21564_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda/aar
21564_om
statistikk
2015-04-15T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Svalbard
no
false
Anmeldt kriminalitet i Norge – omfang og utvikling (f.eks. tyveri, narkotika, vold og voldtekt). I 2014 ble det anmeldt færre tyverier og andre vinningslovbrudd.

Anmeldte lovbrudd2014

Ved publisering 6.3.2017 vil klassifiseringene av lovbrudd bli endret i SSBs kriminalstatistikker. Etter ikrafttredelse av ny straffelov den 1.10.2015 er datagrunnlagene fra politiets register endret, og SSB har som følge av dette utarbeidet en ny versjon av Standard for lovbruddstyper: Lovbruddstyper 2015. De nye grupperingene av lovbrudd vil medføre tidsbrudd i deler av statistikken. Ny klassifisering er nå gjort tilgjengelig (uten tall frem til 6. mars) i de eksisterende tabeller over anmeldte lovbrudd i Statistikkbanken.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Anmeldte lovbrudd
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Anmeldte lovbrudd er definert som: Alle lovbrudd registrert av politiet og påtalemyndigheten som anmeldt i løpet av statistikkåret. At et lovbrudd er registrert anmeldt et bestemt år innebærer ikke nødvendigvis at lovbruddet er begått samme året (for eksempel hadde henholdsvis 93,8 og 93,2 prosent av alle lovbrudd anmeldt i 2004 og 2005 gjerningsdato slutt i 2004 og 2005). Trafikk- og tollovforseelser som avgjøres med forenklede forelegg, regnes ikke som anmeldte, og er derfor ikke med i statistikken (se Produksjon).

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I BL/STRASAK/PAL er det mer enn 600 forskjellige koder for klassifisering av lovbrudd. Statistikk over lovbrudd som publiseres av SSB er gruppert ut fra to standarder, det vil si lovbruddsgruppe og type lovbrudd (se også Standard klassifikasjoner).

Lovbruddsgruppe er en standard inndeling av alle lovbrudd i ti hovedgrupper, når denne brukes i sin mest detaljerte versjon. Lovbruddsgruppe er en offisiell standard som anvendes og forvaltes av flere etater i justissektoren. I noen statistikker kombineres standardene lovbruddskategori og lovbruddsgruppe, og da vil forbrytelses- gruppene og forseelses- gruppene inneholde færre lovbrudd og grupperinger.

Type lovbrudd følger stor sett kapitlene og paragrafene i straffeloven – og skiller også ut forbrytelser og forseelser mot spesiallovgivningen. I SSB kriminalstatistikk er type lovbrudd den mest detaljerte klassifikasjonen av lovbrudd, og avhengig av omfanget til statistikkenhetene brukes den mest spesifiserte eller den mindre spesifiserte versjonen av standarden. Type lovbrudd fordeler alle lovbrudd etter en standard utarbeidet av SSB, og er ikke i særlig omfang eller på like strukturert måte anvendt til statistikkformål av andre – selv om det i enkelte tilfeller er samsvar mellom SSB og for eksempel politiets definisjoner av noen typer lovbrudd.

Lovbruddskategori er en inndeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser. Dette er ikke å betrakte som en egen standard, da dette er grupper som inngår i statistikkene og standardene for type lovbrudd (se over). Denne todelingen av alle straffbare handlinger er angitt i dagens norske straffelovgivning og dette lovbestemte skillet anvendes i stor grad til statistikkformål, også av andre enn SSB.

En forbrytelse er normalt en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse . Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser. Enkelte kategorier lovbrudd (for eksempel skadeverk og enkelte spesiallover) kan ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. Hvis lovbruddskategori ikke er gitt ut fra den brukte lovbruddskoden, benyttes politiets registrering av lovbruddskategori i statistikken.

Politidistrikt er det organ som er tillagt som eier (det vil si har ansvar for oppfølgingen) av straffesaksbehandlingen på det tidspunktet SSB foretar uttrekk av grunnlagsdataene. I tillegg til de 27 politidistriktene (se Standard klassifikasjoner) kan også Sysselmannen på Svalbard og enkelte sentrale særorgan være eiere av straffesaker. Økokrim, Kripos og Politiets utlendingsenhet (PU) kan registrere og har egne saker i den første fasen av straffesaksbehandlingen, og inngår derfor i kategorien Særorgan i statistikken (fra 2005, se Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon).

