Innvandrere i Norge, 2017

Innvandrere i Norge

Befolkningsgruppe i stadig endring

Publisert:

De siste ti årene har antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge blitt tredoblet. Dette skyldes først og fremst arbeidsinnvandringen fra EUs nye medlemsland øst i Europa, og dernest de mange flyktningene som har funnet veien helt til Norge. Barn av tidligere innvandrere er blitt voksne, og vi kan følge deres vei inn i det norske samfunnet. Kunnskap om levekårene til innvandrerne og deres norskfødte barn er nødvendig for å vurdere resultater av integreringspolitikken, og for eventuelt å endre denne politikken.

Statistikk og analyser om innvandrere og deres norskfødte barn er etterspurt og brukt av myndighetene, det brede publikum og media. Tallene gir innsikt på hvilke områder disse to gruppene gjør det bra, hvor de gjør det mindre bra, og generelt hvordan de har det. Statistikk og analyser om innvandrergrupper sammenliknet med hele befolkningen kan gi oss en pekepinn om innvandreres situasjon i det norske samfunnet, og hvorvidt den endrer seg over tid. Slike beskrivelser gir et bedre kunnskapsgrunnlag for dem som skal utforme politikk rettet mot denne befolkningsgruppa (Henriksen og Østby 2013).

«Innvandrere i Norge» gir i en samling artikler en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge, og er en videreføring av tilsvarende publikasjoner: (Henriksen, Østby og Ellingsen 2010), (Daugstad 2008 og 2006), (Tronstad 2004), (Lie 2002), (Bjertnæs 2000) og (Vassenden 1997).

Innvandringen til Norge fra 1970 og frem til i dag

For bedre å forstå hvordan innvandrere og deres norskfødte barn har det i dag er det viktig å vite hvem de er, og hvordan sammensetningen av gruppen har endret seg fra 1970 da «den nye» innvandringen til Norge startet opp for fullt, og frem til i dag. Innvandrerne i Norge stammer fra alle deler av verden, både fra våre naboland, og fra fjerntliggende land som det først kom flyktninger og arbeidsinnvandrere fra, og etter hvert familiemedlemmer til begge grupper.

Vi snakker gjerne om fire hovedfaser i innvandringen. Den første fasen startet under høykonjunkturen i økonomien på slutten av 1960-tallet. Det var behov for arbeidskraft innenfor servicenæringer og industri, og det kom noen arbeidsinnvandrere fra fjerne land til Norge. Flertallet var unge menn fra Pakistan og Tyrkia som kom for å jobbe. Oljeprissjokket i 1973 og økonomiske nedgangstider ble fulgt av en innvandringsstopp i 1975 (Egge-Hoveid og Sandnes 2015).

Den andre fasen av innvandringen kom på slutten av 1970-tallet og ble hovedsakelig preget av gjenforening mellom arbeidsinnvandrerne og deres familiemedlemmer, som var unntatt fra innvandringsstoppen.

Den tredje hovedfasen startet på midten av 1980-tallet med en klar økning i antall asylsøkere, særlig fra Iran, Chile, Vietnam og Sri Lanka og etter hvert fra det tidligere Jugoslavia. Innvandringen av familiemedlemmer til personer som allerede hadde flyttet til Norge, økte også.

Etter tusenårsskiftet har det vært to tydelige trender i det norske innvandringsmønsteret: innstramming av asylpolitikken og en liberalisert arbeidsinnvandring. At Norge gjennom EØS-avtalen ble del av et felleseuropeisk arbeidsmarked der EU-borgere fritt kan reise til andre land og arbeide der, fikk særlig konsekvenser etter at EU ble utvidet østover i 2004. Den fjerde fasen domineres derfor av arbeidsinnvandring, men denne gangen fra land i EU, og da særlig fra Polen og Litauen (for mer om innvandringshistorien til Norge, se for eksempel NOU 2011:7, Østby 2016a og b).

