Innvandrere har mindre tillit til sine medmennesker

De nordiske landene skiller seg fra andre europeiske land med en høy grad av tillit i befolkningen. Den norske samfunnsmodellen og velferdsstaten både bygger på tillit og bidrar til å opprettholde den. Hvorvidt betydelig innvandring er en utfordring for samfunnets tillit, er et sentralt tema i Brochmann II (NOU 2017:2). Utredningen trekker frem risikoen for at vedvarende lavinntekt, diskriminering og lite deltakelse på fellesarenaer kan bli en barriere for integrering, som dermed kan svekke grunnlaget for samhørighet, tillit og den norske samfunnsmodellen.

Tidligere analyser har vist at innvandrere  har dårligere levekår enn befolkningen som helhet på områder som sysselsetting, arbeidsforhold, boligstandard, økonomi, helse og sosial kontakt. Men selv med sine dårligere levekår, har innvandrere like mye eller mer tillit til norske samfunnsinstitusjoner enn det befolkningen som helhet har. Norskfødte med innvandrerforeldre ligner på mange områder mer på befolkningen som helhet enn på foreldregenerasjonen.  De gjør det langt bedre enn foreldrene, blant annet ved at de tar mer utdanning og har høyere inntekt enn sine foreldre. 

I denne artikkelen ser vi nærmere på tillitsnivået blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, basert på tall fra Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn i 2016 (LKI). Varierer tillitsnivået etter hvor gamle innvandrerne var da de kom hit, og har det noe å si hvor lenge de har bodd i Norge? Vi ser også på hvordan noen av risikofaktorene trukket frem i Brochmann II påvirker tilliten hos personer med innvandrerbakgrunn: Hvordan påvirkes tilliten til det politiske systemet av arbeidsledighet og dårlig råd? Hvilke effekter har opplevelse av diskriminering på tillit til medmennesker og til det politiske systemet?

Én av fem innvandrere har liten tillit til andre mennesker

Den norske velferdsstaten baserer seg på to former for tillit. Den ene handler om tillit borgere imellom. Denne tilliten skaper bedre samhandling for personer i dagliglivet, men kan også ha konsekvenser på et samfunnsnivå. For eksempel vil personer som stoler på at andre gjør det samme, i større grad betale skatt og følge samfunnets regler (NOU 2017:2).

Rapporten om levekår blant innvandrere (LKI-rapporten) viser at gjennomsnittet av innvandrere uttrykker signifikant mindre tillit til andre mennesker enn det befolkningen som helhet gjør. Vi ser at mer enn hver femte innvandrer (22 prosent) uttrykker liten tillit til andre mennesker, som er nesten fire ganger så mange som i befolkningen (6 prosent). I den andre enden av skalaen uttrykker bare hver fjerde innvandrer stor tillit, halvparten så mange som i befolkningen, hvor annen hver av de spurte sier de har stor tillit til andre mennesker, som vist i figur 1.

Det er noen forskjeller i tillitsnivå mellom innvandrere fra ulike land. Vi ser for eksempel at innvandrere fra Polen og Tyrkia har de største andelene med liten tillit, og at innvandrere fra Sri Lanka har den største andelen med stor tillit, som vist i tabell 1.

Tabell 1. Tillit til andre mennesker. Innvandrere i alt og etter opprinnelsesland. Prosent og gjennomsnitt

Til tabellen

Den tilsvarende rapporten om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre viser at også de har mindre tillit til andre mennesker enn befolkningen i samme aldersgruppe, men at de ikke skiller seg like sterkt fra befolkningen på samme alder som det innvandrere gjør. Blant norskfødte med innvandrerforeldre oppgir 18 prosent at de har liten tillit til andre mennesker. Dette er mer enn dobbelt så mange som i befolkningen i samme aldersgruppe, hvor 8 prosent oppgir liten tillit, som vist i figur 1. Det er også færre som oppgir stor tillit blant de norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen med tilsvarende alder. 29 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre uttrykker stor tillit, mot 46 prosent i befolkningen.

Norskfødte med innvandrerforeldre viser varierende tillit til andre mennesker etter hvilken landbakgrunn de har. I Tabell 2 ser vi for eksempel at norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia og Pakistan har de største andelene med liten tillit, mens de med landbakgrunn fra Sri Lanka har den største andelen med stor tillit.

Tabell 2. Tillit til andre mennesker. Norskfødte med innvandrerforeldre i alt og etter landbakgrunn. Prosent og gjennomsnitt

Til tabellen

Tillit til det politiske systemet størst blant innvandrere

Den andre sentrale formen for tillit som velferdsstaten baserer seg på, kan kalles tillit til samfunnsinstitusjoner. Denne tilliten gjør at borgerne stoler på at offentlig forvaltning stort sett fungerer. Uten tillit til at staten og det offentlige bruker samfunnets ressurser på en fornuftig måte, vil ikke personer være like villige til å betale skatt eller la offentlige instanser stå for store deler av omfordelingen i samfunnet (NOU 2017:2).

Langt flere av innvandrerne uttrykker stor tillit til det politiske systemet enn i befolkningen som helhet, 41 mot 26 prosent, som vist i figur 2. Det er likevel forskjeller mellom innvandrere fra ulike land. I tabell 3 ser vi at innvandrere fra Eritrea har den største andelen med stor tillit (69 prosent), mens andelen er minst blant innvandrere fra Polen (28 prosent).

Tabell 3. Tillit til det politiske systemet. Innvandrere i alt og etter opprinnelsesland. Prosent og gjennomsnitt

Til tabellen

Norskfødte med innvandrerforeldre har omtrent like stor tillit til det politiske systemet som befolkningen i samme aldersgruppe. Hver fjerde oppgir stor tillit, som vist i figur 2. I tabell 4 ser vi at det også bare er små forskjeller andelen med stor tillit mellom norskfødte med innvandrerforeldre med ulik landbakgrunn. De med landbakgrunn fra Sri Lanka har den største andelen med stor tillit, men denne er bare signifikant høyere enn andelen til dem med bakgrunn fra Vietnam.

Tabell 4. Tillit¹ til det politiske systemet. Norskfødte med innvandrerforeldre i alt og etter landbakgrunn. Prosent og gjennomsnitt

Til tabellen

Innvandret som voksen - mer tiltro til vårt politiske system

Fire av fem innvandrere i populasjonen til LKI var 16 år eller eldre da de ankom til landet vårt. I figur 3 ser vi at det er flest med liten tillit til andre mennesker blant innvandrere som var over 25 år da de kom hit. I denne gruppen har hver fjerde liten tillit, og det er signifikant flere enn i de yngre aldersgruppene: Hos dem som var under 25 år da de ankom oppgir hver femte at de har liten tillit. I alle aldersgrupper er tillitsnivået likevel markant lavere enn i befolkningen som helhet.

 

Tillit til det politiske systemet viser et motsatt bilde: Det er flere som uttrykker liten tillit hos dem som innvandret som barn. I den yngste aldersgruppen har 23 prosent liten tillit, mot 13-14 prosent i gruppene som ankom som unge voksne og bare 7 prosent for dem som innvandret etter å ha fylt 40 år. Selv om de yngste aldersgruppene stoler minst på det politiske systemet, er det disse som har tillitsnivåer som ligner mest på situasjonen i befolkningen som helhet. Deres gjennomsnittlige tillit ligger så vidt under nivået i befolkningen, mens innvandrere som var en del eldre da de kom hit, ligger markant over nivået i befolkningen.

Innvandrerne som kom hit som forholdsvis unge, ligner altså mer på befolkningen som helhet når det gjelder tillit til medmennesker og til det politiske systemet, enn innvandrere som kom som voksne. Tidligere analyser har vist at innvandrere som kom til Norge som barn, også ligner mer på norskfødte med innvandrerforeldre med tanke på om de har jobb og utdanning, og at én av flere mulige årsaker til denne forskjellen mellom innvandrere som kommer som barn, og innvandrere som kommer som voksne, er at de yngste har tilbrakt en større del av livet her til lands. Spesielt viktig er at de har bodd i Norge i den fasen av livet da man lettere tilegner seg språk og kunnskaper generelt. De som flyttet hit tidlig i livet, har også i større grad hatt mulighet til å delta på norske fellesarenaer, spesielt gjennom skole og utdanning, enn andre innvandrere.

Lengre botid - mer tillit til andre mennesker

Ser vi spesielt på innvandrere med kort botid, har 21 prosent stor tillit og 27 prosent liten tillit til andre mennesker, som vist i figur 4. Det er altså flere med liten tillit enn med stor tillit til andre mennesker blant innvandrere med kort botid. Ser vi på innvandrere med lang botid, er dette forholdet snudd, slik at flere, 31 prosent, uttrykker stor tillit til andre mennesker, mens bare 17 prosent uttrykker liten tillit. Selv med en markant høyere tillit enn de med kort botid ligger innvandrere med lang botid fortsatt betydelig under tillitsnivået i hele befolkningen.

For tillit til det politiske systemet i Norge ser vi det motsatte: Innvandrere med kort botid uttrykker den største tilliten til det politiske systemet. Her uttrykker 46 prosent stor tillit. Noe færre «langtidsinnvandrere» uttrykker stor tillit, 37 prosent. Dette er fortsatt flere enn i befolkningen som helhet, hvor hver fjerde har stor tillit.

Det kan se ut som om tilliten endrer seg med botiden i Norge, ved at den relativt beskjedne tilliten til andre mennesker kan øke noe, og at den relativt store tilliten til det politiske systemet kan minke noe over tid. Det er likevel mulig at forskjellen mellom innvandrere med kort og lang botid ikke alene skyldes botiden i seg selv, men at gruppene med ulik botid også skiller seg fra hverandre på andre måter. For eksempel viser LKI-rapporten at innvandrere fra bestemte land og innvandrere med ulik innvandringsgrunn har ulik fordeling av botid. Innvandrerne med kort botid har noe større andel som kom på grunn av arbeid og andelen som kom på grunn av familiegjenforening og flukt, er noe mindre enn for innvandrerne med lang botid. Slike forskjeller kan også være med å forklare hvorfor vi ser en forskjell i tillitsnivå mellom gruppene.

Arbeidsledige har mindre tillit til det politiske systemet

Andelen ikke-sysselsatte er større for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen som helhet. Har deres økonomiske status, altså det om man er i jobb, i utdanning eller er arbeidsledig, noe å si for deres tillit til det politiske systemet i Norge?

Arbeidsledige har minst tillit til det politiske systemet. Dette gjelder både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, slik figur 5 viser. Signifikant flere arbeidsledige innvandrere svarer at de har liten tillit, 19 prosent. Til sammenligning oppgir en sjuendedel (14-15 prosent) av yrkesaktive samt studenter og elever at de er like skeptiske. Det er likevel ikke færre arbeidsledige innvandrere som sier de har stor tillit enn i gruppen med yrkesaktive.

Norskfødte arbeidsledige har også den største andelen med manglende tiltro, og hele 38 prosent av de arbeidsledige oppgir at de har liten tillit til systemet. Dette er over dobbelt så mange som i gruppen studenter og elever. I tillegg er andelen med stor tillit blant norskfødte med innvandrerforeldre svært liten hos de arbeidsledige, bare 2 prosent av disse oppgir at de har stor tillit til det politiske systemet i Norge. Til sammenligning oppgir en fjerdedel av de yrkesaktive og en tredjedel av dem som studerer eller går på skole, at de har stor tro på det politiske systemet.

Barn av innvandrere + dårlig råd = liten tiltro til det offentlige

Personer med innvandrerbakgrunn har et lavere inntektsnivå enn befolkningen som helhet. LKI-rapportene viser at innvandreres inntekt utgjør 77 prosent av inntektene til hele befolkningen, og at deres norskfødte barns inntekt utgjør 85 prosent av inntekten til befolkningen i samme aldersgruppe. Inntektsforskjellene gjenspeiles i hvordan innvandrerne opplever sin økonomiske situasjon. LKI-rapporten viser at 21 prosent av innvandrerne oppgir at det er vanskelig eller svært vanskelig å få pengene til å strekke til for å dekke husholdningens behov. Til sammenligning er det 6 prosent i befolkningen som helhet som mener det samme.

Dersom vi sammenligner tillitsnivået hos innvandrere som har oppgitt at det er lett, verken eller, og vanskelig å få pengene til å strekke til, ser vi at det bare er små forskjeller mellom gruppene i andelen med liten tillit til det politiske systemet, slik det kommer frem i figur 6. Det er ikke signifikant flere med liten tillit hos innvandrere som oppgir at det er vanskelig å få pengene til å strekke til.

Hver tiende norskfødte med innvandrerforeldre sier det er vanskelig eller svært vanskelig å få pengene til å strekke til. Denne andelen er omtrent den samme som i befolkningen i alderen 16-39 år. Norskfødte med innvandrerforeldre har altså mer til felles med befolkningen både når det gjelder inntekt og hvordan den personlige økonomien oppleves.

Det er likevel betydelige forskjeller i andelen med lav tillit til det politiske systemet basert på opplevelsen av å få pengene til å strekke til blant norskfødte med innvandrerforeldre. I gruppen som sa at det var vanskelig å få pengene til å strekke til, oppga 31 prosent at de har liten tillit til det politiske systemet. Dette er signifikant flere enn hos dem som opplevde det som lett, eller verken lett eller vanskelig å få pengene til å strekke til, hvor henholdsvis 18 og 21 prosent oppgir at de har liten tiltro til det politiske systemet.

Dobbelt så mange med liten tillit blant diskriminerte

LKI-rapporten viser at mer enn hver femte innvandrer har opplevd å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Tilsvarende tall for norskfødte med innvandrerforeldre er større, drøyt én av fire. Det vanligste var forskjellsbehandling når de søkte jobb.

Både for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har opplevelsen av å bli forskjellsbehandlet på grunn av innvandrerbakgrunn stor effekt på tilliten til både andre mennesker og til det politiske systemet. I figur 7 kan vi se at andelen med stor tillit til andre mennesker er mindre og andelen med liten tillit er større hos personer som har opplevd diskriminering. 24 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre og 30 prosent av innvandrere som har opplevd diskriminering, har liten tillit til andre mennesker. Dette er signifikant flere enn i gruppen som ikke har opplevd å bli diskriminert, hvor henholdsvis 14 og 18 prosent har liten tillit.

Forskjellen i andelen med liten tillit er enda større når vi ser på tilliten til det politiske systemet. I figur 8 kan vi se at hos både norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere er det dobbelt så mange med liten tillit til det politiske systemet i gruppen som har opplevd diskriminering enn blant dem som ikke har opplevd dette. 11 prosent av innvandrere som ikke har opplevd diskriminering, har liten tillit til det politiske systemet, mot 23 prosent i gruppen som har blitt diskriminert. Forskjellen er noe mindre hos norskfødte med innvandrerforeldre: Der har 15 prosent som ikke er blitt forskjellsbehandlet, liten tillit, mens 27 prosent har liten tillit i gruppen som har vært utsatt for forskjellsbehandling.