400088
/valg/statistikker/valgdeltakelse/hvert-4-aar
400088
statistikk
2019-11-06T08:00:00.000Z
Valg;Valg;Innvandring og innvandrere
no
valgdeltakelse, Valgdeltakelse, velgere, deltakelse ved valgStortingsvalg, Valg, Kommunestyre- og fylkestingsvalg , Valg, Innvandring og innvandrere
true

Valgdeltakelse

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

64,7 %

stemte i det siste kommunestyrevalget

Valgdeltakelse, etter kjønn, alder og utdanning. Prosent
StortingsvalgStortingsvalgKommunesstyre- og fylkestingsvalgKommunesstyre- og fylkestingsvalg
ValgdeltakelseValgdeltakelseValgdeltakelseValgdeltakelse
20132017201520191
1Beregnede tall 31.10.2019
Begge kjønn78,278,260,064,7
Menn76,876,757,262,3
Kvinner79,979,762,067,2
 
Alder
18-19 år70,472,748,358,3
20-24 år63,064,336,447,0
25-44 år75,674,351,556,4
45-66 år82,883,667,771,9
67-79 år87,685,975,978,6
80 år eller eldre70,769,156,861,8
 
Utdanningsnivå
Grunnskolenivå65,164,544,950,5
Videregående skolenivå78,579,561,266,5
Universitets- og høgskolenivå90,489,675,078,9

Om statistikken

Statistikken viser valgdeltakelse i stortingsvalgene og kommune- og fylkestingsvalgene etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder og utdanning i hele landet, fylker og utvalgte kommuner. Detaljerte tidsserier tilbake til 1969.

 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Valgdeltakelse, det vil si stemt i valget innebærer at den stemmeberettigede har vært i
valglokalet og levert stemmeseddel. Den stemmeberettigede blir da krysset av
manntallet. Vi vet ikke om stemmeseddelen blir forkastet. Det vil også være
enkelte tilfeller hvor den stemmeberettigede ikke blir krysset av i manntallet
men allikevel leverer stemmeseddel. Det er derfor ikke 100% overenstemmelse
mellom valgdeltakelse og antall fordelte stemmer etter partier og lister,
uoverensstemmelsen er imidlertid svært liten.

Standard klassifikasjoner

Standard kommuneinndeling

Standard fylkesinndeling

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunenivå. For noen større kommuner gis det tall for valgkrets/bydeler.

Hyppighet og aktualitet

Hvert
2. år(Valgår)

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Statistikkfilene langtidslagres.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å lage offisiell statistikk over valgdeltakelse fra valgene. Statistikk over
valgdeltakelse i stortingsvalgene foreligger tilbake til 1829. Fra 1909
foreligger det valgdeltakelse blant kvinner og menn. Fra 1969 er det
fullstendige tidsserier over valgdeltakelse etter aldergrupper, fra 1997 også
etter utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes av Stortinget, de politiske partiene, departementene, kommuner og
fylkeskommuner. Journalister i riksmedier og interesseorganisasjoner er andre
viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt
politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Den offisielle valgstatistikken publisert av SSB inngår i et
valgstatistisk system som omhandler stortingsvalgene, kommune og fylkestingsvalget,
sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs sosial- og
personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og
levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner. Statistikk
om valgdeltakelse og fremmøte blir publisert valgnatten på Valgportalen:
https://www.valgresultat.no/ Denne statistikken
viser ikke valgdeltakelse etter bakgrunnskjennetegn.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2, Valgloven § 15-3.a) og Valgloven § 15-7.  

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter valgdeltakelse etter sosiale kjennetegn som kjønn, alder, utdanning, innvandringskategori, landbakgrunn etc.

 

 

Datakilder og utvalg

Resultater fra de enkelte kommunene er rapportert inn via det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) til Valgdirektoratet som er ansvarlig for å gjennomføre valget.

2019. 298 av 356 kommuner leverte elektronisk avkrysset manntall gjennom EVA i 2019. De resterende 58 kommunene ble tilskrevet av SSB og bedt om å levere de avkryssede manntallslistene direkte til SSB. 55 kommuner ble levert tidsnok til fristen for publisering 06/11-2019. I estimatene er det tatt hensyn til frafallet ved å vekte for valgdeltakelsen i de manglende kommunene, samt stemmefrekvensen etter kjønn i fylket. SSB har oppgaver over alle forhåndstemmer i samtlige kommuner.        

2017. Totaltelling gjennom EVA i 255 kommuner samt et representativt utvalg trukket i alle de øvrige 170 kommunene i Norge. Datakilder er valgmanntallene i de ulike kommunene. For å kunne undersøke innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre mer inngående er disse gruppene overrepresentert i utvalget. Utvalgene er vektet slik at det har tverrsnittegenskaper for landet som helhet og etter fylke. Dette gjøres ved å etterstratifisere utvalget etter kjente kjennetegn i populasjonen (fulltellingskommune/utvalgskommune og innvandringskategori). De 170 kommunene som ikke leverer gjennom EVA er blant de minst folkerike kommunene i Norge, til sammen bor det 501 500 stemmeberettigede i disse kommunene. For 2017 er estimatene om valgdeltakelse på et utvalg av 5 900 personer som er sendt til kommunene, og fulltelling i 255 kommuner med til sammen 3 263 700 stemmeberettigede.  

2015. Utvalg av 22 950 personer som er sendt til kommunene, og fulltelling i 27 kommuner med til sammen 1 715 200 personer. Stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn bor i stor grad i de kommunene det er fulltelling, og dette gir et langt større datamateriale sammenliknet med tidligere årganger. SSB mottar administrative data fra det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA rett etter valget. Dette gjelder kommunene Sarpsborg, Fredrikstad, Bærum, Asker, Skedsmo, Oslo, Tynset, Drammen, Larvik, Re, Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn, Skien, Mandal, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Karmøy, Bergen, Radøy, Bremanger, Ålesund, Trondheim, Bodø, Vefsn og Hammerfest.

I 2013 var det fulltelling i 15 kommuner, de mest folkerike kommunene var blant disse, som utgjorde 1 008 500 stemmeberettigede (Fredrikstad, Oslo, Tynset, Larvik, Re, Mandal, Sandnes, Bergen, Radøy, Bremanger, Ålesund, Trondheim, Bodø, Vefsn). I de resterende kommunene var det til sammen 2 635 100 stemmeberettigede, av disse ble det trukket et utvalg på 13 100 stemmeberettigede. 

2011 Tilfeldig utvalg av 10 000 stemmeberettigede og tilleggsutvalg blant norske og utenlandske borgere med innvandrerbakgrunn.

Frem til 2009 ble valgdeltakelse etter alle sosiale kjennetegn utelukkende basert på tilfeldig utvalg på rundt 3 000 stemmeberettigede samlet inn fra valgmanntallene fra kommunene. Fra 1983 ble det trukket utvalg blant utenlandske statsborgere. Fra 1997 ble det også trukket tilleggsutvalg blant norske borgere med innvandrerbakgrunn på om lag 10 000 stemmeberettigede.

Ved valgene fra 1909 frem til 1985 fremstilte SSB valgdeltakelsen for kvinner og menn basert på totaltellinger. Ved stortingsvalget i 1969 gjorde SSB en fulltelling blant alle stemmeberettigede. Valgdeltakelsen kan derfor fremstilles for både kvinner og menn etter ettårig alder ved stortingsvalget i 1969. Fra og med stortingsvalget 2013 er imidlertid utvalgene store og SSB kan igjen fremstille valgdeltakelsen etter ettårig alder.

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB mottar administrative data fra EVA fra Valgdirektoratet rett etter valget. Se datakilder og utvalg.

Tidligere ble personer som ble trukket gruppert etter kommunenummer og papirlister sendt ut til de respektive kommunene. Valgstyret i kommunene får tilsendt lister med opplysninger om de personene som var trukket ut og som ifølge det sentrale personregister var bosatt der pr 30. juni. De blir så bedt om å undersøke i manntallet om disse personene hadde stemt. Listen blir da krysset av for om de har stemt eller ikke og deretter returnert til SSB.

Maskinelle kontroller ved registrering av tall, vesentlig sumkontroller og logiske sammenhenger.

Opplysningene fra valgmanntallet er kontrollert ved at gjennomsnittet for valgdeltakelsen for hver kommune er kontrollert mot den offisielle valgdeltakelsen i kommunen. Hvis gjennomsnittet ligger mer enn tre standardavvik fra den offisielle valgdeltakelsen, blir kommunen kontaktet og i opplysninger sendt inn på nytt.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Prikking ved få observasjoner eller identifikasjon er mulig (under 25, i visse tilfeller under 3)

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikk over valgdeltakelse i stortingsvalgene foreligger tilbake til 1829. Fra 1909 foreligger det valgdeltakelse blant kvinner og menn. Fra 1969 er det fullstendige tidsserier over valgdeltakelse etter aldergrupper, fra 1997 også etter utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det vil kunne oppstå feil ved avkryssingen på listene. Dette er vanskelig å
kontrollere i hvert enkelt tilfelle. Feil ved registreringen av listene kan
også forekomme. Gjennom ulike kontroller har man forsøkt å finne feil og rette dem
opp. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de
statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av
innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av
betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det
vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har
forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil
som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har
svært liten effekt.

Fra 2019 baseres statistikken på fullstendige lister over de avkryssede manntallslistene i alle landets kommuner. Kun 2 kommuner har ikke levert oppgaver. Statistikken baseres på 99,9 av alle stemmeberettigede i det siste kommunestyre- og fylkestingsvalget. Fra 2013 er estimatene for valgdeltakelse basert på fullstendig lister over manntallet i de mest folkerike kommunene samt utvalgsundersøkelser i et representativt utvalg i de resterende kommunene. For 2013, 2015 og 2017 er utvalget svært stort, men det kan fortsatt være en viss usikkerhet i resultatene (utvalgsvarians), som en i noen tilfeller bør ta hensyn til ved tolking av resultatene. Dette gjelder ikke hvis en utelukkende ser på kommuner hvor det er fulltelling. Men hvis en er spesielt opptatt av undergrupper kan dette være relevant også etter 2013 og 2017. For tidligere årganger er valgdeltakelse basert på utvalgsundersøkelser på 3 000 tilfeldige stemmeberettigede.

Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den ”treffer målet” i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett. I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet ”standard error”), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien. Usikkerheten blir mindre når antall observasjoner øker, og usikkerheten øker etter hvert som resultatet nærmer seg 50 prosent. Når to usikre tall sammenlignes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Langt flere unge stemte i årets lokalvalg

Langt flere unge stemte i årets lokalvalg

Publisert 6. november 2019

Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere var 10 prosentpoeng høyere i høstens lokalvalg enn for fire år siden. Økningen er betydelig også for gruppen som inkluderer de opp til 30 år.

Les artikkelen
Stemmeberettigede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Stemmeberettigede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Publisert 29. august 2019

Aldri tidligere har så mange hatt stemmerett som ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. I denne rapporten finner du blant annet tabeller over stemmeberettigede og valgdeltakelse tilbake til 1975.

Les publikasjonen
Innvandrere og stortingsvalget 2017

Innvandrere og stortingsvalget 2017

Publisert 21. juni 2019

Ved det siste stortingvalget hadde 7 prosent av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn. 6 prosent var innvandrere som har blitt norske statsborgere, mens 1 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre.

Les publikasjonen
Hver tredje med lite utdanning sitter hjemme i valg etter valg

Hver tredje med lite utdanning sitter hjemme i valg etter valg

Publisert 6. februar 2019

90 prosent av dem som hadde stemmerett i de fire siste valgene, stemte i minst ett valg, men kun 45 prosent stemte ved alle valgene. 10 prosent av dem under 45 år som bare har gått grunnskolen, stemte i alle de fire siste valgene.

Les artikkelen
Lav valgdeltakelse blant unge voksne

Lav valgdeltakelse blant unge voksne

Publisert 4. februar 2019

Valgdeltakelsen varierer gjennom livet. Gruppen som lar være å møte opp i valglokalet, er betydelig blant dem som akkurat har flyttet hjemmefra, men skyldes dette ulikheter mellom generasjoner eller ulikheter i livsfaser?

Les artikkelen

Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815

Publisert 11. mai 2017

Alle norske borgere over 18 år, rundt 3,75 millioner personer, kan stemme ved høstens stortingsvalg. Ved det første stortingsvalget i 1815 var det bare 11 prosent av dem over 18 år som hadde stemmerett.

Les artikkelen