32581_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/straff/aar
32581_om
statistikk
2019-04-09T08:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
true

Straffereaksjoner2017

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Straffereaksjoner
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Telleenheter: 

Straffereaksjon: Den enkelte strafferettslige avgjørelsen mot en enkelt fysisk eller juridisk person, rettskraftig avgjort og registrert i løpet av året. En person som er ilagt reaksjoner flere ganger i løpet av året, vil således inngå i statistikken like mange ganger som personen har fått en reaksjon.

Begrepet straffereaksjon omfatter i statistikken forelegg eller forenklet forelegg på bot, betinget påtaleunnlatelse, dom på bot, fengselsstraff, samfunnsstraff, særreaksjon, ungdomsstraff, rettighetstap og straffutmålingsutsettelse.

Straffet person: Den enkelte fysiske person registrert med minst én straffereaksjon i løpet av året. Personer med flere reaksjoner i løpet av et år telles dermed bare én gang. Selskaper, organisasjoner, offentlige virksomheter og andre juridiske personer er ikke inkludert.

Utmålt straff: Målt i antall dager for betinget og ubetinget fengsel og antall kroner for bøter. I tabellene oppgis antall straffereaksjoner innenfor intervaller av utmålte dager eller kroner, eller som gjennomsnittlig utmålt straff.

  

Inndeling av lovbrudd

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I grunnlagsregistrene for statistikken er det frem til i dag anvendt mer enn 1260 forskjellige koder, hvor om lag 660 forskjellige koder brukes aktivt for klassifisering av lovbrudd som skjer i dag. Som følge av ikrafttredelsen av straffeloven 2005 den 1.10.2015 ble det lagt inn om lag 430 nye koder for registering av lovbrudd i politiets registersystem, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven 1902. Som følge av dette anvender SSB den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper, Lovbruddstyper 2015, til å klassifisere både gamle og nye lovbrudd. Fra og med utgivelsen av årgang 2015 inneholder derfor statistikkene følgende grupperinger av lovbrudd (se også «Standard klassifikasjoner» i KLASS):

Lovbruddsgruppe, hvor lovbrudd er delt inn i ni hovedgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd (se Type lovbrudd).

Type lovbrudd, hvor lovbrudd er delt inn i om lag 150 unike typer lovbrudd. Likeartede typer av disse er videre gruppert sammen i et varierende antall av høyere aggregerte nivåer, hvor alle på sitt mest grupperte nivå inngår i en av de ni lovbruddsgruppene.

Lovbruddskategori var en fordeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser på bakgrunn av politiets registreringer i statistikken over straffereaksjoner i hovedsak fra 1997 og fram til og med 2014. For mer om denne utgåtte klassifiseringen, se beskrivelsen av versjonen Lovbruddstyper 2006 i KLASS Om statistikken for statistikkårganger før 2015.

Hovedlovbrudd: Dersom reaksjonen er forårsaket av flere lovbrudd, registreres den med det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff, det såkalte hovedlovbruddet.

Personer med flere reaksjoner i løpet av statistikkåret inngår bare én gang i statistikken over straffede personer, og blir da representert med det hovedlovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff.

  

Egenskaper ved straffereaksjonene

Rettsinstans er den myndigheten som har ilagt den endelige rettskraftige straffereaksjonen. Statistikken fordeler mellom påtalemyndigheten og domstolen, videre fordelt på tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.

Type reaksjon er i statistikken en kategorisering av de ulike straffereaksjonene basert på straffens innhold og rettsinstans.

De tre typene reaksjoner ilagt av påtalemyndigheten er:

◦ forenklet forelegg (på bot, kun for mindre alvorlige trafikk- og tollovbrudd)

◦ forelegg (på bot)

◦ betinget påtaleunnlatelse

De fem hovedtypene av reaksjoner idømt av domstolen er

◦ bot

◦ samfunnsstraff

◦ betinget fengsel

◦ ubetinget fengsel

◦ særreaksjon eller annen type reaksjon

«Særreaksjon eller annen type reaksjon» inneholder videre undertypene forvaring, tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg samt «annen type reaksjon». «Annen type reaksjon» omfatter rettighetstap, straffutmålingsutsettelse, og ungdomsstraff (ny f.o.m. 2014), men disse er ikke spesifisert som egne undertyper i statistikken.

Domstolen kan også ilegge noen av reaksjonstypene i kombinasjon, for eksempel fengselsstraff i kombinasjon med bot, eller både ubetinget og betinget fengselsstraff. Enkelte typer kombinasjonsstraffer er ikke spesifisert i tabellene, men blir talt med under beslektede reaksjonstyper. For eksempel er ubetinget fengsel sammen med bot talt med i «Ubetinget fengsel og annen».

Straffeutmåling er i statistikkene oppgitt med antall dager ubetinget og betinget fengsel samt kroner i bøtestraff. Straffeutmåling er både presentert med tall for gjennomsnitt og fordelinger i grupperte tidslengder og pengebeløp. I disse tabellene er det også mulig å hente ut tall for noen flere kombinasjoner av bøtestraff og fengselsstraff enn i tabellene som fordeler på type reaksjoner.

 

Mer om de ulike typer reaksjon

Ubetinget fengsel innebærer frihetsberøvelse i en anstalt under Kriminalomsorgen. I noen tilfeller regnes hele eller deler av den utmålte fengselsstraffen å være sonet i en forutgående varetektsfengsling. Som en hovedregel åpner straffegjennomføringsloven for løslatelse på prøve når to tredeler av straffen er sonet, men minimum to måneder. Kriminalomsorgen kan beslutte om soningen skal gjennomføres helt eller delvis utenfor fengsel (se også statistikken over fengslinger).

Betinget fengsel (fullbyrdingsutsettelse) innebærer at den dømte slipper å sone den utmålte straffen dersom de betingelser domstolen fastsetter blir overholdt. En grunnbetingelse er at det ikke begås nye lovbrudd i en fastsatt prøvetid, som regel to år. Ytterligere særvilkår kan blant annet omfatte overføring til ungdomsoppfølging i konfliktråd eller ulike narkotikaprogram.

Betinget påtaleunnlatelse vil si at påtalemyndigheten velger ikke å straffeforfølge en person selv om straffeskyld «anses bevist», men på gitte betingelser. En grunnbetingelse er at det ikke begås nye lovbrudd i en fastsatt prøvetid, som regel to år. Ytterligere vilkår kan blant annet omfatte overføring til ungdomsoppfølging i konfliktråd eller ulike narkotikaprogram.

Bøtestraff kan gis som bot ved dom, forelegg, eller forenklet forelegg og innebærer at den straffede plikter å betale et oppgitt beløp som skal tilfalle statskassen. Bot ved dom idømmes av domstol, forelegg ilegges av påtalejurist og forenklet forelegg av tjenestepersoner i politi og tollvesen.

Forvaring ble innført som særreaksjon fra 1. januar 2002. Forvaring kan idømmes når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, og innebærer en tidsubestemt frihetsberøvelse i tilrettelagt avdeling under Kriminalomsorgen. Ved idømmelse settes en tidsramme, som vanligvis tilsvarer en ubetinget fengselsstraff, og i tillegg kan det settes en minstetid. Forvaringen kan imidlertid forlenges så lenge det er høy fare for gjentakelse og personen anses som en fare for samfunnet.

Tvungent psykisk helsevern og Tvungen omsorg ble innført som særreaksjoner 1. januar 2002 og kan kun ilegges utilregnelige lovbrytere. Tvungent psykisk helsevern kan gis personer som var psykotiske eller bevisstløse på gjerningstidspunktet. Tvungen omsorg kan gis til personer som er psykisk utviklingshemmet i høy grad. Det regionale helsevesenet har i begge tilfeller ansvar for gjennomføringen. Påtalemyndigheten må senest tre år etter rettskraftig dom begjære opphør, prøveløslatelse eller forlengelse av reaksjonen – og kan kun opprettholdes hvis det er fare for gjentagelse.

Samfunnsstraff erstattet fra 1. mars 2002 reaksjonen samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn. Samfunnsstraffen kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste på mellom 30 og 420 timer, program, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet. I spesielle tilfeller kan friomsorgen sette vilkår utover de som retten har satt, for eksempel rusforbud. Dommer på samfunnstjeneste, som kan forekomme i senere årganger hvis gjerningen er begått før mars 2002, kategoriseres i gjeldende standard som samfunnsstraff.

Annen type reaksjon: Ungdomsstraff ble innført 1. juli 2014 som en ny type straffereaksjon for lovbrytere under 18 år. Ungdomsstraff kan gis av domstol som alternativ til fengsel når en ungdom har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Retten fastsetter gjennomføringstid, mens straffens innhold, som tiltak og vilkår, bestemmes på et møte i regi av Konfliktrådet. I tabeller med straffeutmåling fordeles ungdomsstraffens gjennomføringstid på verdier for antall dager betinget fengsel. Rettighetstap er en egen form for straff som omfatter både tap av retten til retten til å inneha en stilling, utøve en virksomhet eller aktivitet, og forbud mot kontakt med en bestemt person. Straffutmålingsutsettelse kan ilegges av domstol, tilsvarende fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) men uten at noen straff er utmålt (jf. betinget påtaleunnlatelse). Dommer på sikring, som kan forekomme i senere årganger hvis gjerningen er begått før 2002, kategoriseres i gjeldende standard som Annen type reaksjon.

  

Egenskaper ved personene

Alder: Personenes alder er definert som fylte år på gjerningstidspunktet (det siste mulige, gjerningens slutt hvis flere er oppgitt) for hovedlovbruddet. Dersom opplysning om gjerningstidspunkt mangler, beregnes alder på tidspunktet da reaksjonen ble gitt. Ved forenklede forelegg finnes ikke opplysning om gjerningsdato eller reaksjonsdato og alder beregnes da fra tidspunkt for rettskraft (i de fleste saker lik gjerningstidspunkt, men senere i saker basert på automatisk trafikkontroll).

Kjønn: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes kjønn registrert i de ulike grunnlagsregistrene for statistikken. I datagrunnlaget fra registeret for Statens innkrevingssentral, som inneholder forenklede forelegg, inngår det imidlertid ikke opplysninger om kjønn. Det vil si at for alle personer som er ilagt forenklede forelegg, og som ikke kan identifiseres i folkeregisteret, tillegges det ikke opplysninger om kjønn.

Bosted: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes bosted registrert i de ulike grunnlagsregistrene for statistikken. (Se «Standard klassifikasjoner» for liste over verdier og relasjon til andre inndelinger). I statistikken blir bosted oppgitt som fylke. 

Statsborgerskap: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes statsborgerskap registrert i de ulike grunnlagsregistrene for statistikken. Unntaket er forenklede forelegg fra Statens innkrevingssentral hvor informasjon om statsborgerskap mangler helt. Det relativt store antallet som mangler verdi for statsborgerskap for hovedlovbruddsgruppene Annet vinningslovbrudd og Trafikkovertredelse skyldes derfor uoppgitt verdi i saker med forenklet forelegg. Fra og med 2016-årgangen er statistikkproduksjonen forbedret slik at også ikke-bosatte personer som arbeider i Norge eller av andre grunner har fått tildelt et D-nummer (midlertidig fødselsnummer) og er gitt forenklet forelegg for trafikk eller toll kan tillegges opplysninger om statsborgerskap fra folkeregisteret. (se «Feilkilder og usikkerhet» og «Sammenlignbarhet over tid og sted»). (Se «Standard klassifikasjoner» for liste over verdier og relasjon til andre inndelinger).

Tidligere registrering i reaksjonsregisteret: Angir hvorvidt en straffereaksjon registrert i SSP (reaksjonsregisteret, tidligere strafferegisteret) er gitt til en person som allerede var registrert i SSP med et tidligere straffeforhold før den siste straffereaksjonen. Kartleggingen er utført kun for straffereaksjoner hentet fra SSP (se «Produksjon»). Populasjonen som får kartlagt straffehistorikk på denne måten betegnes derfor som «Alle med kartlagt registrering i reaksjonsregisteret». Gitt reglene for hvilke straffereaksjoner som føres i SSP (se «Produksjon») utelukker dette personer som kun har blitt straffet for forseelse(r) med påtaleunnlatelse eller bøtestraff, og personer som har fått forenklet forelegg.

På grunn av nye regler for hva som registreres i det nye reaksjonsregister, er tabellene med statistikk over tidligere registrering i reaksjonsregisteret ikke videreført fra 2016-årgangen.

Standard klassifikasjoner

 

Lovbruddsgruppe (ny versjon fra og med 2015)

Type lovbrudd (ny versjon fra og med 2015)

Fylke (bosted)

Kjønn

Alder: Ettårig eller etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger (i de mest spesifiserte versjonene 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60+).

Statsborgerskap og Verdensdel

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Statistikken publiseres på landsnivå og delvis på fylkesnivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN (UNODC) og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Både rådata fra Politiets IKT-tjenester og Skattedirektoratet samt bearbeidet produksjonsdata lagres på Linux.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal gi en oversikt over ileggelse av formell straff i Norge, hyppigheten av ulike typer straffereaksjoner og straffeutmåling ved ulike typer lovbrudd. Den skal også gi informasjon om sentrale kjennetegn ved de straffede personene. Statistikk over straffereaksjoner er finansiert av Finansdepartementet gjennom statsoppdraget (gitt i statsbudsjettet vedtatt av Stortinget).

Statistikk over idømte forbrytelsessaker (tidligere "Justitssager") har vært utarbeidet i ulike former siden 1835, og av SSB siden 1883. I 1860-årene ble statistikken utvidet til å omfatte dommer og forelegg i forseelsessaker (den gang "offentlige Politisager"), og fra 1923 påtaleunnlatelser. Med overgangen fra manuelt til digitalt strafferegister (SSP) som statistikkgrunnlag fra 1978 ble påtaleunnlatelser i forseelsessaker også del av statistikken, samt reaksjoner for brudd på den militære straffelov (se historisk arkiv og Historisk statistikk 1994). Med denne omleggingen ble også påtaleunnlatelser uten vilkår definert ut av statistikken.

I 1997 ble det foretatt en omlegging som innebar nye uttrekkskriterier og innhenting av individuelle oppgaver for alle forseelsessaker fra de nye digitale bøteregistrene, ikke bare forbrytelsessaker fra strafferegisteret. Med tilgang til politiets lovbruddskoder for hele datamaterielat ble det nå også tatt i bruk en felles inndeling i ti «lovbruddsgrupper», utover de to tradisjonelle inndelingene etter straffelovens kapitler (fra 1923 til 1992 hadde det også eksistert en annen inndeling i fire grupper).

Fra 1957 er det publisert faste tabeller for gjennomsnittlig utmålt straff (dager fengsel, kroner bot) for forbrytelser, og for forseelser fra 1997. Fra 2003 er det publisert tabeller for statistikkenheten «straffede personer» (hver person talt kun en gang per år, uavhengig av antallet reaksjoner). Fra og med årgangen 2005 er denne statistikkenheten videreutviklet og utgitt med flere sammenliknbare tidsserier.

Data fra det nye reaksjonsregisteret er tatt i bruk for reaksjoner registrert fra og med den 1. oktober 2015, samtidig med ikrafttredelse av straffeloven av 2005.

Den nye straffeloven medførte en omlegging av SSBs lovbruddsinndelinger, med ni nye «lovbruddsgrupper» og totalt 150 unike «typer lovbrudd». I tillegg opphørte skillet mellom forbrytelser og forseelser. Omleggingen medførte endringer i nesten samtlige av de faste tabellene. Med bortgangen av forbrytelser som kategori opphører sammenlignbarheten for en rekke aspekter ved statistikken, helt tilbake til 1835. Statistikk for årganger før 2015 som ligger i Statistikkbanken er imidlertid re-produsert etter den nye lovbruddsinndelingen. Les mer om disse endringene i «Definisjoner» av lovbrudd og i artikkelen «De nye kriminalstatistikkene».

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre deler av justissektoren. Statistikken tjener som grunnlag for informasjon om tilstanden og utviklingen innen strafferettsapparatet. Statistikken gir kun opplysninger om forhold som har ført til en formell straffereaksjon og angir ikke den totale utbredelsen av straffbare forhold begått i befolkningen som helhet eller i bestemte deler av den.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over straffereaksjoner er en av fire hovedstatistikker på området Kriminalitet og rettsvesen. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd (med egen statistikk over registrerte ofre), etterforskede lovbrudd og fengslinger.

Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt før det er ferdig etterforsket og ilagt eventuell strafferettslig reaksjon. Fengsling kan inntreffe både før straff er idømt (varetekt) eller lenge etter (såkalt «soningskø»), og i enkelte tilfeller blir personer tiltalt og satt i varetekt, men senere frifunnet i retten. Enhetene som telles er også ulikt konstruert i de forskjellige statistikkene. Tabellene under straffereaksjoner er derfor ikke direkte sammenliknbare med de andre kriminalstatistikkene. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.

  

Relatert ekstern statistikk

Administrative gebyrer, sanksjoner og andre formelle konsekvenser av lovbrudd (som parkeringsbøter, tilleggsskatt, utvisning fra landet eller utestengning fra visse type arbeidsplasser) samt visse strafferettslige reaksjoner (som påtaleunnlatelse uten vilkår, inndragelse eller overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a) inngår ikke i SSBs statistikk over straffereaksjoner. Statistikk over noen av disse reaksjonene er tilgjengelig fra andre instanser:

Domstoladministrasjonen har statistikk for domstolenes saksavvikling, både i sivile og strafferettslige saker. Politiet har statistikk over inndragning av utbytte og gjenstander i sine periodevise Kommenterte Strasak-tall. Konfliktrådet har statistikk og årsrapporter med tall for meglingssaker, samt ungdomsstraff/-oppfølging og (aldersubestemt) oppfølging i Konfliktråd. Utlendingsdirektoratet har ansvar for offisiell statistikk over utvisninger på grunn av ilagt straff eller brudd på utlendingsloven.

Lovhjemmel

Utlevering av opplysninger til SSB skjer med grunnlag i statistikkloven (1989) § 2-2 jf. § 3-2 og politiregisterloven (2010) § 30 jf. § 9.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter rettskraftige strafferettslige reaksjoner registrert i løpet av statistikkåret. Det vil si at alle ankemuligheter må være uttømt og at registerbehandler har ført saken inn i det aktuelle registeret for å komme med i statistikken for samme år (unntak for data fra Det sentrale bøteregisteret der kriteriet kun er at straffereaksjonen er rettskraftig i løpet av statistikkåret).

Av alle de strafferettslige reaksjonene (se straffeloven 2005, kap.5) inneholder statistikken betinget påtaleunnlatelse, bot ved forelegg eller forenklet forelegg og dom på bot, samfunnsstraff, ungdomsstraff, fengsel, forvaring (tidligere sikring), tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, rettighetstap eller straffutmålingsutsettelse. Dette innebærer at samtlige reaksjoner definert som «straff» i straffeloven (§29) er med i statistikken. Visse «andre strafferettslige reaksjoner» (strl. §30) er imidlertid ikke med. Det gjelder påtaleunnlatelse uten vilkår, inndragning, overføring til konfliktråd, straffeutmålingsfrafall og tap av retten til å føre motorvogn – vel å merke med mindre disse er gitt i kombinasjon med noen av de inkluderte straffereaksjonene.

Statistikken gir opplysninger om reaksjonens art og utmåling, type lovbrudd, type instans og tidligere registrering i reaksjonsregisteret - samt personopplysninger som alder, kjønn, bosted og statsborgerskap.

Rapporteringsenheter er Politiets IKT-tjenester (PIT) for BOT- og SSP-data og Statens innkrevingssentral (under Skattedirektoratet) for forenklede forelegg.

Datakilder og utvalg

Hovedkilde for de fleste typer straffereaksjoner er Reaksjonsregisteret, tidligere Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP), eid av Politidirektoratet. Kripos er behandlingsansvarlig for reaksjonsregisteret og er kilden når SSB innhenter tilleggsopplysninger om enkeltsaker.

Fra 1. oktober 2015 tok politiet i bruk ett nytt reaksjonsregister (SSP 3.0), samtidig med ikrafttredelse av ny straffelov (vedtatt i 2005) og ny politiregisterforskrift §44-4 (jf. politiregisterloven § 9) med et utvidet mandat for registrering av strafferettslige reaksjoner. I henhold til den tidligere strafferegistreringsloven § 1. ble kun forbrytelsessaker samt domstolsavgjørelser (unntatt forseelsessaker avgjort med bot) registrert i SSP. I det nye reaksjonsregisteret føres alle strafferettslige reaksjoner unntatt forenklede forelegg.

Opplysninger om betingede påtaleunnlatelser og bøter gitt ved forelegg eller dom, hentes i tillegg fra Det sentrale bøteregisteret (BOT), eid av Politidirektoratet. Opplysningene som SSB innhenter fra bøteregisteret ble endret og utvidet fra og med årgang 2012 (se også Sammenlignbarhet over tid og sted). Fra 2016-årgangen er det kun betingede påtaleunnlatelser og bøter gitt for lovbrudd som ble begått før ikraftsettelsen av ny straffelov (1.10.2015) og som tidligere ble kategorisert som forseelser som er tatt med fra bøteregisteret i statistikken. Mengden straffereaksjoner fra bøteregisteret som brukes i statistikken vil minke etter hvert som straffereaksjoner for eldre lovbrudd blir rettskraftig avgjort og alle straffereaksjoner etter hvert vil bli registrert i det nye reaksjonsregisteret.

Data om forenklede forelegg hentes fra et register for innkreving av straffekrav (SIRI) ved Statens innkrevingssentral (SI), eid av Skattedirektoratet.

I bearbeidingen av statistikken tillegges opplysninger om kjønn, bosted og statsborgerskap fra Det sentrale folkeregisteret (DSF) via Befolkningsregisteret til SSB (BeReg). Produksjonsfiler for tidligere årganger av statistikk over straffereaksjoner benyttes for historisk dublettkontroll. For beregninger av tall relative til befolkningsstørrelse benyttes befolkningsstatistikk fra SSB.

Statistikken er basert på fulltelling av straffereaksjoner som blir registrert i løpet av året, se «Omfang».

Datainnsamling, editering og beregninger

Materialet innhentes fra rapporteringsenhetene (PIT og Skattedirektoratet) i elektronisk form etter årets utløp. Opplysninger om feilregistreringer og mangelfulle opplysninger innhentes vanligvis fra Kripos og Statens innkrevingssentral i løpet av årets 1. og 2. kvartal.

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Opprettingen foregår i samarbeid med behandlingsansvarlige for registrene.

Fram til 1. oktober 2015 ble ikke betingede påtaleunnlatelser, forelegg eller dommer på kun bot gitt for forseelser registrert i reaksjonsregisteret (SSP), og informasjon fra bøteregisteret blir derfor innhentet. Fra og med 1. oktober 2015 blir alle reaksjoner unntatt forenklet forelegg registrert i det nye reaksjonsregisteret, og bearbeidingen av statistikkmaterialet er derfor utvidet med ytterligere kontroll av dobbeltregistreringer av de samme sakene. I tilfeller der en sak er registrert i begge registrene, tas kun den fra reaksjonsregisteret med i statistikkmaterialet.

Opplysning om personers statsborgerskap, bosted, kjønn tillegges ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer (og fra 2016 også D-nummer/midlertidig fødselsnummer) er disse opplysningene tillagt slik de var registrert i Det sentrale folkeregisteret i statistikkåret. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger som er registrert av politiet i Reaksjonsregisteret (tidligere SSP), eller i Det sentrale bøteregister (BOT). Blant annet på grunn av doble statsborgerskap er det en viss diskrepans mellom statsborgerskap registrert av politiet og registrert i folkeregisteret som ikke grunner i feilregistrering. Folkeregisteret viser norsk statsborgerskap hvis personen har det.

Også konstruksjonen av statistikkenheten «straffet person» er noe ulik for personer med og uten gyldig fødselsnummer (FNR) i folkeregisteret. Personer blir identifisert ved hjelp av unike FNR der dette finnes. For personer uten FNR blir personer identifisert ved unik sammensetning av fødselsdato og fullt navn.

Statistikken beregnes ved å telle opp antall straffereaksjoner med den angitte egenskapen, f.eks. antall straffereaksjoner, fordelt etter kjønn, aldersgruppe og hovedlovbrudd. Tall for straffede personer per 1 000 innbyggere (over den kriminelle lavalder, 15 år fra 1990 og 14 år før dette) beregnes ut fra befolkningstall 1. januar året etter statistikkåret.

Siden statistikken inneholder personer som ikke er bosatt i Norge, vil tall per 1000 innbygger (basert på offisiell folkemengde) ikke representere en presis rate for antall bosatte personer innenfor ulike kategorier. For utenlandske statsborgere utgjør ikke-bosatte en stor andel og beregning per innbygger er ikke brukt i tabeller med statsborgerskap.

For beskrivelse av SSBs kontroller bearbeidingsrutiner, se eget punkt for «Relevant dokumentasjon».

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Datagrunnlaget for statistikken inneholder personopplysninger med informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive (jf. personopplysningsloven § 2). SSB forvalter derfor disse data med stor varsomhet.

I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. Statistikken publiseres med tall på et relativt høyt aggregert nivå, for eksempel regionalt for hele landet, og ved inndeling i lavere nivå, for eksempel bostedsfylke, publiseres fordelingsvariablene i større kategorier, for eksempel lovbruddsgrupper eller aldersgruppe (til forskjell fra de spesifiserte typene lovbrudd og ettårig alder).

Ved offentliggjøring av statistikk med få enheter, gjøres det en vurdering av hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. Valg av grupperinger og nedre detaljnivå, samt utelukking ved prikking av kategorier med få enheter, gjøres også ut fra en vurdering av datakvalitet og statistikkenes egnethet til sammenliknbarhet over tid og sted.

Sammenlignbarhet over tid og sted

For historisk statistikk før 1978, se eget punkt over om «Formål og historie». Ved anvendelse av historiske tidsserier er det nødvendig å ta høyde for de endringene som har skjedd i straffelovgivningen og rettssystemets praksis. Enkelte av disse endringene er beskrevet i de årlige utgivelsene av statistikken (se eldre arkiv).

Etter omlegging av statistikken i 1997 har statistikkenheten vært straffereaksjon registrert i statistikkåret, mot tidligere reaksjon rettskraftig avgjort i statistikkåret. Overgangen til ny enhet skyldtes at det kan gå lang tid før alle reaksjoner avsagt et bestemt år er lagt inn i registrene statistikkmaterialet hentes fra. Hoveddelen av dette etterslepet ble før 1997 fanget opp ved å vente med innhenting og bearbeiding av data til flere måneder inn i året etter. Det er imidlertid hvert år en rest av saker som registreres inn i SSP mer enn ett år etter avgjørelsesdato. Disse ble ikke fanget opp i like stor grad slik praksis var før 1997.

At uttrekkskriteriet for hovedenheten siden 1997 er registrert (og ikke rettskraftig) reaksjon gjør i stedet statistikken sårbar for uregelmessig registrering. Forsinkelser i registreringen ett år som blir innhentet det etterfølgende året, kan medføre endringer i statistikken som ikke har sammenheng med endringer i antall avsagte reaksjoner. Dette har blant annet påvirket antallet reaksjoner i statistikken for 2001 og 2002 (se Straffereaksjoner 2002). I 2007 ble det registrert rundt 2 000 flere reaksjoner for forbrytelser enn tidligere år på grunn av etterregistreringer (se tekstboks i Straffereaksjoner 2007). En endring i registreringspraksis de siste tre månedene av 2015 har anslagsvis ført til 2 800 flere reaksjoner sammenlignet med registreringspraksis for årene 2010-2014, og gjelder spesielt for betinget og ubetinget fengsel (se tekstboks i artikkel for Straffereaksjoner 2015).

Statistikken fra og med 1997 er for øvrig i stor grad sammenliknbar med statistikken for tidligere år når det gjelder reaksjoner for forbrytelser. Overgangen til å bruke kildematerialets opplysning om hovedlovbrudd kan ha svekket sammenliknbarheten for denne variabelen, men i store trekk ser det ikke ut til at noe slikt har skjedd. Reaksjoner for forseelser er mindre sammenliknbar før og etter 1997 enn det som er tilfellet for forbrytelser. Fram til tidlig 1990-tall var statistikken over reaksjoner for forseelser basert på summariske oppgaver fra politikamrene. Overgangen til registerdata fra STRASAK viste seg å være problematisk, og som det framgår av de årlige publikasjoner i perioden 1988-1996 måtte SSB finne ulike løsninger for å kunne opprettholde en årlig statistikk over reaksjoner for forseelser. Likevel er det grunn til å anta at statistikken er sammenliknbar før og etter omleggingen når det gjelder gjerningssted, type reaksjon og i grove trekk type lovbrudd.

Med omleggingen i 1997 ble det tatt i bruk samme kodesystem for lovbrudd som nyttes i kriminalstatistikken forøvrig (STRASAK-koder). Det ble det innført en inndeling i ti lovbruddsgrupper i tillegg til de to tradisjonelle inndelingene i typer lovbrudd (forseelser og forbrytelser). En inndeling av forbrytelsessaker i vinning, vold, sedelighet var allerede tatt ut i 1992 fordi definisjonene ikke lenger var i overensstemmelse med vanlig oppfatning hos brukerne.

Straffereaksjoner for forbrytelser med fordeling etter statsborgerskap er tilgjengelig fra NOS Kriminalstatistikk 1978, men på grunn av manglende opplysninger ikke sammenlignbare før 1991, da opplysninger om statsborgerskap fra Det sentrale personregisteret ble supplert med politiets registrereringer.

For årgangen 2005 er statistikkenheten «straffede personer» videreutviklet og utvidet. Enheten skiller seg fra tidligere publiseringer (bl.a. Haslund 2004 og Kriminalstatistikkens tabell 46 i 2003 og 2004) ved at personer uten gyldig norsk personnummer nå blir identifisert via navn. Den nye metoden å identifisere straffet person på gir noe færre straffede enn det som ville være tilfelle med den tidligere metoden.

Tabeller publisert i Statistikkbanken har flere og mer detaljerte fordelinger på type reaksjoner, lovbruddstyper, alder, kjønn og rettsinstans enn hva som har vært publisert tidligere. Tall i Statistikkbanken finnes per i dag kun tilbake til 2002, og 2005 for enheten «straffede personer».

Politiet har gjort vesentlige endringer i metoden for innregistrering til Det sentrale bøteregister (BOT), noe som blant annet har medført at opplysningene i registeret på flere måter er langt mer dekkende og detaljerte enn tidligere. Opplysningene som SSB innhenter fra bøteregisteret er derfor endret og utvidet fra og med årgang 2012. Dette har medført endringer i SSBs bearbeiding av datagrunnlagene og forbedringer i statistikkens omfang, dekningsgrad og kvalitet.

Overgang til nytt reaksjonsregister (SSP3.0) 1. oktober 2015 medførte en betydelig endring i hvor raskt saker registreres inn. Den nye registreringspraksisen innebærer at informasjonen om straffereaksjonene, særlig de rettskraftige dommer etter større straffesaker, leveres mer direkte fra STRASAK (politiets straffesaksregister) til SSP3.0 av politiet og påtalemyndigheten. Dette medførte at Kripos sin tidligere oppgave med manuell innregistrering i SSP ble kraftig redusert. I løpet av de siste 3-4 månedene av 2015 kunne derfor Kripos registrere inn det etterslepet av saker som de normalt har hatt i alle tidligere år. På grunn av dette inneholder statistikken for 2015 relativt mange flere straffereaksjoner fra SSP, som da gir klare tidsbrudd for flere deler av statistikken. Se mer om denne endringen i Straffereaksjoner 2015.

Hovedlovbrudd: I datagrunnlaget fra det gamle reaksjonsregisteret (SSP 2.0) var fastsetting av hovedlovbruddet gjort av politi og påtalemyndigheten eller de som da var registeransvarlig (Kripos). Informasjonen om hvilke andre lovbrudd som eventuelt også inngikk i sakskompleksene var da ikke tilstrekkelig strukturert til at SSB kunne bruke denne informasjonen til statistikkformål. Etter innføringen av det nye reaksjonsregisteret får SSB imidlertid strukturert informasjon om alle lovbruddene som inngikk i sakskomplekset for straffereaksjonen, og SSB velger nå det lovbruddet som etter loven har høyest strafferamme som representant for straffereaksjonen i statistikken («hovedlovbruddet»). Dette medfører at det forekommer endringer i antall for enkelte hovedlovbruddstyper fra og med 2016-årgangen som skyldes at valg av hovedlovbrudd nå er mer systematisert enn tidligere.  

Statsborgerskap: Fra og med 2016-årgangen er statsborgerskap bedre utfylt i statistikken enn tidligere. Også ikke-bosatte personer som arbeider i Norge eller av andre grunner har fått tildelt et D-nummer (midlertidig fødselsnummer) og er gitt forenklet forelegg for trafikk eller toll kan nå tillegges opplysninger om statsborgerskap fra folkeregisteret. Dette innebærer færre enheter med uoppgitt statsborgerskap i statistikken som fordeler straffereaksjoner og straffede personer etter statsborgerskap, men innebærer også at antallet straffereaksjoner og straffede personer med kjent utenlandsk statsborgerskap har økt betraktelig i disse statistikkene. Andelen av de med oppgitt statsborgerskap som har utenlandsk statsborgerskap i 2016 (og senere år) er derfor ikke direkte sammenlignbar med tidligere år, når det gjelder straffede/straffereaksjoner i alt, og der hovedlovbrudd er trafikkovertredelse eller annet vinningslovbrudd. Det er i hovedsak tallene for europeiske land som er påvirket av endringen.

Betinget påtaleunnlatelse: Det er usikkerhet knyttet til antallet betingede påtaleunnlatelser som har blitt levert i kildematerialet fra politiet for tidligere år. Sammenligninger med statistikk over siktede personer, antyder at det har vært et betydelig frafall av betingede påtaleunnlatelser i årgangene før 2007. Fra og med 2013-årgangen er det gjort en særlig kvalitetssikring av disse sakene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistisk sentralbyrå har liten mulighet til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering i de enkelte registre. Partielle frafall forekommer, særlig for forenklede forelegg mot utenlandske statsborgere (hentet fra SIRI) der fødselsdato, kjønn eller bosted ikke nødvendigvis blir registrert. I SIRI inngår det imidlertid ingen opplysninger om statsborgerskap. Det vil si at for alle personer som er ilagt forenklede forelegg, og som ikke kan identifiseres i folkeregisteret, vil statsborgerskap være uoppgitt.

Ved bestemmelse av hovedlovbrudd er det i SSBs bearbeiding kun tatt hensyn kun til lovens generelle straffebestemmelser. Denne metoden kan medføre at reaksjonen blir knyttet til et annet lovbrudd enn det som i det aktuelle tilfelle er grovest.

I det tidligere reaksjonsregisteret (SSP2.0) var hovedlovbruddet i den enkelte sak allerede valgt og registrert før SSB mottok grunnlagsdataene. Kripos gjorde i sin registrering av hovedlovbruddene en vurdering av lovbruddenes grovhet ut fra lovens strafferamme, tilsvarende den vurderingen som SSB gjør ved hjelp av sin maskinelle tillegging av hovedlovbruddet. SSB har imidlertid ikke en god nok oversikt over hva som var praksis for registreringen av hovedlovbrudd i alle saker i SSP. Det kan derfor ikke utelukkes at registreringspraksisen er ulik SSBs praksis. Ved bruk av data fra det nye reaksjonsregisteret (SSP3.0) fra og med 1.10.2015 tillegger SSB selv hovedlovbrudd.

Som beskrevet over (se «Datainnsamling, editering og beregninger») er personer med og uten gyldig fødselsnummer (FNR) i folkeregisteret konstruert og tillagt opplysninger på ulike måter. Når personer identifiseres ved hjelp av fødselsdato og navn i stedet for FNR er det en risiko for at feilstavelser og ulik bruk av navn kan føre til at en og samme person identifiseres som to personer i statistikken. Av alle straffereaksjonene utenom forenklet forelegg som ble gitt til en person i 2002 var 5 prosent gitt til en person uten gyldig FNR. I 2013 var andelen økt til 12 prosent.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB