2306_om_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar
2306_om
statistikk
2014-06-13T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Svalbard
no
false

Sysselsetting, registerbasert2013, 4. kvartal

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Sysselsetting, registerbasert
Emne: Arbeid og lønn

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Ansatte omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Ansatte omfatter ikke frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar. For ansatte med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Arbeidsforhold: Arbeidsforhold brukes synonymet med jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold.

Avtalte årsverk: Avtalte årsverk omfatter det man forventer å arbeide ifølge arbeidskontrakten, og man tar ikke hensyn til overtid og ulike typer fravær. Avtalte årsverk defineres som summen av antall jobber (arbeidsforhold) omregnet til heltidsjobber.

Avtalte årsverk eksklusive foreldrepermisjoner og legemeldt sykefravær: Dette er avtalte årsverk korrigert for foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær. Annet type fravær, som ferie, avspasering av fleksitid, egenmeldt sykefravær og andre typer permisjoner, trekkes ikke fra. Avtalte årsverk eksklusive foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær er definert som summen av antall jobber (arbeidsforhold) omregnet til heltidsjobber eksklusive årsverk tapt på grunn av foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær.

 

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for perioden 2000-2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden.

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Jobbrelaterte kjennemerker

 

Fra og med 2015

Kjennemerket arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer.

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen: Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid

   

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Yrke

I a-ordningen leveres yrkeskode også for ansatte i staten. Tidligere ble stillingsprosent for denne gruppen beregnet ved statistiske metoder basert på bruk av andre datakilder.

 

Fra 2000-2014

Kjennemerket arbeidstid gjelder avtalt ukentlig arbeidstid og er inndelt i tre kategorier; 1-19 timer, 20-29 timer, og over 30 timer. For 90 prosent av lønnstakerne innhentes informasjonen fra arbeidstakerregisteret. For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra lønns- og trekkoppgaveregisteret, beregnes ukentlig arbeidstid ut fra blant annet størrelsen på årslønnsinntekten. Arbeidstid for selvstendige vil være gjennomsnittlig arbeidstid per uke, beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra Arbeidskraftsundersøkelsen.

For sysselsatte i Aa-registeret er yrkeskoden levert av arbeidsgiver, eller kodet ut fra yrkestittel. For andre sysselsatte er det beregnet yrkesfordeling ved statistiske metoder og bruk av andre datakilder. Se nærmere om dette under punkt 7.5 annen dokumentasjon.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Utdanning er kodet etter standard for utdanningsgruppering (NUS)

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken (produksjonsåret er året etter telleåret). Kommuneinndeling er kodet etter Standard for kommuneinndeling.

Fra og med 2015 brukes kommuneinndelingen som gjelder i referanseåret.

For 2014 og tidligere brukes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret (året etter referanseåret).

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Årlig pr. 4. kvartal.

Internasjonal rapportering

OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Ansatte i staten

Publiseres årlig. Tallene er årsgjennomsnitt (der hver måned teller 1/12). Det publiseres tall for kommune, fylke og hele landet. Det er ingen internasjonal rapportering. 

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er en videreføring av arbeidstakerstatistikken, som første gang ble publisert i 1983. (www.ssb.no/emner/06/01/) .

I forbindelse med utarbeidelsen av FoB2001 ble arbeidstakerstatistikken utvidet til en fullstendig sysselsettingsstatistikk. Fra og med publiseringen av sysselsatte i tellingsuka 2001 inneholder statistikken både lønnstakere og selvstendige

Formålet med tallene over ansatte i staten er å gi mer detaljert statistikk over ansatte, arbeidsforhold og årsverk i staten.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Fra og med 2015

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble frem til og med 2014 bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Aa-register var det viktigste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Se mer informasjon om a-ordningen under «Produksjon».

Totaltallet på lønnstakere ble før 2015 bestemt av Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) samlet og fordelt på lønnstaker og selvstendige. Fra og med 2015  er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. Antall lønnstakere bestemmes det ut fra registertall alene og man slipper derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. Tallene fra og med 2015 vil dermed avvike fra AKU-tallene, mens de er helt like på landsnivå for perioden 2000-2014. Fra og med 26. april 2018 er dette ikke lenger tilfelle, grunnet ny estimeringsmetode for AKU som gir nye tall. Mer om dette her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

Ansatte i staten

Tallene for ansatte i staten er en del av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og hovedkilden er a-ordningen.  Men populasjonen i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og ansatte i staten er ulik. Se nærmere omtale av dette under «Produksjon».

Den største forskjellen mellom statistikken over ansatte i staten og andre statistikker som gir tall for statsforvaltningen (definert som alle enheter med sektorkode 6100), er at statsforvaltningen også inkluderer helseforetakene.

Se notatet Statistikk over ansatte i staten (notater 2018/36) for mer informasjon om hva som inngår i staten, måling av årsverk, utfordringer ved å sammenligne over tid samt sammenheng med annen statistikk. Statistikk og rapporter om ansatte i staten er også tilgjengelig på nettsidene til Difi.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Tallene på landsnivå når det gjelder sysselsatte fordelt på lønnstakere og selvstendige, vil være likt med AKU. Brutt ned på ulike kjennetegn som kjønn, alder, næring, arbeidssted, og arbeidstid vil det imidlertid forekomme forskjeller grunnet ulike kilder til dataene. Fra og med 26. april 2018 vil dette ikke lenger være tilfelle. Det skyldes publisering av AKU-tall etter ny estimeringsmetode som gir nye tall. Mer om dette her: Ny metode gir bedre AKU-tall. De nye AKU-tallene blir oppdatert tilbake til 2006, så det er kun tallene fra 2000-2005 som er like på landsnivå for AKU og registerbasert sysselsetting.

Før 4. kvartal 2000

Før den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (første publisering i 2001 med tall også for år 2000), ble det tidligere offentliggjort statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Aa-registeret, og omfatter rundt 80 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring.).

Ansatte i staten – 2011-2014

Tallene over ansatte i staten for perioden 2011-2014 var basert på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, der NAVs Arbeidstakerregister og LTO-registeret, var viktigste datakilder.

Andre statistikker

Det publiseres også mer detaljerte tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester som bygger på data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men hvor avgrensning av populasjonen er utvidet til også å omfatte ikke-bosatte personer samt bijobber. Videre publiseres det også egne tall for sysselsetting blant innvandrere og en spesialstatistikk for sysselsatte på korttidsopphold. Også disse statistikkene har a-ordningen som hovedkilde fra og med 2015. For nærmere informasjon om disse statistikkene se den enkelte statistikks "Om statistikken".

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskap og annen økonomisk statistikk, er det andre internasjonale anbefalinger som gjelder enn for arbeidsmarkedsstatistikken. Her ta man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter og ikke i bosatte personer. Problemstillingen ble nærmere omtalt ved siste publisering av kvartalsvise nasjonalregnskapstall.

Maritime lønnstakere

I statistikkbanken publiseres det også tall for maritime lønnstakere, se tabeller på https://www.ssb.no/statbank/list/regsys under overskriften «Maritime lønnstakere».

Maritime lønnstakere omfatter både bosatte og ikke-bosatte mellom 15 og 74 år og er definert ved at «arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning». De maritime lønnstakerne omfatter to grupper, de som jobber om bord i en båt og de som jobber på en flyttbar innretning eller boreplattform. Se mer informasjon i artikkelen https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faerre-lonnstakere-til-sjos.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter bosatte personer 15-74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

Fra 2000-2014 var referanseuken 3. uke i november.

Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november.

 

Ansatte i staten

Statistikken over ansatte i staten dekker i tillegg ansatte som ikke er bosatt i Norge og har ingen aldersavgrensning. Den dekker derimot ikke vernepliktige og de som er ansatt som oppdragstakere/frilansere. Staten er definert som enhetene som inngår i statsregnskapet.no. Dermed dekker statistikken departementene, Stortinget, Sametinget, Domstolene i Norge, statsministerens kontor, med underliggende virksomheter.

