314756
/bank-og-finansmarked/statistikker/kredind/maaned
314756
statistikk
2017-09-07T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
kredind, KredittindikatorFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
true

Kredittindikator

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

5,7 %

tolvmånedersvekst i publikums innenlandsgjeld K2 juli 2017

Publikums gjeld. Tolvmånedersvekst. Prosent
Innenlandsk lånegjeld (K2)
PublikumHusholdninger mv.Ikke-finansielle foretak
Januar 20175,16,52,2
Februar 20175,06,61,9
Mars 20175,26,72,3
April 20175,16,52,3
Mai 20175,46,73,1
Juni 20175,76,64,0
Juli 20175,76,64,1
Samlet lånegjeld (K3)
PublikumFastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfart
1. kvartal 2017......
2. kvartal 20171,14,8-20,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
K2, innenlandsk gjeld til publikum

K2, innenlandsk gjeld til publikum1
Ujusterte tallSesongjusterte tall
Millioner kronerProsentMillioner kronerProsent
BeholdningerTransaksjoner siste 12 månederTolvmåneders- vekstBeholdningerTransaksjoner siste månedTransaksjoner hittil i årMåneds- vekst2Vekst hittil i år23 måneders glidende gjennomsnitt2
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
2Omregnet til årlig rate.
Juli 20165 053 464239 2195,05 052 00417 206145 3444,25,14,9
August 20165 066 916240 7115,05 069 59723 827169 1715,85,24,9
September 20165 086 691246 7525,15 085 15523 091192 2625,65,35,3
Oktober 20165 117 008244 1305,05 110 86522 435214 6975,45,35,2
November 20165 137 282252 6535,25 127 25812 517227 2143,05,14,6
Desember 20165 139 631238 0904,85 141 23511 001238 2152,64,84,2
Januar 20175 160 917248 7805,15 164 21830 29330 2937,37,34,3
Februar 20175 179 814248 6465,05 186 67220 99751 2905,06,15,4
Mars 20175 216 235258 7615,25 227 21834 56885 8588,36,86,0
April 20175 240 320253 8725,15 249 70221 687107 5455,16,46,6
Mai 20175 282 844270 0745,45 279 97231 312138 8577,46,66,7
Juni 20175 328 614285 0395,75 316 74235 851174 7088,56,96,9
Juli 20175 328 525288 5785,75 326 72520 659195 3674,86,6..

Tabell 2 
K2 fordelt på låntakersektorer

K2 fordelt på låntakersektorer1
Beholdninger. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTolvmånedersvekst. Prosent
Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
Juli 2016447 0141 619 2862 987 16421 69451 428166 0975,13,35,9
August 2016448 0101 615 1163 003 79021 27846 755172 6785,03,06,1
September 2016451 4281 608 6893 026 57327 06840 656179 0276,42,66,3
Oktober 2016452 8471 616 5863 047 57525 28242 581176 2675,92,76,1
November 2016454 8301 623 4403 059 01221 46143 148188 0455,02,76,5
Desember 2016457 3261 615 8073 066 49724 07930 899183 1135,61,96,3
Januar 2017461 5491 618 1703 081 19825 36134 684188 7375,82,26,5
Februar 2017465 4381 622 5403 091 83528 14329 995190 5106,41,96,6
Mars 2017466 5401 638 8353 110 86027 00436 382195 3796,12,36,7
April 2017469 0581 646 3183 124 94325 04737 408191 4195,62,36,5
Mai 2017467 5201 665 9153 149 40923 17450 365196 5385,23,16,7
Juni 2017470 3031 687 9563 170 35523 87964 943196 2195,34,06,6
Juli 2017472 6001 672 4313 183 49425 58665 822197 1735,74,16,6

Tabell 3 
K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld

K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld1
Beholdninger. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTolvmånedersvekst. Prosent
Samlet gjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk gjeldSamlet gjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk gjeldSamlet gjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk gjeld
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
2. kvartal 20166 671 7155 697 262974 4531 630 278................
3. kvartal 20166 658 5655 733 457925 1071 571 874................
4. kvartal 20166 588 4175 832 097756 3201 448 786................
1. kvartal 20176 639 0555 932 277706 7781 422 820................
2. kvartal 20176 758 8096 017 930740 8801 430 19572 044276 112-204 066-212 9951,14,8-20,9-13,1

Om statistikken

Kredittindikatorene viser utviklingen i publikums gjeld. Det skilles mellom gjeld til norske kreditorer K2 og total gjeld K3 som inkluderer utenlandsgjelda. Transaksjons- og vekstberegninger er justert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.

 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

K1 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske kreditorer i norske kroner.

K2 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske kreditorer i norske kroner og utenlandsk valuta.

K3 viser utviklingen i publikums lånegjeld til innenlandske og utenlandske kreditorer i norske kroner og utenlandsk valuta.

Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i sektoraggregatet husholdninger mv. i K2.

Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass).

Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).

 

Standard klassifikasjoner

Kredittindikatoren publiseres for ulike kombinasjoner av låntakersektorer, kredittkilder, næringsgruppering og valutaslag:

Låntakersektorer: sektoraggregatet publikum består av de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.

Kredittkilder: K2 splittes etter kredittkilder, hvor de enkelte kredittkildene enten er en kombinasjon av långiversektorer og finansobjekter, for eksempel bankutlån, eller kun et finansobjekt, for eksempel obligasjonsgjeld.

Næringsgruppering: Fastlands-Norge og Oljevirksomhet og utenlandsk sjøfart følger definisjonene til Nasjonalregnskapet

Valutaslag: norske kroner og utenlandsk valuta.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Kredittindikator
Emne: Bank og finansmarked

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansielle foretak

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

K1 og K2: Månedlig. Publiseres om lag 30 dager etter måleperiodens utløp.

K3: Kvartalsvis. Foreløpig publisering av lånegjelden til ikke-finansielle foretak tilknyttet næringsgrupperingen Fastlands-Norge publiseres om lag 55 dager etter måleperiodens utløp. Hele K3 publiseres endelig om lag 60 dager etter måleperiodens utløp.

Internasjonal rapportering

K2 inngår i IMFs Special Data Dissemination Standard (SDDS). Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Kredittindikatoren måler utvalgte sektorers lånegjeld i Norge. Indikatoren er en av kildene til informasjon for utforming av den norske pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007 ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken overført til Statistisk sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedene, forskningsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner og media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Produksjon

Omfang

Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsforetak, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet.

K3 består av summen av publikums innenlandske bruttogjeld, gitt ved K2-statistikken, og publikums utenlandske lånegjeld.

Utenlandsdelen av K3 omfatter lånegjeld overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Lånegjelden omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsernselskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassekreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.

Datakilder og utvalg

K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums obligasjons- og sertifikatgjeld er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS (Verdipapirsentralen). I tillegg inngår utlån fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

I beregningene av omvurderinger basert på valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens lånegjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.

Fra og med 2005 ble et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet tatt i bruk, etter avviklingen av Norges Banks valutastatistikk. Den største endringen i datainnsamlingen er at Statistisk sentralbyrå har etablert nye utvalgsundersøkelser. Utvalget som er med i denne undersøkelsen er foretak innenfor sektoraggregatet ikke-finansielle foretak og foretak innenfor sektorene private næringsdrivende og ideelle organisasjoner, som i K3 ligger under sektoraggregatet husholdninger mv. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert i publikums utenlandsgjeld i likhet med publikums "annen kapital, gjeld". Dette er i samsvar med definisjonene av K2 som heller ikke inkluderer disse finansobjektene.

For utenlandsgjelden til foretakene i utvalget benyttes data fra rapporteringsopplegget UT (Utenrikstransaksjoner) som er tilpasset Skattedirektoratets næringsoppgave og som på kvartals- og årsbasis samlet innhenter tjeneste-, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet. Det benyttes også verdipapiropplysninger fra VPS og depotopplysninger fra finansielle foretak.

For den utenlandske lånegjelden benyttes utvalget av foretak på kvartals- og årsbasis. Kvartalsutvalgene dekker om lag 90 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget er tiltenkt å dekke i gjennomsnitt 95 prosent. Utvalget på kvartal består av om lag 650 foretak og årsutvalget er på om lag 2700 foretak.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistisk sentralbyrå har ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Datafangsten på de nevnte områdene foregår i samarbeid med Finanstilsynet og Norges Bank. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

For utenlandskomponenten i K3 innhentes i tillegg informasjon om et utvalg ikke-finansielle foretaks gjeld fra Næringslivets rapportering om utenriksøkonomi (UT). Informasjon om husholdningenes gjeld i utlandet innhentes fra Skattemeldingen.

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå. Det foregår manuell kontroll ved mottaket av dataene for publikums utenlandsgjeld og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.

Dataserier blir editert fortløpende. Det innebærer at reviderte data for tidligere perioder blir publisert sammen med data for den nye statistikkperioden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning offentliggjøres informasjon om dette. Det lages anslag for de ikke-finansielle foretakenes samlede lånevolum ved oppvekting av beholdninger.

Det beregnes rene transaksjonsrelaterte endringer i kredittindikatoren. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdninger hvor valutalån inngår er det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Eksempler på brudd kan være at et finansielt foretak endrer sektortilknytning eller at en ny datakilde oppstår eller utgår fra kredittindikatoren. Slike justeringer kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) siste tremånedersperiode i forhold til foregående ikke overlappende tremånedersperiode. Det glidende tremånedersgjennomsnittet er korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd og omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.

Sesongjustering

Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes sesongjusteringsprogrammet X12-Arima. Sesongkomponentene beregnes for ett år frem i tid i forbindelse med publisering av måleperioden januar. Revisjoner av sesongkomponenter for tidligere perioder vil også bli foretatt ved publisering av januardata. Dette påvirker størrelsen på sesongjusterte beholdninger, samt vekstrater beregnet på grunnlag av sesongjusterte beholdninger, bakover i tid. For mer detaljer, se punktet «Om sesongjustering» lenger ned.

Sesongjusterte beholdninger inngår ikke i beregning av tolvmånedersvekst. Sesongjustering er derfor ikke relevant for K3.

Konfidensialitet

Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Statistikken for utenlandskomponenten i K3 ble i sin nåværende form innhentet av SSB for første gang i mars 2005 (tall for januar 2005).

Ny institusjonell sektorgruppering

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.

Endret hyppighet i K3-statistikken

Fra og med måleperioden juni 2017 endret K3-statistikken hyppighet fra månedlige publiseringer til kvartalsvise. Omleggingen omfatter økt automatisering i beregning av transaksjoner i utenlandsgjelden. Dette kan medføre noen avvik i estimerte valutakursendringer sammenlignet med transaksjonene i avsluttet statistikkbanktabell nr. 07477. Tidligere ble det benyttet beholdninger per kvartal der disse ble rapportert fordelt på valuta. Fra måleperiode juni 2017 benyttes årlige data for estimering av valutakursomvurderingene som inngår i transaksjonsberegningen.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

K2-statistikken er hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K2, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene. Data for Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS som er av samme type som de ovennevnte statistikkene, vil kunne ha samme måle- og bearbeidingsfeil som annen finansiell statistikk.

Undersøkelsen om lånegjeld overfor utlandet i K3 er en utvalgsundersøkelse. For foretakene i utvalget omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.

Svarprosent:

For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.

For utenlandskomponenten i K3 ligger svarprosenten normalt på 95-96 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltposter. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noen anslag for enkelte enheter i utvalget basert bl.a. på opplysninger fra tidligere perioder og fra årsoppgaver, slik at publiserte data ikke skal inneholde særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.

Varians og skjevhet:

Med utvalgsfeil for utenlandskomponenten i K3 menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte periode. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke er dekket.

Andre feil:

Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen til kredittindikatoren. De vanligste feilene skyldes at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte

For utenlandskomponenten i K3 kan det forekomme at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart, samt at det av og til kan være mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.

Revisjon

Editeringer i publisert statistikk inkluderes ved første aktuelle publisering.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For månedsdata er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i kredittetterspørselen og lånetilbudet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av lånegjelden fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningen av lånegjelden, slik at man kan analysere den underliggende kredittutviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I kredittindikatorstatistikken publiseres seks sesongjusterte serier; K1, K2, K2 valuta, K2 husholdninger, K2 ikke-finansielle foretak og K2 kommuneforvaltningen. De sesongjusterte tallene for K2 valuta er ikke et resultat av egen sesongjustering, men restbestemmes som differansen mellom de sesongjusterte tallene for K2 og de sesongjusterte tallene for K1. De sesongjusterte tallene for K2 kommuneforvaltningen blir også restbestemt som differansen mellom K2 og summen av K2 husholdninger og K2 ikke-finansielle foretak.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter eventuelt skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare

Kommentar: Totalen beregnes uavhengig av komponentene. Den siste av komponentene restbestemmes som differansen mellom totalen og de andre komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Beholdninger fra siste tiårsperiode benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Kommentar: Sesongjusteringsprogrammet med utkjøring av nye sesongkomponenter kjøres kun en gang i året, men de sesongjusterte tallene blir revidert i samsvar med revisjonene av rådataene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Kontrollert fast korrigering. Fremskrevne sesongfaktorer anvendes til å sesongjustere nye eller reviderte data. Tallene revideres når nye faste faktorer (en gang i året) blir estimert.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Kommentar: Hele serien som inngår ved sesongjusteringen, blir revidert en gang i året. Ved andre tidspunkter enn i forbindelse med utkjøringen av nye sesongkomponenter blir eldre sesongjusterte tall revidert kun når de ujusterte tallene er blitt revidert.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/bank-og-finansmarked/statistikker/kredind/maaned?id=4118