På flukt til Europa

2015 ble et kriseår med 1 million flyktninger/asylsøkere på flukt til Europa. Over 31 000 fant den lange veien til Norge, flest fra Syria, Afghanistan og Irak. Ikke alle som søker asyl, får opphold i Norge (Gravdahl og Wilskow 2016). I løpet av 2016 ble det 11 100 flere bosatte innvandrere med bakgrunn fra Syria (SSB 2017a). Etter hvert som tiden går, kan man forvente familieinnvandring fra landene flyktningene kommer fra, da flyktningene gjerne blir i Norge og søker om å få familien sin hit senere (Dzamarija og Sandnes 2016).

Av de 789 000 ikke-nordiske statsborgere som innvandret til Norge i perioden 1990–2016, var 73 prosent fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2016. Vi ser at utflyttingsmønsteret varierer sterkt med innvandringsgrunn. Det er blant personer som har kommet på grunn av flukt vi finner den høyeste andelen som fortsatt var bosatt i Norge ved utgangen av 2016, 86 prosent. Tilsvarende andel blant dem som kom på utdanningstillatelse i samme periode, var 38 prosent. Blant dem som har kommet til landet på grunn av arbeid eller familie, var andelene henholdsvis 70 og 79 prosent for samme periode (Dzamarija og Sandnes 2016 og SSB 2017b).

En heterogen gruppe

Når vi skriver om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det viktig å huske at det neppe er noen gruppe som er mer hetero­gen, eller sammensatt, enn denne grup­pen. Ved inngangen til 2017 bodde det personer med bakgrunn fra hele 221 land og selvstyrte regioner i Norge. Levekår varierer generelt med alder, kjønn, utdanningsnivå og sosial bakgrunn. For innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er levekårene i tillegg påvirket av en rekke andre forhold. For innvandrerne har landet de har kommet fra, og hvorfor de har innvandret til Norge, betydning. Videre er det viktig hvor gamle de var da de innvandret, og hvor lenge de har bodd i Norge.

Innvandrere med lang botid har hatt helt andre muligheter til å fullføre en utdanning og/eller finne arbeid enn innvandrere med kortere botid. Og gjennomsnittene for landgruppene skjuler store forskjeller innad i gruppene, blant annet i økonomi, barnetall, og selvfølgelig i holdninger og verdier (Henriksen 2007).

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforel­dre som to grupper

Vi ser på innvandrere og norskfødte med inn­vandrerforeldre hver for seg så langt det lar seg gjøre. Innvandrere er, slik SSB definerer det, personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvan­drerforeldre er født i Norge og har to foreldre som selv har innvandret. Som innvandrere regnes bare dem som selv har innvandret til Norge. Norskfødte barn med flyktningforeldre har ikke selv opplevd flukt, og barn av analfa­beter har fått skolegang. Samtidig har de en kulturell kapital som er annerledes enn i den øvrige befolkningen, ved at de har foreldre som har innvandret.

Hvor mange innvandrere bor i Norge?

Ved inngangen til 2017 hadde Norge 725 000 bosatte innvandrere, som utgjør 13,8 prosent av hele befolkningen. I tillegg bodde det 159 000 norskfødte med innvan­drerforeldre her, som er 3 prosent av befolkningen. Tilsvarende andel i 1997 var henholdsvis 4,5 og under 1 prosent.

Til sammen utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ved inngangen til 2017 884 000 personer, eller 16,8 prosent av hele befolkningen (se figur 1).

I alt 33 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre var ved inngangen til 2017 under fem år, og hele 87 prosent var yngre enn 25 år. Blant innvandrerne var 1 prosent under fem år, og 19 prosent under 25 år. I befolkningen i Norge sett under ett var 6 prosent under fem år og 31 prosent under 25 år. Det er et sentralt spørsmål hvorvidt norskfødte med innvandrerforeldre følger et mønster som likner innvandrere på ulike levekårsområder, eller om de i økende grad likner befolkningen for øvrig.

Figur 1

Infografikk. Innvandrere i Norge. 2017. Klikk på bildet for større versjon.

Integrering er et vanskelig begrep

Det har vært en uttalt målsetting at innvandrere som er kommet til Norge for å få bosette seg, må bli integrert så godt og så raskt som mulig (Meld. St. 30 (2015-2016), 2016). Integrering brukes ofte synonymt med inkludering (se Kaldheimutvalget (NOU 2011/14). Når man følger med på denne utviklingen, er det en utfordring at verken politikerne, myndighetene eller det offentlige ordskiftet bruker en helhetlig og enhetlig definisjon av integrering. Begrepet integrering brukes mye også utenfor politikkens sfære, men det gis sjelden en klar definisjon. Det samme gjelder i statistikk og analyse (Østby 2017).

Statistisk sentralbyrå har ikke gitt noen allmenn definisjon, og det har heller ikke andre lands statistikkbyråer gjort. Det vanlige hos alle er å bruke ulike indikatorer på innvandrernes deltakelse i utdanning, arbeid, og så videre for å sammenlikne innvandrernes sosioøkonomiske forhold med befolkningen ellers.

Vi velger den samme tilnærmingen i «Innvandrere i Norge». Vi presenterer data som gir grunnlag for å sammenlikne innvandrerne og deres norskfødte barn med befolkningen ellers når det gjelder, utdanning, arbeid, økonomi, boligforhold, familie- og husholdningstilhørighet.

Hva vi finner i «Innvandrere i Norge»

«Innvandrere i Norge» er en samling artikler som skal ivareta behovet for et bredere perspektiv, og som trekker noen lange tidslinjer. Vi har lagt vekt på muligheten til å sammenlikne informasjon om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra år til år, for å vise endringer i antall og sammensetning. Så langt det er mulig, har vi forsøkt å ta med de ferskeste tallene under de ulike emnene. Hyppigheten og tidspunktet for datainnsamlingene varierer imidlertid.

Vi ønsker å kunne følge utviklingen på de ulike levekårsområdene over tid. Det er to demografiartikler i samlingen. Den ene beskriver innvandrere og deres norskfødte barn – gruppenes sammensetning med vekt på landbakgrunn, alder og kjønn. Den andre artikkelen omtaler temaer som befolkningsendringer med inn- og utvandring og annen befolkningsvekst, og innvandring etter innvandringsgrunn.

Utdanning er et viktig mål på integrering. Gjennom deltakelse i utdanningssystemet skapes forutsetningene for arbeid og inntekt. Vi ser i utdanningsartikkelen på innvandreres og norskfødte med innvandrerforeldres vei gjennom utdanningssystemet – på språkstimulerende tiltak som gis i barnehagen, språkopplæring i grunnskolen og innvandreres deltakelse og gjennomføring av videregående opplæring og høyere utdanning.

Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger er det største integreringspolitiske tiltaket i Norge noensinne. Flyktninger som har fått oppholdstillatelse, skal skoleres slik at de kan delta i det norske arbeidsmarkedet. I artikkelen ser vi nærmere på hvem som deltar i ordningen, kostnadene ved ordningen, og hvordan det går med deltakerne i utdanning og arbeid ett til fem år etter deltakelse.

Arbeidsmarkedet er, sammen med utdanningssystemet, trolig den viktigste arenaen for innvandreres integrasjon. Artikkelen om arbeid beskriver forskjeller i sysselsettingsnivået blant menn og kvinner med innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn og botid. Vi ser nærmere på hvem som jobber heltid og deltid, hvilke yrker og næringer de jobber i, og hvem som står utenfor arbeidsmarkedet.

Innvandrere har generelt lavere inntekter enn befolkningen ellers. Det er imidlertid store forskjeller blant innvandrere, og inntektsnivået varierer med innvandringsgrunn, landbakgrunn og botid. Artikkelen om inntekt og lønn omtaler årsaker til hvorfor noen innvandrergrupper har lavt inntekts- og lønnsnivå.

Med lave inntekter blir innvandreres materielle levestandard i gjennomsnitt lavere enn for landets øvrige befolkning. Innvandrernes husholdningssammensetning etter type og størrelse, og innvandreres boforhold, er tema for to av artiklene. Her ser vi på hvorvidt de de eier eller leier egen bolig, hva slags bolig som er vanligst å bo i, og størrelsen på boligen.

Valgdeltakelse er et viktig bidrag til integrering av innvandrere i de politiske prosessene og institusjonene i vårt demokrati, og er i seg selv en indikator på integrering. Politisk deltakelse kan dreie seg om alt fra å delta i valg eller være med i ulike demonstrasjoner til å melde seg inn i politiske organisasjoner eller andre interesseorganisasjoner. I artikkelen om valg ser vi på disse og andre former for politisk deltakelse.

Artikkelen om kriminalitet gir en oversikt over tilgjengelig kunnskap om kriminalitet blant innvandrere i Norge. Vi ser på registrerte gjerningspersoner, og interesserer oss for forskjeller mellom innvandrere, norskfødte barn av innvandrere og befolkningen for øvrig, men også for variasjoner etter opprinnelsesland og grunnlaget for opphold.

For de fleste temaene vi belyser i artiklene kan vi hente tall gjennom administrative registre. Er du ansatt, står du i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Har du tatt utdanning, står du i registeret over befolkningens høyeste utdanning, og så videre. Vi kan følge registre fra år til år, og se utviklingen over tid. Men ikke all kunnskap kan hentes ut fra registre. Vi har for eksempel ingen registre over personers subjektive livskvalitet, diskriminering eller egenopplevd helse. Dette må befolkningen spørres om gjennom egne undersøkelser. Vi har med en artikkel som oppsummerer noen funn fra Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016 (Vrålstad og Wiggen 2017). Helt til slutt har vi med en artikkel som gir oversikt over hvilke datagrunnlag som er brukt i alle artiklene.

Litteratur

Bjertnæs M. K. (Red.). (2000). Innvandring og innvandrere 2000 (Statistiske analyser 33). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2000

Daugstad, G. (Red.). (2006). Innvandring og innvandrere 2006 (Statistiske analyser 83). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2006

Daugstad, G. (Red.). (2008). Innvandring og innvandrere 2008 (Statistiske analyser 103). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2008

Dzamarija, M. T., & Sandnes, T. (2016). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2015 (Rapporter 2016/39). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/familieinnvandring-og-ekteskapsmonster-19902015

Egge-Hoveid, K., & Sandnes, T. (2015). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse (Rapporter 2015/26). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-et-kjonns-og-likestillingsperspektiv

Gravdahl, B., & Wilskow, R. (2016). UDI og utlendingsforvaltningen (tabell 6.) Samfunnsspeilet (4). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/udi-og-utlendingsforvaltningen

Henriksen, K. (2007). Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge (Rapporter 2007/29). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fakta-om-18-innvandrergrupper-i-norge

Henriksen, K., Østby, L., & Ellingsen, D. (Red.). (2010). Innvandring og innvandrere 2010 (Statistiske analyser 119). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2010

Lie, B. (Red.). (2002). Innvandring og innvandrere 2002 (Statistiske analyser 50). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2002

Meld. St. 30 (2015-2016). (2016). Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-30-20152016/id2499847/

NOU 2011:7. (2011). Velferd og migrasjon - Den norske modellens framtid. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-07/id642496/

NOU 2011:14. (2011). Bedre integrering — Mål, strategier, tiltak. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-14/id647388/

Statistisk sentralbyrå. (2017a, 02.03). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2017: Flest nye bosatte fra Syria. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar

Statistisk sentralbyrå. (2017b, 19.06). Innvandrere etter innvandringsgrunn. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar

Tronstad, K. R. (Red.). (2004). Innvandring og innvandrere 2004 (Statistiske analyser 66). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2004

Vassenden, K. (1997). Innvandrere i Norge: Hvem er de, hva gjør de, og hvordan lever de? (Statistiske analyser 20). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-i-norge

Vrålstad, S., & Wiggen, K. S. (Red.). (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (Rapporter 2017/13). Hentet fra http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2016

Østby, L., & Henriksen, K. (2013). Innvandrere – hva vi nå vet og ikke vet. Samfunnsspeilet (5). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-hva-vi-naa-vet-og-ikke-vet

Østby, L. (2016a). Innvandrernes levekår. Bedre integrert enn mor og far. Samfunnsspeilet (1). Hentet fra http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/bedre-integrert-enn-mor-og-far

Østby, L. (2016b). Innvandrernes demografi. Stadig mest innvandring fra Polen. Samfunnsspeilet (1). Hentet fra http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/stadig-mest-innvandring-fra-polen

Østby, L. (2017). Hvorfor ny levekårsundersøkelse blant innvandrere. I S. Vrålstad & K. S. Wiggen (Red.), Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (s. 11-22) (Rapporter 2017/13). Hentet fra http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2016

Finn flere publikasjoner her: http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere

Kontakt