Helseforetakene og offentlig kontrollerte enheter som statens forretningsdrift og statlig eide aksjeselskap (som Equinor, Telenor, Statkraft, mv.) inngår ikke i populasjonen.

Tallene for ansatte i staten er gjennomsnitt av alle månedene i året og skiller seg dermed fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. og de tidligere publiserte tallene over ansatte i staten før 2015, som er per 4. kvartal (tredje uke i november).

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Datakildene for ansatte i staten er basert på de samme kildene som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

 

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret.

Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder for å kvalitetssikre data fra registrene nevnt over: NAVs ARENA-registeret som gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, registre over ansatte i stat i kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.

Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Datainnsamling, editering og beregninger

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Aa-register: SSB mottok ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret fra NAV, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernpliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene bearbeides og settes sammen til et register med årlig informasjon. Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Vernepliktsverket.

Enhetsregisteret/ Virksomhets- og foretaksregisteret: Variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister.

 

Kontroll og revisjon

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

A-ordningen

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken basert på opplysninger rapportert til a-ordningen.  SSB mottar data månedlig fra Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Skatteetaten
  • I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/  

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold og arbeidstidsordning, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

 

Hvilke arbeidsforhold blir regnet som aktive av SSB?

Det rapporteres inn mange arbeidsforhold i a-ordningen som etter SSBs vurdering ikke er aktive i statistikkperioden.  Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Hovedkriteriet for å bestemme om et arbeidsforhold skal regnes som aktivt eller ikke er at man har et arbeidsforhold i referanseuka. I tillegg benyttes opplysninger om lønn. Klassifiseringen skjer på følgende måte:

  1. Startdato og eventuell sluttdato for arbeidsforholdet tilsier at man har jobb i referanseuken (uken med den 16. i).
  2. Informasjon om lønn og type lønnsutbetaling er viktig for å avgjøre om arbeidsforholdet skal regnes som sysselsetting og om det er aktivt i statistikkperioden.
  3. Personer som ikke har mottatt lønn, men som er midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. skal også regnes som sysselsatte, jf. ILO-definisjonen av sysselsetting (se "Definisjoner"). For å identifisere dette benyttes informasjon om utbetaling av NAV-ytelser som erstatter lønn (sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger) og informasjon om permisjoner/permitteringer. Permisjon/permitteringer uten lønn med varighet under 90 dager regnes som sysselsetting.
  4. I tillegg sjekkes arbeidsforhold uten lønns- og fraværsopplysning for ulike tidsforsinkelser, f.eks. kan det være en tidsforsinkelse i utbetaling av lønn ved nyoppstartede arbeidsforhold, eller manglede utbetaling av lønn for timelønte ved avvikling av ferie. Derfor inngår også arbeidsforhold med fersk startdato og arbeidsforhold med utbetalt lønn i måned før og etter statistikkperioden i populasjonen. 

De fleste arbeidsforholdene blir regnet som aktive på bakgrunn av punkt 1 og 2 over.

Selvangivelsesregisteret

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

Til og med 2014, da Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene, skjedde kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV gjennomfører årlig en kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Videre kontrolleres yrkeskoder. Feil som oppdages meldes til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjør SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, ved at det skal foreligge lønnsinntekt fra, lønns- og trekkoppgaveregisteret og at personen ikke skal være registrert helt arbeidsledige i følge NAVs ARENA-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Dokumentasjon (Notat 2010/08)

Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom én eller to personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til aten person blir identifisert i det publiserte materialet, blir tallet i cellen avrundet til '0' eller '3' for å ivareta personvernet.

 

Ansatte i staten

Kravene til konfidensialitet er ivaretatt. Det er litt forskjellig opplegg i de ulike statistikkbanktabellene, se omtalte i fotnote til hver enkelt statistikkbanktabell.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble første gang publisert i forbindelse med FoB2001, hvor tall for 4. kvartal 2000 også var inkludert.

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2015

Om nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Med a-ordningen har vi også et sammenhengende regelverk som fremtvinger mer korrekt rapportering. Informasjon om arbeidsforhold og lønn kommer nå fra den samme kilden (a-ordningen), og ikke ulike kilder som tidligere. Sammenheng i rapporteringen mellom arbeidsforhold og lønn gir også bedre mulighet for kontroll og oppfølging.

Videre gir a-ordningen mulighet for hyppigere publisering av lønnstakere, se statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Det er noen utfordringer knyttet til rapportering av arbeidstid (særlig for timelønte). SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid. Se også mer informasjon under "Nøyaktighet og pålitelighet". 

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Antall sysselsatte er 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall publisert tilbake til 2006 basert på ny estimeringsmetode, som medfører at landstallene ikke lenger er identiske. I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Når man ønsker endringstall på landsnivå mellom 2014 og 2015 bør man derfor bruke AKU med tall for sysselsatte i befolkningen i Norge. Man kan også bruke kvartalsvis nasjonalregnskap som gir tall for sysselsatte etter næring. Kvartalsvis nasjonalregnskap inkluderer også de som arbeider i Norge uten å være en del av den norske befolkningen.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. 

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i artikkelen: Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk.

 

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014:

Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på. I Statistikkbanken er det publisert både gamle og reviderte tall for 2003.

Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4. kvartal 2004.

For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til Aa-registeret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare tall for.

Yrke kom med i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra og med 2003, men da eksklusive kommunal sektor og helseforetakene. Fra og med 2007 gis det også fordeling på yrke for kommunal sektor og helseforetakene, og statistikken er nå heldekkende for alle sysselsatte. I 2011 ble ny standard for yrkesklassifisering (STYRK 2008) innført.

Ved publisering av tall for 4. kvartal 2009 gikk en over til ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette medført et brudd i forhold til tidligere årganger. Samtidig ble det også publisert sammenlignbare tall for 4. kvartal 2008 etter ny næringsstandard.

 

Ansatte i staten

Den tidligere statistikken over ansatte (tall for 2011 til 2014) i staten har i hovedsak samme avgrensning som den nye statistikken over ansatte i staten (gjelder fra og med 2015). Hovedforskjellen er at Stortinget med underliggende virksomheter ikke var med i den gamle statistikken over ansatte i staten. I tillegg var måletidspunktet 3. uke i november og man antok at denne uka var representativ for hele året. I den nye statistikken benyttes informasjon fra alle månedene i kalenderåret. Vi får dermed en mer presis måling av avtalte årsverk ved at vi tar hensyn til eventuelle endringer i stillingsprosent gjennom året og om man bare jobber deler av året i staten. De gamle tabellene er tilgjengelig i statistikkbanken under «avslutta tidsserier».

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent, som benyttes for å beregne avtalt/vanlig arbeidstid. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid. Mer informasjon i artikkelen: Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid.   

Se også informasjon under "Produksjons" og "Datainnsamling, editering og beregninger".

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt. Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall tilbake til 2006 publisert etter ny estimeringsmetode, noe som gjør at tallene ikke lenger er like på landsnivå. Mer om ny metode her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

2000-2014

For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om lønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere virksomheten om foretaket har flere virksomheter. Det kan det være noe usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig virksomhet, og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.

For store foretak med mange avdelinger under seg, er fordelingen av ansatte i Aa-registeret til tider noe mangelfull. Det kan gi merkbare utslag i endringstall på kommunenivå når slike feil oppstår og når de rettes.

Det vises til punktet over.

Fordi grunnlagsregistrene ikke gir sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige fra intervjuundersøkelsen, Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Det betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå. Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall tilbake til 2006 publisert etter ny estimeringsmetode, noe som gjør at tallene ikke lenger er like på landsnivå. Mer om ny metode her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB