Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Lønn
Emne: Arbeid og lønn
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Alle lønnsbegrepene er før skatt, altså bruttolønn.
Månedslønn
Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.
Avtalt månedslønn
Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.
Uregelmessige tillegg
Uregelmessige tillegg er kontant kompensasjon knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.
Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig. Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid (eksempel på uregelmessig tillegg for ikke arbeidet tid er beredskapsvakt hjemme).
Bonuser
Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer mv. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse
Overtidsgodtgjørelse omfatter kun kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønna. Overtidsgodtgjørelse er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedslønn, men egne tall for overtidsgodtgjørelse publiseres i statistikken.
Overtidstimer
Overtidstimer omfatter kun de timene som det er betalt godtgjørelse for, ikke timer som går til avspasering. I enkelte næringer er det ikke uvanlig at overtidstimer blir godtgjort med både betaling og tid til avspasering. I slike tilfeller rapporteres alle timene og den kontante ytelsen rapporteres under overtidsgodtgjørelse.
Årslønn
Årslønn i lønnsstatistikken er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året. Den omfatter de tre hovedelementene i månedslønnsbegrepet: avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsgodtgjørelse relaterer seg til arbeid utenfor den ordinære arbeidstiden, og er ikke inkludert i årslønnsbegrepet. Det samme gjelder naturalytelser, feriepengetillegg og sluttvederlag. Etterbetalinger inkluderes i årslønnsberegningen, og plasseres i den måneden de faktisk kommer til utbetaling.
Årslønna beregnes på aggregert nivå per sektor og næringshovedområde, og omfatter både hel- og deltidsansatte. Deltidsansattes lønn er omregnet til heltidslønn (se: heltidsekvivalenter). Et fullt årsverk for heltidsansatte utgjør her ikke det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Forskjeller kan for eksempel skyldes omfang av skift- og turnusarbeid.
Utgangspunktet for beregning av årslønn er en enkel modell der gjennomsnittlig årslønn uttrykkes som summen av gjennomsnittslønna for alle måneder i ett kalenderår. Utviklingen (profilen) på avtalt lønn i løpet av året bestemmes av gjennomsnittlig lønn måned for måned, mens tillegg og bonus holdes uendret hver måned gjennom hele året.
For beregningsopplegg av årslønn i perioden fra 1997 til 2015, se: Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn
Heltid og deltid
Fra og med 2015 defineres heltidsansatte som ansatte med stillingsprosent lik 100. Alle med stillingsprosent lavere enn 100 regnes som deltidsansatte. Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hver ansatt. Majoriteten av de heltidsansatte har en ukentlig avtalt arbeidstid på 37,5 timer.
Avtalt arbeidstid
Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon med eller uten lønn e.l. Avtalt arbeidstid beregnes ut fra stillingsprosent og antall timer i full stilling.
Heltidsekvivalenter
For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.
Alder og kjønn
Alder og kjønn er avledet av fødselsnummer.
Jobber (arbeidsforhold)
Analyseenheten i statistikken er jobber (arbeidsforhold) per virksomhet. Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» brukes synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold /jobber i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold/en jobb.
Innvandringskategori
Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.
Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.
Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og som har innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB.
Landbakgrunn
For personer født i utlandet, er ‘landbakgrunn’ (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller hvor foreldrene har ulikt fødeland, definerer mors fødeland ’landbakgrunn’. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen: mormor, morfar, farmor, farfar. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivå er hentet fra Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB) og blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)
Fra og med 2011 er det inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet i NUDB. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i befolkningens høyeste utdanningsnivå ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:
Undersøkelse om utdanning i utlandet
Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet
Lærlinger
En lærling er en person som har tegnet kontrakt med en arbeidsgiver og er knyttet til arbeid i en bestemt virksomhet eller et opplæringskontor og får læretiden sin der. For de fleste lærefag er dette en periode på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskapning. Elever i fagopplæring i skole er også definert som lærlinger. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass.
Sektor
Sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). I tabellene benyttes følgende tredeling:
- Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
- Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
- Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv. (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.
Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.
-
Standard klassifikasjoner
-
Standard klassifikasjoner
- Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).
- Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).
- Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.
- Fordeling på fylke og kommune følger fylke- og kommunelister per 1. i den midterste måneden i et gitt kvartal.
- Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB), samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)