284066_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/aar
284066
Laveste lønnsvekst på 2000-tallet
statistikk
2017-02-01T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
lonnansatt, Lønn, yrkesgrupper, offentlig sektor, privat sektor, lønnsvekst, lønn, årslønn, månedslønn, bonus, overtidsgodtgjørelse, gjenomsnittslønn, snittlønn, yrker, lønnsnivå, lønnsmottakere, lønnsvekstArbeid og lønn, Lønn og arbeidskraftkostnader, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false
Statistikken viser lønn for alle ansatte. Månedslønna økte med 1,6 prosent fra september 2015 til september 2016.

Lønn2016

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Laveste lønnsvekst på 2000-tallet

Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte økte fra 42 600 kroner i september 2015 til 43 300 kroner i september 2016. Dette tilsvarte en økning på 1,6 prosent – den laveste lønnsveksten Statistisk sentralbyrå har målt på 2000-tallet.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte kvinner og menn i ulike sektorer
Månedslønn
20152016Endring i prosent
Sum alle sektorer42 60043 3001,6
Menn45 60046 2001,3
Kvinner38 90039 8002,3
Privat sektor og offentlige foretak43 20043 8001,4
Menn45 70046 2001,1
Kvinner38 30039 1002,1
Kommuneforvaltningen38 60039 5002,3
Menn40 80041 5001,7
Kvinner37 90038 8002,4
Statsforvaltningen45 70046 5001,8
Menn49 70050 3001,2
Kvinner43 00043 8001,9

På grunn av stor pågang til Statstistikkbanken har vi laget et ferdig datasett av tabellen etter yrke:

 

For ansatte i privat sektor var veksten i månedslønn per heltidsekvivalent på 1,4 prosent, fra 43 200 kroner per ansatt i 2015 til 43 800 kroner i 2016. For ansatte i offentlig forvaltning var lønnsveksten i gjennomsnitt noe høyere, med en økning på henholdsvis 1,8 prosent for ansatte i statlig forvaltning og 2,3 prosent for ansatte i kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Nivået på månedslønna i 2016 var på henholdsvis 46 500 kroner i staten og 39 500 kroner i kommuner og fylkeskommuner.

Lønn eller inntekt?

Gjennomsnitt, median eller kvartiler?

Hvorfor er ikke lønnsstatistikken en sysselsettingsstatistikk?

Oljenæringen drar samlet lønnsvekst ned

For ansatte i oljenæringen økte lønna fra 70 100 kroner i 2015 til 71 200 kroner i 2016. Dette gav en lønnsøkning på 1,6 prosent. Nedgangen i antall ansatte i oljenæringen bidrar til å dra den samlede lønnsveksten noe ned fra 2015 til 2016. Ved å holde oljenæringen utenfor kan vi få et anslag på hvordan den påvirker lønnsveksten fra 2015 til 2016. Totalt sett dro nedgangen i antall oljemedarbeidere lønnsveksten ned med om lag 0,3 prosentpoeng, slik at den samlede veksten eksklusive denne næringen var på om lag 1,9 prosent. For privat sektor separat var påvirkningen om lag et halvt prosentpoeng, slik at lønnsveksten uten oljenæringen også her var på om lag 1,9 prosent.

Finn flere tall for oljenæringen

1,4 prosent lønnsvekst for industriansatte

Ansatte i industrien hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 1,4 prosent fra 2015 til 2016. Lønnsnivået økte fra et gjennomsnitt på 43 800 kroner til 44 400 kroner. Det var nedgang i antall ansatte også i industrien samlet sett fra 2015 til 2016, men grunnet et lavere gjennomsnittlig lønnsnivå bidro ikke denne nedgangen til å redusere samlet lønnsvekst i landet på samme måte som oljenæringen. Det er imidlertid relativt store forskjeller internt i industrien mellom ulike delnæringer.

Strukturelle endringer i næringene får ganske klare effekter på lønnsendringen fra 2015 til 2016, og det bidrar negativt til lønnsveksten i industrien samlet. Det er størst nedgang i antall ansatte i næringer med relativt høyt lønnsnivå. Eksempelvis bidrar redusert aktivitet i både maskin- og transportmiddelindustrien (inklusive verftsindustri) til å trekke lønnsveksten for industri totalt noe ned. I maskinindustrien gikk månedslønna ned fra 49 500 kroner til 49 200 kroner, eller en reduksjon på 0,6 prosent. Tilsvarende tall for transportmiddelindustri, inklusive verftsindustrien, var en økning fra 47 700 kroner til 48 500 kroner, eller 1,7 prosent.

Nærings- og nytelsesmiddelindustrien, det største området i industrien, hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,1 prosent, uten større endringer i antall ansatte. Lønnsnivået her økte fra 38 900 kroner i 2015 til 39 700 kroner i 2016.

Finn flere tall for industriansatte.

Høy aktivitet i bygge- og anleggsnæringen

Bygge- og anleggsnæringen er blant næringene med høyest lønnsvekst. Der økte månedslønna fra 39 800 kroner i 2015 til 41 000 kroner i 2016, som tilsvarer en vekst på 3,0 prosent. Til forskjell fra oljenæringen og industrien er det økning i antall ansatte, som antyder at det er høy aktivitet i bransjen. Innad i næringen er det boligbygging som har størst lønnsvekst. Her økte månedslønna med 3,5 prosent til 41 800 kroner i 2016.

Finn flere tall for ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet.

For ansatte i varehandel var det en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,6 prosent fra 2015 til 2016, uten større endringer i antall ansatte eller strukturelle endringer innad i næringen. Lønnsnivået økte fra et gjennomsnitt på 37 900 kroner i 2015 til 38 900 kroner i 2016.

Finn flere tall for ansatte i varehandel.

I finansnæringen samlet sett økte månedslønna med 3,3 prosent, men i denne næringen er det store forskjeller mellom ansatte i bank og forsikring og ansatte i finansiell tjenesteyting. For bank- og forsikringsansatte økte månedslønna fra 56 300 kroner i 2015 til 57 700 kroner i 2016, en vekst på 2,5 prosent. Til sammenligning økte månedslønna med 5,2 prosent til et nivå på 75 100 kroner i 2016 for ansatte i finansiell tjenesteyting. En økning i gjennomsnittlige bonusutbetalinger på over 17 prosent, eller 2 300 kroner, bidrar også til denne veksten. I sistnevnte område finner vi blant annet fondsforvaltningsvirksomheter, verdipapirmegling og annen finansieringsvirksomhet.

Finn flere tall for ansatte i finansnæringen.

Kvinner hadde 86,1 prosent av menns lønn

Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner som andel av menns månedslønn økte fra 85,3 prosent i 2015 til 86,1 prosent i 2016. Både i privat og offentlig sektor minsket forskjellene mellom kvinner og menns gjennomsnittslønn. I privat sektor gikk kvinners andel av menns månedslønn opp med 0,8 prosentpoeng til 84,6 prosent i 2016. Innen kommunal og fylkeskommunal forvaltning økte andelen fra 92,9 prosent i 2015 til 93,5 prosent i 2016. I statlig forvaltning var økningen 0,8 prosentpoeng til 87,1 prosent.

Rogaland er fylket der kvinner har minst andel av menns lønn. Der var månedslønna for kvinner i 2016 på 40 400 kroner. Menn i fylket hadde 49 700 kroner i månedslønn. Dermed var månedslønna for kvinner 81,3 prosent av gjennomsnittet for menn. Motsatt var Hedmark det fylket med minst ulikhet mellom kjønnene. Der var kvinners andel av menns lønn på 94,7 prosent. Gjennomsnittslønna var her henholdsvis 37 800 kroner for kvinner og 39 900 kroner for menn. Generelt har fylker med høyere lønnsnivå også større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Sjekk forskjellene i ditt fylke her.

For menn samlet økte månedslønna med 1,3 prosent fra 45 600 kroner i 2015 til 46 200 kroner i 2016. I samme periode økte kvinners månedslønn med 2,3 prosent fra 38 900 kroner til 39 800 kroner.

Detaljerte yrkestall i lønnsstatistikken

Lønnsstatistikken viser lønnsnivået for over 300 ulike yrker. Figur 5 viser noen utvalgte yrker. Flere 4-sifferyrker kan du laste ned som html-fil eller velge selv i Statistikkbanktabell 11418.

 

Om statistikkgrunnlagetÅpne og lesLukk

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra A-ordningen. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding. Datagrunnlaget omfatter dermed alle ansatte lønnsmottakere, og de arbeidsforholdene de har i de næringer lønnsstatistikken omfatter.

Mer informasjon i Om statistikken.

Nye tidsserierÅpne og lesLukk

Fra og med 2015 baseres statistikken på fulltelling, mens den tidligere i hovedsak var basert på utvalg. Det er derfor opprettet nye tidsserier i statistikkbanken med 2015 som startår. Det er også et brudd i tidsserien knyttet til at yrkesinformasjonen nå er basert på ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering-08 (STYRK-08). Arbeidsgivere har innrapportert de ansatte etter den tidligere yrkesstandarden STYRK-98. Deretter har SSB foretatt en konvertering (omkoding), fra den tidligere til den nåværende standarden. Mer informasjon om yrke finner du her: Standard for yrkesklassifisering. I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken benyttes samme yrkesstandard: Om variabelen yrke

Se mer informasjon bruddet i «Om statistikken».