371141
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/regnut/kvartal
371141
statistikk
2019-12-05T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Utenriksøkonomi
no
regnut, Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering, utanlandsgjeld, eigedelar i utlandet, fordringar, utanlandsgjeld, utanlandsinvesteringar, bankinnskott, landfordelingRegnskap, Fordringer og gjeld overfor utlandet , Virksomheter, foretak og regnskap, Utenriksøkonomi
true

Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltal

1 173

milliarder kroner i total gjeld til utlandet

Eigedelar og gjeld overfor utlandet. Millionar kroner. Førebelse tal
3. kvartal 2019Endring i prosent
2. kvartal 2019 - 3. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
Eigedelar i alt1 551 255-1,52,3
Anleggsmiddel1 209 4462,58,1
Omløpsmiddel341 809-13,7-14,1
Gjeld i alt1 172 9233,96,0
Langsiktig gjeld856 4555,25,9
Kortsiktig gjeld316 4690,46,2

Sjå utvalde tabellar frå denne statistikken

Tabell 1 
Eigedelar og gjeld overfor utlandet, etter type. Millionar kroner

Eigedelar og gjeld overfor utlandet, etter type. Millionar kroner
Eigedelar i altAnleggsmiddelOmløpsmiddelGjeld i altLangsiktig gjeldKortsiktig gjeld
1Tala er førebelse.
4. kvartal 20151 573 6551 144 401429 2541 487 6411 077 572410 069
1. kvartal 20161 623 5061 219 149404 3571 513 6991 054 184459 514
2. kvartal 20161 675 6531 219 278456 3741 532 8441 054 040478 804
3. kvartal 20161 611 5041 196 836414 6681 475 2151 025 437449 778
4. kvartal 20161 539 1511 154 414384 7371 365 5621 002 439363 123
1. kvartal 20171 506 1601 147 778358 3821 346 446972 508373 937
2. kvartal 201711 532 8811 170 390362 4911 347 7741 016 054331 720
3. kvartal 201711 491 4911 134 010357 4811 279 112959 045320 066
4. kvartal 201711 562 8581 176 718386 1401 252 098919 081333 017
1. kvartal 201811 472 6241 112 837359 7871 184 636852 566332 071
2. kvartal 201811 512 3731 143 946368 4271 146 529838 802307 728
3. kvartal 201811 517 1181 119 094398 0241 106 850808 874297 975
4. kvartal 201811 578 3921 172 063406 3291 145 854799 298346 556
1. kvartal 201911 570 8811 181 640389 2401 141 242793 097348 145
2. kvartal 201911 575 5331 179 540395 9921 129 396814 302315 095
3. kvartal 201911 551 2551 209 446341 8091 172 923856 455316 469

Om statistikken

Statistikken viser norske ikkje-finansielle føretaks fordringar, gjeld, finansinntekter, finanskostnadar og eigarposisjonar i utlandet.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Statistikken definerer utlending som utenlandsregistrerte juridiske personer, inkludert norskeide foretak som er registrert i utlandet. Dette betyr at også norske selskapers filialer i utlandet og fysiske personer bosatt i utlandet blir regnet som utlendinger.

I statistikken er det gjort et skille mellom anleggsmidler, omløpsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld i forhold til utenlandske konsernselskaper. Det foreligger konsernforhold når et selskap (morselskap) har bestemmende innflytelse over et eller flere andre selskaper (datterselskaper). Bestemmende innflytelse innebærer at et foretak direkte eller indirekte har styringsrett over et annet foretak.

Det samme skillet er gjort for utenlandske tilknyttede selskaper. Et tilknyttet selskap er et selskap hvor investor har en betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet. Etter regnskapsreglene anses betydelig innflytelse normalt å foreligge når investor har 20 prosent eller mer av stemmeberettiget kapital i slikt selskap. Anleggsmidler i utlandet omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i foretakets langsiktige verdiskapningsprosess og som er bestemt til varig eie eller bruk. Her inngår varige driftsmidler, immaterielle eiendeler (patenter, goodwill, lisenser osv.) og langsiktige kapitalplasseringer i utlandet (aksjer, andeler osv.). Fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst mer enn ett år etter rapporteringstidspunktet blir også regnet som anleggsmidler.

Omløpsmidler i utlandet er eiendeler knyttet til foretakets omsetning. Eiendeler regnes som omløpsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp. I omløpsmidler inngår betalingsmidler, kortsiktige kapitalplasseringer i utlandet (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner og lignende) og fordringer på utlandet.

Gjeld til utlandet omfatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av foretakets ressurser. Gjeld deles i langsiktig og kortsiktig gjeld overfor utlandet.

Langsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling senere enn ett år fra rapporteringstidspunktet, og som ikke er knyttet opp til foretakets kortsiktige omsetning av varer og/eller tjenester.

Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra rapporteringstidspunktet eller som er direkte knyttet til foretakets kortsiktige omsetning av varer og/eller tjenester.

Standard klassifikasjonar

Årsstatistikken publiseres etter landgruppering. Landgrupperingen bygger på ISO-standarden 3166.

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Regionalt nivå

Årsstatistikken er delt opp i land og ulike landgrupperinger.

Kor ofte og aktualitet

Den kvartalsvise statistikken frigis 10 uker etter kvartalets utløp. Foreløpige tall for den årlige statistikken frigis innen ett år etter undersøkelsesåret, endelige tall frigis sammen med påfølgende årgang.

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår som en del av grunnlaget for utenriksregnskapet for ikke-finansielle foretak, samt i grunnlaget for rapportering av direkteinvesteringer og internasjonal investeringsposisjon til internasjonale organisasjoner som IMF, OECD og Eurostat.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Endelig statistikkfil blir lagret.

Bakgrunn

Føremål og historie

Formålet med statistikken er å belyse norske ikke-finansielle foretaks økonomi i forhold til utlandet. Frem til 2003 ble statistikken samlet inn som en del av Finanstellingen. Statistikken ble etablert på bakgrunn av at Norges Bank la ned utarbeidingen av vesentlige deler av grunnlaget for utenriksregnskapet.

Brukarar og bruksområde

Statistikken utgjør en viktig del av utenriksregnskapet og sektoren utlandet i nasjonalregnskapet. Informasjonen benyttes til å lage bruttonasjonalinntekten, og også som variable i makroøkonomiske modeller.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Se likebehandlingsprinsippet for mer informasjon.

Samanheng med annan statistikk

Regnskapsstatistikk, ikke-finansielle foretaks utenlandsfinansiering, danner en del av grunnlaget for utenriksregnskapet og internasjonal investeringsposisjon (IIP). IIP viser Norges beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet.

Ettersom både den årlige statistikken og kvartalsstatistikken gir tall for utvalget og ikke for hele populasjonen, er statistikken ikke direkte sammenlignbar med utenriksregnskapet.

Lovheimel

Oppgavene hentes inn med hjemmel i Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) 184/2005.

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen omfatter fordringer, gjeld, finansinntekter, finanskostnader og eierposisjoner i forhold til utlandet for ikke-finansielle foretak. Foretak regnes som en juridisk enhet som produserer varer og tjenester for salg i et marked. Foretaket er juridisk ansvarlig for dets handlinger, og eierne har ofte begrenset ansvar for foretakets forpliktelser.

Datakjelder og utval

Hovedkilden er opplysninger fra oppgavegiver. Deretter brukes ligningsopplysninger, regnskapsopplysninger, ad hoc kontakt med foretak, opplysninger i media for å kontrollere og komplettere opplysninger fra oppgavegiver. Vi benytter også opplysninger ved å koble til aksje- og regnskapsstatistikk og bedrifts- og foretaksregisteret.

Populasjonen bygger på opplysninger fra Finanstellingen i SSB og Valutastatistikken til Norges Bank. Disse statistikkene ble avviklet i 2003-2004.

Kvartalsutvalget inneholder rundt 600 av de største foretakene. Størrelse er her målt ved fordringer og gjeld overfor utlandet, aksjer i utlandet og aksjer på utenlandske hender.

Årsutvalget inneholder omtrent 3000 ikke-finansielle foretak inklusive kvartalsutvalget, som oppdateres med årlig tilganger og avganger av foretak. Årsaker til tilganger av foretak kan være fusjoner og økning i økonomisk aktivitet i det aktuelle foretaket.

De 600 største enhetene som er med i kvartalsutvalget står for rundt 90% av beløpene for det totale årsutvalget. Dekningsgraden varierer noe med hvilke poster man ser på.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Data samles i hovedsak gjennom elektroniske skjema i Altinn. Noen få av de største foretakene benytter filuttrekk.

De innsamlede data blir kontrollert fortløpende. Dataen kontrolleres mot regnskapsopplysninger, tidligere innrapporterte data og andre kilder. Ved vesentlige avvik kontaktes oppgavegiver.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom dette medfører fare for identifisering av enkeltenheter.

Samanlikningar over tid og stad

Revisjoner i regnskapslovverket kan føre til brudd i sammenlignbarheten mellom tidsperiodene.

Et annet aspekt som kan påvirke sammenlignbarhet er at selskaper følger ulike regnskapsregler. De innrapporterte opplysningene bygger på regnskapsmessige verdier og størrelser basert på prinsipper nedfelt i regnskapslovgivningen. Verdiene er ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk for eiendelenes virkelige verdi eller markedsverdi.

De fleste foretak fører sine regnskaper etter norske regnskapsregler, men siden 2005 er det åpnet for å avlegge regnskapet etter den internasjonale regnskapsstandarden IFRS (International Financial Reporting Standards). I IFRS klassifiseres før eksempel avsatt til utbytte som en egenkapitalstørrelse og ikke som kortsiktig gjeld som for øvrige selskaper. IFRS tillater hyppigere bruk av virkelig verdi.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan dette skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan dermed føre til mangler i statistikken. Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er at rapportørenes føring av enkelte poster kan avvike fra det definisjonsmessige korrekte ut fra SSBs spesifikasjon, og at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart.

Statistikkens kvalitet blir forringet av manglende innrapporteringer. For å redusere omfanget av frafallsfeil finner det sted maskinell imputering av data for enheter som ikke har rapportert tidsnok til å bli med i statistikkgrunnlaget og hvor det er mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene (partielt frafall).

For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges stor vekt på å dekke store enheter i populasjonen målt ved størrelsene som skal rapporteres. Foreløpig er det ikke gjennomført beregninger av utvalgsfeilen for undersøkelsen.

Utvalgstrekingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentligste av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværende, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte rapporteringsperiode.

Sammensetningen av poster i årsutvalget kan avvike vesentlig fra sammensetningen i kvartals- og månedsutvalgene. Det kan for eksempel være en overrepresentasjon av foretak med egenkapitalposter og en underrepresentasjon av foretak med kundefordringer og leverandørgjeld.

Revisjon

Ikkje relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB