21071_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige
21071
Klimagassutslippene øker fortsatt
statistikk
2005-04-05T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp til luft, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft2004, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Klimagassutslippene øker fortsatt

Klimagassutslippene fortsatte å øke også i 2004. Utslippene var da nesten 11 prosent større enn i 1990, og økningen fra 2003 var på drøyt 1 prosent. Økningen siden 1990 har vært dominert av veksten i CO2-utslippene fra olje- og gassvirksomhet og veitrafikk.

Det viser foreløpige beregninger som Statistisk sentralbyrå har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn.

Utvikling i klimagassutslipp. 1990-2004. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

CO2 er hovedproblemet

De samlede klimagassutslippene har siden 1990 økt med nesten 11 prosent til 55,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I 2004 økte utslippene med drøyt 1 prosent.

Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene karbondioksid (CO2), metan, lystgass, HFK, PFK og SF6( les mer ). CO2 utgjorde i fjor nesten 80 prosent av klimagassutslippene, og det er også disse utslippene som bidro til en økning i de samlede klimagassutslippene siste år. Siden 1990 har CO2-utslippene økt med 27 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene (HFK, PFK og SF6) er redusert med mer enn 75 prosent. CO2-utslippene reguleres først og fremst gjennom CO2-avgiften og fra 1. januar 2005 også delvis gjennom det nye kvotesystemet.

Utslippskilder og virkemiddelbruk

Veksten i de samlede klimagassutslippene fra 1990 til 2004 er primært preget av utslippene fra olje- og gassvirksomheten som steg med 77 prosent i perioden. Samtidig økte utslippene fra veitrafikken med 34 prosent, en økning som har sammenheng med økt økonomisk aktivitet. Utslippene fra begge disse kildene økte i 2004. Både olje- og gassvirksomheten og veitrafikken betaler i dag CO2-avgift for sitt forbruk av petroleumsprodukter (gass, bensin diesel m.m.). Årsaken til at utslippene fra olje- og gassvirksomheten steg det siste året, var høyere gassproduksjon og dermed høyere kraftbehov på sokkelen.

Utslipp av klimagasser, etter kilde. 1990-2004. Indeks 1990=1,0

Utslipp av klimagasser. 1990-2004. Indeks 1990=1,0

Industriens prosessutslipp økte i 2004. Denne typen utslipp styres i stor grad av internasjonale konjunkturer, og 2004 var et godt år for deler av prosessindustrien. I 2004 ble det inngått en overenskomst mellom prosessindustrien (PIL) og Miljøverndepartementet (MD) om reduksjon av utslippene innen 2007 og fra 1. januar 2005 ble det innført et kvotesystem for deler av industrien. Ifølge Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand vil kvotesystemet og overenskomsten medføre at utslippene fra prosessindustrien, utenom gassraffinerier og ilandføringsterminaler for olje og gass, reduseres med 20 prosent i 2007 sammenlignet med 1990.

CO2-utslippene fra fyring (stasjonær forbrenning av olje og gass) ble redusert i 2004. Nedgangen skyldtes sannsynligvis at lavere strømpris og høyere oljepris i 2004 enn året før førte til at en del brukere i mindre grad benyttet oljefyring. For forbruk av olje betales det CO2-avgift.

Utslippene av fluorholdige gasser er som sagt kraftig redusert siden 1990. Utslipp av disse gassene reguleres nå gjennom avgifter og refusjonsordning (HFK/PFK) og frivillige avtaler med aluminiumindustrien (for PFK) og Energibedriftenes landsforening (for SF6). SF6-utslippene er også redusert på grunn av teknologiforbedringer i en bedrift og siden 2002 ved at bedriften ble lagt ned.

10 prosentpoeng over målsettingene

Ifølge Kyoto-protokollen som trådte i kraft 16. februar i år, skal de norske utslippene av klimagasser i 2008-2012 ikke være mer enn 1 prosent høyere enn 1990-nivået etter at det er tatt hensyn til kvotehandel og de andre mekanismene for reduserte utslipp. Dette tilsvarer et utslipp på 50,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Norges samlede utslipp av klimagasser var i fjor 55,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette var 4,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller nesten 10 prosentpoeng mer enn Kyoto-målet. Det er anslått at utslippene vil øke ytterligere til nærmere 62 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010 dersom det ikke innføres nye klimatiltak. I henhold til framskrivningene vil olje- og gassvirksomheten og transportsektorene stå for en betydelig del av utslippsveksten fram til 2010.

Kort om tallene

I februar ble tall for utviklingen i klimagassutslippene 1990-2003 presentert. Nå er også hovedtall for 2004 klare. Metodene som brukes i den nasjonale utslippsmodellen, er dokumentert i en egen rapport som kan lastes ned . SSB og SFT utarbeider nå en ny dokumentasjon av utslippsregnskapet som skal publiseres før sommeren.

Nærings- og kildefordelingen er usikker i disse foreløpige beregningene for 2004 og presenteres derfor ikke i detalj her. Detaljert fordeling av 2004-utslippene blir først publisert i februar 2006. Les mer om hvilke kilder som bidro til utslippene i perioden 1990-2003 i en egen artikkel eller studer tabellene nederst på siden.

Nye tall for utslipp

Parallelt med foreløpige 2004-tall for klimagasser blir det også presentert nye data for utslipp av blant annet forsurende gasser. Les artikkelen .

Kommunetall for klimagasser, forsurende gasser og partikler i 2003, presentert 9. mars, kan også lastes ned .

I februar i år ble det presentert nye tall for utslipp av miljøgifter i Norge.

SSB publiserer årlig sammenstillinger av nasjonalregnskapet og miljøstatistikken hvor vinklingen i år er på de enkelte næringenes bidrag til norsk økonomi og miljø fram til 2003. Artikkelen legges ut 13. april ( http://www.ssb.no/nrmiljo/ ).

Mer informasjon om klimagassutslipp og klimaendringer finnes på Miljostatus.no .

Se flere tall om utslipp til luft i Statistikkbanken .

Tabeller: