Flere fartsbøter, færre straffet for tyveri og narkotika

Publisert:

Forenklede forelegg for veitrafikk- og tollovertredelser økte med 5 prosent fra 2018 til 2019. Den nedadgående trenden fortsatte imidlertid for vanlige forelegg og straffede for blant annet tyveri og narkotikalovbrudd.

Nærmere 279 000 rettskraftige straffereaksjoner ble registrert i 2019, viser nye tall fra statistikken Straffereaksjoner. Det er 3 prosent flere enn året før. Økningen snur en lengre nedadgående trend for reaksjoner i alt, slik det framgår av figur 1, og skyldes i hovedsak 9 600 flere forenklede forelegg for mindre brudd på veitrafikk- og tolloven enn i 2018.

Det ble til sammen ilagt 217 000 forenklede forelegg i 2019, som utgjør 78 prosent av alle straffereaksjonene. Av disse var nær 170 000 for ulovlig hastighet på vei, 26 000 for andre veitrafikkovertredelser og 20 000 for smugling. Litt over 1 300 forenklede forlegg ble også ilagt for sjøfartsforhold, som for første gang er inkludert i statistikken.

Figur 1. Straffereaksjoner, etter type reaksjon

Forenklet forelegg Forelegg Andre type reaksjoner
1997 159602 36090 19473
1998 158105 40656 19377
1999 153338 41284 20448
2000 142420 45485 18462
2001 158637 56639 23964
2002 139587 46942 19459
2003 181960 52587 22499
2004 225704 55376 20961
2005 233190 56457 26542
2006 263659 58603 24620
2007 269398 62917 24834
2008 256350 58053 23953
2009 234032 55393 22856
2010 253755 56257 26021
2011 237586 55525 23790
2012 240239 54606 22177
2013 228823 55385 25128
2014 224884 52868 22959
2015 213989 53922 23939
2016 217197 50586 23140
2017 209609 46199 21367
2018 206036 43382 20919
2019 216950 40654 21016

Endringer i datagrunnlaget fra 2019-årgangen

For 2019-årgangen av statistikken Straffereaksjoner er det for første gang inkludert tall for forenklede forelegg for sjøfartsforhold (småbåtloven § 42). Det har vært mulig å ilegge forenklet forelegg for slike straffbare forhold siden 2001, men informasjon om slike reaksjoner har ikke vært innhentet fra registrene til Statens innkrevingssentral i tidligere årganger. Prinsipielt er også forenklet forelegg for veitrafikkovertredelser på Svalbard for første gang med dette året, men slike forekommer svært sjeldent og ingen i 2019-årgangen.

De 1 346 forenklede forelegg for sjøfartsforhold i 2019 utgjør et mindre brudd i antallet straffereaksjoner og straffede personer totalt, samt for alle grupperinger av forenklede forelegg og trafikkovertredelser. Bruddet er klart avgrenset til og synlig i tabeller som viser reaksjonstype fordelt på type lovbrudd, dvs. for forenklede forelegg gitt for hovedlovbruddstypen «Annen transport- og trafikklovgivning», se bl.a. statistikkbanktabell 10622.

I 2019-årgangen er saker fra BOT-registeret helt tatt ut som grunnlag for straffereaksjonsstatistikken. Siden ny straffelov trådte i kraft 1. oktober 2015, blir alle reaksjoner som tidligere kun ble ført i BOT-registeret nå også registrert i Reaksjonsregisteret. Siden saker begått før loven trådte i kraft fremdeles skal registreres etter gammel praksis, har det vært et etterslep av eldre forseelsessaker som det har vært nødvendig å hente fra BOT-registeret fram til og med 2018-årgangen av statistikken. Endringen vil ikke utgjøre et vesentlig tidsbrudd i statistikken.

Færre forelegg

Ser vi bort fra forenklede forelegg, var det en nedgang i antall straffereaksjoner på 4,1 prosent fra året før, til nesten 62 000 i 2019. Av disse ila påtalemyndigheten nærmere 41 000 forelegg og 4 200 betingede påtaleunnlatelser. Det er 6,3 prosent færre forelegg enn året før, og 27 prosent færre enn i 2013.

Antallet betingede påtaleunnlatelser har derimot økt over flere år, med en fordobling fra 2008 til 2018. Trenden videreføres det siste året med en økning på 4,9 prosent fra 2018. Omtrent halvparten av alle betingede påtaleunnlatelser går til personer under 18 år, og økningen i denne reaksjonstypen har sammenheng med at aldersgruppen 15-17 år er den eneste som øker fra året før når forenklede forelegg holdes utenom.

Oppunder 17 000 straffereaksjoner ble avgjort i domstol i 2019, tilnærmet likt det rekordlave antallet straffedommer som vi så i 2018. Det var kun små endringer i de ulike reaksjonstypene gitt av domstol fra 2018 til 2019, med 2,9 prosent færre dommer på ubetinget fengsel og 2,8 prosent økning i samfunnsstraff. Sammenlignet med 2010 har imidlertid antallet dommer på samfunnsstraff og betinget fengsel blitt redusert med omtrent en tredjedel og ubetingede fengselsdommer og dom på bot med nesten en fjerdedel.

Stadig færre straffet for narkotika og tyveri

Nedgangen i forelegg gjelder nesten alle lovbruddsgrupper, og gir særlig reduksjon fra året før i antall straffede med hovedlovbrudd innenfor rusmiddellovbrudd, ordens- og integritetslovbrudd eller eiendomstyveri.

Straffede for rusmiddellovbrudd utgjorde rundt 3 promille av befolkningen i 2019, som vist i figur 2. Nedgangen i straffede siden 2013 for denne lovbruddstypen, påvirkes særlig av færre ilagte forelegg for bruksrelaterte narkotikalovbrudd. Andelen av befolkningen straffet for tyveri har blitt mindre over en lengre periode og utgjorde i 2019 under 1 av 1000 innbyggere, halvparten så liten andel av befolkningen som i 2005.

Figur 2. Straffede personer per 1 000 innbyggere, etter utvalgte hovedlovbruddsgrupper

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Eiendomstyveri 2.02 1.83 1.79 1.62 1.73 1.81 1.69 1.64 1.72 1.54 1.49 1.27 1.13 1.03 0.94
Eiendomsskade 0.23 0.22 0.25 0.21 0.19 0.20 0.17 0.16 0.15 0.14 0.14 0.13 0.15 0.15 0.14
Vold og mishandling 1.47 1.38 1.47 1.34 1.29 1.39 1.24 1.21 1.24 1.20 1.21 1.23 1.18 1.18 1.16
Seksuallovbrudd 0.18 0.18 0.19 0.17 0.17 0.22 0.22 0.20 0.21 0.18 0.19 0.20 0.20 0.22 0.22
Rusmiddellovbrudd 4.11 4.08 4.24 3.96 3.74 4.08 4.05 3.90 4.43 4.13 4.17 3.87 3.55 3.32 3.10
Ordens- og integritetskrenkelse 2.13 2.22 2.38 2.12 1.88 1.98 2.16 2.14 2.12 1.99 1.98 1.76 1.67 1.60 1.50

Fortsatt færrest straffede for vold og mishandling i Oppland

Over tid har det også vært en betydelig nedgang i straffede med vold og mishandling som hovedlovbrudd. I 2019 utgjorde disse litt over 1,1 straffede per 1000 innbyggere. Det er på nivå med de to foregående årene, men 21 prosent færre enn i 2007. Reduksjonen siden 2007 er særlig drevet av færre unge voksne straffet for vold og trusler, slik det også framgår av statistikken over siktede for etterforskede lovbrudd.

Utbredelsen av straffede varierer betydelig mellom ulike deler av landet. Når vi sammenligner andelen straffede for vold og mishandling i hvert fylke i treårsperioden 2017-2019 med perioden 2005-2007, plasserer de fleste fylkene seg relativt likt i forhold til hverandre i begge perioder, som vist i figur 3. Her framgår det at Finnmark har høyest andel straffede for vold og mishandling, med nesten 2 per 1000 innbyggere i snitt for årene 2017-2019, fulgt av Agderfylkene med 1,6 per 1000. I andre enden ligger Oppland, med en andel under 1 per 1000 innbyggere.

Et tydelig unntak fra stabiliteten i rangeringen er Hordaland, som lå middels høyt i perioden 2005-2007, men er blant fylkene med lavest andel de siste årene. Fylket har sammen med Buskerud og Sogn og Fjordane sett en reduksjon på over 30 prosent i andelen av befolkningen straffet for vold og mishandling når vi sammenligner gjennomsnittet for disse to periodene.

1 For Trøndelag er verdier før 2018 basert på sammenslåtte verdier for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.

Figur 3. Straffede personer med vold og mishandling som hovedlovbrudd

2005-2007 2017-2019
Oppland 0.950 0.868
Sogn og Fjordane 1.372 0.925
Trøndelag¹ 1.042 0.941
Hordaland 1.555 0.952
Hedmark 1.182 0.984
Buskerud 1.472 0.985
Akershus 1.117 1.025
Møre og Romsdal 1.342 1.036
Rogaland 1.321 1.189
Østfold 1.310 1.195
Vestfold 1.565 1.202
Oslo 1.687 1.261
Telemark 1.790 1.301
Troms 1.621 1.339
Nordland 1.567 1.351
Vest-Agder 1.770 1.578
Aust-Agder 1.814 1.602
Finnmark 2.269 1.968
HELE LANDET 1.423 1.142

Flere eldre årganger med straffereaksjoner i statistikkbanken.

I forbindelse med publisering av 2019-årgangen for straffereaksjoner er det for utvalgte tabeller over antallet straffereaksjoner og straffeutmåling lagt til årgangene 1997-2001 i statistikkbanken.  Disse årgangene er kun lagt inn med verdier for lovbruddstyper og lovbruddsgrupper etter gammel standard gjeldende fram til ny straffelov trådte i kraft i 2015.

Fordelingen etter type reaksjon følger imidlertid dagens standard også for 1997-2001. Det innebærer at verdier for den tidligere reaksjonstypen samfunnstjeneste er plassert under samfunnsstraff for disse eldste årgangene, samt at de ikke har verdi for de nye særreaksjonstypene innført i 2002. Den tidligere særreaksjonstypen sikring kunne gis i kombinasjon med ubetinget fengsel eller alene, og er plassert i kategoriene for henholdsvis ubetinget fengsel og «annen type reaksjon».

I likhet med visse nyere årganger er særlig årgangene 2000-2002 påvirket av varierende registreringstempo, som gjør at 2001 framstår med flere avgjørelser enn faktisk rettskraftig avgjort i løpet av året, mens 2000 og 2002 framstår med færre. I likhet med andre årganger, særlig før 2007, ser det også ut til at årgangen tilbake til 1997 er beheftet med underregistrering av betingede påtaleunnlatelser. Denne underregistreringen ser imidlertid ut til være mindre i 1997 enn i 2002. Slike forhold må som alltid tas hensyn til i bruken og fortolkningen av statistikken. Se mer om dette under Om statistikken -> Produksjon -> Sammenlignbarhet over tid.

Faktaside