1234_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/arkiv
1234
Èn av fire opplever manglende tilbakemelding
statistikk
2007-09-20T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Sosiale forhold og kriminalitet
no
arbmiljo, Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, arbeidsforhold, fysisk arbeidsmiljø (for eksempel støy, arbeidsstilling, inneklima), ergonomi, psykososialt abeidsmiljø (for eksempel trivsel, konflikter, trusler), mobbing, organisatorisk arbeidsmiljø (for eksempel arbeidsmengde, arbeidstidsordninger, medbestemmelse), yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykkerArbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Levekår, Arbeid og lønn, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Èn av fire opplever manglende tilbakemelding

11 prosent av de ansatte var redd for å miste jobben i 2006, mot 20 prosent i 2003. Mange så økte utviklingsmuligheter i arbeidslivet og flere har stor grad av selvbestemmelse i arbeidet sitt. Samtidig opplevde omlag én av fire at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede i 2006.

Støtte, tilbakemelding og respons på kritikk. Ansatte. 2006. Prosent

I 2006-utgaven av SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø ble de ansatte blant annet spurt om de får støtte og hjelp i arbeidet sitt hvis de trenger det, om de får tilbakemelding på arbeidet de gjør og hvordan kritiske synspunkter på arbeidsforholdene mottas. 27 prosent av alle ansatte svarte at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede på hvordan de utfører jobben. Eldre oppga i større grad enn yngre at de sjelden eller aldri får støtte og hjelp i arbeidet.

De opplevde også i større grad enn yngre at de ikke får tilbakemelding på hvordan de utfører jobben. Nær en tredel av alle ansatte oppga at de blir møtt med uvilje fra sjefer hvis de kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene. I 2003 svarte endra flere ansatte at de sjelden eller aldri får tilbakemelding og at de blir møtt med uvilje hvis de er kritiske til arbeidsforholdene.Ansatte i små bedrifter (1-19 ansatte) opplevde disse forholdene i mindre grad enn ansatte i større bedrifter. Det var også store variasjoner blant ulike yrker.

Færre redd for å miste jobben

11 prosent svarte i 2006 at de står i fare for å miste jobben. I 2003 oppga hele 20 prosent det samme. Her spiller konjunkturene på arbeidsmarkedet inn. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viste at arbeidsledigheten ved utgangen av 2003 var på 4,6 prosent, mens den ved utgangen av 2006 var på 2,8 prosent ( http://www.ssb.no/emner/06/01/akumnd/ ). Andel ansatte med midlertidig ansettelse har imidlertid ikke endret seg med de gode tidene. 12 prosent var midlertidig ansatt i 2006 og nivået har holdt seg omtrent på dette nivået de siste ti årene. De aller fleste ansatte har skriftlig ansettelseskontrakt, og det er flere som har det nå enn for ti år siden. Andelen steg fra 83 prosent i 1996 til 93 prosent i 2006. 6 prosent av alle ansatte svarte at de søker etter en annen jobb.

Økte faglige utviklingsmuligheter

Utviklingsmuligheter blant ansatte. 1996-2006. Prosent

Stadig flere mener de har gode muligheter til å utvikle seg gjennom jobben enn før. Ni av ti ansatte oppga at de har gode muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring i jobben i 2006. Nær åtte av ti svarte at mulighetene til faglig videreutvikling er gode, og nær syv av ti at de hadde gode muligheter til å delta i videre- eller etterutdanning. Fra 1996 til 2006 ser vi en svak økning på alle disse områdene. Flere menn enn kvinner mener at de har gode muligheter til faglig videreutvikling. Det er også en del forskjeller mellom yrker når det gjelder tilfredshet med utviklingsmuligheter.

Stor grad av selvbestemmelse i arbeidslivet generelt

I fjorårets undersøkelse mente mange sysselsatte at de har stor grad av selvbestemmelse over eget arbeid. Nær fire av ti av alle sysselsatte hadde daglig mulighet til å velge tidspunkt og tempo for arbeidsoppgavene. To av tre kunne bestemme hvordan de skulle utføre arbeidet, og nær åtte av ti kunne avgjøre tidspunkt for pauser. Grad av selvbestemmelse stiger med alderen, og menn bestemmer mer over egen arbeidsdag enn kvinner. For mål vi kan sammenligne med fra tidligere, er det en tendens til at selvbestemmelsen har økt fra 2003 til 2006. En del mål på selvbestemmelse ble imidlertid endret i 2006, så vi kan ikke si noe sikkert om utvikling over tid her.

Selvbestemmelse blant sysselsatte og ansatte. 2000-2006. Prosent

Færre med dårlig inneklima

De fleste indikatorer tyder på at det har vært lav utsatthet for problemer med fysisk arbeidsmiljø, og dette har vært stabilt fra 1989 til 2006. Et unntak er at relativt mange sysselsatte har oppgitt at de er utsatt for dårlig inneklima, og at det var færre utsatte for dette i 2006 enn i 2000. Kvinner var overrepresentert blant de utsatte, noe som kan henge sammen med at kvinner var overrepresentert i de to gruppene som rapporterte høyest på dårlig inneklima, pedagogisk arbeid og sykepleie.

Andre forhold som ble målt var ergonomisk arbeidsmiljø, blant annet hvorvidt ansatte må stå eller gå mesteparten av arbeidsdagen, sitte på huk eller stå på kne, arbeide i stillinger som belaster ryggen og løfte tungt daglig. Problemer med ergonomisk arbeidsmiljø er forholdsvis utbredt, men vi har ikke sett store endringer generelt i arbeidslivet fra 1996 til 2006 på dette området. Over halvparten av alle sysselsatte sto eller gikk i mesteparten av arbeidstiden, og 38 prosent arbeidet med gjentatte og ensidige bevegelser mesteparten av arbeidstiden. 21 prosent oppga at de har stor risiko for belastningsskader i arbeidet sitt. Flere kvinner enn menn oppga dette.

Flest kvinner med yrkesrelaterte helseplager

I overkant av en av ti sysselsatte har smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som de oppga helt eller delvis skyldtes arbeidet. Dette er den helseplagen som flest sysselsatte oppga at skyldtes arbeidet. Det var noen færre med slike plager i 2006 enn tidligere år. Kroppslige helseplager som skyldtes arbeidet stiger med økende alder i undersøkelsen, og flere kvinner enn menn oppga slike plager. Nær en tredel av alle sysselsatte følte seg fysisk utmattet da de kom hjem fra jobb. Dette gjaldt både yngre og eldre arbeidstakere, og oftere for kvinner enn for menn.

Levekårsundersøkelsen 2006 - endringer

Fra og med levekårsundersøkelsen 2006 vil utvalget i levekårsundersøkelsen, når arbeidsmiljø er tema, være om lag 19 000 personer i alderen 16-66 år. Dette vil gi økte muligheter til detaljerte analyser av arbeidsmiljøet i ulike yrkesgrupper og næringer. Det vil også opprettes et panel, det vil si at de samme personene som ble trukket ut til å delta i 2006 vil bli kontaktet igjen i 2009 og hvert tredje år framover. For mer informasjon: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200702/

Flere indikatorer

For å kunne si noe om utviklingen på arbeidsmiljøområdet over tid, er det viktig med stabile indikatorer. Vi har derfor mange indikatorer med lange tidsserier. I 2006 har vi gjort en del endringer og inkludert mange nye spørsmål om psykososialt arbeidsmiljø. Dette vil på sikt gi bedre data på dette området, men fører til brudd i tidsseriene på en rekke indikatorer i statistikkbanken. I stedet for å legge alle nye tabeller i statistikkbanken i 2006, velger vi å presentere noe av det nye som vedleggstabeller .

For flere resultater fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2006, se artikkel i SSP-4/07 om konflikter, mobbing, trakassering og vold på arbeidsplassen . Indikatorer for de ulike temaene fordelt etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, bedriftsstørrelse, yrke + kjønn, næring + kjønn og arbeidstidsordning, finnes i Statistikkbanken . Indikatorer for psykososialt arbeidsmiljø fordelt etter bakgrunnskjennetegn finnes i Tabeller . I Tabeller har vi også lagt ut indikatorer for de ulike temaene fordelt etter yrke på 2 siffernivå.

For dokumentasjon av undersøkelsen, se Dokumentasjonsrapport .

Tabeller: