13538_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/fengsling/arkiv
13538
Flere i fengsel, men færre i varetekt
statistikk
2006-11-23T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere
no
fengsling, Fengslinger, kriminalitet, straffesaker, innsatte i fengsler, fengslingsgrunn (for eksempel dom, varetekt, forvaring ), nyinnsettelser, løslatelser, soningstid, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet ), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt ), fengselSosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Fengslinger2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere i fengsel, men færre i varetekt

I 2004 var det for første gang i gjennomsnitt mer enn 3 000 innsatte i norske fengsler. Dette er en økning på 3 prosent fra året før, og 21 prosent flere enn for fem år siden. Antall varetektsfengslede er derimot ytterligere redusert.

Gjennomsnittlig antall innsatte i norske fengsler. 1960-2004

Innsatte ved årets begynnelse, etter utvalgte typer hovedlovbrudd. 2004

På en gjennomsnittsdag i 2004 sonet 2 290 personer fengselsdom, 72 var på forvaring/sikring, 618 satt i varetekt og 47 gjennomførte bøtesoning. Sammenlignet med året før var det 4 prosent flere personer som sonet fengselsdommer og forvaring/sikring. Gjennomsnittlig antall varetektsfengslede gikk derimot ned 4 prosent fra året før, og er redusert med 7 prosent siden 2002. Bøtesonere tilbrakte 17 329 dager i fengsel i 2004, 3 390 flere enn året før.

Flere for forbrytelser

Per 1. januar 2004 hadde 2 630 av alle innsatte en forbrytelse som hovedlovbrudd, en økning på 5 prosent fra året før. Sammenlignet med 2001 er det 24 prosent flere som sitter i fengsel for én eller flere forbrytelser. I overkant av 200 satt inne for én eller flere forseelser, 17 prosent flere enn i 2003.

De fleste innsatte hadde narkotikaforbrytelse (27 prosent), voldsforbrytelse1(20 prosent) og tyveri (18 prosent) som hovedlovbrudd. Innsatte for seksualforbrytelser (7 prosent), utpressing og ran (5 prosent), og promillekjøring (5 prosent) utgjør også en betydelig andel. Ved årets begynnelse satt 128 personer i fengsel for drap, hvorav 19 i varetekt (se tekstboks).

Færre unge, men flere eldre

Fra en stabil aldersfordeling de to foregående år, ble andelen innsatte under 30 år redusert i 2004.

I forhold til året før var det en nedgang på 3 prosent i antall innsatte under 30 år, mens antall innsatte over 30 år økte med 7 prosent. De i alderen 40 år og eldre hadde den kraftigste økningen, og utgjorde 26 prosent av alle de innsatte. Andelen innsatte kvinner har derimot vært stabil på 6 prosent de seneste åra.

Tilganger i alt til fengselsanstaltene, etter type reaksjon. 2001-2004

Avganger i alt fra fengselsanstaltene, etter type reaksjon. 2001-2004

Mindre bruk av varetektsfengsling

Selv om fangebefolkningen øker år for år, har innsettelsene i varetekt vært nedadgående i perioden 2002-2004. Antall innsettelser i fengsel totalt gikk ned med 11 prosent i perioden, og har sammenheng med en kraftig reduksjon i antall innsettelser i varetekt. Antall varetektsinnsettelser ble redusert med mer enn 1 500, mens antall nyinnsettelser til soning av fengselsdom derimot økte med 550. Nedgangen i varetektsfengslinger gjelder for alle aldersgrupper og begge kjønn - og er gjennomgående for de fleste typer lovbrudd i denne perioden.

Sammenlignet med året før var det 22 prosent færre varetektsfengslinger med tyveri som hovedlovbrudd. Tilsvarende nedgang var 29 prosent for voldsforbrytelser1 og 14 prosent for narkotikaforbrytelser.

I 2004 utgjorde varetektsfengslinger en fjerdedel av alle innsettelser. Dette er den laveste andelen siden 1991 - som er første årgang med sammenlignbare tall. Også antallet innsettelser i varetekt var i 2004 historisk lavt, 25 prosent færre enn på begynnelsen av 1990-tallet.

To av tre løslates etter full tid

I 2004 var det mer enn 11 000 løslatelser fra fengsel, 2 prosent flere enn året før. Antall løslatelser fra varetekt gikk ned, mens antallet løslatelse etter fengselsdom gikk opp. Blant fengselsdommene var det 7 prosent flere løslatelser på prøve og 6 prosent flere løslatelser etter endt tid. I 2004 hadde to tredeler av alle som løslates sonet full tid av sin fengselsdom.

Ni av ti ble løslatt innen et år i anstalt, samme nivå som i 2003.

Kortere varetekt før dom

Når det gjelder løslatelser fra varetekt ble 61 prosent avsluttet innen en måned, og 81 prosent innen to måneder, samme nivå som året før. For overføringene fra varetekt til soning ser vi derimot en forskyvning mot kortere tid i varetekt, hvor 48 prosent satt mindre enn to måneder mot 42 prosent året før.

Flere med oppgitt lovbrudd

Fra og med fengslinger 2004 er dom på forvaring/sikring spesifisert med hovedlovbrudd. I tabellene over innsatte, nyinnsettelser og løslatelser er det derfor flere som er spesifisert på de enkelte lovbruddstypene, spesielt for de groveste seksual- og voldsforbrytelsene.

Forvaring

De nye særreaksjonsformene forvaring, tvungen psykisk helsevern og tvungen omsorg ble gjort gjeldende fra og med 1. januar 2002. Ordningen fikk tilbakevirkende kraft ved at sikringsdommer kan gjenopptas og bli omgjort til en av de nye særreaksjonsformene. Særreaksjonene avløste sikring som strafferettslig særtiltak, men det var fortsatt personer som sonet med hjemmel i en sikringsreaksjon i 2004.

1  Samlet for Straffeloven kapittel 12 (Vold mot offentlig tjenestemann), 21 (Forbrytelse mot den personlige frihet) og 22 (Forbrytelse mot liv, legeme og helbred).

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen