143735_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar-forelopige
143735
Laveste handelsbalanse på fire år
statistikk
2010-01-15T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
false

Utenrikshandel med varer2009, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Laveste handelsbalanse på fire år

Eksportverdien for 2009 endte på 745,3 milliarder kroner, mens importen kom opp i 420 milliarder. Dette ga et handelsoverskudd i 2009 på 325,3 milliarder kroner, noe som innebærer en nedgang på omlag 30 prosent fra 2008. Dette er det laveste handelsoverskuddet på fire år.

Månedstall for desember og tabell med hovedtall for året 2009 finner du her.

Foreløpige tall for 2009 viser at handelsbalansen for utenrikshandel med varer unntatt skip og plattformer endte med et overskudd på 325,3 milliarder kroner. Sammenlignet med året før utgjør dette en nedgang på 30 prosent eller 137,2 milliarder kroner. Det lave handelsoverskuddet kan i hovedsak forklares med nedgang i eksportverdien, inkludert olje og gass, fra 2008 til 2009. Vi må tilbake til 2005 for å finne tilsvarende lav eksportverdi. Fastlandseksporten falt også i 2009, med 14,9 prosent eller 53,4 milliarder kroner. Også importtallene gikk ned sammenlignet med tidligere år, og er nå på samme nivå som i 2006.

Hovedtall og handelsbalanse. 2000-2009. Millioner kroner

Eksport av råolje. 2001-2009. Millioner fat og kroner per fat

Lav oljepris i 2009

I 2009 endte eksportverdien for råolje på 246,6 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nedgang på 112,8 millioner eller 31,4 prosent fra 2008. Vi eksporterte 26,1 millioner færre fat råolje i 2009, og endte på 640,4 millioner fat totalt. Gjennomsnittlig pris per fat råolje har falt fra 539 kroner i 2008, til 385 kroner i 2009. I begynnelsen av 2009 lå råoljeprisen i en periode rundt 300 kr per fat. En lav råoljepris i kombinasjon med en noe lavere eksportert mengde ga mindre eksportinntekter i 2009 sett i forhold til 2008.

Eksportverdien for naturgass utgjorde 187,1 milliarder kroner i 2009, ned 14,2 prosent fra året før. Eksportert mengde naturgass i gassform er den høyeste registrerte så langt, med 96,6 milliarder standard kubikkmeter. Dette gav en økning på 2 milliarder standard kubikkmeter sammenlignet med 2008.

Mindre eksport av metaller og maskiner

Det internasjonale økonomiske tilbakeslaget påvirker den norske handelsnæringen. De foreløpige tallene for 2009viser at samlet eksportverdi for varer unntatt skip, plattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater endte på 305,1 milliarder kroner i 2009, mot 358,5 milliarder i 2008. Dette tilsvarer en nedgang på 14,9 prosent og 53,4 milliarder kroner i forhold til året før.

Flere varegrupper trakk eksportverdien ned i 2009. Blant disse finner vi varegruppen bearbeidde varer, som endte på 63,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nedgang sammenlignet med 2008 på 24,7 milliarder eller 28 prosent. Det var særlig gruppene metaller unntatt jern og stål samt jern og stål som trakk ned eksportverdien. Disse varegruppene hadde en nedgang på henholdsvis 14,5 og 8,3 milliarder kroner. For aluminiumslegeringer falt både pris og eksportert mengde i løpet av 2009, noe som resulterte i 8,8 milliarder lavere eksportverdi sammenlignet med 2008.

Også gruppen maskiner og transportmidler gikk tilbake i 2009 sammenlignet med året før. Eksportverdien her endte på 74,9 milliarder kroner, ned 1,9 prosent fra 2008. Mens elektriske maskiner og apparater trakk eksportverdien ned med 2,1 milliarder kroner, økte maskiner for spesielle industrier med 3,1 milliarder kroner i 2009. I tillegg økte telekommunikasjonsapparater med 247 millioner kroner i 2009.

Eksportverdien for kjemiske produkter falt med 6,8 milliarder sammenlignet med 2008 og endte på 37,6 milliarder kroner i 2009. Innenfor denne gruppen viste alle varegruppene nedgang, unntatt andre kjemiske produkter, som økte med 1,7 milliarder kroner sammenlignet med fjoråret.

De største varene i gruppen brenselsstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm er olje og gass, men også andre varer i denne gruppen trakk eksportverdien ned i 2009. Raffinerte mineraloljeprodukter gikk tilbake med 30,5 prosent eller 13 milliarder kroner. Også flytende propan og butan samt elektrisk strøm falt med henholdsvis 5,1 og 2 milliarder kroner i forhold til året før.

Toppår for norsk fisk

I 2009 endte eksportverdien for fisk på 43,5 milliarder kroner, en økning på 16,4 prosent, tilsvarende 6,1 milliarder kroner, sammenlignet med 2008.

Målt i mengde var det Russland som importerte mest norsk fisk i 2009. Ser vi derimot på eksportverdi, ligger Frankrike på topp. Franskmennene kjøpte nemlig norsk fisk til en verdi av 4,7 milliarder kroner i 2009.

Også i 2009 var fersk oppdrettslaks det viktigste fiskeproduktet, med eksportinntekter som økte fra 13,8 milliarder i 2008 til 17,6 milliarder kroner i 2009. Fryst sild, fryst makrell og klippfisk var andre viktige fiskeslag.

Eksport av fisk og oppdrettslaks. 2000-2009. Millioner kroner

Redusert import

Også norsk import gjenspeilte den økonomiske situasjonen i 2009. Importverdien utenom skip og oljeplattformer beløp seg til 420 milliarder kroner i 2009, ned 13,3 prosent fra 484,3 milliarder i 2008.

Flere varegrupper viste nedgang i importverdien i 2009. Blant disse var hovedgruppen maskiner og transportmidler, som endte på 162,6 milliarder kroner - ned 25,6 milliarder kroner, eller 13,6 prosent. Bilimporten falt kraftig i siste del av 2008. I løpet av 2009 har bilimporten imidlertid tatt seg gradvis opp igjen. Importverdien for kjøretøy for vei var på 35 milliarder kroner, en reduksjon på 9,5 milliarder. Vi innførte 20 500 færre personbiler i 2009 og endte på 140 300 totalt. Særlig importen av tyske biler (- 8 000), amerikanske (- 5 000) og britiske (- 4 000) gikk tilbake i 2009. Importen av svenske biler økte derimot med 2 500.

I tillegg falt gruppene maskiner for spesielle industrier og generelle industrimaskiner med henholdsvis 4,9 milliarder og 4,4 milliarder kroner sammenlignet med året før.

Også bearbeidde varer gikk tilbake i 2009. Samlet var importen på 64,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer en nedgang på 16,3 milliarder, eller 20 prosent, i forhold til 2008. Samtlige av disse varegrupper viste nedgang i 2009. Mest tilbake gikk metaller unntatt jern og stål samt varer av metaller.

Importen av ikke-spiselige råvarer falt 34,3 prosent og endte på 24,9 milliarder kroner i 2009. Her trakk malmer og avfall av metall ned 11,1 milliarder til 15,4 milliarder kroner sammenlignet med året før.

Gruppen kjemiske produkter var en annen varegruppe med nedgang. Totalt sank importen her med 1,8 milliarder kroner, mens medisinske og farmasøytiske produkter steg med 496 millioner kroner i 2009.

Økt handel med Kina og Sør-Korea

De foreløpige tallene for 2009 viste en eksportnedgang for varer unntatt skip, plattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater til alle verdensdeler bortsett fra Asia og Afrika. Tall for import, unntatt skip og plattformer, har også sunket fra samtlige kontinenter, unntatt Sør Amerika, sammenlignet med 2008. Europa er fortsatt Norges klart viktigste handelspartner, med en andel på 67 prosent av eksporten og 71,9 prosent av importen.

Eksporten til EU utgjorde 185,8 milliarder kroner i 2009, og var 23 prosent lavere enn i 2008. Eksporten til EU har dermed falt med 55,4 milliarder siden i fjor. Importen fra EU endte på 282,8 milliarder kroner, og var 15 prosent lavere enn året før. Blant enkeltland er Sverige fortsatt vår viktigste handelspartner både på import- og eksportsiden. Dette gjelder varer unntatt skip, plattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater. I 2009 forsynte Sverige oss med varer for 59,2 milliarder og mottok norske eksportvarer for 30,8 milliarder. Dette gav en nedgang i handelen med vår nærmeste nabo på 11,6 milliarder kroner for import og 10,9 milliarder for eksport sammenlignet med 2008.

Tyskland kommer på andreplass både når det gjelder import og eksport av tilsvarende varer i 2009. På importsiden har Kina rykket opp på en tredjeplass, med sin andel av norsk handel på 7,6 prosent, mens Danmark kommer på fjerdeplass, med 6,9 prosent. På eksportsiden kommer USA på en tredjeplass etterfulgt av Nederland med 8,4 av importen og 7,6 prosent av eksporten.

Eksporten til Asia økte med 15,5 prosent fra 2008, og utgjorde i overkant av 19 prosent av Norges eksport i 2009. Dette innebærer en økning på 7,9 milliarder kroner fra året før. Importen fra Asia viste en svak nedgang fra 2008 og utgjorde 15 prosent av importen i 2009. Kina dominerer handelen med Asia, både på import- og eksportsiden. Tallene for 2009 viser imidlertid også en vekst i handelen med Sør-Korea, der hovedvekten av handelen gjelder maskiner, jern og stålprodukter, i tillegg til fisk og olje. Den økte handelen med Sør-Korea er blant annet påvirket av handelsavtalen mellom EFTA-land og Sør-Korea som trådte i kraft i 2006.

På tross av økt eksport til Afrika i 2009, utgjorde handelen med dette kontinentet fortsatt en svært marginal del av Norges utenrikshandel - under 2 prosent både på import- og eksportsiden. Aller minst handler vi med landene i Oseania. Denne handelen utgjorde kun 0,5 prosent av eksporten og 0,2 av importen i 2009.

Tabeller