Gjerningssted (fylke, kommunestørrelse, sentralitet og kommune) er definert ut fra den gjerningskommune eller det gjerningsland som er oppgitt i politiets registrer. Hvis lovbruddet har mangelfulle opplysninger om gjerningskommune og -land, blir gjerningssted (som kommune, fylke eller Norge/utland) tillagt ut fra andre beskrivelser av gjerningsstedet (for eksempel politisonen).

Standard klassifikasjoner

Følgende SSB-standarder, med deres årlige versjoner (se Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon og Definisjoner av viktige begrep og variabler), benyttes:

Lovbruddsgruppe (jamfør vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 ).

Type lovbrudd (jamfør vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 ).

Lovbruddskategori (se Definisjoner av viktige begrep og variabler, og vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk ).

Politidistrikt (se Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon og Definisjoner av viktige begrep og variabler).

Fylke (gjerningssted).

Kommune (gjerningssted).

Kommunestørrelse (gjerningssted) er en gruppering av kommunene etter folkemengde (1. januar i statistikkåret), og i kriminalstatistikkene benyttes en 7-delt inndeling. Denne grupperingen er ikke formalisert som en SSB standard, men brukes av SSB på flere statistikkområder.

Sentralitet (gjerningssted) er en standard regional inndeling av kommunene etter kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelser (4-delt). Disse er videre inndelt etter geografisk beliggenhet i forhold til landsdelssentrene (9-delt).

I kriminalstatistikkene brukes begge grupperinger som følger av standarden, det vil si den 4-delte og den mer detaljerte 9-delte. I den 4-delte versjonen av standard for sentralitet er alle landets kommuner grupper med de sentrale (3), noe sentrale (2) mindre sentrale (1) og minst sentrale (0) kommuner. Den 9-delte versjonen deler de mest sentrale (nivå 3) inn i ytterligere tre undergrupper, og hver av de andre (nivå 0-2) i to undergrupper:

Landsdelssentrene – det vil si Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø – har høyest nivå (33, det vil si tredje undergruppe av det mest sentrale nivå 3). De nærmeste kommunene er gradert ut fra reisetiden til sentrum av et landsdelssenter. De som ligger innenfor 35 minutter (for Oslo 45 minutter) har høyere sentralitetsnivå (32) enn de som har 36-75 minutters (for Oslo 46-90 minutters) reisetid (31). Hvert av sentralitetsnivåene 0-2 er videre gradert ut fra om reisetiden er mer eller mindre enn 2,5 time (for Oslo 3 timer) til sentrum i det nærmeste landsdelssenteret.

For detaljert innhold av denne, og andre regionale inndelinger benyttet i statistikken, se henvisninger til database for standarder.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt, fylke-, politidistrikt- og kommunenivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Publiseres så raskt som mulig etter utløpet av statistikkåret, normalt innen utgangen av 1. kvartal.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN og Eurostat .

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler fra Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) for helårsfilene lagres permanent på sikkert arkivområde. Rådatafiler for kvartals- og halvårsstatistikk ble kun beholdt til de ble erstattet av endelige helårsfiler. Helårsfiler fra og med 2004 årgangen anvendes også for produksjon av statistikk over registrerte ofre, og lagres også under denne statistikkens område. Det ferdig bearbeidede datamaterialet (de som er klargjort og anvendes for statistikkproduksjon) lagres som egne arkivfiler og dokumenteres (i systemet DataDok). Årgangsfilene som brukes til statistikkproduksjonen er også lagret som SAS filer, inntil disse ikke lenger anvendes.

Bakgrunn

Formål og historie

Med utgangspunkt i statistikk over anmeldte lovbrudd ønsker Statistisk sentralbyrå å si noe om det registrerte kriminalitetsnivået fra år til år. Statistikken ble mulig som et resultat av en overgang fra rapportering i skjema til elektronisk rapportering fra politiets sentrale straffesaksregister (BL/STRASAK, BL/STRASAK/PAL f.o.m. 2002). Statistikken ble for første gang publisert i Norsk offentlig statistikk (NOS) for årgangen 1990.

Fra og med 2004-årgangen publiseres anmeldte lovbrudd kun som helårsstatistikk. Fram til og med 2003 ble det også produsert halvårsstatistikk, mens det fram til og med 1998 ble produsert kvartalsvis statistikk.

I 2005 ble hele tidsserien 1993-2002 revidert (se Datainnsamling, revisjon og beregninger under Produksjon). Den aktuelle revisjonen lot seg ikke gjennomføre for 1992 og kvaliteten på statistikken for de tidligere årene ble vurdert å være noe svakere enn de senere årene. Derfor regnes nå 1993 som første år med SSB sin statistikk over anmeldte lovbrudd.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen . Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.

Sammenheng med annen statistikk

Relatert statistikk ved SSB
Statistikken over ofre for anmeldte lovbrudd er basert på det samme grunnlagsdatasettet som statistikken over anmeldte lovbrudd. I tillegg til å være basert på samme utvalg (populasjon) er disse to statistikkene også identiske når enheten er lovbrudd anmeldt, og kan ut fra dette betraktes som to sider av en felles type statistikk. Statistikken over ofre for anmeldte lovbrudd er imidlertid ikke fullstendig integrert i statistikken over anmeldte lovbrudd eller etablert som en fast kriminalstatistikk, og de årlige utgivelsene er avhengig av en finansiering av Justisdepartementet.

Statistikken over anmeldte lovbrudd er en av de fire faste hovedstatistikker på området Kriminalitet og rettsvesen . De øvrige er statistikkene over etterforskede lovbrudd , straffereaksjoner og fengslinger .

Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd innenfor samme statistikkårgang. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt til det er ferdig etterforsket, og videre til det får en eventuell strafferettslig reaksjon og soning gjennomføres. I noen tilfeller er det snakk om år. Men generelt skal de lovbrudd som inngår i statistikken over anmeldte lovbrudd samme år eller senere være representert i statistikkene over etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger (se egen statistikk for straffesakskjeden). Enhetene som telles er også ulike i de forskjellige statistikkene. Tabellene under anmeldte lovbrudd er derfor ikke direkte sammenlignbare med de andre kriminalstatistikkene. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009 .

Andre nært tilknyttede statistikker ved SSB: Levekårsundersøkelse om utsatthet og uro for lovbrudd , StatRes - politi og påtale , Statistikk over dødsårsaker (drap) , Statistikk over straffesakskjeden (1997-2001) .

Relatert ekstern statistikk
Politidirektoratet (POD) publiserer Kommenterte STRASAK-tall , også kalt Politiets anmeldelsesstatistikk (de enkelte politidistrikt publiserer også egne tall for sine respektive regioner). Rapporten inneholder blant annet tall for anmeldte lovbrudd, men må regnes som en driftsstatistikk for politiet og bør ikke leses som den offisielle kriminalstatistikken. Tallene til politiet kan skille seg noe fra SSBs på grunn av tidspunkt og kriterier for uttrekk, samt andre bearbeidingsrutiner. Politiets inndeling i lovbruddsgrupper (ti-deling) tilsvarer SSBs, men type-inndelingen er ikke nødvendigvis den samme (se Standard klassifikasjoner under Definisjoner).

Kripos publiserer en Oversikt over drap , men denne drapsstatistikken er systematisert ut fra en annen definisjon av utvalget enn i SSBs statistikker over anmeldelser (bl.a. år for gjerning og ikke registrering). I en del sammenhenger vil brukere bli anbefalt å anvende Kripos sin drapsstatistikk. Fra og med årgang 2005/2006 har imidlertid SSB foretatt en egen gjennomgang og revisjon av alle drapssaker (se Datainnsamling, revisjon og beregninger og Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon). Antall drap er etter disse revisjonene tilnærmet like i SSB og Kripos sine statistikker. Kripos publiserer også Narkotikastatistikk , med blant annet tall for narkotikabeslag. Selv om beslagene knytter seg til anmeldte narkotikalovbrudd, er det ikke mulig å direkte sammenstille disse tallene. De ulike statistikkene er tilgjengelige fra politiets nettsider for strategier og analyser .

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) publiserer statistikk over forskjellige temaer, inkludert tall fra SSBs statistikk over anmeldte lovbrudd, først og fremst for narkotikalovbrudd og kjøring under påvirkning (jamfør "promillekjøring"). Inndelingen av lovbruddene kan imidlertid være gjort noe annerledes enn i statistikkene publisert av SSB.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble registrert anmeldt av politiet og påtalemyndigheten i løpet av statistikkåret.

Statistikken gir opplysninger om lovbruddenes art og antall, om politidistrikt og gjerningssted. Statistikken omfatter ikke de forseelser mot veitrafikkloven og tolloven hvor reaksjonen forenklet forelegg er ilagt (se statistikk over straffereaksjoner ).

Når en sak omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i siktelsen registreres. Etter gjeldende praksis før 1994/1995 kunne flere lovovertredelser i større grad registreres som ett lovbrudd (se Sammenlignbarhet over tid og sted).

Datakilder og utvalg

Datagrunnlaget er hentet fra politiets sentrale registreringssystem, som dekker alle lovbrudd registrert ved politidistriktene (samt enkelte særorgan og høyere påtalemyndighet) i politiets basisløsninger for behandling av straffesaker (BL). Registreringer i lokale BL blir overført til STRASAK, hvor SSB fikk sine uttrekk av datagrunnlag frem til og med 2001. Fra og med statistikkårgangene 2001/2002 har SSB fått datagrunnlaget fra politiets analyse og ledelsesverktøy (PAL). PAL inneholder opplysninger om alle straffesaker, etter overføring av disse fra STRASAK. Datakilden til statistikken omtales ut fra dette som straffesaksregisteret BL/STRASAK/PAL, og inneholder straffesaksopplysninger som løpende blir overført mellom disse tre straffesakssystemene.

Se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder, jamfør Datakilder og utvalg og Definisjoner.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datamaterialet innhentes i elektronisk form fra Politiets IKT-tjenester i midten av januar. Politiets IKT-tjenester står for utkjøringen av datamaterialet fra PAL (se Datakilder og utvalg). Noen etterfølgende rettinger vil av politi og påtalemyndighet bli gjort i denne saksmengden også etter årsskiftet, spesielt i nylig anmeldte saker innkommet rett før årsskiftet. Endringer og strukturelle oppdateringer i BL/STRASAK/PAL kan også forekomme ved årsskiftet. Uttrekket av grunnlagsdata til SSB gjøres derfor først ca. to uker etter statistikkperiodens utløp.

Registreringssystemene til politiet inneholder noen gyldighetskontroller av data. I tillegg foretas noen kontroller av materialet i SSB. For eksempel blir mangelfulle opplysninger om gjerningskommune tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig ut fra annen informasjon fra grunnlagsdataene.

For 2005-årgangen ble det foretatt en delvis kontroll og revisjon av drapssaker, og fra og med 2006-årgangen blir alle drapssaker kontrollert og revidert (sak for sak). Dette gjøres opp mot informasjon fra Kripos (som ved årets slutt har, til sitt statistikkformål, innhentet opplysninger om alle drapssaker fra distriktene) og andre registeropplysninger fra Politiets IKT-tjenester.

Fra og med bearbeidingen av 2011-årgangen slettes alle saker som er avgjort av Politiets utlendingsenhet (PU) i løpet av året (tilsvarende om lag 500 lovbrudd i dette året). Dette er sivilrettslige saker som er avgjort utenfor straffesak. Denne revisjonen medfører en reduksjon i kategorien Særorgan i statistikkene som fordeler etter politidistrikt, og færre enheter i Annen kriminalitet. For de foregående årene hvor PU har registrert saker i BL/STRASAK/PAL (2005-2010), har det ikke vært mulig for SSB å gjøre en tilsvarende revisjon.

I 2005 ble statistikken i sin helhet revidert tilbake til og med 1993 årgangen. Bakgrunnen for de slettingene som da ble foretatt var at en del saker ble overført fra et politidistrikt til et annet. Ved slike overføringer er den samme anmeldelsen blitt registrert i begge politidistriktene, slik at disse er dobbeltregistrert i STRASAK/PAL. Revisjonen er foretatt ved hjelp av opplysninger registrert av politiet selv og fra det opprinnelige datagrunnlaget for de ulike årgangene for anmeldte lovbrudd. Når et lovbrudd har vært registrert flere ganger, ble kun den første registreringen beholdt (se Sammenlignbarhet over tid og sted).

En oversikt over samtlige kontroller og SSB sine bearbeidingsrutiner for statistikkene frem til og med første halvår 2002, finnes i Notater 2000/13 "Statistikk over anmeldte lovbrudd og registrerte ofre. Dokumentasjon.".

På bakgrunn av dataene fra politiets registre telles alle anmeldte lovbrudd, med angitte egenskaper som type lovbrudd og gjerningssted. Det foretas prosentberegninger og beregninger av raten per 1 000 innbyggere, også for ulike regioner. I årsstatistikkene anvendes folkemengde per 1. januar i statistikkåret, og i statistikker som anvender toårig gjennomsnitt brukes folkemengde 1. januar i det siste av de to statistikkårene (jamfør statistikk over folkemengde ). For mer utfyllende beskrivelser av begreper, variabler og standarder, se Definisjoner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikken inneholder sensitive personopplysninger, og informasjon om straffbare forhold regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet.

Statistikken publiseres først og fremst på høyere regionalt nivå (i alt og hele landet), og ved inndeling i lavere nivå (fylkes- og kommuneinndelinger) publiseres lovbruddene kun i større kategorier – for eksempel i ulike inndelinger av lovbruddsgrupper.

Prikking av celler med få enheter er normalt ikke nødvendig av hensyn til anonymisering (og anvendes normalt heller ikke i andre kriminalstatistikker som publiserer etter samme prinsipper). Ved offentliggjøring av statistikk med få enheter, gjøres det imidlertid en vurdering av hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. I statistikken over anmeldte lovbrudd fordelt etter alle kommuner er det (fra og med 2007-2008, som i tidligere kommunestatistikk), i tillegg til å lage toårig gjennomsnitt, satt en nedre grense for antall enheter i publiseringen (færre enn 5). Valg av grupperinger og nedre detaljnivå, samt utelukking ved prikking av kategorier med få enheter, gjøres også ut fra en vurdering av datakvalitet og statistikkenes egnethet til sammenliknbarhet over tid og sted (se Sammenlignbarhet over tid og sted).

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det er mange forhold som kan ha betydning for sammenliknbarhet over tid og sted i de ulike kriminalstatistikkene, og en bredere problematisering av dette er gjort i Kriminalitet og rettsvesen 2009 .

Helårsstatistikk over anmeldte lovbrudd er, med forbehold om endringer i registreringspraksis og sammenslåing av politidistrikt, sammenlignbar fra 1993 (se Feilkilder). Fra 1991 til 1999 ble det publisert kvartalstall, og fra 1999 til 2003 halvårsstatistikk, i tillegg til helårstall. Fra og med årgang 2004 publiserer SSB kun helårsstatistikk. Revisjonen av alle år tilbake til 1993 (foretatt i 2005, se blant annet publiseringen av Anmeldte lovbrudd, 1993-2001. Reviderte tall ) ble kun gjort for helårsstatistikkene, og for de tidligere årgangene ble det da ikke laget nye tabeller for politidistrikt (eier) i årene 1993-2001 eller gjerningssted (fylke) i årene 1993-2000.

Mange regionale standarder er svært stabile over lang tid, men det skjer også omgrupperinger av disse – som i enkelte tilfeller blir helt avgjørende for innholdet i statistikkene. Et eksempel på en direkte synlig forandring kom etter omorganiseringen og halveringen av politidistrikt i 2002. For de aller fleste distriktene er det nye navn og geografiske avgrensninger, og det er stort sett umulig å sammenlikne innholdet i både datagrunnlagene og statistikkene som fordeles etter de tidligere og nye geografiske områdene (se blant annet Etterforskede lovbrudd 2002 ). Endringer i regionale standarder som ikke er direkte synlige skjer for eksempel når en kommune bytter fylke, ved en kommunesammenslåing eller når en kommune har endringer i befolkningsmengden som medfører en annen gruppering etter kommunestørrelse (se Definisjoner).

De mest sentrale omlegginger i politiets registreringssystem og -praksis av betydning for utviklingen av anmeldte lovbrudd skjedde rundt 1994 og i 2002.

Ny registreringspraksis fra 1994/1995

Når anmeldelsen omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i siktelsen registreres. Dette er gjeldende praksis siden 1994/1995. Før denne innføringen var praksisen at det bare ble registrert ett lovbrudd når:

  • flere lovbrudd var begått ved én handling mot ett offer. Det groveste ble registrert.
  • flere ensartede lovbrudd var begått av samme person i et tidsrom mot ett offer.
  • ett lovbrudd var begått overfor en gruppe av ofre.
  • det ene lovbruddet var begått for å bane vei for det andre.

Det ble imidlertid registrert flere lovbrudd når et lovbrudd ble begått for å skjule et annet, slik det også gjøres etter 1994/1995.

STRASAK har i en lang periode vært under utvikling med hensyn til kvalitetssikring og detaljregistrering. Denne utviklingen har ført til at datagrunnlaget for statistikken inneholder mer informasjon enn tidligere. Overgangen i 1994/1995 til å registrere alle lovbrudd er av størst betydning, og medførte at antallet anmeldte lovbrudd økte i statistikken uten at dette nødvendigvis hadde sammenheng med at flere lovbrudd ble anmeldt.

Omlegging av STRASAK i 2002

Mot slutten av året 2002 gikk politiets straffesaksregister, STRASAK, gjennom en større omlegging. Det er særlig tre forhold som har konkret betydning for statistikk over anmeldte lovbrudd

1) Sammenslåing av politidistrikt.
Fra og med 1. januar 2002 ble de tidligere 54 politidistriktene slått sammen slik at det nå er 27 politidistrikt. Dette har blant annet medført at prosedyren med å tillegge verdi for gjerningskommune (se ovenfor) kan benyttes i et færre antall politidistrikt.

2) Dobbeltregistreringer.
Ved omleggingen av STRASAK fra oktober 2002 ble det innført et sentralt løpenummer, mot tidligere lokale løpenummer. Dette bidro til at saker kunne overføres mellom distriktene, og at saker ikke blir registrert på nytt i det mottakende politidistriktet. Tidligere praksis med dobbeltregistreringer (se Datainnsamling, revisjon og beregninger) på tvers av distriktene ble dermed redusert til et minimum fra og med årgangen 2003.

3) Gjerningssted utland.
Det er en del anmeldte lovbrudd som blir begått i utlandet, men som blir anmeldt i Norge. Før 2002 har det ikke vært opplysninger om dette i grunnlagsmaterialet til kriminalstatistikken. Disse lovbruddene har derfor tidligere vært med i statistikken og fått tillagt gjerningskommune eller gjerningsfylke etter rutine beskrevet ovenfor. Fra og med årgangen 2002 er det mulig å identifisere disse lovbruddene, og de er beholdt i statistikken med spesifisert gjerningssted utland.

Kommunestatistikk

Fra og med 2010 publiserer SSB detaljert kommunestatistikk over anmeldte lovbrudd (første årgang i Statistikkbanken er 2007-2008). SSB har også tidligere publisert statistikk over anmeldte lovbrudd i de enkelte gjerningskommuner ( Styrings- og informasjonshjulet ). Tidligere (årgangene 2003-2004 til og med 2006-2007) og ny statistikk er relativt like og relativt sammenliknbare for de kategoriene som har samme type grunnlag og gruppering. På grunn av datakvaliteten har vi imidlertid valgt å ikke publisere nye tall for bydeler til utvalgte bykommuner.

Bruk av statistikker på et slikt detaljeringsnivå må ta høyde for at det kan være store variasjoner, spesielt for de kommunene og lovbruddsgruppene som har få tilfeller. Datakvalitet og registreringsmåter, spesielt i større enkeltsaker, varierer og kan gi store ulikheter mellom ellers like kommuner – og fra år til år. I både nye og tidligere statistikker er det til en viss grad tatt høyde for denne type statistisk tilfeldige variasjoner ved å lage toårig gjennomsnitt, og da kun for de største lovbruddsgruppene og de kommunene som har mer enn fire enheter.

Andre endringer

Fra og med publiseringer i 2005, brukes det tall per 1. januar i statistikkåret i beregninger hvor innbyggertall inngår i statistikken over anmeldte lovbrudd (til forskjell fra tidligere hvor per 31. desember i statistikkåret ble anvendt). Dette vil være praksis for alle statistikker frigitt fra og med dette tidspunkt, også for tidligere årganger.

Etter 1.1.2005 kan Kripos og Politiets utlendingsenhet (PU) registrere og etterforske egne straffesaker. Kategorien "særorgan" er fra og med 2005-årgangen derfor innført i statistikkene fordelt etter politidistrikt. Fra og med 2011-årgangen slettes en del PU-registrerte saker (se Datainnsamling, revisjon og beregninger) I denne kategorien inngår de nye distriktsenhetene sammen med Økokrim (som har vært med i statistikken siden 1995).

Lovendringer som påvirker innholdet i statistikkene direkte og betydelig skal, så sant SSB har kjennskap til slike, synliggjøres i de tabeller og årganger hvor slike endringer har skjedd – og er relevante for tilsvarende statistikker over tid. For eksempler på dette, se Anmeldte lovbrudd 2006 (for eksempel om opphevelsen av løsgjengerloven).

Fra og med statistikkåret 2005/2006 er alle drapssaker blitt kontrollert og revidert (sak for sak) mot informasjon fra Kripos og registeropplysninger fra Politiets IKT-tjenester (se Datainnsamling, revisjon og beregninger). Enkelte saker har etter dette blitt endret fra å være andre type saker til å bli anmeldte drap, men det motsatte har forekommet oftere. Drapstallene kan etter praktiseringen av denne revisjonen derfor ha blitt noe lavere enn tidligere år.

Med forbehold om endringer foretatt i ettertid, er mer detaljerte opplysninger om både tidligere og gjeldende datagrunnlag, kjennemerker og definisjoner beskrevet i Notater 2000/13 "Statistikk over anmeldte lovbrudd og registrerte ofre. Dokumentasjon.". SSB har en relativt omfattende intern dokumentasjon av datagrunnlaget og statistikkene til de enkelte årganger, og opplysninger om dette kan fås av de kontaktpersonene som til enhver tid er oppgitt for statistikken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Etter en grundig gjennomgang av ulike datagrunnlag og kriminalstatistikker, samt dialog med Politiets IKT-tjenester, mener SSB at revisjonen som ble gjennomført i 2005 har medført en betydelig kvalitetsheving av statistikken over anmeldte lovbrudd. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til slettingens presisjon, og om revisjonen har medført sletting av dobbeltregistreringer i like stort omfang for hele perioden.

Lovbrudd som mangler opplysninger om gjerningskommune blir ved hjelp av interne kontroller tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig. Lovbrudd blir som hovedregel etterforsket i det politidistrikt der handlingen har skjedd. Det kan dermed forutsettes at lovbruddet har skjedd i dette politidistriktet hvis ikke annet er oppgitt. I den grad politidistriktet ikke overskrider en eller flere kommune- eller fylkesgrenser blir lovbruddet regnet som å ha blitt begått i denne kommunen/fylket. En slik tilleggelse av gjerningskommune regnes for å være relativt sikker. Dette har vært praksis i alle tidligere årganger av anmeldte lovbrudd, men slike partielle frafall har fått stadig mindre betydning i løpet av de siste årene.

Statistisk sentralbyrå har få muligheter til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering i de enkelte politidistrikt. Partielle frafall (ved at enkelte kjennemerker ikke er oppgitt på enkelte enheter) forekommer, men ved hjelp av interne kontroller i BL/STRASAK er disse begrenset til mindre sentrale kjennemerker.

Statistikk over anmeldte lovbrudd er basert på registreringer i første stadium av rettssystemets saksbehandling. Dette betyr at kvaliteten er mindre etterprøvd og kontrollert, og dermed noe mer usikker enn i de andre delene av kriminalstatistikken (se Sammenheng med annen statistikk under Bakgrunn).

Datagrunnlaget til statistikken trekkes årlig fra det samme registeret på lik måte og på tilnærmet samme tidspunkt, i det minste fra og med 2002 årgangen. På tilsvarende måte skal SSB sin bearbeiding av grunnlagsdataene følge de samme prinsipper fra år til år. Med dette utgangspunkt skal det ikke forekomme utvalgsfeil. Prinsippene skal være de samme, men praktiske og tekniske endringer i uttrekk og bearbeiding kan forekomme, og potensielt medføre justeringer av innholdet i utvalget som brukes til statistikkformål..

Definisjonsmessige avgrensninger (se Definisjoner) kan ha betydning for utvalget, uten at dette nødvendigvis er å regne som utvalgsfeil. I straffesaksregisteret registreres også såkalte undersøkelsessaker, for eksempel etter brann, melding om savnet person eller mistenkelig dødsfall. Hvis en slik sak ikke er registrert med et lovbrudd på uttrekkstidspunktet er saken ikke å regne som en anmeldte straffesak, og inngår derfor ikke i statistikken.

Lovbrudd og straffesaker som ikke har en registreringsdato i statistikkåret på det tidspunkt uttrekket til SSB blir gjort (normalt ca.14. januar), vil ikke inngå i utvalget. Lovbrudd som på et senere tidspunkt blir registrert som en anmeldelse med registreringsdato i statistikkåret, kommer da ikke med i noen av datagrunnlagene til statistikkene over anmeldte lovbrudd (eller ofre for anmeldte lovbrudd). Slike etterregistrerte lovbrudd vil imidlertid, når de er avgjort, inngå i datagrunnlagene til statistikkene over etterforskede lovbrudd.

Ulike tester av forskjellige datagrunnlag for perioden 2008-2011 tilsier at disse etterregistreringene har medført at rundt 1-2 prosent av alle faktisk anmeldte lovbrudd i denne perioden ikke har inngått i statistikkens årlig utvalg. SSB har ikke innhentet datagrunnlag for kartlegging av dette i årene før 2008. Ut fra de tekniske mulighetene og kjent registreringspraksis i politiets straffesaksregister (BL), samt tidligere driftsstatistikker til politiet, har SSB imidlertid grunn til å tro at omfanget av slike etterregistreringer var på ett tilsvarende eller høyere nivå i årene før 2008.

Fra og med årgang 2012 er det langt færre slike etterregistreringer enn i tidligere år. Det årlige gjennomsnittet i perioden 2012-2014 var om lag 1 200 lovbrudd hvorav 1 000 forbrytelser, som utgjør kun 0,3 prosent av alle lovbrudd og 0,4 prosent av alle forbrytelser i den publiserte statistikken. Ut fra gjennomsnittet i perioden 2008-2011 var det årlig omlag 7 000 lovbrudd, hvorav 4 800 forbrytelser, som ble etterregistrert på denne måten og av denne grunn ikke kom med i statistikkene.

Omfanget av etterregistreringer er fordelt ulikt på de forskjellige grupper og typer av lovbrudd. Tyverier og andre vinningslovbrudd har relativt sjeldent blitt etterregistrert, og dette fenomenet har derfor liten betydning for bruken av statistikkene for disse typene av lovbrudd. For andre lovbruddsgrupper vil endringene i omfang av etterregistreringer ha en større betydning, spesielt når tallene fra 2011 og tidligere år sammenliknes med statistikkene for senere år. For eksempel ble det i 2011 på denne måten etterregistrert nesten 1 500 flere narkotikalovbrudd, 1 300 flere trafikklovbrudd, 500 flere voldslovbrudd og 150 flere seksuallovbrudd enn det som var gjennomsnittet i 2012 og 2013. Om man ønsker å beskrive den faktiske utviklingen i antallet anmeldte lovbrudd før og etter dette tidsskillet, må man med andre ord ta høyde for at statistikkene frem til og med 2011 «mangler» et antall anmeldelser i disse størrelsesordenene. Selv om denne endringen i registreringspraksis har betydning for statistikkens sammenlignbarhet over tid, anses ikke dette fenomenet å være en direkte feilkilde ved statistikken. Dette fordi definisjonen som i praksis er anvendt til å trekke utvalget til statistikkene har vært den samme for alle disse årene.

Kriminalstatistikken omfatter bare den registrerte kriminaliteten, de lovbrudd politiet oppdager eller får kjennskap til. Politiets ressurser og prioriteringer og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har stor betydning for hvilke handlinger som blir en del av kriminalstatistikken. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert. Slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne mørketall. Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet tyder på at kriminaliteten som ikke blir registrert er omfattende, og vil variere med lovbruddstype (se blant andre Levekårsundersøkelsen , SSB). Hva som over tid registreres av kriminalitet er nødvendigvis også påvirket av endringer i lovverk og forskrifter. Disse fenomenene er imidlertid ikke direkte "feil" ved statistikken, men elementer som påvirker den. For mer om dette, se kapittel 3 i Kriminalitet og rettsvesen 2009 .

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB