SSB publiserer månedlig statistikk over foretak og virksomheter

Publisert:

17. april 2020

For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon i forbindelse med koronakrisen og ringvirkningene på økonomien, vil SSB i tiden framover publisere månedlig statistikk over foretak og virksomheter. Oljeprisfallet som inntraff omtrent samtidig, vil også påvirke tallene.

Forfatter: Håkon Frøysa Skullerud

Tallene er hentet fra
Virksomheter
Føretak

Artikkelen er en del av serien
Virksomheter (arkiv)

Krisen i norsk og internasjonal økonomi fryktes å medføre mange nedleggelser i tiden framover. Samtidig vil tiltak fra myndighetene kunne redde mange selskaper. Videre vil smitteverntiltakene kunne påvirke rapporteringen og dermed statistikkgrunnlaget, samtidig som det er et visst ordinært etterslep i statistikkgrunnlaget.

Siden andre forhold i økonomien også spiller inn, som den særdeles lave oljeprisen, kan ikke koronaeffektene leses direkte ut av statistikken, men må avdekkes gjennom vurderinger og analyser. Statistikken må tolkes i lys av dette.

Figur 1. Antall virksomheter i 2020 og 2019, januar - april

	2019	2020
Januar	509.257	513.803
Februar	508.701	513.55
Mars	506.716	513.411
April	506.542	511.038

Figur 2. Antall foretak i 2020 og 2019, januar - april

	2019	2020
Januar	466.955	473.32
Februar	465.923	472.815
Mars	464.947	472.789
April	463.572	469.584

Ingen koronaeffekt så langt

Antall foretak og virksomheter har holdt seg nokså stabilt så langt i år. Antallet varierer vanligvis noe gjennom året, og den lille nedgangen på 3-4 tusen foretak og virksomheter hittil i 2020 er nokså lik den vi finner for 2019. Koronakrisen har dermed ikke begynt å vise seg i statistikken over foretak og virksomheter.

Koronakrisen er ventet å ramme næringslivet bredt, men det vil være forskjell på hvilke næringer som rammes hardest. Noen næringer kan til og med vokse under koronakrisen, fordi det oppstår nye behov. For eksempel har behovet for digital samhandling økt. Koronakrisen er derfor ventet å føre til ulik utvikling innenfor ulike næringsområder.

Det kan også tenkes at næringslivet rammes ulikt rundt om i landet, og at effekten av koronakrisen henger sammen med hvordan foretakene er organisert. Videre kan store og små foretak og virksomheter rammes ulikt, både med tanke på om de overlever og om de må redusere antall ansatte. Statistikken inneholder tall som følger denne utviklingen.

Det er ventet at effektene av koronakrisen og andre påvirkninger på økonomien begynner å vises i statistikken først en til tre måneder etter de inntreffer, på grunn av etterslep i statistikkgrunnlaget. Når koronakrisen ikke syns i statistikken, betyr det derfor ikke nødvendigvis at det ikke har vært noen effekt av krisen ennå. Det kan også skyldes tiden det tar fra effektene inntreffer i samfunnet til de blir rapportert, registrert og bearbeidet til ferdig statistikk.

De fulle effektene av krisen ser vi først når de årlige foretaksstatistikkene kommer, om lag halvannet år etter statistikkårets utløp.

Mer om produksjonen av månedlig statistikk over foretak og virksomheter

Månedlig statistikk over foretak og virksomheter er utarbeidet for å bidra med informasjon om virkninger på økonomien av koronaepidemien og myndighetenes smitteverntiltak til allmenheten og beslutningstakere i offentlig og privat sektor.

Den månedlige statistikken er å anse som eksperimentell. Statistikken er ikke bearbeidet i samme grad som de ordinære årlige statistikkene over foretak og virksomheter, og avgrensningen er forskjellig fra den årlige foretaksstatistikken ved at alle næringer er inkludert. Den månedlige statistikken gir dermed ikke nødvendigvis eksakt samme tall som de årlige statistikkene.

Tallene omfatter aktive foretak og virksomheter innenfor alle typer næringsvirksomhet og offentlig administrasjon, registrert i Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister. Statistikken er basert på månedlige situasjonsuttak fra registeret, som lages i begynnelsen av hver måned.

Virksomhets- og foretaksregisteret mottar daglige overføringer fra Brønnøysundregistrene. Tallene for ansatte kommer månedlig fra A-ordningen. Det gjøres også manuelle endringer. Mens virksomhets- og foretaksregisteret er et dynamisk register med fortløpende endringer, er situasjonsuttakene statiske.

Opplysningene i virksomhets- og foretaksregisteret kontrolleres rutinemessig mot tilgjengelige kilder, for å avgjøre om foretakene og virksomhetene er aktive. De månedlige situasjonsuttakene er deretter koblet mot data for inntekt og omsetning, blant annet fra mva-registeret, som en ekstra kontroll på om foretakene og virksomhetene er aktive.

Etterslep i rapporteringen fra foretakene til Brønnøysundregistrene må forventes. Dette gjelder både opplysninger om nyetableringer og nedleggelser, samt kjennemerker som for eksempel næringskode. Kontrollkildene har etterslep som varierer fra to måneder til over et år. Tallene for ansatte har to og en halv måneds etterslep. Det antas derfor at endringene i næringslivet begynner å vises i statistikken først en til tre måneder etter at de faktisk skjedde.

Tallene for april bygger på situasjonsuttak fra 3. april, med tall for ansatte fra 16. januar.