431765
/befolkning/statistikker/innvhold/aar
431765
statistikk
2020-12-14T08:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvhold, Holdninger til innvandrere og innvandring, flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
true

Holdninger til innvandrere og innvandring

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

78 %

er helt eller nokså enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv

Holdninger til innvandrere og til mottak av flyktninger. Prosent
201120192020
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt enig293140
Nokså enig454538
Nokså uenig1096
Helt uenig332
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
Helt enig353841
Nokså enig393531
Nokså uenig11107
Helt uenig454
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
Helt enig1185
Nokså enig241615
Nokså uenig293228
Helt uenig232935
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
Lettere61417
Som i dag455656
Vanskeligere442320

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent

Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent
2011201220132014201520162017201820192020
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt enig29322932302127293140
Nokså enig45484345424544434538
Både og1191310151415121113
Nokså uenig108109714101196
Helt uenig3343343332
Vet ikke1111211221
 
Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene
Helt enig108118889676
Nokså enig25242121172217191814
Både og14141413181518131313
Nokså uenig32343333323537363433
Helt uenig16161721201819222529
Vet ikke2333522345
 
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
Helt enig35343236362833343841
Nokså enig39393733353935373531
Både og99121212131311813
Nokså uenig111013138121312107
Helt uenig4545665554
Vet ikke2322222233
 
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
Helt enig1110119799785
Nokså enig24232419192318221615
Både og11121210151314121315
Nokså uenig29313031303133313228
Helt uenig23232229272325262935
Vet ikke1212211322
 
Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
Helt enig67636267665864707076
Nokså enig21232420212824191915
Både og3434554354
Nokså uenig5676564432
Helt uenig3342333322
Vet ikke1101111111
 
Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig
Helt enig25252321212323202017
Nokså enig27272625232826292524
Både og11111013151210111416
Nokså uenig23232526252727252724
Helt uenig1413161315913131317
Vet ikke1112211221
 
Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi
Helt enig25272429292126242634
Nokså enig45454241374239444237
Både og9101412151616141215
Nokså uenig131012119121212117
Helt uenig4443554443
Vet ikke4444653355

Tabell 2 
Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent

Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent
Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
Helt enigNokså enigBåde ogNokså uenigHelt uenigVet ikke
199358178782
199453246961
199557234970
199667193650
199766205530
199876153420
199973173421
200074173320
201167213531
201263234631
201362243740
201467204621
201566215531
201658285631
201764244431
201870193431
201970195321
202076154221

Tabell 3 
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent

Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent
Sammenlignet med i dag, bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
LettereSom i dagVanskeligereVet ikke
2011645444
2012744435
2013747424
20141850284
20151550295
20161251335
20171652284
20181553293
20191456236
20201756207

Tabell 4 
Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent

Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent
2011201220132014201520162017201820192020
Ville du synes det var ubehagelig dersom du eller noen i din nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer
Ja7988776565
Nei92909190919293949293
Vet ikke1113211122
 
Ville du synes det var ubehagelig dersom du fikk en innvandrer som ny nabo
Ja6666464553
Nei92929292949295949395
Vet ikke2222211122
 
Ville du synes det var ubehagelig dersom du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer
Ja25252523172020171511
Nei70696969767475798082
Vet ikke5668765457

Tabell 5 
Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent

Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent
2011201220132014201520162017201820192020
Alle arenaer
Ja76717870787278798079
Nei23282230212822212021
 
På jobben
Ja49455046544852525454
Nei51555054465248484646
 
Blant venner og kjente
Ja36354134403743483946
Nei64655966606357526154
 
I nabolaget
Ja29283127323236373735
Nei71726973686864636265
 
I nær familie
Ja12121312151114151618
Nei88888788858986858482
 
Annet
Ja1411139121214111514
Nei86898791888886898586

Tabell 6 
Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent

Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent
2011201220132014201520162017201820192020
Ingen kontakt23282230212822212021
En arena36343535343128293430
To arenaer24222320262227252323
Tre arenaer11101310101215181316
Fire arenaer4454566678
Fem arenaer1122312132

Om statistikken

Statistikken er basert på en intervjuundersøkelse. Formålet med statistikken er å kartlegge befolkningens holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. Årets undersøkelse ble gjennomført i tidsrommet 3. juli til 12. august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Følgende instruks ble benyttet på 1990-tallet:

Ad svarkategorien ”både og” for de innledende holdningsspørsmålene: "Her finnes både enig og uenig som et skjult alternativ, dvs. at det ikke skal leses opp for IO, men brukes dersom IO ikke kan gi noe annet svar.

Innvandrere er personer med to utenlandsfødte foreldre. (For adopterte fra utlandet er det de sosiale, ikke biologiske foreldrene som teller.)

Flyktninger og asylsøkere er grupper innenfor samlebetegnelsen innvandrere. Flyktninger er personer som er innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Det kan skje enten ved at de er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges flyktningkvote (som fastsettets hvert år), eller ved at de har kommet til landet som asylsøkere og er innvilget politisk asyl eller fått opphold på humanitært grunnlag."

I 1998 ble det stilt et tilleggsspørsmål til de fire faste spørsmålene. Dette hadde følgende instruks: "Dette spørsmålet er veldig likt Innv1 - men her skiller vi mellom de som ønsker å gi opphold til flere og "like mange" flyktninger og asylsøkere som i dag. Spørsmålet er med vilje plassert langt bak de andre innvandrerspørsmålene.” Poenget med tilleggsspørsmålet var å undersøke hvordan svarene på det avvek fra svarene på spørsmålet (Innv1): ”Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag.”

I 2002 endres instruksen til dette:

Innvandrer er en person der begge foreldrene er utenlandsfødte. For adopterte fra utlandet er det de sosiale, og ikke de biologiske foreldre som teller.

Flyktninger er en gruppe innenfor samlebetegnelsen innvandrere. En flyktning er en person som er innvilget asyl. Dette kan skje på flere måter. Enten ved at personen er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges årlige flyktningkvote, eller at en person har søkt asyl og fått asyl i Norge. Personer som har blitt innvilget opphold på humanitært grunnlag dekkes også av begrepet flyktning.

Asylsøker er en person som har søkt asyl i Norge.

Vær også oppmerksomme på at begrepet flyktning i vanlig dagligtale ofte blir brukt om personer som er på flukt fra brudd på menneskerettigheter, krig, uroligheter eller miljøkatastrofer.”

I 2003 fikk første avsnitt i instruksen - etter henvendelse fra en intervjuer - følgende tilføyelse: ”I spørsmålene siktes det til innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.”

Gyldig instruks fra og med 2009 er følgende:

Begrepsavklaringer

Innvandrere i Norge er utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre som er registrert bosatt i landet. Adopterte fra utlandet regnes ikke som innvandrere. I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.

Flyktninger er en undergruppe av innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner og fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen er overført fra flyktningleirer i utlandet i henhold til avtale med FNs høykommissær for flyktninger; andre har kommet som asylsøkere.

Asylsøkere er personer som søker asyl eller opphold i landet på humanitært grunnlag. Deres søknader er fortsatt til behandling.

Arbeidsinnvandring er innvandring med arbeid som oppholdsgrunnlag. De nordiske landene har hatt felles arbeidsmarked siden 1954. Som medlem i EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeid) skal Norge også ta imot arbeidsinnvandrere fra land innen EU/EØS/EFTA-området. I mai 2004 ble området utvidet med ti nye EU-land (Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta), senere også Bulgaria og Romania. Adgangen til arbeidsmarkedet i Norge er ellers strengt regulert for andre lands borgere. Fagarbeidere og spesialister fra "tredjeland" kan få opphold dersom de ikke kan erstattes av arbeidskraft innen området. Som arbeidsinnvandrere regnes vanligvis også sysselsatte på korttidsopphold (under 6 måneder) som ikke er ikke registrert bosatt i landet. Før innvandringsstoppen ble innført i 1975, var det tilnærmet fri arbeidsinnvandring i Norge. De første innvandrere fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var arbeidsinnvandrere.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet, men resultatene brytes ned på landsdelsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken har vært publisert årlig i oktober/november i årene 1993-2000. 1994-resultatene ble ved et unntak publisert i januar 1995. Etter et opphold i 2001 ble statistikken tatt opp igjen i 2002 og årlig publisert i november/desember.

Internasjonal rapportering

Resultatene har vært referert i SOPEMI-rapporter (Continuous Reporting System of Migration of OECD) fra Norge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Anonymiserte mikrodata (omnibusundersøkelsene og reise- og ferieundersøkelsene, nå: reise- og samfunnsundersøkelsene) er overført til NSD.

Bakgrunn

Formål og historie

Spørsmålene ble første gang stilt i SSBs omnibusundersøkelse i juni 1993 og har siden blitt stilt årlig i omnibus for andre kvartal (unntatt i 1994 da det skjedde i tredje kvartal) til og med år 2000. I alle år, unntatt år 2000, er det publisert et Notat med en enkel analyse av resultatene.

Fra og med 2005 er holdningsspørsmålene flyttet over til tredje kvartals Reise- og ferieundersøkelse (nå: Reise- og samfunnsundersøkelse), ettersom SSB nedla sin omnibusundersøkelse samme år. I 2007 ble analysen av resultatene flyttet fra serien Notater til serien Rapporter.

Brukere og bruksområder

Det relevante fagdepartement (for tiden Justis- og beredskapsdepartementet) med ansvar for integrering av innvandrere finansierer undersøkelsen og benytter dataene som underlag for evaluering av sin politikk overfor innvandrere og innvandring med tanke på hvordan den oppfattes av befolkningen. Media har vist til dels stor interesse for resultatene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (frivillig)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er den voksne befolkningen 16-79 år bosatt i Norge. Enheten er person.

Datakilder og utvalg

Datakilden er for tiden SSBs Reise- og samfunnsundersøkelsen (tidligere: Reise- og ferieundersøkelsen); i årene 1993-2004 var kilden SSBs omnibusundersøkelser.

Utvalgsstørrelsen (nettoutvalg) har fulgt utviklingen i utvalgene til de aktuelle intervjuundersøkelsene: i 1993-1994 ca. 1 800 personer, 1995-1997 ca. 1 400 personer, 1998 ca. 1 200 personer og 1999-2000 ca. 1400 personer. På 2000-tallet har utvalgsstørrelsen ligget mellom 1400 og 1100.

Datainnsamling, editering og beregninger

Omnibusundersøkelsene og Reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) følger SSBs standard utvalgsplan. I tidlige Notater er det med et vedlegg som gjennomgår i detalj den aktuelle datainnsamlingen. I Notater/Rapporter fra og med år 2002 er vedlegget om datainnsamling erstattet av noen avsnitt i begynnelsen av notatet/rapporten som gjengir de viktigste opplysningene om datainnsamlingen: avgang, frafall, feltarbeidsperiode, mulige skjevheter osv. For flere detaljer vises det til dokumentasjonsnotater /-rapporter for den aktuelle intervjuundersøkelsen.

Samlet intervjutid for hele undersøkelsen (ikke bare holdningsspørsmålene) refereres i rapporten/notatet fra holdningsundersøkelsen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det publiseres aldri noe som gjør det mulig å identifisere den enkelte oppgavegiver (respondent).

Sammenlignbarhet over tid og sted

Spørsmål som ikke har blitt endret underveis, muliggjør sammenlikning over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Dokumentasjonsrapporter fra omnibusundersøkelsene og reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) inneholder avsnitt om innsamlings- og bearbeidingsfeil. De presenterer også data om frafall og utvalgsskjevhet når det gjelder kjente parametere som kjønn, alder og landsdel.

Fra og med 2008 har denne informasjonen blitt gjengitt i datakapitlet i rapporten som presenterer resultatene fra undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring. Her vises også hvordan utdanningsnivået blant respondentene i nettoutvalget fordeler seg sammenliknet med tilsvarende fordeling i bruttoutvalget. I 2010 ble forskjellen mellom de to fordelingene så stor at det ble konstruert en vekt for å eliminere skjevheten i fordelingen av utdanning i nettoutvalget. Resultatene i 2010 og etterfølgende år har blitt presentert med denne vekten aktivert.

Sammenhengen betegnes som statistisk signifikant i undersøkelsen dersom vi med minst 95 prosent sikkerhet kan si at den ikke skyldes tilfeldigheter.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB