376272
/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap/aar
376272
statistikk
2019-06-19T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
energiregnskap, Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap, energiregnskap, energiproduksjon og energibruk etter næringer, energiprodukter (for eksempel råolje, bensin, naturgass), energiintensiteter, dekomponering av energibrukEnergi, Olje og gass, Energi og industri
true

Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

-31,1 %

endring i energiintensitet fra 1990 til 2018

Energiregnskap. Energiintensitet for norsk økonomisk aktivitet etter næring. Forbruk i GWh per mrd. kr. produksjonsverdi. Siste år
19902018Endring i prosent
Alle næringer11982-31,1
Jordbruk, skogbruk og fiske14358-59,4
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester11215033,9
Industri234154-34,2
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon7113083,1
Bygge- og anleggsvirksomhet3125-19,4
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering5824-58,6
Andre tjenesteytende næringer1413-7,1
Transport3603630,8
Undervisning, helse- og sosialtjenester3313-60,6
Offentlig administrasjon og forsvar5732-43,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Energiregnskap. Produksjon i næringer. GWh. Siste år

Energiregnskap. Produksjon i næringer. GWh. Siste år
Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfall1ElektrisitetVarmeAndre energiprodukter
1Avfall produseres av hele økonomien og plasseres ikke etter næring (men noen unntak i industri)
Alle næringer1 8311 237 6251 225 35811 7205 160137 88511 896.
Jordbruk, skogbruk og fiske...4 896....
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester1 1741 237 625994 905...22.
Industri651.230 4545 95567.5 391.
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon...439.137 8856 385.
Bygge- og anleggsvirksomhet...4....
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering........
Andre tjenesteytende næringer......43.
Transport......36.
Undervisning, helse- og sosialtjenester...426....
Offentlig administrasjon og forsvar7.....19.

Tabell 2 
Energiregnskap. Forbruk i næringer og husholdninger. GWh. Siste år

Energiregnskap. Forbruk i næringer og husholdninger. GWh. Siste år1
Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfallElektrisitetVarmeAndre energiprodukter
1Inkluderer forbruk av energiprodukter i alt. Også energiprodukter benyttet som råstoff og smøremidler. I statistikkbanken kan man hente ut forbruk i næringer og husholdninger kun til energiformål.
Alle næringer og husholdninger9 87067 158403 14115 8125 160127 84611 910.
Husholdninger.918 7527 386.40 5371 284.
Jordbruk, skogbruk og fiske.1562 9331.2 0958.
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester.54 7707 2317.8 9082.
Industri9 36310 247255 2263 0111 33846 1695 680.
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon4851199482 5673 8223 631536.
Bygge- og anleggsvirksomhet.411 434633.1 41478.
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering.93 963331.6 086718.
Andre tjenesteytende næringer1512 336198.8 5471 773.
Transport.1 74099 2811 410.1 771117.
Undervisning, helse- og sosialtjenester.1412879.3 4191 314.
Offentlig administrasjon og forsvar2238910188.5 269400.

Tabell 3 
Energiregnskap for Norge. GWh og endring i prosent.

Energiregnskap for Norge. GWh og endring i prosent.
20172018Endring i prosent
1Produksjon er ekskl. svinn (f.eks. fakling og tap ved distribusjon)
Tilgang i alt2 907 5122 833 125-2,6
Produksjon12 721 1422 631 475-3,3
Import186 370201 6508,2
Anvendelse i alt2 907 5122 833 125-2,6
Forbruk i næringer og husholdninger637 040646 0271,4
Eksport2 271 9672 186 131-3,8
Lagerendringer-11 2409 544-184,9
Statistisk avvik9 743-8 576-188,0
 
Energiintensiteter. GWh per mrd. kr. produksjon
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester146150-4,4
Industri1531542,7
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon1361300,7

Tabell 4 
Energiregnskap. Tilgang og anvendelse av energiprodukter. Siste år. GWh

