Flere fartsbøter, færre straffet for tyveri og narkotika

Nærmere 279 000 rettskraftige straffereaksjoner ble registrert i 2019, viser nye tall fra statistikken Straffereaksjoner. Det er 3 prosent flere enn året før. Økningen snur en lengre nedadgående trend for reaksjoner i alt, slik det framgår av figur 1, og skyldes i hovedsak 9 600 flere forenklede forelegg for mindre brudd på veitrafikk- og tolloven enn i 2018.

Det ble til sammen ilagt 217 000 forenklede forelegg i 2019, som utgjør 78 prosent av alle straffereaksjonene. Av disse var nær 170 000 for ulovlig hastighet på vei, 26 000 for andre veitrafikkovertredelser og 20 000 for smugling. Litt over 1 300 forenklede forlegg ble også ilagt for sjøfartsforhold, som for første gang er inkludert i statistikken.

Færre forelegg

Ser vi bort fra forenklede forelegg, var det en nedgang i antall straffereaksjoner på 4,1 prosent fra året før, til nesten 62 000 i 2019. Av disse ila påtalemyndigheten nærmere 41 000 forelegg og 4 200 betingede påtaleunnlatelser. Det er 6,3 prosent færre forelegg enn året før, og 27 prosent færre enn i 2013.

Antallet betingede påtaleunnlatelser har derimot økt over flere år, med en fordobling fra 2008 til 2018. Trenden videreføres det siste året med en økning på 4,9 prosent fra 2018. Omtrent halvparten av alle betingede påtaleunnlatelser går til personer under 18 år, og økningen i denne reaksjonstypen har sammenheng med at aldersgruppen 15-17 år er den eneste som øker fra året før når forenklede forelegg holdes utenom.

Oppunder 17 000 straffereaksjoner ble avgjort i domstol i 2019, tilnærmet likt det rekordlave antallet straffedommer som vi så i 2018. Det var kun små endringer i de ulike reaksjonstypene gitt av domstol fra 2018 til 2019, med 2,9 prosent færre dommer på ubetinget fengsel og 2,8 prosent økning i samfunnsstraff. Sammenlignet med 2010 har imidlertid antallet dommer på samfunnsstraff og betinget fengsel blitt redusert med omtrent en tredjedel og ubetingede fengselsdommer og dom på bot med nesten en fjerdedel.

Stadig færre straffet for narkotika og tyveri

Nedgangen i forelegg gjelder nesten alle lovbruddsgrupper, og gir særlig reduksjon fra året før i antall straffede med hovedlovbrudd innenfor rusmiddellovbrudd, ordens- og integritetslovbrudd eller eiendomstyveri.

Straffede for rusmiddellovbrudd utgjorde rundt 3 promille av befolkningen i 2019, som vist i figur 2. Nedgangen i straffede siden 2013 for denne lovbruddstypen, påvirkes særlig av færre ilagte forelegg for bruksrelaterte narkotikalovbrudd. Andelen av befolkningen straffet for tyveri har blitt mindre over en lengre periode og utgjorde i 2019 under 1 av 1000 innbyggere, halvparten så liten andel av befolkningen som i 2005.

Fortsatt færrest straffede for vold og mishandling i Oppland

Over tid har det også vært en betydelig nedgang i straffede med vold og mishandling som hovedlovbrudd. I 2019 utgjorde disse litt over 1,1 straffede per 1000 innbyggere. Det er på nivå med de to foregående årene, men 21 prosent færre enn i 2007. Reduksjonen siden 2007 er særlig drevet av færre unge voksne straffet for vold og trusler, slik det også framgår av statistikken over siktede for etterforskede lovbrudd.

Utbredelsen av straffede varierer betydelig mellom ulike deler av landet. Når vi sammenligner andelen straffede for vold og mishandling i hvert fylke i treårsperioden 2017-2019 med perioden 2005-2007, plasserer de fleste fylkene seg relativt likt i forhold til hverandre i begge perioder, som vist i figur 3. Her framgår det at Finnmark har høyest andel straffede for vold og mishandling, med nesten 2 per 1000 innbyggere i snitt for årene 2017-2019, fulgt av Agderfylkene med 1,6 per 1000. I andre enden ligger Oppland, med en andel under 1 per 1000 innbyggere.

Et tydelig unntak fra stabiliteten i rangeringen er Hordaland, som lå middels høyt i perioden 2005-2007, men er blant fylkene med lavest andel de siste årene. Fylket har sammen med Buskerud og Sogn og Fjordane sett en reduksjon på over 30 prosent i andelen av befolkningen straffet for vold og mishandling når vi sammenligner gjennomsnittet for disse to periodene.