239947
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordmil/friland
239947
En tredjedel av jordbruksarealet sprøytes
statistikk
2015-10-22T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Natur og miljø
no
jordmil, Plantevern, sprøytet jordbruksareal, soppmidler, ugressmidler, skadedyrmidler, vekstregulerende midler, bladdrepningsmidlerJordbruk, Forurensning og klima, Jord, skog, jakt og fiskeri, Natur og miljø
true
Kjemiske plantevernmidler ble brukt på en tredjedel av alt jordbruksareal i drift i 2014.

Plantevern

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

3 %

økning i forbruket av plantevernmidler

Bruk av plantevernmidler på friland i jordbruket etter type av middel.
2014Prosent endring fra
Tonn virksomt stoff2011 - 20142005 - 2014
Alle plantevernmiddel3283,0-7,2
Soppmiddel73-9,6-23,1
Skadedyrmiddel1-7,7-52,0
Ugrasmiddel2286,42,2
Andre midler2616,4-23,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Jordbruksbedrifter med sprøyting av ulike vekster på friland og sprøytet areal.

Jordbruksbedrifter med sprøyting av ulike vekster på friland og sprøytet areal.
2014
Jordbruksbedrifter i altJordbruksbedrifter med sprøytingJordbruksbedrifter med sprøyting, prosentAreal i alt, dekar1Sprøytet areal, dekarProsent av arealet som ble sprøytet
1Gjelder areal på jordbruksbedrifter som driver konvensjonell produksjon
Bygg7 6997 448971 243 5921 161 96793
Havre5 3514 95793689 395626 99391
Oljevekster4683748040 76632 33579
Potet1 9321 35970122 855120 73298
Kepaløk8880916 3686 346100
Gulrot2171979113 82912 49590
Jordbær3662978116 68616 28198
Eple7165107112 94811 30487
Eng til slått og beite31 8759 445306 251 769398 9446
Vårhvete3 5353 41597564 401545 24697
Høsthvete1 5191 44295203 610196 70097
Hodekål11396854 0143 88197

Tabell 2 
Bruk av plantevernmidler på areal av ulike vekster, etter type middel

Bruk av plantevernmidler på areal av ulike vekster, etter type middel1
Areal i alt, dekar2Prosent av arealet sprøytet med
UgrasmidlerSoppmidlerSkadedyrmidlerVekstregulerende midlerAndre midler3
1Gjelder areal som ble sprøytet minst én gang.
2Gjelder areal på jordbruksbedrifter som driver konvensjonell produksjon
3Andre midler inkluderer preparater for kvekebekjempelse utenom vekstsesongen
2014
Bygg1 243 5929370103319
Havre689 395921443113
Oljevekster40 766382265-11
Potet122 855969559-83
Kepaløk6 3681009965-8
Gulrot13 829897360--
Jordbær16 686778285-11
Eple12 948588475::
Eng til slått og beite6 251 7696----
Vårhvete564 4019684282213
Høsthvete203 610968821667
Hodekål4 014822789--

Tabell 3 
Jordbruksbedrifter med sprøyting av ulike vekster. Andel, prosent.

Jordbruksbedrifter med sprøyting av ulike vekster. Andel, prosent.
20142011
Eng til slått og beite3030
Vårhvete9797
Høsthvete9596
Bygg9791
Havre9392
Oljevekster8078
Potet7066
Kepaløk9187
Gulrot9189
Hodekål8579
Jordbær8180
Eple7167

Tabell 4 
Plantevernmidler brukt på friland etter typer av middel. Tonn virksomt stoff

Plantevernmidler brukt på friland etter typer av middel. Tonn virksomt stoff
200120032005200820112014
Alle plantevernmiddel319357354282318328
Soppmiddel10012595758173
Skadedyrmiddel343311
Ugrasmiddel195191223185214228
Andre midler203733202226

Om statistikken

Statistikken viser bruken av kjemiske midler og biologiske nytteorganismer i grønnsak- og blomsterproduksjonen i veksthus og den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Jordbruksvirksomhet

Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.

Plantevernmiddel

Stoff som skal verne mot eller hemme angrep av planteskadegjørere (skadedyr, sopp og ugras), som skader levende planter, plantedeler eller såvare. Til plantevernmidler medregnes også bl.a. stoff som brukes til vekstregulering eller nedsviing av potetris.

Jordbruksareal i drift

Jordbruksareal som er høstet minst en gang i løpet av et år, inkludert plantet areal av flerårige vekster som ennå ikke gir avling. Areal av åpen åker der det ikke blir tatt avling i løpet av året, men som er tenkt høstet neste år (ettårig brakk) inngår også.

Skifte

Del av et jordstykke eller hele jordstykket hvor samme vekst blir dyrket.

Felt

Del av et jorde eller hele jordet hvor en vekst ut fra sort og alder behandles likt. I denne undersøkelsen deles vekstene jordbær og eple i felt.

Flekk-/punktsprøyting

Sprøyting med plantevernmiddel på mindre områder av et skifte, sprøyting av kanter eller sprøyting av en bestemt skadegjører, f.eks. sprøyting bare på høymole i eng og beite.

Eng og beite

Omfatter fulldyrket eng til slått og beite, overflatedyrket eng til slått og beite samt innmarksbeite.

Korn- og oljevekster

Omfatter i denne sammenheng areal av bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Rug og rughvete er ikke regnet med.

Biologiske nytteorganismer

Ulike nytteorganismer som benyttes til å verne mot eller hemme skadegjørere slik som sopp og skadedyr. Eksempler på nytteorganismer er snylteveps mot bladlus, minerfluer og mellus. Trips bekjempes med rovteger og rovmidd, mens gallmygg brukes mot bladlus.

Behandlet areal

Areal som er behandlet minst én gang med biologiske nytteorganismer eller kjemiske plantevernmiddel.

Akkumulert areal

Det samlede arealet av alle gjentakelser av behandlinger med biologiske nytteorganismer eller kjemiske plantevernmiddel.

Avgiftsklasser for plantevernmidler

Avgiftssystemet for plantevernmidler består av en kontrollavgift og en miljøavgift. Kontrollavgiften utgjør en fast avgift per normert arealdose, mens miljøavgiften er differensiert etter preparatets helse- og miljøegenskaper.

Standard klassifikasjoner

Jordbruksareal i drift - friland:
0-99 dekar
100-199 dekar
200-299 dekar
300- dekar

Areal av potet:
1-4 dekar
5-19 dekar
20-49 dekar
50- dekar

Areal av kepaløk:
1-19 dekar
20- dekar

Areal av gulrot, jordbær og eple:
1-4 dekar
5-19 dekar
20- dekar

Areal av eng og beite, bygg, havre og vårhvete:
1-49 dekar
50-99 dekar
100-199 dekar
200- dekar

Areal av høsthvete:
1-19 dekar
20-49 dekar
50-99 dekar
100- dekar

Areal av oljevekster:
1-49 dekar
50- dekar

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Landstall.

Hyppighet og aktualitet

Hvert andre eller tredje år.

Undersøkelsen på friland ble gjennomført første gang i 2001. Er deretter gjentatt i 2003, 2005, 2008, 2011 og 2014.

Undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus ble gjennomført første gang i 2008 og hadde da preg av metodeutprøving. Undersøkelsen er senere gjennomført for årene 2012 og 2015.

Internasjonal rapportering

Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Undersøkelsen er utført med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, og formålet er å belyse den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket. Temaet er av stor betydning ved vurdering av plantevernmidlers innvirkning på helse og miljø. Undersøkelsen på friland ble første gang gjennomført for 2001, mens den første på veksthus ble gjennomført for 2008.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor jordbruk og miljø, samt næringsorganisasjonene innenfor jordbruket.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Mattilsynet utgir hvert år en omsetningsstatistikk for plantevernmidler. Denne statistikken gjelder all omsetning av plantevernmidler fra importør til forhandler, og vil dermed ikke avspeile den faktiske bruken av preparater avgrenset til jord- og hagebruk. Dels brukes det betydelige mengder plantevernmidler i andre sektorer (skogbruk, parkvesen, husholdninger mv.), og dels kan det være betydelige lagerendringer fra år til år.

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse.

EØS-referanse

REGULATION (EC) No 1185/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 25 November 2009 concerning statistics on pesticides.

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen for veksthus omfatter snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk.

Undersøkelsen på friland omfatter vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, eple, jordbær, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Disse vekstene representerer om lag 96 prosent av jordbruksareal i drift. Undersøkelsen omfatter jordbruksbedrifter som søkte produksjonstilskudd per 31. juli. Videre er undersøkelsen avgrenset til bedrifter uten økologisk drift. Undersøkelsen omfatter ikke bruk av plantevernmidler til beising av såkorn, såfrø, settepoteter eller planter før utplanting.

Datakilder og utvalg

I hovedsak er dataene hentet inn gjennom en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Arealdata fra avlingsstatistikk for hagebruksvekster er brukt som trekkegrunnlag for snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat agurk, kepaløk, hodekål og gulrot. Arealdata fra søknader om produksjonstilskudd er brukt som trekkegrunnlag for resterende vekster. I tillegg er arealdata fra disse kildene brukt i revisjon og ved presentasjon av resultatene.

Bruttoutvalget for veksthusundersøkelsen bestod av 405 veksthusvirksomheter i 2015. Svarprosenten for undersøkelsen, som var frivillig, var på 84.

Bruttoutvalget for frilandsundersøkelsen bestod av 4 234 jordbruksbedrifter i 2014. Svarprosenten for undersøkelsen, som var frivillig, var på 59.

Trekking av utvalget for frilandsundersøkelsen ble gjort i tre trinn:

  • I trinn 1 ble vekstene rangert i delpopulasjoner fra den veksten med færrest bedrifter til den veksten med flest bedrifter.
  • I trinn 2 ble det beregnet et mål for forventet bruk av plantevernmidler per bedrift (summert for alle vekster). For hver vekst (delpopulasjon) ble denne totalbelastningen til enhetene fordelt etter størrelsesgruppe for jordbruksareal. Antall enheter i utvalget ble så fordelt proporsjonalt etter denne fordelingen.
  • I trinn 3 ble selve trekkingen gjort systematisk etter at den aktuelle delpopulasjonen innen hver av arealgruppene ble sortert etter antall vekster og belastning.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data til veksthusundersøkelsen ble samlet inn via elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen. Det ble sendt et postalt varsel og to påminnelser. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge virksomhets- og foretaksregisteret stod som innehaver av foretaket. Spørreskjema ble gjort tilgjengelig i Altinn-portalen i januar og hadde siste svarfrist i april. Data ble kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram.

Data til frilandsundersøkelsen ble samlet inn via postalt og elektronisk spørreskjema. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge søknad om produksjonstilskudd stod som innehaver av foretaket. Skjema ble sendt ut i desember. Det ble sendt én skriftlig påminnelse.

Skjema ble lest optisk, innkvittert og deretter kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram. Data fra søknader om produksjonstilskudd ble brukt under kontrollen.

Jordbruksbedriftene i utvalget og i populasjonen ble stratifisert etter jordbruksareal i drift (4 klasser) og areal av vekstene som ble undersøkt (2-4 klasser). Det ble stilt krav til vektene at de måtte gi det korrekte antall enheter fordelt etter jordbruksareal i drift og etter areal av den enkelte vekst. Dernest måtte vektene gi det korrekte areal av de vekstene som ble undersøkt etter den samme inndelingen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

I en utvalgsundersøkelse vil alle tall ha en viss utvalgsusikkerhet (se kapittel 4 i endelig rapport om utvalgsusikkerhet). Ved vudering av utvalgsusikkerheten har en brukt variasjonskoeffisienten (VAR) og antall observasjoner. Følgende retningslinjer er brukt ved presentasjon av tall:

 

VAR ved publisering av tall

VAR ved publisering av tall i parentes

Min. ant. observasjoner

Hele landet

-  5 %

5 - 10 %

100

Delsummer/grupperinger

- 10 %

10 - 20 %

20

Detaljer innenfor en delsum/gruppe

- 20 %

20 - 30 %

10

Tall med større VAR og/eller som bygger på færre observasjoner enn angitt ovenfor kan ikke offentliggjøres og er gitt som kolon (:). For enkelte tall som ligger like over sine respektive VAR-grenser har en avveket fra retningslinjene dersom det er relativt mange observasjoner.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den første undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus gjaldt bruken i 2008. Denne undersøkelsen hadde preg av metodeutprøving, og resultatene kan ikke sammenliknes direkte med resultatene fra undersøkelsene for 2012 og 2015.

Undersøkelser om bruk av plantevernmidler på friland i jordbruket i 2014 er i hovedsak gjennomført etter samme metoder som i 2001, 2003, 2005, 2008 og 2011.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil hos oppgavegiver kan forekomme, men omfanget er ikke undersøkt. Feil i forbindelse med bearbeiding antas også å forekomme.

Alle jordbruksvirksomheter er pålagt å føre sprøytejournal med detaljerte opplysninger om blant annet sprøytedato, vekst som blir sprøytet, areal som blir sprøytet, skadegjørere, preparat som blir brukt og dosering. Denne dokumentasjonen kunne oppgavegiver benytte ved utfylling av spørreskjemaet.

Se nærmere omtale i kapittel 4 i rapport om bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2014 og i rapport om bruk av plantevernmidler i veksthus i 2012.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB