113430
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudde/aar
113430
Flere siktede for forbrytelser, men færre ungdommer
statistikk
2013-07-02T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
lovbrudde, Etterforskede lovbrudd, kriminalitet, straffesaker, politiets avgjørelse (for eksempel tilltale, henleggelse, forelegg), oppklaring, siktede, tilbakefall, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt)Sosiale forhold og kriminalitet, Sosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Svalbard
false

Etterforskede lovbrudd2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere siktede for forbrytelser, men færre ungdommer

363 000 lovbrudd ble ferdig etterforsket i 2011. 251 000 av disse var forbrytelser, og drøyt 112 000 var forseelser. Samlet sett er dette 1,8 prosent færre lovbrudd enn året før. 176 000 lovbrudd regnes som oppklarte, og dette medførte over 180 000 siktelser mot 81 800 personer.

Lovbrudd etterforsket og oppklart, siktelser mot personer, siktede personer og siktede personer med tilbakefall i en femårsperiode. Absolutte tall
2011
Lovbrudd etterforsket363 189
Lovbrudd etterforsket og oppklart176 223
Siktelser mot personer180 352
Siktede personer81 787
Siktede personer i utgangsår som inngår i tilbakefallsstatistikken79 445
Siktede personer i utgangsår med tilbakefall i den påfølgende femårsperioden36 930

Nedgangen i antallet ferdig etterforskede lovbrudd har sammenheng med at det var nesten 2 400 færre av både skadeverk og vinningslovbrudd, og nærmere 4 400 færre trafikkforseelser (forenklede forelegg ikke inkludert, se statistikk over straffereaksjoner). Nedgangen for disse lovbruddsgruppene følger utviklingen de siste årene. Sammenliknet med antallet i 2009 var det hele 19 prosent færre skadeverk og 7 prosent færre vinningslovbrudd. I perioden 2008-2011 var det en nedgang på 14 prosent i antallet trafikklovbrudd.

Selv om det samlet sett var en nedgang i det totale antallet vinningslovbrudd, og reduksjonene var betydelig for de fleste underliggende kategorier, var det samtidig også en stor økning for enkelte typer av tyveri. Særlig stor økning var det for kategorien annet grovt tyveri hvor i alt 22 000 tilfeller ble ferdig etterforsket i 2011, som er 4 500 flere enn i 2010. Av disse var 17 600 grovt tyveri fra person på offentlig sted, hvorav drøyt 80 prosent hadde skjedd i Oslo. Les mer om utvikling og regionale fordelinger i statistikk over anmeldte lovbrudd.

Flere narkotikalovbrudd og ordensforstyrrelser

Størst økning var det for lovbruddsgruppene annen kriminalitet og narkotikakriminalitet, med henholdsvis 1 650 og 1 000 flere enn i 2010. Utviklingen fra foregående år ble dermed forsterket, og i løpet av årene 2009-2011 var det særlig stor økning i antall mindre alvorlige brudd på legemiddelloven samt forseelser mot politivedtektene og den alminnelige orden og fred.

Færre oppklarte, og enda færre uoppklarte, gav høyere oppklaringsprosent

Av alle ferdig etterforskede lovbrudd i 2011 regnes 176 000 som oppklart og 187 000 som ikke oppklart. Dette er 1,2 prosent færre oppklarte og 2,4 prosent færre uoppklarte lovbrudd enn i 2010.

Hvorvidt lovbrudd blir oppklart eller ikke, og hvilke strafferettslige avgjørelser som blir gitt, er svært ulikt for de forskjellige lovbruddsgruppene og typene av lovbrudd. Av lovbruddsgruppene har narkotikaforbrytelser høyest oppklaringsprosent, med 88 prosent, mens vinningslovbrudd og skadeverk har lavest, med henholdsvis 22 og 19 prosent. Blant de mer spesifiserte typene av lovbrudd er forskjellene enda større. For eksempel ble 98 prosent av alle tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson.

Økningen i antall oppklarte narkotikaforbrytelser og ordensforstyrrelser, sammen med nedgangene i anmeldelser av tyverier og skadeverk som tradisjonelt ikke blir oppklart, bidro til at den samlede oppklaringsprosenten for lovbrudd økte fra 46 prosent i 2009 til 49 prosent i 2011. For forbrytelser økte oppklaringsprosenten til 36 prosent, som også er noe høyere enn i de to foregående årene (se figur). Nedgangen i antallet anmeldte trafikklovbrudd, som oftest oppklares, samt økningen i antallet anmeldte og uoppklarte tyveri fra person på offentlig sted, er endringer som bidrar til at disse oppklaringsprosentene ikke økte ytterligere fra 2010 til 2011.

Flere siktede for forbrytelser, men stadig færre kun tatt for trafikkforseelser

I 2011 resulterte politiets etterforskning i over 180 000 siktelser mot 81 800 personer. Drøyt 37 000 personer ble siktet for én eller flere forbrytelser, mens over 44 700 personer er siktet for kun forseelser.

I antall er det mer enn 3 prosent flere siktede for forbrytelser enn i 2010 og 8 prosent flere enn i 2009. Tar vi høyde for befolkningsendringen, er økningene noe mindre, og nivået er fortsatt lavere enn i perioden 2004-2007 (se figur). De siste tre årene har det vært en stadig nedgang i antallet siktede med trafikkriminalitet som hovedlovbrudd, og i 2011 var det nesten 5 500 færre enn i 2008. Sammenliknet med året før er det en nedgang på mer enn 9 prosent i antall siktede med denne typen hovedlovbrudd, og dette medførte at det i 2011 var drøyt 6 prosent færre siktede for forseelser enn i 2010.

Høyest andel blant unge menn

Som tidligere år er det aldersgruppen 18-20 år som er mest overrepresentert blant de siktede for lovbrudd. Det er flest siktede 19-åringer, og det gjelder både for lovbrudd i alt og blant dem som er siktet for én eller flere forbrytelser. Menn er langt oftere tatt for lovbrudd enn kvinner, og i 2011 ble tilsvarende 8,5 prosent av alle 19-årige menn siktet for ett eller flere lovbrudd (se figur).

Færre siktede under 19 år

I perioden 2007-2011 ble en stadig mindre andel av befolkningen under 19 år siktet for lovbrudd, med en nedgang både for siktede for forbrytelser og siktede som kun er tatt for forseelser. For alle aldersgruppene over 20 år ble imidlertid antallet og andelen siktede for forbrytelser høyere i løpet av årene 2009-2011 (se figur).

At ungdom – og da særlig de under 18 år – utgjør en stadig mindre andel av de siktede, er en generell trend som har vart en lang periode. For eksempel utgjorde de under 18 år 35 prosent av de siktede for forbrytelser i 1980, mens den tilsvarende andelen kun var 12 prosent i 2011. Flere underliggende endringer har bidratt til denne utviklingen, og hvilke aldersgrupper som blir tatt for de ulike lovbruddsgruppene, har endret seg relativt mye i løpet av de siste tiårene (se Ungdoms levekår).

Færre siktede for vinnings- og voldslovbrudd

Samlet sett ble nesten 18 100 personer siktet for ett eller flere vinningslovbrudd i 2011. Av disse er over 15 prosent også siktet for andre lovbrudd med en høyere strafferamme, og disse faller derfor inn under en annen hovedlovbruddsgruppe . Det er med andre ord nesten 15 300 personer som har ett tyveri eller en annen type vinningslovbrudd som sitt hovedlovbrudd (se figur). Dette er 3 prosent færre enn i 2010 og nær 18 prosent færre enn i 2004. Fordelingen av siktede på de mer detaljerte typene av vinningskriminalitet varierer noe fra år til år, og nedgangen mellom 2010 og 2011 skyldes i stor grad at det var drøyt 7 prosent færre siktede med naskeri og simpelt tyveri fra butikk som hovedlovbrudd.

Samlet sett hadde 8 800 personer 13 000 siktelser for trusler og andre voldslovbrudd i løpet av 2011. Av disse har drøyt 7 300 ett voldslovbrudd som sitt hovedlovbrudd, det vil si nesten 2 prosent færre enn året før og 6 prosent færre enn i 2007. Dette tilsier at en femdel av alle siktede for forbrytelser i 2011 hadde voldskriminalitet som hovedlovbrudd.

Stadig flere tatt for narkotikalovbrudd

Det var 13 200 siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd i 2011, et betydelig høyere antall enn i alle tidligere år vi har kriminalstatistikk for. Dette er 8 prosent flere enn i 2010 og 23 prosent flere enn i 2009. Økningen og det historisk høye antallet gjelder både for siktede med brudd på straffeloven og brudd på legemiddelloven. Fra 2009 til 2011 var det størst økning, hele 38 prosent, i antall siktede med de mindre alvorlige brudd på legemiddelloven som hovedlovbrudd. De siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd utgjør dermed nesten 36 prosent av alle siktede for forbrytelser i 2011.

Det var samlet sett 18 400 personer med én eller flere narkotikasiktelser, og disse hadde i alt 39 100 siktelser for narkotikalovbrudd i løpet av 2011. Narkotikasiktelsene utgjør dermed nesten 22 prosent av alle siktelser for lovbrudd og drøyt 41 prosent av alle siktelser for forbrytelser (se figur). De narkotikasiktede utgjør nær halvparten av alle siktede for forbrytelser, og i aldersgruppen 25-29 år utgjør de hele 62 prosent.

Endringer for både norske og utenlandske statsborgere

Sammenliknet med året før var det færre av både norske statsborgere og utenlandske statsborgere blant de siktede for trafikklovbrudd. Det var imidlertid en økning i antall siktede for forbrytelser i begge disse gruppene, med 460 flere med norsk statsborgerskap og 700 flere med utenlandsk statsborgerskap. Utenlandske statsborgere utgjorde dermed 19 prosent av alle siktede for forbrytelser i 2011.

Av de siktede i 2011 med narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd hadde nær 81 prosent norsk statsborgerskap, som er tilnærmet samme andelen som i de to foregående årene. Norske statsborgere bidro mest til økningen i antallet, med nesten 700 flere i 2011 enn i 2010, men det ble også 300 flere personer uten norsk statsborgerskap blant de siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd (se figur).

Det har generelt sett vært en betydelig økning i antall siktede med utenlandsk statsborgerskap i løpet av de siste årene, men økningene i disse kriminalstatistikkene er samlet sett relativt mindre enn den generelle økningen av utenlandske statsborgere i befolkningen (se statistikk over folkemengde). I tillegg til de norske og utenlandske statsborgerne som er registrert bosatt i Norge, er det også andre som oppholder seg i kortere eller lengre tid i landet og blir tatt for lovbrudd. Antall siktede med registrert bosted i utlandet har økt noe i løpet av de siste årene, og denne gruppen utgjorde 7,5 prosent av alle siktede for forbrytelser i 2011.

Høyest tilbakefall blant unge menn

Statistikken over tilbakefall blant bosatte i Norge viser at 46,5 prosent av de 79 500 siktede i 2006 ble siktet én eller flere ganger i løpet av de neste fem årene. Denne andelen er blitt stadig lavere i løpet av de siste fire tilbakefallsundersøkelsene og var 49,6 prosent for de siktede i 2002.

Fordelt etter lovbruddsgrupper er det høyest tilbakefall, 66 prosent, for siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd. Den tilsvarende andelen blant de siktede for voldslovbrudd var nesten 57 prosent og blant de siktede for vinningslovbrudd 55 prosent. Av alle siktede i 2006 med seksualkriminalitet som hovedlovbrudd ble 37 prosent siktet for minst ett nytt lovbrudd i løpet av årene fra 2007 til 2011 (se figur).

Nesten halvparten av alle siktede menn i 2006 ble siktet igjen i løpet av den etterfølgende femårsperioden, og i aldersgruppen 15-17 hadde drøyt to av tre tilbakefall. Som tidligere år reduseres andelen med tilbakefall betydelig med stigende alder blant menn. Nesten én av tre kvinner hadde tilbakefall, og blant kvinner er det langt mindre forskjell mellom de ulike aldersgruppene enn for menn. Til forskjell fra menn er det imidlertid ikke de yngste som har høyest tilbakefall, men de i aldersgruppen 25-29 år – med over 37 prosent.

Nye statistikker og tidsserier i statistikkbankenÅpne og lesLukk

Fra og med årgang 2010 publiseres statistikk med enheten siktelser mot personer, i tillegg til de to andre hovedenhetene lovbrudd og siktede personer som allerede inngår i statistikken. Statistikken over siktelser inneholder en oversikt over alle lovbruddene som de siktede personene er siktet for i løpet av året.

I forhold til tidligere publiseringer er enkelte tabeller supplert med større utvalg av siktede, blant annet alle siktede innenfor hver lovbruddsgruppe, og flere grupperinger av verdier til fordelingsvariable. Den utvidete statistikken, med tidsserier tilbake til første år etter siste vesentlige tidsbrudd, kan nå tas ut som tabeller fra Statistikkbanken.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB