362133
/priser-og-prisindekser/statistikker/lmu/aar
362133
statistikk
2018-12-14T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Bygg, bolig og eiendom
no
lmu, Leiemarkedsundersøkelsen, utleie, husleie, kvadratmeterpriser, boligtyper, utleierkategorier (for eksempel slekt, kommune, arbeidsgiver), boligstørrelseBolig og boforhold, Boligpriser og boligprisindekser , Priser og prisindekser, Bygg, bolig og eiendom
true

Leiemarkedsundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

33 %

høyere årlig leie per kvm for en toroms utleiebolig i Oslo og Bærum enn landsgjennomsnittet i 2018

Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvm (kr), for toroms utleiebolig. Utvalgte byer og hele landet.
2018
Gjennomsnittlig månedlig leieGjennomsnittlig årlig leie per kvm
Hele landet8 7402 180
Oslo og Bærum kommune11 2402 910
Bergen kommune8 8802 270
Trondheim kommune9 0702 450
Stavanger kommune8 1001 920

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvadratmeter, etter prissone og antall rom. Kroner

Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvadratmeter, etter prissone og antall rom. Kroner
2018
Gjennomsnittlig månedlig leieGjennomsnittlig årlig leie per kvm
1Ekskl. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Akershus fylke.
2Ekskludert Akershus
Hele landet
1 rom7 5703 040
2 rom8 7402 180
3 rom10 2201 900
4 rom11 3701 710
5 rom eller flere12 5201 500
 
Oslo og Bærum kommune
1 rom8 7503 620
2 rom11 2402 910
3 rom13 5002 610
4 rom16 4602 510
5 rom eller flere20 4802 570
 
Akershus fylke utenom Bærum kommune
1 rom7 380..
2 rom8 7702 160
3 rom10 0201 850
4 rom10 8601 590
5 rom eller flere11 130..
 
Bergen kommune
1 rom6 7602 900
2 rom8 8802 270
3 rom10 3602 000
4 rom13 2402 210
5 rom eller flere17 1102 260
 
Trondheim kommune
1 rom7 1003 230
2 rom9 0702 450
3 rom10 6102 030
4 rom13 6702 280
5 rom eller flere19 8702 510
 
Stavanger kommune
1 rom....
2 rom8 1001 920
3 rom10 2901 820
4 rom..1 560
5 rom eller flere....
 
Tettsteder med 20 000 innbyggere eller flere1
1 rom6 3202 430
2 rom7 4301 760
3 rom8 9701 610
4 rom10 4901 560
5 rom eller flere11 5401 370
 
Tettsteder med 2 000-19 999 innbyggere2
1 rom5 540..
2 rom6 6201 580
3 rom7 8601 390
4 rom8 1801 200
5 rom eller flere8 7801 030
 
Tettsteder med 200-1 999 innbyggere og bosatte i spredtbygde strøk2
1 rom..1 810
2 rom5 6001 260
3 rom6 5101 140
4 rom6 870920
5 rom eller flere7 320760

Tabell 2 
Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvm (kr), etter antall rom. Hele landet

Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie per kvm (kr), etter antall rom. Hele landet
2018
Gjennomsnittlig månedlig leieGjennomsnittlig årlig leie per kvm
1 rom7 5703 040
2 rom8 7402 180
3 rom10 2201 900
4 rom11 3701 710
5 rom eller flere12 5201 500

Om statistikken

SSBs leiemarkedsundersøkelse (LMU) er en årlig undersøkelse om husleienivåer. Statistikken sier noe om hvordan leiemarkedet er sammensatt og gir informasjon om leieprisnivået etter visse inndelinger av leiemarkedet. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av det norske leiemarkedet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Leie - Den faktiske leien på leieboligen dvs bostøtte og eventuelt andre støtteordninger til leietaker er holdt utenfor leien. Det spørres etter månedlig leie. I de tilfeller strøm og oppvarming er inkludert i leien er det ikke foretatt justeringer for dette med unntak for i de predikerte leiene (tabell 09897) der påslaget for strøm og oppvarming er ekskludert.

Bostøtte - Statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene som kan ytes til hel eller delvis dekning av leien.

SSB-Matrikkelen - SSBs register over grunneiendommer, adresser og bygninger i Norge.

VOF - SSBs register over virksomheter og foretak i Norge.

FOB2011- Folke- og boligtelling 2011 . Benyttes som vektgrunnlag i undersøkelsen. Landsomfattende telling for å beskrive hvordan folk bor i Norge og gir informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet. I FoB2011 blir opplysningene for første gang hentet utelukkende fra ulike administrative og statistiske registre. Folke- og boligtellinger gjennomføres hvert tiende år.

Bruksareal - Det arealet av boligen som ligger innenfor ytterveggene. Kjeller og loftsarealer er en del av bruksarealet.

Antall rom - De rom som er benyttet i beregningene er antall sove- og oppholdsrom hvor kjøkken, bad og eventuelt boder er holdt utenfor. Antall rom over 8 er holdt utenfor beregningene.

Predikert leie - Sum av "pris" på de ulike kvalitetsegenskapene/karakteristika i regresjonsmodellen gitt en antagelse om at restleddet er lik 0.

Regresjonsmodell - En statistisk metode som anvendes for å analysere hvordan en avhengig variabel er forklart av et sett av forklaringsvariabler. Ved hjelp av en regresjonsmodell kartlegges og prises de ulike kvalitetsegenskapene og forbindelser mellom variable forklares og predikeres. Med en regresjonsmodell kan vi se hvordan en variabel endres (den avhengige variabelen – her husleien) når en eller flere andre variable endres, her for eksempel egenskaper ved utleieobjektet (forklaringsvariable). Med grunnlag i observerte målinger fra Leiemarkedsundersøkelsen kan man lage en matematisk funksjon som gir en sammenheng mellom husleien og dens karakteristika.

Standard klassifikasjoner

En variant av standard klassifisering av tettsteder benyttes.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Regionalt nivå

Publisering på regionsnivå

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig nivåtallsundersøkelse. Aktualitet: Den årlige statistikken publiseres ca. 1 måned etter tellingsperioden.

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Anonymiserte mikrodata er lagret i SAS datasett på Unix.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med husleiestatistikken er å kartlegge leienivået på leide boliger i Norge stratifisert på ulike segmenter av leiemarkedet. Leiemarkedsundersøkelsen har sin bakgrunn i et eksternt oppdrag og behovet for bedre og mer detaljert leiestatistikk på leiemarkedet (Stortingsmelding nr. 23, 2003-2004). Leiemarkedsundersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2005, se Rapporter 2005/32 og videre etablert som offisiell statistikk i 2006. Leiemarkedsundersøkelsen er fra og med 2012 utvidet med publisering av mer detaljerte husleietall. 

Brukere og bruksområder

Brukere av statistikken kan være utleieaktører, leietakere og ulike interesseorganisasjoner, men også til en viss grad offentlig virksomhet (departementene m.fl.) og andre med interesse for leiemarkedet. Internt i SSB er Konsumprisindeksen , Forbruksundersøkelsen og Nasjonalregnskapet sentrale brukere. Rådatamaterialet brukes også innen analyse- og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Leiemarkedsundersøkelsen benyttes i en rekke statistikker i SSB. Rådata og resultater (ikke registerdata) benyttes i Nasjonalregnskapet , Konsumprisindeksen og i Forbruksundersøkelsen . Utvalget i KPIs månedlige husleieundersøkelse utgjør et delutvalg av utvalget i LMU.

Lovhjemmel

Ingen

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle utleieboliger bosatte av private husholdninger i Norge. Kårboliger, tjenesteboliger mv. der det ikke betales leie, regnes ikke som utleieboliger. Institusjonsbolig (for eksempel aldershjem, sykehjem) regnes heller ikke som utleiebolig. Omsorgsboliger der det betales leie, skal imidlertid regnes som utleiebolig.

Datakilder og utvalg

Data fra webskjemaer fra husholdninger utgjør grunnlaget for beregningene.Mangel på komplette registre for å identifisere leietakere eller leide/utleide boliger i Norge, gjør at det etableres en trekkpopulasjonen med størst mulig andel leietakere gjennom å koble sammen flere tilgjengelige registre. "Det Sentrale Personregisteret" kobles opp mot eieropplysninger i SSB-Matrikkelen, register over grunneiendommer, adresser og bygninger, for å luke ut selveiere. For å luke ut andelseiere og enkelte institusjoner kobles det også til opplysninger om organisasjonsformer i SSBs Virksomhets- og foretaksregister. Utvalget etableres gjennom å trekke tilfeldig på personer/adresser fra denne populasjonen av potensielle leietakere.

Bruttoutvalgsstørrelse i måleperioden 4 kvartal 2016 (personer/adresser trukket ut i utvalget - avganger) er på 35 286 der de største kommunene overrepresenteres med ca. 6 700 personer/adresser. Nettoutvalget er på om lag 9 727. Påminning ble gjennomført ved hjelp av SMS og e-post. Det vil årlig trekkes et nytt utvalg som ikke overlapper med tidligere utvalg.

Utvalget er avgrenset til leier fra 1000 til 40 000 kroner, boenheter fra 10 til 300 kvadratmeter og antall rom under 9.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

For LMU 2016 (målt per 4 kvartal) strakk feltperioden seg fra 28. september 2016 til 21. oktober 2016, med digitale utsendinger fra mandag 3. oktober 2016

Det er et stort frafall i undersøkelsen, både totalt og partielt. Skjemaer med manglede verdier for leie samt inkonsistente svar (eksempelvis mellom kvm og antall rom) blir slettet. Deretter gjennomføres kontroller mot avvik fra gjennomsnittsnivåer stratifisert etter ulike segmenter av leiemarkedet. Oppgavegiverne vil ikke bli kontaktet i forbindelse med revisjon.

Det utarbeides gjennomsnittlige månedlige leienivåer og gjennomsnittlige årlige leier per kvadratmeter stratifisert på geografiske prissoner, utleiekategorier, størrelse i form av antall rom og etter leieforholdets lengde. Aggregering opp til nasjonalt leienivå skjer med vekting etter geografiske prissoner, utleiekategorier og til viss grad antall rom.

Det utarbeides også detaljerte predikerte månedlige leienivåer etter detaljerte geografiske prissoner og boligstørrelse målt som antall rom og bruksareal basert på en regresjonsmodell.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra husholdninger skjer i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Leiemarkedsundersøkelsen er en nivåtallsundersøkelse. Gjennomsnittstallene er ikke direkte sammenlignbare mellom årgangene, fordi hver årgang bygger på uavhengige utvalg og utleieobjektene kan derfor være ulike med hensyn på variabler som er viktige for fastsettelse av leie. I motsetning til tidligere årganger innhentes det ikke (fra og med 2014) registerdata fra de største kommunene og studentsamskipnadene. Fra 2012 er det predikert detaljerte månedlige leier basert på hedonisk regresjon og det er innført en mer detaljert stratifisering. De predikerte leiene avrundes til nærmeste hundre fra 2013.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.

Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregår ved hjelp av web selvutfyllingsskjemaer. Målefeil kan forekomme ved at intervjupersonene avgir feil svar som kan skyldes vansker med å anslå verdiene man spør om. I denne undersøkelsen er det blant annet spørsmål om boligens bruksareal som erfaringsmessig er et komplisert spørsmål. På dette spørsmålet må man regne med at enkelte har hatt problemer med å svare nøyaktig og at man har fått en del unøyaktige svar.

Ved selvutfyllingsskjema har man liten kontroll med selve utfyllingen. Vi vet ikke hvem som krysser av, hvem som er til stede, og hvilke vurderinger som blir tatt.

Frafall: Data ble i 2016 innhentet gjennom webskjemaer. Det er et stort frafall i undersøkelsen. Frafallet i undersøkelsen skyldes først og fremst problemer med å komme i kontakt med referansepersonen. "Nekter å være med" er ikke noe stort problem i denne undersøkelsen. På grunn av omlegging av datafangsten i 2013 er andelen eldre i utvalget, som er en relativt liten gruppe på leiemarkedet, noe lavere sammenlignet med tidligere år.

Totalt og partielt frafall imputeres ikke.

Skjevhet: Det eksisterer ikke noe fullstendig register over utleieboliger eller leietakere i Norge. Med andre ord finnes det ikke et fullstendig register over populasjonen, som utvalget kan trekkes direkte fra. Dette reduserer også muligheten for å kontrollere at det utvalget som trekkes er representativt i forhold til populasjonen.

Man vet at leieandelen er høy blant unge. Et kriterium for å være inkludert i trekkegrunnlaget er at faktisk bosted er sammenfallende med registrert bosted. For en betydelig del i aldersgruppen 20-29 år, særlig studenter, er det imidlertid vanlig at man unnlater å melde flytting slik at faktisk bosted dermed avviker fra registrert bosted. Dette resulterer i at en viktig gruppe leietakere faller bort fra trekkegrunnlaget. I LMU 2005 ble det ikke gjennomført spesielle trekkerutiner for denne aldersgruppen og gruppen ble noe underrepresentert i utvalget. Ettersom leieandelen er høy blant de unge og svarsannsynligheten blant unge også viser seg å være lavere enn blant eldre, ble det i 2006 og 2007 valgt å trekke et ekstrautvalg blant unge for å øke sjansen for å nå denne gruppen. FOB2001 gir opplysninger om aldersfordelingen for leietakere og justert med tall for studenter gir dette en andel leietakere i aldersgruppen 20-29 år i populasjonen på 38,7 prosent.

SSB har valgt å overrepresentere de største kommunene ettersom dette muliggjør publisering av mer detaljerte leieestimater. Utvalgsskjevheter på geografiske områder blir korrigert vha populasjonsandeler på FOB2011 .

Undersøkelsen viser stor variasjon i leienivåene og gjennomsnittsleiene kan være preget av til dels store standardavvik som gjør at gjennomsnittsleiene må tolkes med viss varsomhet. Flere estimerte gjennomsnittsleier er ikke offentliggjort på grunn av for høy usikkerhet i estimatene. De estimerte månedlige gjennomsnittsleiene og de gjennomsnittlige årlige leiene pr kvm er publisert ut fra en forutsetning at man med 95 prosent sikkerhet kan påstå at den faktiske gjennomsnittlige leien ligger innenfor 10 prosent fra den publiserte gjennomsnittsverdien.

Å predikere leier i et svært heterogent leiemarked basert på en regresjonsmodell vil bety usikkerhet i leieestimatene og resultatene av en statistisk modell vil alltid være noe usikre. En modell klarer ikke å fange opp alle faktorer som er med å påvirke leienivået. Regresjonsmodellen bak de predikerte månedlige leienivåene forklarer om lag 63 prosent, målt i form av justert R 2 , av variasjonen i leiene. Dette må anses som et robust resultat gitt heterogeniteten i leiemarkedet. Forklaringsvariablene i modellen opptrer med forventede fortegn og størrelser.

Det etterspørres faktisk månedlig leie på leiebolig. På grunn av ulike bostøtteordninger kan den faktiske leien på boligen og hva man faktisk betaler som leieboer avvike (Brutto- vs. nettoleie). I hvilken grad leietaker oppgir den faktiske leien på boligen er usikkert. Det antas likevel at bostøtteordninger er mest vanlig blant kommunale utleieboliger og i disse tilfellene er dette til dels blitt kontrollert for. I hvilken grad det er avvik for andre leieboligtyper er ukjent.

For å unngå å innføre eventuelle nye skjevheter i utvalget, er ingen justeringer gjort for leier som inneholder strøm og/eller oppvarming. Ca 80 % av hovedutvalget har ikke strøm inkludert i leien mens om lag 70 % av hovedutvalget har ikke oppvarming inkludert.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB