65978
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar
65978
Økte klimagassutslipp i 2010
statistikk
2012-02-13T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp til luft, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft1990-2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte klimagassutslipp i 2010

De innenlandske klimagassutslippene var 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Det var 4,7 prosent høyere enn året før. Den store oppgangen skyldes stort sett økt aktivitet i norsk økonomi etter nedgangen i 2008 og 2009.

De nye beregningene bekrefter tallene som ble publisert i mai 2011, nemlig at innenlandske klimagassutslipp økte betydelig fra 2009 til 2010. Statistikken er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

CO2 er den største bidragsyteren

84 prosent av de norske klimagassutslippene i 2010 var karbondioksid (CO2), som dermed var den klart største bidragsyteren til utslipp av klimagasser. CO2-utslippene har økt med mer enn 30 prosent fra 1990, særlig på grunn av større utslipp fra olje- og gassutvinning. Utslippene av CO2 steg betydelig i perioden 1990-2007. Den økonomiske nedgangen forårsaket en utslippsreduksjon i 2008 og 2009, før det ble en ny oppgang i 2010. De samlede klimagassutslippene i 2010 var noe høyere enn to år tidligere, men likevel 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere enn i toppåret 2007.

I denne artikkelen omtales innenlandske utslipp (utslipp fra norsk territorium), netto opptak i skog og utslipp fra utenriks luft- og sjøtransport.

Utslipp og opptak av klimagasser 20101. Mill. tonn CO2-ekvivalenter. Prosentvis endring 1990-2010 og 2009-2010 (Rettet 13. februar 2012 kl. 11.40 og kl. 16.00)
  2010 Prosentvis endring 1990-2010 Prosentvis endring 2009-2010
Utslipp fra norsk territorium2 53,9 8,2 4,7
Olje- og gassutvinning3 og 7 13,8 78,1 0,9
Industri og bergverk 12,1 -36,7 7,5
Energiforsyning7 2,3  619,6 30,4
Oppvarming i andre næringer og husholdninger 1,9 -29,3 8,0
Veitrafikk4 10,1 30,0 2,3
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper med mer4 7,2 27,2 7,5
Jordbruk 4,3 -5,0 0,2
Andre kilder 2,3 7,9 2,0
Opptak og utslipp fra skog og arealer i Norge5 -25,3  196,0 ...
Utslipp fra utenriks luft- og sjøtransport8 12,0 -15,7 -7,4
Utenriks lufttransport 1,5  141,5 20,3
Utenriks sjøtransport6 10,5 -22,9 -10,4
1  Inkluderer bare kjente kilder påvirket av menneskelig aktivitet. Opptak i vann er ikke med.
2  Utslipp inkludert i norsk forpliktelse under Kyotoprotokollen.
3  Inkluderer forbrennings- og prosessutslipp fra offshore og landanlegg.
4  Inkluderer egen- og leietransport i de enkelte næringene.
5  Tall for 2009. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap.
6  Omfatter norskdrevne skip, dvs. skip driftet av norskregistrerte rederier, uavhengig av skipenes eierskap eller flaggstat.
7  Tallene for Olje- og gassutvinning og Energiforsyning ble rettet 13. februar 2012 kl. 11.40.
8  Tallene for prosentvise endringer ble rettet 13. februar 2012 kl. 16.00.
Kilde:  Utslippsstatistikken til Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet.

Olje- og gassvirksomheten har tatt plassen til industrien

Olje- og gassvirksomheten har stått for de største klimagassutslippene i Norge siden 2007. Det var imidlertid utslippene fra industrien som dominerte i 1990. Disse utslippene var da nesten 2,5 ganger større enn utslippene fra olje- og gassvirksomhet. I perioden 1990-2010 er industriutslippene redusert med en tredel, samtidig som utslippene fra olje- og gassvirksomhet har økt med to tredeler.

Reduksjonen i utslipp fra industrien skyldes både bedriftsnedleggelser og teknologiforbedringer. Fra 2005 er utslippene av lystgass fra gjødselproduksjon redusert med mer enn 80 prosent på grunn av innføring av miljøteknologi. Teknologiforbedringer har også betydd mye for utslippsreduksjonene for PFK og SF6. PFK-utslippene fra aluminiumsproduksjon er redusert med 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990. Redusert etterspørsel på grunn av finanskrisen ga en kraftig nedgang av CO2-utslipp fra produksjon av ferrolegeringer i 2009. Disse utslippene var i 2010 tilbake på nivået fra årene før 2009. Transportutslippene domineres av utslipp fra veitrafikk, som alene stod for 19 prosent av de totale innenlandske klimagassutslippene i 2010.

Innenlandske utslipp av klimagasser, etter kilde. 1990-2010. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Større utslipp fra energiforsyning siden 2009

Det har vært en kraftig økning i utslipp fra energiforsyning etter 2008. Dette skyldes høyere aktivitet på gasskraftverket på Kårstø fra 2009, og oppstarten av kraftvarmeverket på Mongstad i 2010. Dette er utslipp fra bruk av naturgass til elektrisitets- og varmeproduksjon. Utslippene fra elektrisitetsproduksjon har tidligere vært små, ettersom denne sektoren har vært dominert av vannkraft. Øvrig energiforsyning omfatter hovedsakelig produksjon av fjernvarme, der avfall er den viktigste energivaren.

Høye fyringsutslipp

Klimagassutslippene fra fyring i husholdninger økte med 18 prosent fra 2009 til 2010. Dette skyldes både at strømprisene var høye i 2010 og at dette var et kaldt år. Gjennomsnittstemperaturen i Norge var 1 grad under normalen, noe som gjør 2010 til det tiende kaldeste året siden 1900. Husholdningenes fyringsutslipp var imidlertid nesten halvert sammenlignet med 1990, noe som henger sammen med at stadig mer oppvarming er basert på elektrisitet og fjernvarme.

Økte utslipp fra veitrafikk

Klimagassutslippene fra veitrafikk økte med 30 prosent fra 1990 til 2010. Etter nedgang i de to foregående årene, var utslippene i 2010 nesten tilbake på nivået fra toppåret 2007. Godstransport står for en økende andel av utslippene fra veitrafikk. Utslippene fra personbiler og godstransport har økt med henholdsvis 8 og 76 prosent siden 1990.

Hele veksten i utslipp fra personbiler har funnet sted mellom 2001 og 2007. Utslippene fra personbiler har likevel økt lite sammenlignet med trafikkøkningen. Mer energieffektive kjøretøy, innblanding av biodrivstoff og overgang fra bensin til diesel har bidratt til dette. Dieseldrevne biler har, gitt samme motorstørrelse, lavere utslipp per kjørt kilometer enn bensindrevne personbiler.

Godstransportens andel av de totale utslippene fra veitrafikk har økt, fra 32 prosent i 1990 til 43 prosent i 2010. Ettersom det har vært en vridning mot større lastebiler har utslippene per kjørt kilometer gått opp, men samtidig har utslippene per tonn fraktet gods gått ned.

Utslipp av klimagasser fra veitrafikk. 1990-2010. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Netto opptak i skog tilsvarer omtrent halvparten av utslippene

Siden 1920-tallet har avvirkningen av norsk skog vært lavere enn tilveksten. Det innebærer at Norge har større opptak enn utslipp av CO2 i skog. Ifølge beregninger utført av Institutt for skog og landskap var netto opptak av klimagasser fra skog og arealer i Norge rundt 25 millioner tonn CO2 i 2009. Dette utgjør om lag halvparten av de årlige klimagassutslippene målt i CO2-ekvivalenter.

Betydelige utslipp fra norskdrevne skip i utlandet

Utslipp fra utenriks sjøfart er beregnet til om lag 10,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Utenriks sjøfart omfatter her norskdrevne skip, det vil si skip driftet av norskregistrerte rederier, uavhengig av skipenes eierskap eller flaggstat. Tall for utslipp fra utenriks sjøfart er beregnet med utgangspunkt i kostnader ved kjøp av bunkers, og må regnes som usikre.

Utenriks luftfart, det vil si norske flyselskapers trafikk i utlandet, stod for om lag 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Denne utslippskilden har vokst kraftig de siste årene, og fra 2004 er utslippene mer enn doblet.

Internasjonale forpliktelser og nasjonale mål om utslippskutt

Norge har fått tildelt en kvotemengde fra FN som tilsvarer 50,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år i perioden 2008-2012. Dette er 1 prosent over de innenlandske utslippene i 1990. Utslippene for årene 2008-2010 overstiger den tildelte årlige kvotemengden. Men Norge kan innfri forpliktelsen gjennom tre fleksible mekanismer: felles gjennomføring, den grønne utviklingsmekanismen og kvotehandel. Les mer om EUs kvotesystem hos Klif og i artikkel om kvotepliktige utslipp 2008-2010 .

Utslippsregnskapet som årlig rapporteres til FN, inkluderer også utslipp og opptak i skog og andre landarealer. Ifølge Kyotoprotokollen har Norge anledning til å godskrive om lag 1,5 millioner tonn på opptak i skog per år i perioden 2008-2012, men norsk politikk er at dette opptaket ikke skal brukes til å innfri Norges forpliktelse under Kyotoprotokollen.

Gjennom ”klimaforliket” inngikk flertallet på Stortinget i 2008 en avtale om nasjonalt mål for utslippskutt. Målet er at de innenlandske utslippene ikke skal overstige 45-47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. I 2010 lå utslippene om lag 7-9 millioner tonn over dette nasjonale målet.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB