11119_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/arkiv
11119
Lavere overskudd for offentlig forvaltning
statistikk
2010-03-25T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter2009

Statistikken beskriver inntektene og utgiftene i stat og kommune. Sammen med statistikken over fordringer og gjeld gir den et helhetlig bilde av sektorens økonomiske stilling.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere overskudd for offentlig forvaltning

Offentlig forvaltnings overskudd for 2009 var på 233 milliarder kroner, 252 milliarder lavere enn i 2008. Kraftig nedgang i petroleumsinntekter kombinert med vekst i offentlige utgifter forklarer den sterke reduksjonen.

SSB publiserer nå foreløpige tall for 2009 og oppdaterte tall for 2008. For 2008 er det kun enkelte påløpte skatteinntekter som er endret fra forrige publisering.

Offentlig forvaltnings totale inntekter var på 1 332 milliarder kroner i 2009, en nedgang på 172 milliarder kroner eller 11 prosent sammenlignet med 2008. De totale utgiftene økte med 80 milliarder sammenlignet med 2008, og summerer seg til 1 099 milliarder kroner. Utgiftskategorien med sterkest vekst er stønader til husholdningene, som økte med over 28 milliarder kroner. Her finner vi blant annet arbeidsløshetsstønader, som ble mer enn doblet fra 2008 til 2009. Lavere inntekter og økte utgifter reduserte overskuddet målt ved nettofinansinvestering til 233 milliarder kroner.

Lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten

Statsforvaltningens totale inntekter varierer ofte i takt med inntektene fra petroleumsvirksomheten. Inntektene fra petroleumsvirksomheten består i hovedsak av uttak fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhet (SDØE) og skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum. De første anslagene for 2009 viser at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten reduseres fra 412 milliarder i 2008 til 251 milliarder i 2009. Les mer om petroleumsinntekter her .

Fortsatt stort underskudd i kommuneforvaltningen

Kommunenes inntekter økte mer enn utgiftene fra 2008 til 2009, men underskuddet målt ved nettofinansinvestering var fortsatt betydelig - om lag 23 milliarder kroner. Skatt på formue og inntekt økte med knapt 11 prosent til 132 milliarder, og overføringer fra statsforvaltningen økte med 16 prosent til 136 milliarder. I denne inntektsposten ligger blant annet en betydelig del av tiltakspakken for å stimulere sysselsettingen i norsk økonomi - en stor del av denne var rettet mot kommunesektoren.

Utgiftene totalt økte med nær 23 milliarder, eller knapt 7 prosent, fra 2008. Dette er den laveste vekstraten siden 2005. Lønnskostnader utgjør over halvparten av kommuneforvaltningens totale utgifter, og økte med over 13 milliarder, eller omtrent 8 prosent. Kjøp av varer og tjenester er også en betydelig utgiftskomponent, men økningen på 7 prosent var relativt sett lavere enn den har vært på flere år.

Kommuneforvaltningens renteutgifter falt fra 2008 til 2009 fra nesten 16 milliarder kroner til 11 milliarder. Urolighetene i finansmarkedet gjorde 2008 til et år med særlig høye renteutgifter, fordi renteutgiftene også inneholdt kursfall i verdipapirene som aktører i kommunesektoren eier.

Utgifter etter formål

De formålsfordelte utgiftene for statsforvaltningen viser blant annet en økning på 13 prosent til næringsøkonomiske formål, noe som i stor grad kan tilskrives en økning i investeringer i veier. Sosial beskyttelse, som omfatter blant annet stønader til husholdninger gjennom pensjons- og trygdeutbetalinger, økte med 36 milliarder. Dette tilsvarer en økning på 9 prosent sammenlignet med 2008.

Formålsfordeling av utgifter i kommuneforvaltningen viser at de klart største utgiftsgruppene er utdanning og sosial beskyttelse. Disse økte fra 2008 med mellom 9 og 10 prosent, og utgjorde begge nær 100 milliarder kroner i 2009.

Tidsseriebrudd i kommuneforvaltningen

I løpet av 2009 var det en betydelig kursoppgang på verdipapirer, og netto verdiøkning var om lag 1,5 milliarder. Imidlertid er kursgevinster og -tap ikke lenger regnet som renter, men som omvurdering av balanseposter. De inngår derfor ikke lenger i beregningen av nettofinansinvesteringer i kommuneforvaltningen.


Tabeller

Tabeller til publiseringen