Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, 2. kvartal 2016

Nasjonalt nivå.

Kvartalsvis publisering. Første versjon av regnskapet for kvartal k publiseres k +60 dager, med revisjoner i påfølgende kvartalspubliseringer.

Endelige nasjonalregnskapstall er basert på statistikk som det tar tid å produsere. Endelige nasjonalregnskapstall (år t) publiseres 21 måneder etter årets utgang (i august/september år t+2). Foreløpige årstall utarbeides som sum 4 kvartaler basert på kvartalstallene, dvs at det første årsanslaget for et gitt år t publiseres 9-10 uker (om lag 60 dager) etter årets utgang, samtidig med kvartalstall for 4. kvartal.

Eurostat, OECD.

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapsstatistikken er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en detaljert beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike deler av økonomien og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. De første årene omfattet publiseringene av nasjonalregnskapet kun den delen av nasjonalregnskapet som omtales som realregnskapet (se Produksjon, omfang). Inntekts- og kapitalregnskap ble publisert første gang for året 1978 (årstall).

Endelig nasjonalregnskap baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i de ulike sektorene norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem.

Det første kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet ble publisert juni 2005, med tilbakegående tall til 2002. Til og med 2. kvartal 2015 omfattet publiseringen kun sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner. Fra og med publiseringen av tall for 3. kvartal 2015 omfatter statistikken alle institusjonelle sektorer, dvs. finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, offentlig forvaltning, husholdninger og ideelle organisasjoner og utlandet. Det er beregnet tallserier for alle sektorene tilbake til 1. kvartal 2002.

Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn ble det etter hvert utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Det norske nasjonalregnskapsmiljøet var sentralt i dette arbeidet. Den første samlede standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA). I 1970-årene ble norske nasjonalregnskapet betydelig utvidet og tilpasset retningslinjene i den reviderte standarden 1968 SNA.

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av økonomisk utvikling og av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De kvartalsvise tallene er konsistente med både foreløpige og endelige årlige tall. Det årlige og kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet er videre konsistent med nasjonalregnskapets realregnskap, utenriksregnskapet, og ulike satellittregnskaper (fylkesvis nasjonalregnskap, samt satellittregnskaper for miljø, helse, turisme og ideelle og frivillige organisasjoner).

Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange ulike kilder. På grunn av ulike definisjoner, ulikt omfang, etc blir tallene bearbeidet for å bli tilpasset nasjonalregnskapet. Publiserte tall fra nasjonalregnskapet vil derfor ikke nødvendigvis stemme overens med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

• Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
• The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser til bevegelser og følger av hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet.

I det årlige og kvartalsvise realregnskapet er det virksomheten som er den statistiske enheten. Alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter, utgjør en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter. Se Om statistikken for nasjonalregnskapet (realregnskapet).

Det institusjonelle sektorregnskapet bygger på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter.

Det institusjonelle sektorregnskapet skal beskrive alle økonomiske transaksjoner som berører de enkelte sektorene, samt en oppstilling av beholdning av real- og finanskapital. De institusjonelle enhetene grupperes sammen i institusjonelle sektorer (se Definisjoner) etter deres prinsipielle funksjon, atferd eller formål. For eksempel kan både husholdninger og foretak stifte gjeld, men siden enhetene har ulik funksjon og atferd er de klassifisert i hver sin institusjonelle sektor.

Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt:

Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn.

Det finansielle sektorregnskapet (FINSE) viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor.

Denne dokumentasjonen dekker inntekts- og kapitalregnskapet (år og kvartal).

Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra en mengde forskjellige kilder, i hovedsak statistikk som er samlet inn og bearbeidet av andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå. Se mer informasjon i avsnittet Datainnsamling, editering og beregninger.

Beregningene i nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, i hovedsak statistikk innsamlet og bearbeidet av andre seksjoner i SSB. De ulike statistikkene kan ha ulike definisjoner og prinsipper som ligger til grunn, og må i mange tilfeller korrigeres for å tilpasses nasjonalregnskapets prinsipper og definisjoner.

Indirekte benyttes alle datakilder som benyttes i nasjonalregnskapet (realregnskapet - NR-REA), inklusive tall fra utenriksregnskapet (UR) og abeidskraftregnskapet (AR), ved at tall fra NR-REA, UR og AR, tas inn i beregningssystemet for inntekts- og kapitalregnskapet og sammenstilles med beregnede tall for sektorene.

Årsberegningene i inntekts- og kapitalregnskapet bygger i tillegg på direkte bruk av statistikken offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, regnskapsstatistikk for henholdsvis finansielle og ikke- finansielle foretak, skattestatistikk og saldostatistikk. Grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på antagelser og vurderinger.

I første omgang beregnes det for hver enkelt sektor uavhengige anslag for inntekter og utgifter for de forskjellige transaksjonene (for eksempel næringsinntekt, renter, overføringer etc.). Dette gjøres i de fleste tilfeller uavhengig for hver enkelt undersektor, dvs. at man oppnår internt avstemte tall for hver undersektor først.

Etablering av tall for husholdningssektoren avviker noe i framgangsmåten i forhold til de fleste andre av hovedsektorene, da den ikke er basert på en spesifikk rapportering. Husholdningssektoren etableres ved å kombinere informasjon fra flere andre sektorer (såkalt motsektorinformasjon) og ulike eksterne datakilder som for eksempel ligningsdata.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor inntekter og utgifter for alle transaksjoner avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene. Som regel justeres det lite på data for sektorene offentlig forvaltning, finansielle sektorer og sektoren utlandet. Generelt vil derfor mange avstemminger/residualer føres mot foretakssektoren.

Beregnede tall for sektorene basert på ulike data (se avsnitt Datakilder og utvalg) vurderes og avstemmes på tvers av sektorer og mot NR-REA (se avsnitt Produksjon, omfang).

Denne figuren skisserer det overordnede beregningsopplegget for endelig årlig inntekts- og kapitalregnskap.

I foreløpige regnskaper er framgangsmåten i stor grad basert på de samme prinsippene som ved endelig regnskap. De viktigste forskjellene er at datagrunnlaget i flere sammenhenger er basert på et mer usikkert grunnlag. For eksempel vil sektoren ikke-finansielle foretak i stor grad basere seg på motsektorinformasjon og supplerende eksterne statistikkilder.

Husholdninger og ideelle organisasjoner

For husholdningene og ideelle organisasjoner finnes på kvartal ikke en enkelt kilde som gir en samlet oversikt over inntekter og utgifter. Kvartalstallene for denne sektoren beregnes derfor i stor grad på grunnlag av data fra andre sektorer (motsektorinformasjon). Tall for husholdningenes produksjonsinntekter og konsum- og realinvesteringsutgifter hentes fra nasjonalregnskapet (realregnskapet). For finansielle inntekter og utgifter beregnes tall bl.a. basert på oppgaver over husholdningenes beholdninger av innskudd og lån og rentesatser fra finanssektoren. I tillegg er de kvartalsvise stats- og kommuneregnskapene viktige kilder for husholdningenes overføringer fra og innbetalinger til offentlig forvaltning. Også andre kilder benyttes.

Finansielle foretak

Store deler av finansielle foretak er underlagt en kvartalsvis felles rapportering til Statistisk sentralbyrå, Kredittilsynet og Norges bank. Rapportene gir detaljerte regnskapsopplysninger for bl.a. banker og forsikringsselskaper som benyttes i beregningene av de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene for denne sektoren.

Ikke-finansielle foretak

Heller ikke for ikke-finansielle foretak finnes det en dekkende kvartalsvis kilde for alle inntekter og utgifter. Tall for inntekter og kostnader knyttet til produksjon og realinvesteringer hentes fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet. For finansielle inntekter og utgifter benyttes i stor grad motsektorinformasjon fra finanssektoren og fra utenriksregnskapet. Til en viss grad påvirkes tallene for denne sektoren også av balansering av inntekts- og utgiftstrømmene på tvers av alle sektorer.

Offentlig forvaltning

For offentlig forvaltning finnes kvartstall fra stats- og kommuneregnskapene som benyttes både i det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet og i det kvartalsvise nasjonalregnskapet (realregnskapet). For de postene som er felles for de to statistikkene (offentlig produksjon, konsum og realinvesteringer) benyttes de samme beregnede tallene. Kvartalsinformasjonene fra kommunene og staten omfatter også finansielle inntekter og utgifter.

Utlandet

For sektoren utlandet benyttes i sin helhet tallene fra det kvartalsvise utenriksregnskapet (UR).

I første omgang foretas uavhengige oppstillinger av regnskapet for de ulike sektorene. Deretter foretas en avstemming mellom sektorene basert på hvilke kilder og beregninger som anses som mest sikre.

Nærmere om beregningsmetoder og kilder for husholdningenes nettofinansinvesteringer

Husholdningenes nettofinansinvesteringer er sektorens samlede netto kjøp og salg av finansielle fordrings- og gjeldsposter i en periode. Tall for husholdningenes nettofinansinvesteringer kan prinsipielt fremskaffes på tre måter.

En kan observere direkte alle finansielle transaksjoner som husholdningene foretar, dvs. samlet kjøp og salg av fordrings- og gjeldsposter. I praksis er dette en nærmest uoverkommelig oppgave.

Alternativt kan nettofinansinvesteringene regnes ut indirekte som en saldopost i et makroøkonomisk statistikksystem, enten ved å:

1. beregne alle inntekter og trekke fra alle utgifter i perioden (inklusive konsumutgifter og utgifter til realinvesteringer), eller
2. beregne husholdningenes samlede beholdning av finanskapital ved inngangen og utgangen av perioden, og korrigere beholdningsendringen for beregnede prisendringer og andre beholdningsendringer som ikke skyldes transaksjoner i fordrings- og gjeldsposter.

I inntekts- og kapitalregnskapet benyttes den første metoden (inntektsmetoden). I det finansielle sektorregnskapet beregnes også netto finansinvesteringer for husholdningssektoren. Her kombineres dekomponering av balanseendringene med direkte observerte transaksjoner (beholdningsmetoden). I prinsippet skal beregningene i inntekts- og kapitalregnskapet og i det finansielle sektorregnskapet føre frem til samme tall for nettofinansinvestering. For at dette skal skje i praksis må er det imidlertid en forutsetning at alle data som benyttes er i overensstemmelse med nasjonalregnskapets gjeldende prinsipper og definisjoner.

Til forskjell fra andre sektorer i nasjonalregnskapet, f.eks. offentlig forvaltning, bygger tallene for husholdningssektoren på lite helhetlig regnskapsinformasjon. Bortsett fra forbruksundersøkelsene er heller ikke data samlet inn direkte fra husholdningene, men bygger på enten administrative oppgaver (f.eks. ligningsmateriale), informasjon fra andre sektorer som husholdningene har økonomiske forbindelser med (f.eks. banker og offentlig forvaltning), eller beregnede størrelser (f.eks. driftsresultat for selvstendig næringsdrivende). En svært viktig kilde for direkte transaksjoner er Verdipapirsentralen, som gir data for transaksjoner i sertifikater, obligasjoner, noterte aksjer og grunnfondsbevis. Dette innebærer at en ikke kan foreta kontroll og revisjon av helhetlige oppstillinger for enkeltenheter innen husholdningssektoren, men må bygge et konsistent bilde av sektorens økonomi på makronivå.

Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap vil ofte være påvirket av værforhold, ferieavvikling, innslag av bevegelige helligdager mv. De tallmessige utslagene av fenomener som gjentar seg til samme tid hvert år omtales som sesongeffekter, mens utslag som er direkte knyttet til egenskaper ved kalenderen omtales som kalendereffekter. Høye kjøp i husholdningene i desember måned knyttet til den forestående julehøytiden er et eksempel på en sesongeffekt, mens antall virkedager per kvartal er et eksempel på en kalendereffekt. Når de kvartalsvise tallene er sesonjusterte gir det mening å sammenligne utviklingen fra ett kvartal til det neste. I tabellene med sesongjusterte tall er det justert for sesong- og kalendereffekter, men det er ikke justert for "tilfeldige" hendelser som streik eller lignende. Dersom slike tilfeldige hendelser er kjent for Statistisk sentralbyrå og dette kan ha påvirket tallene for et gitt kvartal, vil det bli omtalt i teksten ved publisering.

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 enheter innen det området det leveres statistikk for.

Det foreligger sammenliknbare årstall for alle år tilbake til og med 1978 og sammenliknbare kvartalstall tilbake til og med 1. kvartal 2002.