Energiregnskap. Tilgang og anvendelse av energiprodukter. Siste år. GWh
Tilgang i altProduksjonImportAnvendelse i altForbruk i næringer og husholdningerEksportLagerendringerStatistisk avvik
Kull og brunkull7 0001 1805 8207 0006 3340-95761
Kullprodukter3 9016513 2503 9013 5371-125489
Naturgass1 237 6251 237 625.1 237 62567 1581 177 670-505-6 698
Råolje905 385866 77838 607905 385169 390723 5637 9774 455
NGL37 01737 017.37 01725 00212 919363-1 268
LPG og etan126 196113 49112 704126 19624 480109 740461-8 486
Bensin (ekskl. bio)59 21854 4394 78059 2189 06248 068582 031
Fyringsparafin og andre parafiner91610381291616774252
Anleggsdiesel17 87214 4593 41217 87210 4817 686121-416
Autodiesel (ekskl. bio)54 79544 33310 46254 79527 80023 7563722 867
Marine gassoljer39 13219 47019 66239 13229 07910 375163-486
Lett fyringsolje2 3481 9004482 3481 4381 01016-115
Tungdestillater17 22315 5531 66917 2232 4696 647-1878 293
Tungolje84 73316 76767 96684 73368 39016 00827955
Oljeprodukter ikke nevnt andre steder42 38430 40611 97842 38424 70428 635156-11 111
Faste biobrensler11 13410 17096411 13410 948153.33
Flytende biobrensler4 9681 0373 9314 9684 369599.-1
Biogass513513.513495..18
Ikke-fornybart avfall2 7352 735.2 7352 735..0
Fornybart avfall2 4242 424.2 4242 424..0
Elektrisitet146 225137 8858 340146 225127 84618 489.-110
Varme11 89611 896.11 89611 910..-13
Energiprodukter ikke nevnt andre steder........

Om statistikken

Energiregnskapet viser alle energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi inkl. i utlandet. Statistikken inkluderer også tall for energiintensitet for næringer i norsk økonomi og tall fra dekomponeringsanalyser på endringer i energiforbruket. Nasjonalregnskapets definisjoner følges.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energiprodukter

Energiprodukter er alle produkter som benyttes til produksjon, omvandling og bruk av energi i økonomien (inkl. husholdninger). Energiproduktene brukes til energiformål og ikke-energiformål (f.eks. naturgass som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer og smøremidler). Unntak er fornybare produkter som biomasse og avfall som ikke brukes til energiformål. Primære energiprodukter er produkter som er utvunnet direkte fra naturressurser, som råolje, naturgass og kull. Sekundære energiprodukter er produkter som er produsert ved å omvandle energiprodukter (både primære og sekundære), som for eksempel bensin som er produsert av råolje.

SSBs Standard for klassifisering av energiprodukter: http://www.ssb.no/klass/#!/klassifikasjoner/117

SSBs standard klassifisering av energiprodukter er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter(SIEC) i International Recommendations for Energy Statistics.

Tallene for energiregnskapet publiseres i felles energienheter. En del av harmoniseringen av data i energiregnskapet er å regne om alle aktivitetsdata til felles energienheter. SSB publiserer energiregnskapet i både petajoule (PJ) og gigawattimer (GWh). Det er faste omregningsfaktorer for omregning mellom ulike energienheter.

Data som inngår i energiregnskapet kommer inn via forskjellige kilder som aktivitetsdata i ulike målenheter. For eksempel kommer bilbensin inn både i liter og i tonn. For å kunne harmonisere dataene i energiregnskapet, må alle omregnes til felles måleenhet ved hjelp av faktorer for energiinnhold og tetthet. Hvert energiprodukt har dermed fått en standard måleenhet. For bilbensin er standard enhet for eksempel satt til kilotonn.

Vedlegg A Omregningsfaktorer i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Energiregnskapsposter

Produksjon: Omfatter produksjon av energiprodukter fratrukket alle typer svinn. Eksempler på svinn er fakling ved utvinning av naturgass eller tap ved distribusjon av fjernvarme. Dette er produksjon som selges til andre virksomheter og husholdninger, eller brukes av virksomheten selv.

Eksport/import: registreres når det har skjedd en økonomisk transaksjon mellom en norsk og utenlandsk aktør, uavhengig av hvor i verden det skjer. Dette er annerledes enn i energibalansen (EB). I EB skal import og eksport registreres når energiproduktene entrer eller forlater landegrensene

Energibruk i alt: Omfatter summen av alle typer forbruk. Det skilles i energiregnskapet (ER) ikke mellom ulike formål (omvandling, transport, råstoff og annet sluttforbruk) slik som i EB.

Energibruk til energiformål: Forbruk til energiformål omfatter energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien. Energiprodukter benyttet som råstoff eller olje som brukes som smøremidler regnes ikke som energiprodukter benyttet til energiformål. I statistikkbanktabell 11558: Energiregnskap. Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter næringer og husholdninger har vi også ekskludert energiprodukter til omvandling i oljeraffinerier.

Lagerendringer: Lagerendringer er definert som økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Statistisk avvik: differansen mellom total tilgang (produksjon + import) og total anvendelse (forbruk + eksport + lagerendringer).

 

Standard klassifikasjoner

For å oppnå sammenlignbarhet over tid, må statistikken utarbeides på et grunnlag av felles definisjoner og klassifikasjoner. Internasjonal standard for næringsgruppering ble innført i SSB i 1994 og har gjennomgått revisjoner i 2002 og 2007 (SSB, 2008). I den nye produksjonsløsningen for energiregnskapet tilbakeføres standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.

SSBs standard klassifisering av energiprodukter som benyttes i energiregnskapet er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter (SIEC) i International Recommendations for Energy Statistics.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Publiseres kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Publisering av aktuelle tall er en del av SSBs strategi for å bedre dekke brukernes behov. Energiregnskapet publiseres i juni med tall for år T-1. Det er publisert sammenhengende tidsserie med tall fra 1990.

 

 

Internasjonal rapportering

Fra 2017 rapporteres Physical Energy Flow Accounts (PEFA) årlig til Eurostat. Rapporteringen har frist i september to år etter årets utløp og omfatter detaljerte tilgangs- og anvendelsestabeller etter næring og energiprodukt. Rapporteringen følger avgrensingene til energiregnskapet og tallene publiseres på Eurostats nettsider.

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Alle harmoniserte inputdata, før de evt. bearbeides i statistikkproduksjonen av energiregnskap- og balanse, lagres. All editering av metadata lagres også. I tillegg arkiveres den versjonen av harmoniserte inndata, metadata og resultater som er grunnlaget for hver publisering av energiregnskap og -balanse. Arkivering gjøres ved hjelp av SAS Enterprise Guide og tallene lagres i flate filer.

 

Bakgrunn

Formål og historie

Energiregnskap og energibalanse (ER/EB) viser tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge etter ulike oppsett og prinsipper. I produksjonssystemet til ER/EB sammenstilles aktivitetsdata for produksjon, forbruk, import, eksport, svinn og lager, og resultatene formidles i to statistikksider på ssb.no.

Statistikkenes formål:

  • øke relevansen av energistatistikken ved å fremstille omfattende og avstemt informasjon om energiproduksjon og forbruk i Norge, samt lagring, import og eksport av energiprodukter
  • sikre sammenlignbarhet mellom ulike år og ulike land
  • gi mulighet til å beregne relative bidrag av forskjellige energiprodukter eller sektorer til landets totaler
  • gi grunnlag for beregning av utslipp til luft (utslipp av ulike klimagasser og andre utslipp)
  • gi grunnlag for beregning av indikatorer (for eksempel energiintensiteter)

 

Statistikkene er publisert årlig siden 1976. Før 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i henholdsvis energiregnskapet og energibalansen. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med disse, slik at tallene som brukes i disse statistikkene er konsistente. Det eneste som skiller ER og EB i dag, er forskjellige avgrensninger, prinsipper og definisjoner.

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet. Internasjonale retningslinjer for energiregnskap er gitt av System of Environmental-Economic Accounting (SEEA) som utgis av FN. I omleggingen av energiregnskapet i 2017 har vi lagt oss opp mot disse retningslinjene.

 

Brukere og bruksområder

Statistikkene brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er utslippsstatistikken, nasjonalregnskapet og forskningsavdelingen viktige brukere. Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Statistikkene danner grunnlag for internasjonal rapportering til det internasjonale energibyrået (International Energy Agency, IEA), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EUs statistikkontor Eurostat. I tillegg er det flere nasjonale og internasjonale institutter som selv henter energidata fra SSBs statistikkbanker til bruk i ulike typer indikatorsett.

Med jevne mellomrom (hvert eller hvert annet år) inviteres storbrukere av energi og utslippsstatistikken til rådgivende utvalg. Formålet er å bidra til å kartlegge brukerbehov, samt motta råd om prioriteringer og formidling av statistikken.

Likebehandling av brukere

Publisering av statistikken annonseres i SSBs statistikkalender, og ingen brukere får tilgang til statistikken før publiseringsdatoen.

Sammenheng med annen statistikk

Energibalansen

Sammenhengen med energibalansen er beskrevet i kapittel 7. Formidling i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Salg av petroleumsprodukter

Statistikken over salg av petroleumsprodukter er datakilden som setter rammen for forbruk av petroleumsprodukter i ER/EB. Statistikken baserer seg på årlige rapporteringer fra oljeselskapene og importdata fra utenrikshandelsstatistikken i SSB. Dette er også datakilden for forbruk i næringer som ikke har egne datainnsamlinger.

 

Petroleumssalgsstatistikken publiseres med en forbruksfordeling av salget. Salg direkte til forbrukeren kobles til næringer eller husholdninger ved hjelp av organisasjonsnummer eller andre kjennemerker i datagrunnlaget fra oljeselskapene, mens salg til videreforhandlere av drivstoff og brensler blir stående på videreforhandlerne. I ER/EB må alt forbruk fordeles, også det som selges via videreforhandlere. Næringsfordelingen er derfor ulik i ER/EB og i petroleumssalgsstatistikken.

 

Energibruk i industrien

Statistikken energibruk i industrien er hoveddatakilden for forbruk i industri og bergverksnæringene. Leveransefilene fra statistikken energibruk i industrien går uendret gjennom ER/EB med noen unntak. ER/EB har krav til en mer detaljert energiproduktinndeling enn det som publiseres i statistikken energibruk i industrien. Blant annet er det krav til splitt mellom fornybart og ikke-fornybart forbruk. ER/EB har derfor en mer detaljert produktinndeling for avfall og biobrensler.

 

I statistikken energibruk i industrien er kun energiprodukter benyttet til energiformål med. I ER/EB inkluderes i tillegg annet forbruk som ikke går til energiformål (f.eks. energiprodukter brukt som råstoff i kjemisk industri). I tillegg er det noen tilfeller der data for tidligere år editeres i ER/EB, men ikke i statistikken energibruk i industrien. Dette skyldes at ER/EB har krav om å vedlikeholde tidsserier, mens grunnlagsstatistikken ikke har dette kravet. Statistikken energibruk i industrien publiserer endelige tall for T-2 etter årets utløp. Dersom det for eksempel oppdages en feil i 2014 tallene i 2017, er allerede de endelige tallene for energibruk i industrien publisert. I ER/EB, kan derimot denne rettingen tas inn.

 

Fjernvarmestatistikk

Fjernvarmestatistikken er datakilden for produksjon og forbruk av fjernvarme i ER/EB. Total produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling i fjernvarmestatistikken og i ER/EB er lik. Fordelingen av forbruket på næring og husholdningene er ulik og mer detaljert i ER/EB. Dette skyldes at ER/EB sammenstiller flere datakilder for forbruk og fordi internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert.

 

Månedlig- og årlig elektrisitetsstatistikk

Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet i ER/EB.

Tall i elektrisitetsstatistikken og ER/EB skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i grunnlagsstatistikken og i EB. I elektrisitetsstatistikken beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner – tap og statistisk differanse. I EB trekker man også fra strømforbruket til andre energiproduserende næringer for å komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder strømforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i EB blir dermed lavere enn i elektrisitetsstatistikken.

I ER benyttes ikke begrepet nettoforbruk. I ER summeres alt forbruk, uavhengig om det brukes i energiproduserende næringer, til pumpekraft eller i andre næringer og husholdninger.

Næringsfordelingen i elektrisitetsstatistikken og ER/EB er også ulik. Dette skyldes at i ER/EB settes flere datakilder for forbruk sammen og at internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert i ER/EB.

 

Utslippsstatistikk

Utslippsstatistikken er den viktigste brukeren av data fra ER/EB i SSB, og utslippsberegningene går årlig gjennom internasjonale kontroller for konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp.

For å nå målet om konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp, må grunnlagstallene som brukes i regnskapene være like. Som følge av krav til rapportering fra virksomheter som er omfattet av kvoteplikten, har Miljødirektoratet offentlig tilgjengelige energibruks- og utslippsdata for en rekke virksomheter. Dobbel innrapportering skyldes at Miljødirektoratet og SSB trenger forskjellige opplysninger selv om deler av rapporteringen er lik. Forskjeller mellom tall som rapporteres til SSB og Miljødirektoratet for de samme virksomhetene skyldes ulik avgrensing og feilrapporteringer. For å sikre konsistens skal utslippsdata fra Miljødirektoratet kun benyttes for utslipp som ikke skyldes forbruk av energiprodukter til energiformål og for energiprodukter der utslippsfaktoren er ukjent.

Kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjon av metaller og kjemiske råvarer regnes som brensel i ER/EB og som råstoff i utslippsberegningene. Utslippsstatistikken får et årlig, automatisert uttrekk fra ER/EB til sine beregninger for energiforbruk som forårsaker utslipp til luft.

 

Annen økonomisk statistikk i SSB

Nasjonalregnskapet (NR) er en annen viktig bruker av ER/EB i SSB. NR benytter utvalgte data til blant annet til å fordele totale energikostnader i næringene på ulike energiprodukter, og til å kontrollere verditall for produksjonen av ulike energiprodukter.

NR har til nå ikke fått en fast leveranse fra ER/EB, men hentet tallene fra de primære energistatistikkene. Årsaken til dette er først og fremst at frem til nå har ER blitt publisert for sent til å kunne benyttes som input til NR. Det er også i enkelte tilfeller nødvendig for NR å ha detaljer fra inputfilene for å kunne benytte disse i balanseringen av NR. Med det nye ER/EB-systemet er det et mål at aktualiteten for ER kan forbedres radikalt (publisering i mai fremfor oktober). Dette vil bedre kvaliteten på de data som leveres til NR fra ER/EB.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3. I stor grad utnyttes data fra andre statistikker.

EØS-referanse

REGULATION (EU) No 691/2011 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 July 2011 on European environmental economic accounts.

Produksjon

Omfang

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet

Datakilder og utvalg

Dette er beskrevet i kapittelet 3. Datakilder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Datainnsamling, editering og beregninger

Dette er beskrevet i kapitlene 3. Datakilder, 4. Teknisk løsning og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26).  Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Omregningsfaktorer

For mer detaljert informasjon om faktorer som brukes til omregning mellom ulike enheter, se vedlegg A i dokumentasjonsnotatet (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

I Norge er det juridiske grunnlaget for å sikre statistisk konfidensialitet ivaretatt i statistikkloven. SSB skal ikke offentliggjøre tall for færre enn tre enheter, eller hvis største observasjon utgjør mer enn 90 prosent eller to største mer enn 95 prosent av et publisert tall. Denne regelen kan imidlertid omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder eller etter vurdering av mulig skade for oppgavegiver. For at ER/EB skal gi mest mulig komplett informasjon, er denne typen tillatelse innhentet fra noen virksomheter. Det er eksempelvis innhentet tillatelse til å publisere tall for de to oljeraffineriene i Norge. Flere grunnlagsstatistikker som inngår i ER/EB og internasjonal rapportering har også vært behandlet i SSBs konfidensialitetsutvalg. Dette gjelder årlige statistikker for elektrisitet, fjernvarme, innenlands bruk av naturgass og biodrivstoff. Dette er vurdert som lite sensitive data og unntak fra regelen nevnt over er gitt av hensyn til å gi en fullstendig statistikk.

 Videre ble det i 2013 innvilget av konfidensialitetsutvalget å beholde detaljnivå i årlig fellesrapportering til IEA og Eurostat, som også anses som publiserbar av SSB. Dette er en detaljert rapportering og innebærer en fare for identifisering av enkeltvirksomheter. Denne anses også som publiserbar i andre sammenhenger, for eksempel i kombinasjon med energibalansetabeller i forbindelse med rapportering av klimagassutslipp.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Under revisjonen i 2017 er alle datakilder og metoder gjennomgått tilbake til 1990, og det er lagt vekt på å unngå brudd i tidsseriene ved å bruke samme eller sammenlignbare beregningsmetoder og datakilder for hele tidsserien, så langt det er mulig. Selv om tidsseriene er mer konsistente etter denne revisjonen, er det fortsatt flere større eller mindre tidsseriebrudd. For perioden 2010-2015 beskrives disse i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Datakilder og metoder for perioden 1990-2009 vil beskrives i et eget notat høsten 2018.

For å oppnå sammenlignbarhet over tid, må statistikken utarbeides på et grunnlag av felles definisjoner og klassifikasjoner. Internasjonal standard for næringsgruppering ble innført i SSB i 1994 og har gjennomgått revisjoner i 2002 og 2007. I den nye produksjonsløsningen tilbakeføres standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009. Omkoding av gamle næringskoder til nye fører i noen tilfeller til at noen virksomheter blir plassert i andre næringer enn tidligere. Det har blant annet blitt flyttet virksomheter fra industrien til tjenesteytende næringer (f.eks. renovasjonsvirksomhet). Det er forsøkt å ta hensyn til slike endringer i omkodingen, for å kunne lage så sammenhengende tidsserier som mulig, men det kan allikevel forekomme mindre brudd i den detaljerte næringsinndelingen i tidsserien.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistisk avvik er indikatoren for feil og usikkerhet i energiregnskapet. Dersom det er differanse mellom tilgang og anvendelse, får vi statistisk avvik. Statistisk avvik betyr at det er feil eller mangler i grunnlagsdataene, eller i produksjonssystemet.

Statistisk avvik kan bety at:

  • det er feil i datagrunnlaget (f.eks. rapporteringsfeil hos oppgavegivere eller
  • feil i registre hos dataleverandører)
  • det er mangler i datagrunnlaget
  • det er dobbelttellinger i eller mellom datakilder (f.eks. overlappende
  • forbruksdata)
  • det har blitt gjort feil ved editering
  • det brukes feil antagelser i beregningene
  • det brukes feil omregningsfaktorer
  • data er feilklassifisert (f.eks. kodet data med feil energiprodukt)
  • det er feil i metadata for beregninger i produksjonssystemet (kan f.eks. gi
  • manglende data eller dobbelttellinger)
  • det er programmeringsfeil i SAS ved innlasting av data eller i
  • produksjonen av tabellfiler fra ER/EB
  • det er feil i tabellspesifikasjoner for tabellfilene

 

Egenskaper ved de ulike datakildene og de ulike beregningen som benyttes i energiregnskapet er beskrevet i kapittel 3. Datakilder og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Det er ulike målsetninger i ER/EB når det gjelder statistisk avvik for de ulike energiproduktene. Elektrisitet og fjernvarme skal ikke ha statistisk differanse. Tilgang og anvendelse hentes fra primærstatistikker med egne publiseringer. Her er tallene kontrollert og balansert før de lastes inn i ER/EB. Produksjon og eksport av råolje, NGL og naturgass kontrolleres mot hverandre før tallene lastes inn i ER/EB og skal i størst mulig grad være balansert på inndatasien.

 

Revisjon

Energiregnskapet er en statistikk som har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom ER/EB og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier. Det betyr at tallene ikke er endelige i publiseringen selv om de merkes som endelige på statistikkenes nettsider. Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Analyser, artikler og publikasjoner

Tilnærmet uendret energibruk per produsert enhet i 2018

Tilnærmet uendret energibruk per produsert enhet i 2018

Publisert 19. juni 2019

Samlet energiintensitet var tilnærmet uendret fra 2017 til 2018. I mange næringer falt energibruken per produsert enhet noe, mens blant annet petroleums- og transportnæringene dro i motsatt retning.

Les artikkelen

Energiregnskap og -balanse

Publisert 26. november 2018

Formålet med dette notatet er å gi en beskrivelse av statistikkproduksjonen for energiregnskap og energibalanse (ER/EB).

Les publikasjonen
Hva er nytt i tallene for 2010–2015?

Hva er nytt i tallene fra og med 2010?

Publisert 28. juni 2017

En ny produksjonsløsning er blitt bygget og tatt i bruk til produksjon av statistikkene Energiregnskap og Energibalanse (ER/EB) i 2017. Samtidig med omleggingen av produksjonsløsningen, ble det foretatt en omfattende gjennomgang av datakilder, metoder og klassifikasjoner som brukes i produksjon og presentasjon av ER/EB-tallene.

Les artikkelen

Energibruken øker – økonomien vokser mer

Publisert 25. februar 2014

Norske virksomheter bruker stadig mer energi i produksjonen, økningen har vært på 5,4 prosent fra 2000 til 2012 sett under ett. Samtidig øker norsk produksjon enda mer, veksten har vært på 30 prosent i samme tidsperiode.

Les artikkelen
Mer energieffektiv produksjon

Mer energieffektiv produksjon

Publisert 20. juni 2018

I løpet av nesten 30 år har norsk næringsliv redusert energiforbruket per produserte enhet med 36 prosent.

Les artikkelen
Halvparten av energiforbruket er i industrien

Halvparten av energiforbruket er i industrien

Publisert 26. juni 2018

Det totale forbruket av energiprodukter i norsk økonomi var på 603 TWh i 2017, som er en økning på 34 prosent fra 1990. Så mye som 55 prosent av forbruket skjer i industrien.

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB