

General information on seasonal adjustment

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X13-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Why seasonally adjust these statistics?

Hvorfor sesongjusteres KVINS ?

Kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap (KVINS) er en sammensetning av inntekter og utgifter som gir oss de avledede saldopostene sparing og nettofinansinvesteringer. Sparing er det som en sektor kan anvende til investering i finans- eller realkapital, etter at alle utgifter er trukket fra inntekter. Ved negativ sparing har en sektor anvendt mer enn den har tilgjengelig av ressurser.
Nettofinansinvestering er det nettobeløpet som et land eller en sektor har tilgjengelig for å finansiere (direkte eller indirekte) andre land eller sektorer. Sagt på en annen måte er nettofinansinvesteringer sektorens samlede netto kjøp og salg av finansielle fordrings- og gjeldsposter i en periode. Overført til individnivå er dette å se på summen av bankinnskudd, kjøp av verdipapirer og andre finansielle investeringer fratrukket gjeldsopptaket i den aktuelle perioden.
Spareraten, som er forholdet mellom sparing og disponibel inntekt, sier oss noe om hvordan sektoren er finansiert. Ved negativ sparerate har sektoren anvendt mer enn den har av tilgjengelige resurser – den har med andre ord finansiert sine utgifter ved nettoopptak av gjeld.
Det viser seg at noen av hovedseriene i KVINS lett kan identifisere og fjerne sesongeffekter, og at sesongmønsteret ikke er identisk på inntekt og utgiftsider. Det sier seg selv at for å kunne følge løpende utviklingen i sektoren, er det nødvendig å korrigere disse seriene for sesongvariasjon.
1.3 Serier som sesongjusteres
Alle seriene som inngår i tabellen for de ujusterte tallene, skal også inngå i hovedtabellen for sesongjusterte tall. Vi har valgt  først å justere alle enkeltkomponenter, og deretter aggregere dem for å beregne hovedaggregater. Dette betyr at sammenhengen mellom aggregater også gjelder for sesongjusterte tall. Faktisk er det slik at man får bedre resultater når det justerer på denne måten (indirekte) i stedet for å justere direkte på hovedaggregater. For å komme fram til en slik konklusjon tas det utgangpunkt i analyser via figurer og output fra X-13-ARIMA.
Det viser seg at indirekte justering av hovedstørrelsene fører til mer stabile serier (lavere irregulære komponenter) og derfor mindre revisjoner i ettertiden. Dette er spesielt relevant for sparerate og nettofinansinvesteringer.
Hovedelementer ved sesongjustering av KVINS er gitt ved:
• Vi bruker X13-ARIMA uten å stille krav til at årstall for ujusterte og sesongjusterte er like.
• Vi justerer enkelte serier. De sesongjusterte aggregatene kommer frem som et resultat ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.
• Seriene som ikke har sesong (det er mange i KVINS) blir ikke justert. Med andre ord er de justerte og de ujusterte seriene like.
• I noen få tilfeller bruker vi trend i sted for sesongjusterte for å unngå negative tall.
• Enkelte serier som ikke er lange nok og som åpenbart viser sesongmønsteret ble fremskrevet for å kunne estimere sesongfaktorer
• Noen serier er allerede sesongjustert i Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Disse seriene ble justert med identiske sesongfaktorer som i KNR. Dette sikrer konsistensen mellom KNR og KVINS. 
• Det er kun de tre siste årgangene som blir oppdatert når tall for nye kvartaler kommer ut.

Sammenhenger og konsistens stiller krav av nøye kontroller via etablerte grafer når nye tall for sesongjustering kjøres.

Inntekter Innland Ikke-fin. foretak Fin. foretak Off. forvaltning Husholdninger Ideelle org. Utlandet
Import av varer              KNR
Import av tjenester              KNR
Bruttoprodukt  KNR  Residual KNR  KNR  J KNR  S
Lønnsinntekter  Sum        J    J
Driftsresultat  Sum  S  S  S  S  S  S
Produksjonssubsidier  Sum  Residual  J  N  A  N  
Formuesinntekter  Sum  J  T  T  J  J  T

Korreksjon for indirekte målte banktjenester

 Sum  A  A  N  A  A  T
Primære inntekter  Sum  S  S  S  S  S  S
Medlemspremier og arbeidsgiveravgift  Sum      J      
Skatt på inntekt og formue  Sum      J      M
Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning  Sum        Residual    J
Ytelser fra kasser og fond  Sum        J    
Premier til kasser og fond  Sum  N  Residual  N  J  A  A
Andre løpende overføringer  Sum  J  J  J  J  J  J
Disponibel inntekt  Sum  S  S  S  S  S  S
Korreksjon for sparing i pensjonsfond  Sum        J    
Sparing  Sum  S  S  S  S  S  S
Kapitaloverføringer  Sum  Residual  N  A  N    A
Nettofinansinvestering  Sum  S  S  S  S  S  S















Utgifter Innland Ikke-fin. foretak Fin. foretak Off. forvaltning Husholdninger Ideelle org. Utlandet
Eksport av varer              KNR
Eksport av tjenester              KNR
Kapitalslit  Sum  Residual N    
Lønnskostnader  Sum  Residual  J  N  J  N  J
Produksjonsskatter  Sum  Residual  J  N A  N  
Formuesutgifter  Sum  Residual  T  J J J
Korreksjon for indirekte målte banktjenester  Sum  J  Residual  N

Medlemspremier og arbeidsgiveravgift

 Sum        J    
Skatt på inntekt og formue  Sum  Residual  J    M  J  T
Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning  Sum      J      A
Ytelser fra kasser og fond  Sum  N  Residual  N  J  A  
Premier til kasser og fond  Sum        J    A
Andre løpende overføringer  Sum  Residual  J  J  J  J  A
Konsum  KNR      KNR  KNR  KNR  
Korreksjon for sparing i pensjonsfond  Sum    J        
Kapitaloverføringer  Sum  N  N  J  N    N
Bruttoinvestering i realkapital  KNR  Residual  KNR  KNR  J  KNR  
Lagerendring  KNR  Residual          
Netto anskaffelse av ikke-produsert realkapital  Sum  Residual      N   N















Beskrivelse av tabell: J: Sesongjustert direkte, A: Additiv justering pga. negative verdier, N: Ikke påvist sesong, M: Justert manuelt pga. manglende data, S: Sum av detaljer, T: Bruker trendserie, KNR: Allerede sesongjustert i Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Det har vært et mål å sikre et fullt sett med sesongjustert kvartalsvis inntekts- og kapitalregnskap med både horisontal konsistens og vertikal konsistens. Horisontal konsistens sikres ved at totale inntekter summert over alle sektorer er lik totale utgifter. Dette medfører at for hver transaksjon må det velges en residualsektor. Valget av residualsektor falt på sektorer der serien ikke kommer fra en kilde som allerede er publisert, som for eksempel Kvartalsvis nasjonalregnskap. I tillegg må serien være av en såpass stor størrelse at serien påvirkes i mindre grad enn små serier. Og i tillegg kreves det at rådata kan ikke være estimert ved årsserie/4.
Vertikal konsistens sikres ved at saldoposter som primære inntekter, disponibel inntekt, nettofinansinvesteringer mm. er gitt ved summen av enkeltkomponentene. Det vil si at disse størrelsene er indirekte sesongjustert. I likhet med de ujusterte seriene skal en kunne regne seg ned til nettofinansinvestering. 

For en mer detaljert beskrivelse av egenskapene ved seriene som inngår i KVINS henvises det til ”Analysing the series for Quarterly Sector Accounts. doc ”



Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering

•Det gjennomføres en automatisk prekorrigering av rådata basert på standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet. Metoden som brukes for å beregne rådata for enkelte serier gjør at både sesong og ekstreme verdier ble fjernet. Dette gjelder spesielt for lønnsinntekter og for produksjonsskatter og subsidier.


Kalenderjusteringer innebærer at man både justerer for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata siden både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

•Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell)..

•Seriene testes om antall virkedager i et kvartal kan påvirke resultater. For kvartalsserier kan disse effektene sjelden identifiseres, og dette er da også tilfellet for KVINS, hvor i praksis ingen av seriene ble prekorrigert for virkedageffekter.

•Mer relevant er effekten fra om påske faller i 1. eller 2. kvartal. Tabellen med resultater viser at det kun er fire serier som korrigeres for påskeeffekter: produksjon, lønnskostnader, ytelser fra kasser og fond samt overføringer til ideelle organisasjoner.

Metode for justering for virkedager (Working day/Trading day)

•Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for kvartalslengden når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

•Det brukes standard opsjoner i X-13-ARIMA, RegARIMA-modellering, for å identifisere og fjerne påskeeffekter. Se notat: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

•Konsumet justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold.

Det justeres for 1. nyttårsdag, påske, 1. mai, 17. mai og pinse der disse er signifikante.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

•Avhengig av hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området. Ved sesongjustering av kvartalsvis institusjonelt benyttes den norske kalenderen.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt ”outliers”, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

X-13-ARIMA velger automatisk ut en modell hvis den tilfredsstiller betingelsen om at gjennomsnittlig prognosefeil skal være mindre enn en gitt verdi. Hvis ingen av modellene tilfredsstiller denne betingelsen, vil en modell bli valgt ut manuelt (dvs. dette er et standardvalg). Under disse premissene må den automatiske utvelgelsen gi en modell av bedre kvalitet enn ved manuell utvelgelse.

Det er vanligvis modellen (0,1,1)(0,1,1) - ofte referert til som ’airline’-modellen, som blir valgt. Denne modellen har bare 2 parametere og er enkel å tolke.


To metoder kan forekomme: multiplikativ (MULT) og additiv (ADD) dekomponering.

Ved multiplikativ dekomponering endrer sesongkomponenten seg proporsjonalt i forhold til seriens nivå. Ved additiv dekomponering er sesongkomponenten uavhengig av nivå. Valg av additiv metode er vanligvis en indikasjon på at serien innholder nuller eller negative verdier.

•Det foretas et manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

•For stasjonære serier (konstant gjennomsnitt og varians) brukes additiv dekomponering.

Seasonal adjustment

Valg av sesongjusteringsmetode


Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

•Man stiller ikke krav til at sesongkorrigerte kvartalstall skal summere seg til det ujusterte årstallet. Dette er i tråd med anbefalinger fra fagmiljøene i Eurostat o.l. For årstallene stilles det imidlertid betingelse om at sesongjusterte og ujusterte tall skal være like. Dette betyr at summen av de sesongjusterte tallene for et år altså normalt ikke summerer seg opp til årstallet.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

•For KVINS leder den valgte metoden til likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater. Det vil si at definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall, noe som er hovedårsaken for valget av den indirekte sesongjuseringsmetoden for overaggregatene.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsseriene for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalen dersom tidsseriene for de tilhørende underaggregatene er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

•For KVINS anvendes den indirekte metoden for overaggregatene, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

•Det brukes også indirekte metode for å justere konsum. Man tar utgangspunkt i de månedlige sesongfaktorene som beregnes for konsumgruppene i VKI.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien

•Hele tidsserien til KVINS brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Audit procedures

Sesongjusterte tall kan ofte bli revidert ved neste publisering. I enkelte tilfeller innebærer en slik revisjon at vekstraten fra foregående måned revideres, og kanskje blir tendensen i utviklingen endret.

Ved å tilføre en ny observasjon i en råserie kan det føre til at tilbakegående sesongjusterte tall blir påvirket.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

•Sesongjusterte data revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen, uavhengig av revisjon av tidligere rådata, det vil si at alle sesongjusterte serier revideres bakover ved hver frigiving av kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap.

Løpende eller faste korreksjonsfaktorer

•Delvis løpende korrigering, der modellene kun identifiseres og estimeres årlig, mens sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametre reidentifiseres/estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

•Hele serien revideres idet sesongfaktoren reestimeres.

•Hele serien revideres ved hovedrevisjoner av rådata.

Quality of seasonal adjustment

Evaluering av sesongjusterte tall

For å sikre god kvalitet av sesongjustering blir det ofte utført statistiske tester og grafiske inspeksjoner av sesongjusteringen.

•Det tas hensyn til all mulig diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer i forbindelse med å etablere optimale sesongjusteringsrutiner (kun aktuelt for enkelte serier).

•For å behandle de fleste seriene brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet tilbyr.


For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Special cases

Sesongjustering av korte tidsserier

•Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

•Alle seriene som skaper problemer ved å bruke vanlige opsjoner i sesongjusteringsverktøyet, behandles på en spesiell måte.

Posting procedures


•Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

•Alle metadata relatert til hver enkelt serie er tilgjengelige.

•Historiske data er tilgjengelige for gjennomføring av revisjonsanalyse.


•I tillegg til rådata formidles sesongjusterte data.

•Det formidles både nivå og forskjellige vekstrater.

•Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

•For hver serie formidles enkelte indikatorer som viser kvaliteten på sesongjusteringsrutiner.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering


Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/en/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knri?id=1090