396203
/utdanning/statistikker/utgrs/aar
396203
statistikk
2019-12-19T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
utgrs, Elevar i grunnskolen, barneskolar, ungdomsskolar, kombinerte skolar, spesialundervisning, private skolar, skolestorleik, morsmålsopplæring, målform, bokmål, nynorsk, PC-tilgangKOSTRA, Grunnskoler, Utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Offentlig sektor
true

Elevar i grunnskolen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikkje fastsett

Nøkkeltal

8,8 %

færre grunnskolar sidan 2009

Grunnskolar og elevar etter eigeforhold. Absolutte tal og endring i prosent
2019Endring i prosentEndring i prosent
2018 - 20192009 - 2019
Grunnskolar i alt2 799-1,1-8,8
Private skolar2613,662,1
Offentlege skolar2 538-1,3-12,9
 
Elevar i alt636 2500,03,3
Elevar i private skolar27 0276,569,7
Elevar i offentlege skolar609 223-0,31,5

Sjå utvalde tabellar frå denne statistikken

Tabell 1 
Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskolen

Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskolen
SkoleårSkolar i altSkoleslagElevar
BarneskolarKombinerte skolarUngdomsskolarElevar i altBarnestegUngdomssteg
20093 0681 802769497615 927424 052191 875
20103 0281 768763497615 973423 333192 640
20113 0001 749758493614 413423 374191 039
20122 9571 714752491614 894424 993189 901
20132 9071 669748490615 327425 917189 410
20142 8861 656738492618 996430 864188 132
20152 8671 636738493623 755438 387185 368
20162 8581 615746497629 275444 638184 637
20172 8481 601746501633 029447 355185 674
20182 8301 585741504636 350448 655187 695
20192 7991 548749502636 250446 218190 032

Tabell 2 
Elevar i grunnskolen og del elevar som får spesialundervisning, etter fylke og årssteg. 1. oktober

Elevar i grunnskolen og del elevar som får spesialundervisning, etter fylke og årssteg. 1. oktober
2019
Elever i alt1.-7. årssteg8.-10. årsstegDel elevar med spesialundervisning i altDel elevar med spesialundervisning 1.-7. årsstegDel elevar med spesialundervisning 8.-10. årssteg
I alt636 250446 218190 0327,76,89,8
Østfold35 29324 47910 8147,36,39,4
Akershus83 76058 75425 0066,75,98,7
Oslo68 92549 65819 2676,95,89,8
Hedmark21 51414 8256 6897,26,29,5
Oppland20 62514 1646 4616,85,88,8
Buskerud34 15123 63010 5218,27,210,2
Vestfold29 75220 5989 1548,27,011,1
Telemark19 84313 7276 1167,87,09,7
Aust-Agder15 02610 5664 4608,97,811,4
Vest-Agder24 25817 1097 1496,65,78,6
Rogaland63 84845 32718 5217,97,39,5
Hordaland63 67244 85918 8137,06,29,0
Sogn og Fjordane13 6149 3544 2608,98,210,5
Møre og Romsdal32 22822 3629 8669,28,910,0
Trøndelag54 87338 56616 3077,97,010,1
Nordland27 50019 2178 2839,78,711,9
Troms - Romsa18 87213 1065 7669,48,212,2
Finnmark - Finnmárku8 2755 7512 5249,08,210,9
Svalbard22116655:::

Tabell 3 
Elevar med spesialundervisning, tal og del

Elevar med spesialundervisning, tal og del
SkoleårElevar i altElevar med spesialundervisning i altAndel elevar som får spesialundervisning
2014618 99649 6728,0
2015623 75549 2587,9
2016629 27549 3667,8
2017633 02949 7137,9
2018636 35049 7557,8
2019636 25048 9397,7

Tabell 4 
Elevar i grunnskolen og grunnskolar, etter eigarform

Elevar i grunnskolen og grunnskolar, etter eigarform
Skolar i altPrivate grunnskolarElevar i altElevar i private grunnskolar
20093 068161615 92715 928
20103 028165615 97316 521
20113 000165614 41315 469
20122 957175614 89416 059
20132 907195615 32719 105
20142 886208618 99620 436
20152 867224623 75521 648
20162 858238629 27522 721
20172 848244633 02923 817
20182 830252636 35025 370
20192 799261636 25027 027

Tabell 5 
Skolar og elevar etter skolestorleik. Prosent

Skolar og elevar etter skolestorleik. Prosent
GrunnskolarElevar
0-99 elevar100-299 elevar300 elevar eller meir0-99 elevar100-299 elevar300 elevar eller meir
201232,140,127,77,537,555,0
201331,140,328,77,236,856,0
201430,740,029,37,136,256,7
201530,440,029,66,936,157,0
201629,840,030,26,635,557,9
201729,539,830,76,634,858,6
201828,740,131,26,234,659,2
201928,339,732,06,133,860,2

Tabell 6 
Elevar med morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring, tilrettelagd opplæring og særskild norskopplæring, etter fylke. 1. oktober

Elevar med morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring, tilrettelagd opplæring og særskild norskopplæring, etter fylke. 1. oktober
2019
Elevar i altElevar med bare morsmålsopplæringElevar med både morsmåls- og tospråkleg fagopplæringElevar med bare tospråkleg opplæringTilrettelagd opplæringElevar med særskild norskopplæring
I alt636 2502 0978597 3241 33041 003
Østfold35 293::1 061742 271
Akershus83 7603819612193 662
Oslo68 925::218:12 956
Hedmark21 5141622311231 071
Oppland20 6253372891611 106
Buskerud34 151::230172 155
Vestfold29 7521723488491 193
Telemark19 843::565531 041
Aust-Agder15 026::2625573
Vest-Agder24 2581155320111 041
Rogaland63 8481062421 1421053 389
Hordaland63 6721 2571686221883 320
Sogn og Fjordane13 6144623867691
Møre og Romsdal32 228420276791 584
Trøndelag54 8734391905752542 554
Nordland27 5002314386921 181
Troms - Romsa18 8721017217322716
Finnmark - Finnmárku8 275:32291479
Svalbard221000020

Tabell 7 
Elevar med morsmålsopplæring og særskild norskopplæring

Elevar med morsmålsopplæring og særskild norskopplæring
SkoleårElevar i altElevar med morsmåls- og/eller tospråkleg fagopplæringElevar med særskild norskopplæring
2015623 75514 16243 394
2016629 27514 24045 272
2017633 02913 68244 901
2018636 35012 47642 633
2019636 25011 61041 003

Tabell 8 
Elevar, etter elevens målform og fylke. 1. oktober

Elevar, etter elevens målform og fylke. 1. oktober
2019
ElevarBokmålNynorskSamisk
I alt636 250554 49275 245857
Østfold35 29334 62821
Akershus83 76082 96100
Oslo68 92567 80321
Hedmark21 51421 50590
Oppland20 62517 0823 3730
Buskerud34 15133 3296360
Vestfold29 75229 53800
Telemark19 84317 7921 8620
Aust-Agder15 02614 1476780
Vest-Agder24 25823 3537120
Rogaland63 84848 52114 3621
Hordaland63 67239 19024 3461
Sogn og Fjordane13 61427713 3370
Møre og Romsdal32 22816 21815 9170
Trøndelag54 87354 269318
Nordland27 50027 468131
Troms - Romsa18 87218 644476
Finnmark - Finnmárku8 2757 5461728
Svalbard22122100

Om statistikken

Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken skal dekkje informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Definisjonar av omgrep som nyttast i statistikken i tillegg til standard klassifikasjonar (sjå nedanfor) finst i GSI (https://gsi.udir.no/)

Standard klassifikasjonar

Opplæringsloven. Den nye opplæringsloven er ein felles lov for grunnskole og vidaregåande opplæring, og for opplæring av vaksne på området for grunnskolen og området for den vidaregåande skolen. Loven omfattar opplæring på desse områda. Opplæringsloven gjeld frå skoleåret 1999/00.

Grunnskoleopplæring . Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentleg grunnskoleopplæring. Etter § 13-1 i opplæringsloven er kommunen ansvarleg for at barn og ungdom opp til 16 år i kommunen får grunnskoleopplæring. For barn i fylkeskommunale sosiale og medisinske institusjonar er fylkeskommunen ansvarleg for opplæringa. Staten og fylkeskommunen kan ta over ansvaret til kommunen. Grunnskoleopplæringa skal vanlegvis ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år og avsluttast etter at eleven har fullført det tiande skoleåret. Grunnskoleopplæring omfattar også opplæring på området for grunnskolen av personar over grunnskolealder. Kommunane har ansvar for grunnskoleopplæring for vaksne.

Skoleåret. Den årlege undervisningstida (minstetimetalet) skal fordelast på minst 38 veker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker, jf. § 2-2 i opplæringsloven. Denne ramma kallast skoleåret og startar vanlegvis 1. august kvart år.

Elev i grunnskole. Barn og unge som etter § 2-1 i opplæringsloven har rett og plikt til grunnskoleopplæring og som får denne ved ein grunnskole. Det gjeld for det meste barn og unge i alderen 6 til 15 år. Vidare gjeld det også personar - over grunnskolealder - som får undervisning på området for grunnskolen.

Årstrinn. Årstrinna i grunnskolen er frå 1 - 10. (1. - 10. årstrinn.). Alle elevar flyttast opp eit årstrinn kvart år. Læreplanen blir endra for kvart årstrinn.

Barnesteg/ungdomssteg. Barnesteget omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomssteget 8.-10. årstrinn.

Grunnskolar. Grunnskolar er kommunale, fylkeskommunale eller statlege skolar for grunnskoleopplæring etter § 13-1 i opplæringsloven eller private grunnskolar godkjende etter § 2-12 i opplæringsloven eller etter privatskoleloven.

Barneskolar. Skolar som normalt har lågaste/høgaste årssteg mellom 1. og 7.

Ungdomsskolar. Skolar som normalt har har lågaste/høgaste årssteg mellom 8. og 10.

Kombinerte skolar. Skolar som normalt har lågaste årssteg mellom 1. til 7., og høgaste årssteg mellom 8. til 10.

Målform. Den opplæringsmålforma (bokmål, nynorsk eller samisk) som kommunen har vedteke for skolen.

Språklege minoritetar. Personar som har andre morsmål (førstespråk) enn norsk og samisk. (Definisjonen omfattar òg skandinavar og andre vesteuropearar.) Med morsmål meiner ein her språk som nyttast i dagleg tale i heimen til personen. (Totaltal over språklege minoritetar blir ikkje samla inn etter 2001)

Morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elevar frå språklege minoritetar. Opplæringsloven gir i § 2-8 heimel til å gi forskrifter om plikt for kommunane til å gi særskild opplæring i morsmål for elevar frå språklege minoritetar, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringsloven. Vaksne frå språklege minoritetar som tek opplæring på grunnskolen sitt område, er ikkje med i ordninga med morsmålsopplæring.

Særskild norskopplæring (for språklege minoritetar). Særskild norskopplæring for språklege minoritetar er anten ei tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk for elevar frå språklege minoritetar (norsk 2) som er eit eige fag i læreplanverket, eller ein kombinasjon av desse.

Spesialundervisning. Viser til § 5-1 i opplæringsloven om "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning."

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Elevar i grunnskolen
Emne: Utdanning

Ansvarleg seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Kommune, fylke og nasjonalt nivå.

Kor ofte og aktualitet

Data om grunnskolen blir samla inn med teljingsdato 1. oktober kvart år. Endelege tal blir publisert medio desember.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat

Lagring og bruk av grunnmaterialet

All grunnskolestatistikk i SSB er lagra på forsvarleg og standardisert måte i samråd med mellom anna Datatilsynet.

Bakgrunn

Føremål og historie

Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken dekkjer informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.
Frå og med 1992 har SSB teke i bruk data frå grunnskolens informasjonssystem (GSI) som grunnlag til utarbeiding av offisiell statistikk over elevar i grunnskolen.

Før 2011 blei det offentligjort foreløpige og endelege tal. Frå og med 2011 blir det berre offentligjort endelege tal.

Brukarar og bruksområde

Tal frå grunnskolestatistikken blir brukt av utdanningsmyndigheitene, fylkesmannen og kommunane, mellom anna til planlegging, evaluering og til søknader om statsstøtte. Også forskarar, media, studentar m.fl. er blant brukarane av grunnskolestatistikken
GSI er også kjelde til KOSTRA-indikatorar for grunnskole, vaksenopplæring på grunnskolen sitt område og kulturskolar.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen.  Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Samanheng med annan statistikk

Data frå GSI er også kjelde for grunnskolestatistikk i KOSTRA og skoleporten.

Lovheimel

Data blir henta inn med totrinnsheimel i § 2-2 og § 3-2 i Statistikkloven, og § 14-1 i Opplæringsloven.

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 0452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring. Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 0452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer

Produksjon

Omfang

Den offisielle grunnskolestatistikken i SSB inneheld informasjon om grunnskoleopplæring som går føre seg etter opplæringsloven. Den inneheld data frå alle grunnskolar. Alle eigarhøve er medrekna; kommunale, interkommunale, fylkeskommunale og statlege skolar, private skolar som er godkjende av Utdanningsdirektoratet (Udir) etter privatskoleloven og private skolar uten tilskot. Norske skolar i utlandet og elevar ved desse er ikkje medrekna. Skolar utan elevar blir ikkje telt med.
I GSI blir det samla inn data mellom anna om elevtal, årstimar, årsverk, spesialundervisning etter einskildvedtak, opplæring av språklege minoritetar, målform, tilvalsfag, skolefritidsordninga og leksehjelp.

Datakjelder og utval

Den årlege innsamlinga av data skjer gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Fulltelling

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken er laga på grunnlag av summariske oppgåver om den einskilde skole. Kvar haust samlar ein inn data med teljetidspunkt 1. oktober for det skoleåret ein er inne i. Data blir samla inn på Internett. Den einskilde skolen og kommunen har saman ansvaret for å samle inn data fra sitt område. Fylkesmannen har ansvaret for dei private, fylkeskommunale og statlige einingane, og at kommunane har meldt ferdig. Etter at fylkesmannen har kontrollert og meldt sine data ferdige, overtek Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå dataene og gjennomfører eigen kontroll av data.

Det er lagt inn automatiske kontrollar i innrapporteringsprogrammet i form av feil og varsel. Desse må sjekkast før ein kan gi frå seg data til eit høgare nivå. I tillegg kjem kontrollar frå SSB og Utdanningsdirektoratet som blir følgde opp av fylkesmannen.

Sesongjustering

Ikkje relevant.

Konfidensialitet

Lågaste nivå for offentligjering er kommune. For variablane morsmålsopplæring, særskild norskopplæring og spesialundervisning vil celler med færre enn 3 observasjoner bli prikket.

Samanlikningar over tid og stad

Samanlikningar med tidlegare årgangar av statistikken: Frå og med 1992 er grunnskoledata henta frå GSI. Tabellar over elevar og klasser som i 1979 og tidlegare hadde nemninga Grunnskoleutdanning kan frå 1980 samanliknast med tilsvarande tabellar under nemninga Grunnskolar. Frå og med 2003 samlast det ikkje inn opplysningar om klasser i grunnskolen. Det heng saman med endringar i opplæringsloven som blei gjorde i 2003. Frå og med skoleåret 2011/2012, er spesialskolar og ordinære skolar slått saman i GSI. For å få samanliknbare tal, har vi ved offenligjeringa i 2012 slått saman spesialskolar og ordinære skolar bakover i tid. Av denne årsaka vil tal som er publiserte før 2012 avvike frå tala som blei publisert i 2012.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Oppgåvegivarane kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysningar. Mange av desse feila blir fanga opp av kontrollane i skjemaet eller blir oppdaga på eit nivå høgare. Feil kan også oppstå gjennom arbeidet med editering og behandling av oppgåvene.

Utvalet dekkjer heile populasjonen.

Revisjon

Ikkje relevant.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB