Selskapers inntekter og fradrag

Skattepliktige inntekter består av næringsinntekter, kapitalinntekter og mottatte aksjonær- og konsernbidrag.

Næringsinntekt/underskudd er et resultat av foretakets virksomhet og beregnes ut fra resultatregnskap. Næringsinntekten/underskuddet overføres til skattemeldingen og inngår i beregningen av alminnelig inntekt.

Fradrag i inntekt omfatter næringsunderskudd, kapitalkostnader, korreksjonsinntekt fra tidligere år, benyttet underskudd fra tidligere år, ytet konsernbidrag og eventuelle andre fradrag.

Benyttet underskudd fra tidligere år er fradrag for skattemessige underskudd tidligere år. Slike skattemessige underskudd kan fremføres i inntil 10 år, og kommer til fradrag i senere års skattepliktige inntekt.

Ytet konsernbidrag og aksjonærbidrag er overføringer til foretak i samme konsern som gir skattemessig fradrag. Fra og med 2005 er ikke aksjonærbidrag lenger fradragsberettiget.

Alminnelig inntekt består av skattepliktige inntekter fratrukket fradrag i inntekt. Alminnelig inntekt er grunnlaget for fastsetting av inntektsskatt.

Skatteposisjon. Et selskap er i skatteposisjon hvis det har fått fastsatt skatt eller har fradrag i skatt.

Inngående og utgående saldo , skattemessige verdier. Etter skatteloven kan varige driftsmidler avskrives. Det vil si at det beregnes et skattemessig fradrag for slit og elde på driftsmidlene. Inngående saldo for avskrivbare driftsmidler tilsvarer utgående saldo fra året før. Det gjøres tillegg for nyanskaffelser og påkostninger og fradrag for avhendelse av driftsmidler. Videre gjøres fradrag for årets skattemessige saldoavskrivninger og man kommer frem til utgående saldo, som er driftsmidlenes skattemessige verdi ved utgangen av året.

Årets saldoavskrivninger er det skattemessige fradraget for slit og elde på driftsmidler som er avskrivbare etter skatteloven. Skattemessige saldoavskrivninger kan avvike fra avskrivninger basert på bedriftsøkonomiske prinsipper.

Saldogruppe . I saldostatistikken fordeles skattemessige verdier og av- og nedskrivninger etter saldogruppe. Saldogruppene er definert i Skattelovens §14-41. Kraftforetak har, i tillegg til saldoavskrivninger, betydelige driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven § 18-6. Rederier underlagt særskilte bestemmelser for skipsaksjeselskaper, §§ 8-10 til 8-20, har ikke saldoavskrivninger.

Fra og med statistikken for 1992 til og med statistikken for 2004 har det blitt gitt opplysninger om omfanget av delingsmodellen for aktive aksjonærer og beregning av personinntekt. På grunn av innføringen av aksjonærmodellen fra og med inntektsåret 2006, opphørte delingsmodellen for aksjonærer fra og med inntektsåret 2005 og personinntekt ble beregnet i aksjeselskaper for siste gang i inntektsåret 2004.

Delingsmodellen vil si bestemmelsene (modellen) for beregning av personinntekt fra næring. Delingsmodellen kommer blant annet til anvendelse for aktive aksjonærer i aksjeselskap. Modellen går i korthet ut på å dele foretakets inntekt i en kapitalinntektsdel og en personinntektsdel.

Delingspliktig foretak (aksjeselskap) er et selskap hvor eierne skal beregnes personinntekt fra virksomheten. Kriteriene for om delingsmodellen kommer til anvendelse eller ikke er gitt i skatteloven.

Aktive eiere/aksjonærer er personer som oppfyller eier- og aktivitetskravet i delingsmodellen og som dermed skal ha beregnet personinntekt fra foretaket.

Beregnet personinntekt som tildeles de aktive aksjonærene i et aksjeselskap beregnes ut fra næringsinntekten i selskapet korrigert for kapitalposter, fratrukket beregnet kapitalavkastning og eventuelt lønnsfradrag, samt benyttet fremførbar negativ personinntekt. Personinntekt inngår i grunnlaget for utregning av trygdeavgift og toppskatt sammen med øvrige personinntekter hos den aktive aksjonæren.

Kapitalavkastningsgrunnlag er en verdifastsettelse av eiendelene som inngår i virksomheten. Ut fra kapitalavkastningsgrunnlaget beregnes den delen av inntekten som tilskrives avkastning på investert kapital.

Lønnsfradrag . Beregnet personinntekt skal reduseres med et lønnsfradrag dersom det er ansatte lønnstakere i virksomheten.

Benyttet fremførbar personinntekt . Negativ personinntekt kan fremføres i inntil 10 år, og kommer til fradrag i positiv beregnet personinntekt senere år.

Næringsgrupperingen som benyttes i statistikken fra og med inntektsåret 2008 , er i samsvar med Næringsstandard SN2007, som er basert på EUs næringsstandard Nace Rev. 2 og hjemlet i Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006. Fra 2002 til 2007 ble versjon SN2002 benyttet og før 2002, ble Standard for næringsgruppering (SN94) benyttet i statistikken. 

Selskap som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi.

I Selskapers inntekter og fradrag er det benyttet institusjonell sektorgruppering som er basert på internasjonale standarder: FNs "System of National Accounts" - SNA2008 og EUs "European System of National Accounts" - ESA2010. Standarden for institusjonell sektorgruppering gjelder fra 1. januar 2012 og deler den norske økonomien i sektorer på basis av gruppering av institusjonelle enheter med samme samfunnsøkonomiske funksjon.

Nærmere opplysninger er gitt på Statistisk sentralbyrås Internettsider under Metadata og database for standard klassifikasjoner

Nasjonalt nivå

Frekvens: Årlig.

Aktualitet: Data innhentes rundt ordinær fastsetting av skatt, dvs. 10-11 måneder etter inntektsåret, og statistikken publiseres ca 4 måneder senere.

Ikke relevant.

Den endelige statistikkfilen blir dokumentert og lagret.

Formålet med statistikken er å vise skattesystemets virkemåte på foretaksbeskatningen. Statistikken gir blant annet detaljerte opplysninger om skattepliktige inntekter og fradrag, skattemessige saldoer på avskrivbare driftsmidler, avskrivninger, beregning av personinntekter for aktive eiere i delingsforetak med videre. Dette er opplysninger utover nettoansettelser og skatter vi finner i Skatt for selskaper. Delingsreglene opphørte ved innføringen av aksjonærmodellen fra inntektsåret 2006 og statistikken inkluderer fra og med 2005 ikke lenger disse dataene.

Selskapers inntekter og fradrag, tidligere Inntektsstatistikken for etterskuddspliktige skattytere (selskaper), ble tidligere utarbeidet hvert tredje år, med tall for inntektsårene 1979, 1982, 1985 og 1988. Statistikken har vært gjennomført årlig fra 1991. Fra og med inntektsåret 1993 er undersøkelsen begrenset til aksjeselskaper, mens den ble ytterligere avgrenset til ikke-finansielle aksjeselskaper fra og med inntektsåret 1997. Fra og med inntektsåret 2012 ble statistikken utvidet og omfatter alle upersonlige skattytere unntatt verdipapirfond og selskaper lignet etter petroleumsskatteloven.

Fra og med inntektsåret 2015 ble statistikken utvidet og omfatter alle upersonlige skattytere unntatt selskaper lignet etter petroleumsskatteloven.  

Sentrale brukere er Finansdepartementet og forskningsmiljøet både internt og eksternt. Statistikken benyttes til å belyse virkningen av endringer i skattereglene, provenyeffekter og generell skatteforskning. I tillegg benyttes statistikken for analyse av bestemmelsene om beregning av personinntekt fra næringsvirksomhet for aktive aksjonærer (delingsmodellen).

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Selskapers inntekter og fradrag dekker tilnærmet alle selskaper som inngår i regnskapsstatistikken for ikke-finansielle aksjeselskaper, bortsett fra selskaper skattlagt etter petroleumsskatteloven. Den registerbaserte regnskapsstatistikken omfatter resultatregnskap og balanse for aksjeselskaper i ikke-finansiell sektor, dette er data som ikke omfattes av Selskapers inntekter og fradrag.

Regnskapsstatistikk for ikke-finansielle aksjeselskaper  

Selskapers inntekter og fradrag dekker tilnærmet samme populasjon som Skatt for selskaper. Skatt for selskaper er basert på Skattedirektoratets ligningsregister for upersonlige skattytere (etterskuddsregisteret), og gir blant annet samlet alminnelig inntekt.

  Skatt for selskaper   

Statistikkloven § 3-2.

Ikke relevant.

Populasjonen til Selskapers inntekter og fradrag (IFS) består fra og med inntektsåret 2015 av alle selskaper (dvs. upersonlige skattytere) unntatt selskaper som er skattlagt etter petroleumsskatteloven. I årene fra og med inntektsåret 2012 til og med 2014 besto populasjonen av alle selskaper (dvs. upersonlige skattytere) unntatt verdipapirfond og selskaper som er skattlagt etter petroleumsskatteloven. Populasjonen har tidligere vært bestemt utifra andre kriterier og disse kriteriene har endret seg over tid. Nedenfor følger en omtale av endringene.

Virksomheter skattlagt etter Petroleumsskatteloven er holdt utenfor populasjonen og en egen undersøkelse har vært gjennomført årlig siden 1985 for disse.

Fra inntektsåret 1996 ble det innført en frivillig ordning med særskilte bestemmelser ved skattlegging av skipsaksjeselskap, og fra samme år er det gjennomført en egen årlig undersøkelse for disse selskapene. Disse var utelukket fra IFS populasjonen fra og med 1996 til 2005, men skipsaksjeselskaper som valgte å stå utenfor ordningen med de særskilte reglene, og som derfor ble skattlagt som ordinære aksjeselskaper, inngikk fortsatt i populasjonen.

Inntektsåret 1997 ble det innført nye regler for kraftverkbeskatning (naturressursskatt), noe som medførte at disse ble ekskludert fra IFS populasjonen samme år. En egen undersøkelse for kraftforetakene har blitt gjennomført årlig fra 1997. I  inntektsåret 1997 ble IFS populasjonen begrenset til ikke-finansielle aksjeselskaper, og det betød at selskaper som forretningsbanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og lignende ble utelukket fra populasjonen.

Fra undersøkelsen 1999 ble populasjonen ytterligere avgrenset slik at alle selskaper med hovednæring produksjon og overføring av elektrisitet ble ekskludert. Fra inntektsåret 2001 ble også skipsaksjeselskaper skattlagt som ordinære aksjeselskaper utelukket fra populasjonen. I tillegg ble selskaper som ytet tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning utelukket fra populasjonen.

Fra inntektsåret 2006 omfattet populasjonen alle aksjeselskaper i ikke-finansiell sektor, bortsett fra aksjeselskaper med næringshovedgruppe Utvinning av råolje og naturgass og aksjeselskaper skattlagt etter Petroleumsskatteloven. Det vil si at populasjonen inkluderte alle aksjeselskaper innen næringen Skipsfart og Produksjon og distribusjon av elektrisitet, samt aksjeselskaper innen porteføljeinvestering.

Fra og med inntektsåret 2008 ble  norske aksjeselskaper hjemmehørende på Svalbard inkludert i statistikken.

Fra og med inntektsåret 2015 ble det innført obligatorisk elektronisk innlevering av ligningsopplysninger for alle næringsdrivende. Samtidig med at Skatteetaten påla elektronisk innlevering ble det også innført en forenklet innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle skatteforhold.

Selskapers inntekter og fradrag bygger på opplysninger fra ordinær fastsetting og datamaterialet innhentes fra Skattedirektoratet for både selskaper som har levert ligningsdata via Næringsrapport skatt (skattemelding for selskaper med enkle skattemessige forhold) og for selskapene som har rapportert ligningsdata elektronisk (System for ligning av næringsdrivende – SL). Data om hvert enkelt foretak tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Statistisk sentralbyrås virksomhet- og foretaksregister. Fra inntektsåret 2012 omfattet statistikken alle selskaper (upersonlige skattytere) som har levert ligningsopplysninger elektronisk, samt rundt 600 selskaper som har levert ligningsdata på papir, og statistikken betraktes nå som en fulltelling.

Tidligere har statistikken vært basert på utvalg og oppvekting. Utvalget omfattet opprinnelig årlig rundt 7 000 aksjeselskaper, og besto av en totaltellingsdel på om lag 3 000 foretak og en utvalgsdel på om lag 4 000 foretak. Totaltelling omfattet foretak over bestemte grenser for sysselsetting, aksjekapital, alminnelig inntekt og driftsresultat. Alle børsnoterte foretak i populasjonen ble også tatt med i utvalget. Blant små og mellomstore foretak ble det trukket et stratifisert utvalg på grunnlag av opplysninger fra ligningsregisteret for selskaper for året før undersøkelsesåret, samt et tillegg av nyetablerte aksjeselskaper (opplysninger fra Enhetsregisteret) i undersøkelsesåret. Utvalget ble etablert med sikte på god representasjon i de ulike næringene, med unntak av finansnæringene og oljesektoren. Fra og med undersøkelsen for 2001 ble utvalget  utvidet med foretak som rapporterte ligningsdata elektronisk. Disse foretakene gjennomgikk samme revisjon og inngikk i samme estimeringsopplegg som det opprinnelige utvalget. Det ble utført forarbeider for å sikre at en slik utvidelse ikke skapte uhåndterlige skjevheter i utvalget. Fra og med statistikken for 2003 ble det innhentet om lag 3 000 utvalgte store foretak og fra 2006 ble  om lag 1000 foretak innhentet på papir. Fra 2010 ble om lag 600 foretak innhentet og resten av utvalget baserte seg på elektronisk rapporterte data.

Datainnsamlingen finner sted ved at Statistisk sentralbyrå fra Skattedirektoratet innhenter data om fastsetting av skatt på upersonlige skattytere som rapporterer elektronisk. Tidligere har SSB identifisert hvilke store selskaper som ikke har rapportert elektronisk, og sendt lister over disse selskapene til landets skattekontorer. Skattekontoret kopierte og sendte kopi av aktuelle skjemaer for foretakene.

Det blir foretatt en rekke kontroller og rettinger for å sikre konsistens både innen det enkelte skjema, mellom hovedskjema, tilleggsskjema og mellom register- og skjemabasert informasjon.

Analyseenheten er foretak (upersonlig skattyter). Statistikken blir beregnet ved å summere alle foretakenes beløp, f.eks. alminnelig inntekt, eller beløpene til foretak med et særlig kjennetegn, f.eks. alminnelig inntekt for ikke-finansielle foretak. Hvert enkelt foretak representerer kun seg selv.

Tidligere, da statistikken var basert på utvalg, ble utvalget veid og hvis nødvendig kalibrert mot kjente registerstørrelser. Hvert foretak kunne derfor representere flere foretak enn kun seg selv. Estimeringsopplegget hadde som mål å gi et bilde av strukturen på den bestemte årgangen og var ikke utviklet for å gi sammenhengende tidsserier. Utvidelsen av utvalget fra og med 2001 med data fra de som har rapportert elektronisk, gjorde det mulig å ta hensyn til flere kjente egenskaper ved populasjonen i beregningen av vekter (oppblåsingsfaktorer) enn i tidligere årganger av undersøkelsen.

Fra og med inntektsåret 2012 dekker utvalget rundt 98 prosent av beløpene til populasjonen og utvalget blir ikke lenger kalibrert og veid.

Ikke relevant

Om færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller et selskap står for 90 prosent av verdien, eller to selskap står for 95 prosent av verdien, blir tallet som hovedregel ikke offentliggjort.

Ved sammenligning av tall for ulike år vil endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer og endringer i sektorgrupperinger, kunne påvirke tallene.

Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene, det samme gjelder ved endringer i regnskapsloven. I tillegg vil endringer i populasjonen påvirke tallenes sammenlignbarhet over tid. Utvidelsen av utvalget fra og med 2001 med elektronisk rapporterte ligningsdata vil kunne påvirke tallenes sammenlignbarhet med tidligere årganger. Fra og med 2004 ble sammenlignbarheten ytterligere påvirket av at gevinst og utbytte på aksjer ble fritatt for beskatning for selskapsaksjonærer (”fritaksmetoden”), og tilsvarende at tap ved realisasjon av aksjer ikke lenger er fradragsberettiget. Utvidelsen av utvalget fra og med 2006 kan også påvirke sammenlignbarheten med tidligere år. Videre er populasjonen utvidet fra og med 2012 og dette påvirker sammenlignbarheten med tidligere år.

Norske selskapers petroleumsutvinning i utlandet følger de ordinære skattereglene. Fra og med inntektsåret 2013 er inntekter fra denne petroleumsvirksomheten unntatt norsk beskatning og kostnader i tilknytning til slik inntekt er ikke fradragsberettiget. Denne regelendringen påvirker statistikken og sammenlignbarheten mellom 2012 og 2013.

Primærdataene er hentet fra skattemeldingen og vedlegg til denne (avskrivingsskjema, skjema for beregning av personinntekt, næringsoppgaven, gevinst- og tapskonto og skjema for spesifikasjon av midlertidige forskjeller). Skjemaene kan inneholde feil som begås av den enkelte skattyter som fyller ut skjemaene. En rekke av feilene blir oppdaget og rettet av skattekontorene. Vårt kontrollopplegg avslører feil når det er logisk brist i skjemaene.

Feil som ikke er av praktisk betydning for selve fastsettingen av skattegrunnlaget, blir ofte ikke rettet av skattekontorene. En rekke av disse feilene blir rettet i vårt kontrollopplegg for å sikre en mest mulig ensartet og konsistent behandling.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, editeringsfeil, feil i data-behandling etc. Det er utført et omfattende arbeid for å begrense disse feilene og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Statistikken bygger på administrative registre med tillegg av papiroppgaver, jf. punktet Datakilder og utvalg. Selskaper som ikke har levert elektronisk og som ikke er innhentet på papirform fra skattekontorene inngår ikke i statistikken. Dette omfatter rundt 10 prosent av de upersonlige skattyterne som har fått fastsatt skatt. Analyser som SSB har gjort viser at nyopprettede selskaper, selskaper i sine siste leveår og andre selskaper med relativt beskjedne skattemessige verdier er overrepresentert blant de som mangler i statistikkgrunnlaget. Selv om frafallet i antall selskaper ligger rundt 10 prosent, har disse liten beløpsmessig innvirkning på statistikken.

Da statistikken var basert på mindre utvalg kunne varians og skjevhet være kilde til feil.

Varians

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Grupper som er basert på relativt få observasjoner kan være påvirket av ekstreme observasjoner, det vil si observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. Ekstreme observasjoner er derfor gitt vekt lik 1, slik at de kun representerer seg selv i materialet.

Skjevhet

Ved trekking av utvalget er det lagt vekt på å få med store aksjeselskaper i de ulike næringene for å kunne utarbeide gode makrotall. Utvalget er derfor i utgangspunktet trukket skjevt, ved at store foretak er overrepresentert. Inkluderingen av alle foretak som har valgt å rapportere elektronisk kan også medføre skjevheter i datamaterialet.

Kvaliteten på registergrunnlaget for trekkingen av utvalget og de påkoblede data fra administrative registre har betydning for kvaliteten på det ferdige resultat.

Den publiserte statistikken tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret på et senere tidspunkt på grunn av klager eller at ligningsmyndighetene selv oppdager feil. Statistikken utarbeides blant annet på grunnlag av registeropplysninger på et gitt tidspunkt. Både de administrative og statistiske registrene oppdateres fortløpende, og vil dermed endres undervegs i produksjonsprosessen.

Ikke relevant