21069
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/arkiv
21069
Nye beregninger ga nedjusterte utslipp
statistikk
2006-02-09T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp til luft, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft1990-2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nye beregninger ga nedjusterte utslipp

Etter at det er lagt ned et omfattende arbeid i å forbedre beregningene av klimagassutslipp i Norge, viser utslippsregnskapet nå at utslippene i 2004 har økt med 10 prosent siden 1990. I fjor viste foreløpige landstall for samme året en økning på 11 prosent.

Det viser foreløpige beregninger som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT).

Lavere klimagassutslipp enn tidligere beregnet

De endrede tallene kommer etter at SSB og SFT har gjort et betydelig metodearbeid for å forbedre beregningene i utslippsregnskapet for hele perioden 1990-2004. Metodeendringene førte denne gangen til at utslippene i sum ble redusert, og de ble redusert mer de siste årene enn i basisåret 1990. De nye og forbedrede beregningene viser altså at de samlede klimagassutslippene har økt med nærmere 10 prosent i perioden 1990-2004. I april 2005 publiserte vi foreløpige tall som viste at klimagassutslippene hadde økt med 11 prosent i samme periode, og økningen er dermed noe mindre enn tidligere beregnet.

Det har vært et prioritert arbeid å forbedre utslippsregnskapet i 2005, siden Norges tillatte utslipp i Kyoto-perioden (2008-2012) skal fastsettes i løpet av 2006. SSB og SFT arbeider fortsatt med å gjennomgå beregningene av klimagassutslippene, og det kan ikke utelukkes at det vil bli foretatt nye endringer i de historiske utslippene i løpet av året. Utslippsregnskapet kan også endres etter dette, men Norges kvote for perioden 2008-2012 blir endelig bestemt før nyttår. ( les mer hos SFT ).

Utvikling i klimagassutslipp. 1990-2004. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Utslipp av klimagasser. 1990-2004. Indeks 1990=1,0

CO2 er hovedutfordringen

De norske utslippene av klimagasser var i 2004 på 55,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er altså nærmere 10 prosent mer enn i 1990 og noe over 1 prosent mer enn i 2003. I perioden 2008-2012 skal ikke utslippene være mer enn 1 prosent over 1990-nivået etter at det er tatt hensyn til kvotehandel, felles gjennomføring og/eller den grønne utviklingsmekanismen.

Klimagasser er her en samlebetegnelse på de seks gassene som omfattes av Kyoto-protokollen, nemlig gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og de tre fluorholdige gassene HFKer, PFKer og svovelheksafluorid (SF6) ( les mer ). CO2 utgjorde i 2004 nesten 80 prosent av klimagassutslippene, og det er også disse utslippene som bidro mest til en økning i de samlede klimagassutslippene i 2004. Siden 1990 har CO2-utslippene økt med 26 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene (HFK, PFK og SF6) er redusert med 72 prosent.

Olje- og gassproduksjon og veitrafikk ga vekst

Veksten i de samlede klimagassutslippene fra 1990 til 2004 er primært preget av utslippene fra olje- og gassvirksomheten, som steg med 79 prosent i perioden. Samtidig økte utslippene fra veitrafikken med 28 prosent, en økning som har sammenheng med vekst i levestandarden og økt økonomisk aktivitet. Utslippene fra begge disse kildene økte også fra 2003 til 2004. Årsaken til at utslippene fra olje- og gassvirksomheten steg det siste året var høyere gassproduksjon, noe som medfører høyere kraftforbruk på sokkelen.

Utslipp av klimagasser, etter kilde. 1990-2004. Indeks 1990=1,0

Prosessutslippene fra industrien økte også i 2004. Denne typen utslipp styres i stor grad av internasjonale konjunkturer, og 2004 var et godt år for deler av prosessindustrien. CO2-utslippene fra fyring og annen stasjonær forbrenning av olje og gass (innenfor industri og bergverk, husholdninger og andre næringer) ble redusert med 11 prosent i 2004. Nedgangen skyldes sannsynligvis at lavere strømpris og høyere oljepris i 2004 førte til at en del brukere i mindre grad benyttet oljefyring.

Beregningsmetodene er forbedret

Retningslinjene fra FN for hvordan utslippsrapportering skal gjøres, sier at tallene skal beregnes på nytt for alle år hvis ny kunnskap bringer fram nye og bedre metoder, datakilder eller utslippsfaktorer. SSB og SFT gjør derfor hvert år større eller mindre forbedringer i beregningsmetodikken, noe som medfører at tall for årene tilbake til 1990 blir revidert.

Som nevnt tidligere er det ekstra viktig med sikre tall i år, siden det er nå grunnlaget for Norges kvote i Kyoto-perioden skal fastsettes. Derfor ble det i 2005 gjennomført flere prosjekter enn vanlig for å gjøre utslippsberegningene mer nøyaktige. Beregningene av metanutslipp fra husdyr, lystgass fra veitrafikk og metan fra avfallsdeponier er for eksempel betydelig forbedret. Videre er flere av bedriftenes egenrapporterte utslippstall tatt inn i beregningsmodellen, noe som har bidratt til mer nøyaktige utslippstall. Det har også vært utført et arbeid hvor SSB og SFT i samarbeid med bransjen har forbedret beregningene av utslipp av HFK og SF6.

I tillegg til rene metodeendringer er tallene også påvirket av at utslippene fra russisk aktivitet på Svalbard skal være en del av den norske utslippsforpliktelsen. Derfor er disse utslippene inkludert i det norske utslippsregnskapet for 1990-2004. Russisk aktivitet på Svalbard og utslippene knyttet til den har gått ned siden 1990, slik at økningen i de totale utslippene siden 1990 er begrenset.

De nye tallene mer i tråd med retningslinjene

Norges klimagassregnskap blir hvert år gjennomgått av revisjonsteam fra FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). Noen av de utførte forbedringene er foreslått av revisjonsteamet, mens andre er initiert av SSB og SFT der vi har sett at forbedringspotensialet har vært stort. Alle metodeforbedringene er gjennomført for hele tidsserien, slik at tallene er konsistente i perioden 1990-2004. Dette fører til at tidsserien som nå presenteres er forandret siden publiseringene i februar og april 2005. Alle metodeendringer som er gjort, også inkluderingen av utslippene på Svalbard, er i tråd med retningslinjene gitt av Klimakonvensjonen.

Endringene viktigst for metan og lystgass

Det er særlig tallene for utslipp av lystgass og metan som har blitt endret som følge av metodeforbedringene. Metanutslippene er nedjustert med 4 prosent i 2004 (se egen artikkel om metanberegninger , mens lystgassutslippene er justert med 11 prosent. For CO2 er det små endringer. 2004-tallene er bare justert opp med 0,4 prosent og 1990-tallene med 1,2 prosent. Hovedårsakene er at vi har gått over til å bruke flere av bedriftenes egne utslippstall, og at vi nå også inkluderer utslipp fra russisk aktivitet på Svalbard. Den samlede avstanden mellom 1990 og 2004 for alle 6 Kyoto-gassene har blitt 500 000 tonn CO2-ekvivalenter mindre siden forrige beregning.

Utslipp av klimagasser i Norge. Sammenligning mellom ny og gammel tidsserie. 1990-2004. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Hovedbildet står likevel fast

Uavhengig av om tallene nå er noe lavere enn tidligere beregnet, så er hovedbildet uendret. Norge må enten gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner i årene framover, gjøre store kvotekjøp eller bruke andre Kyoto-mekanismer.

Usikkerheter

Endringene i tallene som presenteres nå, illustrerer at det er knyttet en del usikkerheter til utslippsregnskapet. SSB jobber nå med et prosjekt på oppdrag fra SFT for å kartlegge usikkerhetene i den enkelte utslippskilde, og hvilke bidrag dette gir til usikkerheter i utslippsnivå og trend. SSB gjorde en tilsvarende analyse i 2000. Den tydet på usikkerheter i størrelsesorden ±20 prosent på utslippsnivået for et enkeltår og ±4 prosentpoeng for trenden 1990-2010.

Kvalitetsheving er drivkraften

Drivkraften bak å gjøre metodiske forbedringer er å få fram tall som er av en kvalitet som tilfredsstiller de detaljerte kravene som er gitt av FNs Klimakonvensjon. Tallene skal samtidig være gode nok til at myndighetene kan iverksette effektive tiltak mot de riktige utslippskildene og gi næringslivet og interesseorganisasjoner rett faktagrunnlag i sitt arbeid. Videre skal allmennheten og media få den informasjon de har krav på. Om det blir lettere eller vanskeligere å klare miljøkrav etter at en metodeendring har blitt gjort, er ikke med i vurderingene i forkant av slike metodeendringer.

Dokumentasjon av det norske utslippsregnskapet

SSB publiserte nylig en rapport som dokumenterer det norske utslippsregnskapet. Rapporten beskriver metoder som er brukt, dokumenterer valg av aktivitetsdata og datakilder, samt hvilke utslippsfaktorer som blir brukt. Kvalitetskontroller for å sikre gode nok data og usikkerhetsberegninger er også dokumentert i rapporten. Rapporten vil bli brukt som underlag til de årlige rapportene som sendes med Norges rapporterte tall for utslipp av klimagasser til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC), og vil derfor jevnlig bli ajourført. Last ned siste utgave av rapporten .

Andre artikler publisert i dag

Mindre utslipp fra avfallsfyllinger enn tidligere beregnet (9.2.2006)

Norge langt unna NOX-forpliktelsen (9.2.2006)

Stabile miljøgiftutslipp siste år (9.2.2006)

Flere tall i Statistikkbanken .

I mai publiseres tall for utslipp av klimagasser 2005.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB