21061
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/arkiv
21061
Lavere klimagassutslipp de to siste årene
statistikk
2008-02-12T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp til luft, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft1990-2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere klimagassutslipp de to siste årene

I 2005 og 2006 var det en svak nedgang i klimagassutslippene, slik at utslippene i 2006 var tilbake på nivået i 2000. Nedgangen skyldtes først og fremst redusert aktivitet i prosessindustrien og olje- og gassvirksomheten. Likevel lå utslippene nesten 8 prosent over utslippene i 1990.

Utvikling i klimagassutslipp. 1990-2006*. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Utslipp av klimagasser, etter kilde. 1990-2006*. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Dette viser tall fra det norske utslippsregnskapet som Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider i nært samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Regnskapet omfatter direkte utslipp fra norsk territorium (se boks).

13. mai 2008 publiseres foreløpige utslippstall for klimagasser for 2007 på www.ssb.no .

Midlertidig nedgang?

De samlede norske klimagassutslippene var på 53,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2006. Det er omtrent like mye som ble sluppet ut i 2000. Det har vært nedgang i utslippene to år på rad, etter toppen på 54,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2004. Mens utslippene i 2004 lå drøyt 10 prosent over 1990-nivået, lå de mindre enn 8 prosent over i 2006.

Nedgangen på mer enn 2 prosent de to siste årene skyldtes hovedsakelig mindre råoljeproduksjon på sokkelen samt redusert produksjon, driftsstans og miljøtiltak i deler av utslippsintensiv industri. Nedgangen er imidlertid ikke forventet å være starten på en varig trend, blant annet på grunn av oppstarten av gasskraftverket på Kårstø og LNG-anlegget på Melkøya i 2007 samt den planlagte oppstarten av gasskraftverket på Mongstad i 2010. Til sammen er det forventet at disse tre anleggene vil slippe ut 2-3 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år ved normal drift, noe som alene tilsvarer en økning på opptil 6 prosent i forhold til 1990. Utviklingen i utslippene fra olje- og gassutvinning framover er usikker, mens utslippene fra transportsektoren forventes fortsatt å vokse de nærmeste årene.

Utslipp av klimagasser. 1990-2006*. Indeks 1990=1,0

De tre største utslippskildene, olje- og gassvirksomheten, prosessindustrien og transportsektoren, sto samlet for nesten 82 prosent av de norske utslippene. Resten av utslippene kom fra kilder som landbruk (8 prosent), oppvarming av bygninger (4 prosent), avfall (3 prosent), fiskeri (2 prosent) og energiproduksjon (1 prosent). Disse mindre kildene har holdt seg på et relativt stabilt utslippsnivå siden 1990.

Store utslipp fra gassturbiner på sokkelen

I 1990 lå utslippene av klimagasser fra utvinning av olje og gass på drøyt 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I 2006 var utslippene økt til om lag 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter, det vil si 0,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere enn foreløpig rekord i 2004.

Hele 9,6 av de 13 millioner tonn med CO2-ekvivalenter som petroleumssektoren slapp ut i 2006, kom fra gassturbinene som forsyner oljeplattformene med energi. Resten av utslippene skyldes hovedsakelig fakling (1 million tonn CO2-ekvivalenter) og utslipp fra gassterminalene på land (1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter).

og fra gjødsel- og metallproduksjon

Mens utslippene fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel har økt kraftig siden 1990, har industriutslippene gått i motsatt retning. Fra å ha sluppet ut mer enn 19.3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 lå utslippene fra industrien i 2006 på 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Metallindustri (5,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter) og mineralgjødselproduksjon (2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter) står for mer enn halvparten av disse utslippene. Utslippene har avtatt som følge av lavere produksjon, nedleggelser og innføring av miljøtiltak. Overgang til mindre forurensende produksjonsteknologi og bedre prosesstyring har redusert utslippene av for eksempel PFK (perfluorkarboner) fra aluminiumsindustrien. På tross av nedgangen var industrien fortsatt ansvarlig for mer enn én fjerdedel av de samlede norske utslippene av klimagasser.

Transport - en stadig viktigere utslippskilde

Den økte velstanden i Norge har ført til at vi reiser mer, både privat og i jobbsammenheng. I tillegg gjør økt vekst og handel at stadig flere varer fraktes fra der de produseres til der de skal brukes. Norsk transport er stort sett basert på fossilt brensel, som diesel og bensin, og den økte trafikken har derfor ført til at transportvirksomheten er blitt en av de største kildene til klimagassutslipp.

Samlet sto transportvirksomheten for 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2006. Dette inkluderer veitrafikk (10,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter), innenriks skipsfart og fiske (3,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter), innenriks flytrafikk (1 million tonn CO2-ekvivalenter) samt noen mindre kilder.

I 1990 stammet om lag 7,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra trafikk langs norske veier, hvorav omtrent 25 prosent fra godstransport. I 2006 var utslippene økt til 10,1 millioner tonn, og andelen fra godstrafikk hadde steget til om lag 30 prosent. Utslippene har imidlertid økt mindre enn transportarbeidet. Mer energieffektive kjøretøy gjør at vi får fraktet mer gods og flere personer med mindre drivstoff.

CO2 er hovedproblemet

Klimagasser er her en samlebetegnelse på de seks gassene som omfattes av Kyotoprotokollen (se boks), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og de tre fluorholdige gasstypene HFK-er, PFK-er og svovelheksafluorid (SF6). CO2 utgjorde i 2006 over 80 prosent av de samlede klimagassutslippene i tonn CO2-ekvivalenter, mens metan og lystgass stod for til sammen nesten 17 prosent. De fluorholdige gassene sto for 3 prosent av utslippene i 2006. Siden 1990 har CO2-utslippene økt med 25 prosent, metan og lystgass har blitt redusert med henholdsvis 5 og 7 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene er redusert med hele 74 prosent.

Om Kyotoprotokollen og Norges forpliktelse

178 land har hittil ratifisert Kyotoprotokollen (12. desember 2007). Av disse får 36 industriland, herunder Norge, en nasjonal utslippstildeling (assigned amount units, såkalte AAU-kvoter) for perioden 2008-2012. Hvis landenes utslipp overstiger denne tildelingen, må de som et supplement til nasjonale utslippsreduksjoner kjøpe kvoter ved å benytte de såkalte Kyoto-mekanismene. Dette innebærer blant annet kjøp av kvoter fra andre industrilands utslippstildeling eller finansiering av godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland (CDM - Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen).

Norges utslippstildeling for perioden 2008-2012 er på 250,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter (1 prosent mer enn 1990-utslippet for hvert av årene 2008-2012). I 2006 var Norges samlede klimagassutslipp på 53,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Regjeringens framskrivning antyder at Norges utslipp kan komme til å øke til 58,51 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Hvis utslippene holder seg på 2010-nivået i hele Kyoto-perioden, får Norge et behov for kvotekjøp i størrelsesordenen 42 millioner tonn for hele perioden 2008-2012.

1Framskrivning: St.meld. nr. 1 (2007-2008), Nasjonalbudsjettet 2008.

Utslipp fra norsk territorium

Tall fra utslippsregnskapet som er presentert her, følger Kyotoprotokollens definisjon av ”norske utslipp”. Det betyr at alle utslipp fra aktiviteter som foregår på norsk territorium er inkludert, også utslipp fra produksjon av varer som eksporteres. Dette gjelder for eksempel utslippene fra produksjon av olje og gass på norsk sokkel. Disse utgjør én fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene. Det aller meste av oljen og gassen som utvinnes, selges til andre land og brukes ikke av nordmenn. Likevel defineres disse utslippene som norske i dette regnskapet. Tilsvarende inkluderes ikke utslipp knyttet til produksjon av importerte varer. Dette inngår i regnskapet for det landet som varen importeres fra.

Les mer om det norske utslippsregnskapet i Klimagassregnskapet - et regnskap medholdbarhetsdato

Utslippstall for forsurende gasser og miljøgifter også publisert

Stor utfordring å oppfylle NOX-målet

Reduserte utslipp av miljøgifter til luft

Dokumentasjon av utslippsregnskapet

The Norwegian Emission Inventory. Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants (Rapporter 2007/38).

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB