Grunner til innvandring

Mange innvandret til arbeid og familie

Publisert:

Innvandringen til Norge har variert mye i omfang og sammensetning. I tiårsperioden 2006–2015 kom det flest arbeidsinnvandrere. I 1993 og 1999 kom det flest flyktninger. 2016 ble året da det kom rekordmange flyktninger, men til tross for det kom det enda flere familieinnvandrere det året. I alt er det kommet flest familieinnvandrere til Norge etter 1990.

Det har kommet 1 275 000 personer til Norge i perioden 1990–2016. Det inkluderer norske statsborgere som har flyttet hjem. Ikke-nordiske borgere står for 62 prosent av innvandringene. Statistisk sentralbyrås statistikk over innvandringsgrunn viser hvor mange ikke-nordiske innvandrere som har kommet til Norge for å jobbe, studere, få beskyttelse eller forenes med sine nærmeste. Totalt har det kommet 789 000 ikke-nordiske innvandrere i perioden 1990–2016. Av dem var 36 prosent familieinnvandrere, 33 prosent arbeidsinnvandrere, 20 prosent flyktninger og 10 prosent studenter (se figur 1). Per 1. januar 2017 bodde 73 prosent fortsatt i Norge.

Flest fra Polen

Det er kommet flest ikke-nordiske borgere fra Polen, Litauen, Tyskland og Somalia etter 1990 (se figur 2). Den polske gruppen er klart størst, og mange av dem er kommet for å arbeide i Norge. Det samme gjelder litauere. Av de største gruppene er det kun blant somalierne det er mange flyktninger, noe som gjenspeiler at arbeidsinnvandringen har vært mer omfattende enn flyktninginnvandringen.

Figur 2. Innvandring til Norge av ikke-nordiske borgere i perioden 1990–2016. De ti største største landgruppene
Figur 2. Innvandring til Norge av ikke-nordiske borgere i perioden 1990–2016. De ti største største landgruppene
Antall personer 1990-2016
Eritrea 21926
Russland 22360
USA 22858
Irak 25570
Storbritannia 27866
Filippinene 29139
Somalia 34261
Tyskland 39068
Litauen 49078
Polen 126419

Selv om nordiske borgere ikke er en del av denne statistikken er de verdt å nevne innledningsvis ettersom de står for 38 prosent av innvandringene til Norge etter 1990. Av disse står svenske borgere for noe over halvparten, med sine 102 000 innvandringer. Dermed er de én av de to klart største gruppene som har kommet, sammen med polakker. Vi antar at mange svensker har kommet for å arbeide i Norge, selv om registerdata mangler. Det har også kommet mange danske borgere, i alt 45 000 personer (se tekstboks om statistikken).

Om statistikken over innvandringsgrunn

Nordiske borgere, inkludert norske, er utelatt fra statistikken over innvandringsgrunn, da de fritt kan bosette seg i et annet nordisk land uten tillatelse. I 2009 ble det innført en ny registreringsordning for EU-/EFTA-borgere som gjorde at de ikke lenger måtte søke om opphold i Norge. Istedenfor melder de seg hos det lokale politikontoret og oppgir hvorfor de vil oppholde seg i Norge. Etter at den gamle ordningen opphørte, innvandret 600 personer i 2009 som vi ikke vet innvandringsgrunnen til. Derfor er innvandringstallene for EU-/EFTA-borgere noe for lave dette året. Det gjelder i hovedsak arbeids- og familieinnvandring.

De viktigste kildene for statistikken er Det sentrale folkeregisteret (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet (UDI). Den enkeltvariabelen i UDB som betyr mest for statistikken er vedtaksgrunn, som sier noe om grunnlaget for oppholdet i Norge.

Innvandringsgrunn er basert på opplysninger fra UDI som kobles sammen med innvandrernes fødselsnummer. Ved manglende kilde for innvandringsgrunn er det foretatt koblinger mot arbeidsmarkeds- og utdanningsdata.

Flest familieinnvandrere

Det har kommet 283 000 familieinnvandrere i perioden 1990–2016, noe som utgjør 36 prosent av all innvandring av ikke-nordiske borgere. Familieinnvandring har med det vært den viktigste innvandringsgrunnen om vi ser hele perioden under ett. Antallet som har kommet har økt årlig, sakte, men sikkert. I 2016 kom det 16 500 familieinnvandrere, 11 900 flere enn i 1990, og for første gang siden 2005 var det flere enn arbeidsinnvandrerne. Det har kommet flest fra Polen, Thailand og Somalia (se figur 3). Thailand, Filippinene og Pakistan skiller seg ut med særlig store andeler familieetablering.

Figur 3. Familieinnvandring etter type¹. Ikke-nordiske borgere. De ti største landgruppene. 1990–2016
Figur 3. Familieinnvandring etter type¹. Ikke-nordiske borgere. De ti største landgruppene. 1990–2016
Familiegjenforening Familieetablering
USA 5791 3952
Irak 7635 2163
Tyskland 8733 1112
Russland 5372 4880
Pakistan 3996 6366
Filippinene 4915 6070
Litauen 10282 988
Somalia 13222 1288
Thailand 6214 11818
Polen 27217 3821

Nær tre av fire referansepersoner som knyttet til seg familieinnvandrere i perioden 1990–2016 har innvandrerbakgrunn, mens nær én av fire er uten. De som knyttet til seg familie ved gjenforening har oftere innvandrerbakgrunn (97 prosent) enn dem som knyttet til seg familie ved etablering (46 prosent). Referansepersonene med innvandrerbakgrunn er i all hovedsak innvandrere, ikke norskfødte med innvandrerforeldre (Dzamarija og Sandnes, 2016).

Av referansepersonene som knyttet til seg somaliske, pakistanske og irakiske familieinnvandrere har over 97 prosent innvandrerbakgrunn. Det er i sterk motsetning til de som knyttet til seg thailandske familieinnvandrere der bare 33 prosent har innvandrerbakgrunn. Henholdsvis 45 og 57 prosent av de filippinske og russiske referansepersonene har innvandrerbakgrunn, noe som også er relativt lite. 

Flere menn knyttet til seg familie ved etablering enn ved gjenforening, målt i prosent. Tre av fire familieetablerte kom til menn, mens i underkant av seks av ti gjenforente gjør det samme. Noe over tre av fire referansepersoner uten innvandrerbakgrunn er menn, og mange av dem gifter seg med kvinner fra Thailand, Filippinene og Russland.

Mange familieinnvandrere er unge når de kommer til Norge: Fire av ti er under 18 år, og tilnærmet alle disse kommer ved gjenforening ettersom de er barn av innvandrere som har opphold i Norge. Av dem som kommer ved etablering er så å si alle 18 år eller mer (Sandnes og Østby, 2015). To av tre familieinnvandrere er kvinner, og de er vanligvis eldre enn menn.

Stor arbeidsinnvandring etter 2004

I alt har det kommet 213 000 arbeidsinnvandrere til Norge etter 1990. 81 prosent av dem kom i perioden 2006–2015, og de fleste er fra Europa. EU-utvidelsen i 2004 gav mulighet for en stor arbeidsinnvandring til Norge fra de nye medlemslandene i Øst-Europa. Det kom særlig mange fra Polen og Litauen i årene som fulgte. Siden rekordåret 2011 har arbeidsinnvandringen falt, men den er fortsatt betydelig. I 2016 kom det 14 400 arbeidsinnvandrere, som utgjorde 28 prosent av innvandringen det året, mot 9 prosent i 1990.

Nesten ni av ti arbeidsinnvandrere som har kommet i perioden 1990–2016 er fra Europa. Siden 2006 har den europeiske andelen ligget rundt 90 prosent årlig, mot gjennomsnittlig 80 prosent i 1990–2005. I 1990–2016 har det kommet nest-flest arbeidsinnvandrere fra Asia (med Tyrkia), 6 prosent. Fra Nord-Amerika og Afrika har det kommet henholdsvis 3 og 1 prosent. Av enkeltgrupper har det kommet flest polske arbeidsinnvandrere (86 400), noe som har gjort polakker til den største innvandrergruppen i landet uansett innvandringsgrunn. Også fra Litauen (34 600) har det kommet mange arbeidsinnvandrere (se figur 4).

Tre av fire arbeidsinnvandrere som kommer til Norge er menn.

Figur 4. Arbeidsinnvandring av ikke-nordiske borgere. De ti største landgruppene. 1990–2016
Figur 4. Arbeidsinnvandring av ikke-nordiske borgere. De ti største landgruppene. 1990–2016
Antall arbeidsinnvandrere
Frankrike 5720
Spania 5897
USA 6067
India 6261
Latvia 8971
Romania 10347
Storbritannia 14000
Tyskland 19835
Litauen 34647
Polen 86410

Flest somaliske flyktninger

I alt 157 000 personer fikk opphold i Norge i perioden 1990–2016 på grunn av flukt. Antallet ble nær doblet fra 2014 til 2016, mye på grunn av tilstrømmingen fra Syria. Den kortsiktige oppgangen er typisk for flyktninginnvandringen og var noe Norge også opplevde i 1993 og 1999. Den gang kom det mange fra henholdsvis Bosnia-Hercegovina og Serbia (hovedsakelig albanere fra Kosovo). Bortsett fra de tre flyktningtoppene har innvandringen av flyktninger vært nokså stabil, selv om det har variert mye hvem som har kommet.

De største flyktninggruppene i perioden 1990–2016 er fra Somalia, Eritrea, Syria og Irak (se figur 5), og de har kommet på ulike tidspunkt. Mange somaliere og irakere har bodd i Norge i en god del år, i motsetning til eritreere og særlig syrere. For syrernes del er det knyttet ekstra stor spenning til hvordan gruppen vil integreres. Svært få har lang botid, og vi vet derfor lite om hvordan syriske innvandrere har klart seg i Norge over tid.

Figur 5. Flyktninginnvandring av ikke-nordiske borgere. De ti største landgruppene. 1990–2016
Figur 5. Flyktninginnvandring av ikke-nordiske borgere. De ti største landgruppene. 1990–2016
Antall flyktninger
Statsløse 4506
Russland 5124
Iran 8402
Afghanistan 13287
Bosnia-Hercegovina 13521
Serbia og Montenegro 14186
Irak 14195
Syria 16362
Eritrea 17155
Somalia 18327

Somaliske flyktninger har innvandret i et betydelig omfang til Norge siden 1998, men fra 2013 har nedgangen vært stor. De eritreiske flyktningene har i hovedsak innvandret fra 2009, og siden har tilstrømmingen vært betydelig, med minimum 1 500 innvandringer årlig. De irakiske flyktningene har først og fremst innvandret i perioden 1998–2009. De syriske flyktningene toppet innvandringsstatistikken i 2016, og har i hovedsak kommet til Norge siden 2014. Etter at den såkalte Balkanruten ble stengt og EU-Tyrkia-avtalen kom på plass våren 2016, har antallet asylsøkere fra Syria falt dramatisk, noe som er ventet å slå ut i et kraftig fall i innvandringen fra Syria de kommende årene. Dog er det et stort potensiale for økt syrisk familieinnvandring ved gjenforening.   

Seks av ti flyktninger som kommer til Norge er menn. To av tre flyktninger var under 30 år da de innvandret.

Færre utenlandske studenter

81 000 personer kom til Norge for å ta utdanning i perioden 1990–2016, gjennomsnittlig 3 000 årlig, og de utgjør 10 prosent av all innvandringen i samme periode. Antallet som har kommet har økt mye i perioden. I 1990 kom det 1 000 personer, mot 5 800 i 2011. 2013 var et rekordår, da 5 900 personer kom. Siden har det vært en nedgang på 29 prosent, eller 1 700 færre, frem til 2016.

Fire av ti utdanningsinnvandrere er fra Asia, samme andel er fra Europa. Litt over én av ti er fra Afrika. Ser vi på enkeltland kommer flest fra Filippinene (14 100) der mange er au pairer, Kina (5 500) og Tyskland (5 400).

Seks av ti utenlandske studenter som kommer til Norge er kvinner. Åtte av ti er mellom 18 og 29 år på innvandringstidspunktet. Kvinner er noe oftere under 30 år enn det menn er.

Utdanningsinnvandrere flytter oftest ut

Vi ser at utflyttingsmønsteret varierer sterkt etter innvandringsgrunn. Arbeidsinnvandrere flytter oftere ut av Norge enn det familieinnvandrere og særlig flyktninger gjør (Dzamarija, 2013; Pettersen, 2013). Utdanningsinnvandrere er gruppen som oftest forlater Norge. I alt var 27 prosent av dem som innvandret i perioden 1990–2016 ikke registrert bosatt i Norge ved inngangen til 2017.

Tallene for perioden 1990–2016 viser at 86 prosent av flyktningene var registrert bosatt i Norge per 1.1.2017, 79 prosent av familieinnvandrerne, 70 prosent av arbeidsinnvandrerne og 38 prosent av utdanningsinnvandrerne. Den rekordhøye utvandringen i 2015 og 2016 skyldes i stor grad at arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa nå forlater Norge (Ordemann, 2017).

Botid har stor betydning for om innvandrere forlater Norge eller ei. Økt botid er forbundet med økt deltakelse på arbeidsmarkedet, bedre norskkunnskaper, større nettverk og sterkere tilhørighet til samfunnet. Dermed er det kanskje ikke rart at færre innvandrere velger å forlate Norge jo lenger de har bodd her.

Flest familieinnvandrere bor i Oslo

Hvor innvandrere bor i Norge varierer etter innvandringsgrunn. De ulike gruppene utgjør ulike andeler av befolkningen der de bor, noe Østby, Høydahl og Rustad (2013) har sett nærmere på, oppsummert i Østby (2013). Tallene som følger – om bosted etter innvandringsgrunnene familie, flukt og arbeid – er hentet fra de to nevnte kildene, og er fra 1. januar 2012. I grove trekk antas mønsteret å være ganske likt fem år seinere.

For den største gruppen av familieinnvandrere bodde det flest i Oslo og i flere nabokommuner. Også i Stavanger-området bodde det mange. Ellers var det noen få spredte kommuner over hele landet med mange familieinnvandrere, men svært få i Trøndelag og nordover. Færrest var det i små utkantkommuner i Trøndelag og på indre Østlandet. Mønsteret er preget av at familieinnvandrere kommer mest til flyktninger, men også til mange arbeidsinnvandrere etter hvert som de har bodd her en stund.

Den største andelen arbeidsinnvandrere var i mange små fiskerikommuner og sentralt i Rogaland. Også i Rogalands omegnskommuner og i Osloregionen var andelen høy, og langs hele Hallingdal og over til nabokommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Mange kystkommuner på Vestlandet hadde store andeler arbeidsinnvandrere, men få mellom Trondheimsfjorden og Nord-Troms. I de delene av Nord-Norge som er minst preget av fiske var det relativt få arbeidsinnvandrere, det samme gjelder mange kommuner i Hedmark og Oppland. I Agder og Telemark var det heller ikke store andeler arbeidsinnvandrere i befolkningen. Før EU-utvidelsen bosatte arbeidsinnvandrere seg i stor grad konsentrert i hovedstadsregionen og noen få andre regioner (Østby, 2004; Aalandslid og Østby, 2007, sitert i Østby, 2013). Etter utvidelsen kom de nye arbeidsinnvandrerne til kommuner der det var etterspørsel etter deres arbeidskraft.

Flyktninger utgjør små deler av folketallet rundt omkring i norske kommuner og fylker, men størst del av folketallet utgjør de i den sørlige delen av Østfold, i indre kommuner i Aust-Agder og i en del småkommuner med stor vilje til å bosette flyktninger, spredt over hele landet. De utgjør en noe mindre del av folketallet i de store kommunene Drammen, Sarpsborg, Kristiansand, Fredrikstad, Oslo og Skien.

Oppsummering

I alt har 1 275 000 personer innvandret til Norge i perioden fra 1990 til 2016, inkludert norske borgere. 62 prosent av dem, eller 789 000 personer er fra ikke-nordiske land. Av disse var 36 prosent familieinnvandrere, 33 prosent arbeidsinnvandrere, 20 prosent flyktninger og 10 prosent studenter. Per 1. januar 2017 bodde 73 prosent fortsatt i Norge.

Flest innvandrere er fra Polen, Sverige, Litauen, Danmark, Tyskland, Somalia og Filippinene. Sammen med de polske statsborgerne skiller de svenske borgerne seg ut som de klart største gruppene som har innvandret, uansett innvandringsgrunn. Svensker står for noe over halvparten av innvandringene fra våre nordiske naboland.

Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen om vi ser hele perioden under ett. I 2016 kom det for første gang siden 2005 flere familieinnvandrere enn arbeidsinnvandrere. Flest var fra Polen, Thailand og Somalia. Gjenforening skjer i all hovedsak til referansepersoner med innvandrerbakgrunn. Etablering er vanlig til både referansepersoner med innvandrerbakgrunn og til dem uten. En svært stor andel av familieinnvandrerne fra Thailand, Filippinene og Pakistan kom ved familieetablering.

De aller fleste arbeidsinnvandrere er fra Europa, nesten ni av ti, og særlig mange har kommet etter 2006. Siden rekordåret 2011 har arbeidsinnvandringen falt, men den er fortsatt betydelig. Det har kommet klart flest polske arbeidsinnvandrere, og nest-flest fra Litauen. Arbeidsinnvandrere blir sjeldnere boende i Norge enn hva flyktninger og familieinnvandrere gjør.

De største flyktninggruppene er fra Somalia, Eritrea, Syria og Irak. Antallet flyktninger ble nær doblet fra 2014 til 2016, mye på grunn av tilstrømmingen fra Syria. Den kortsiktige oppgangen er typisk for flyktninginnvandringen. Etter at Balkanruten ble stengt og EU-Tyrkia-avtalen kom på plass våren 2016, har antallet asylsøkere falt dramatisk mye.

Utdanningsinnvandringen står for en liten del av den totale innvandringen til Norge. Noe under åtte av ti i denne gruppen er fra Europa eller Asia. Det kommer flest fra Filippinene (mange au pairer), Kina og Tyskland. Utdanningsinnvandrere forlater Norge oftere enn flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere.

Aalandslid, V. og Østby, L. (2007). Få har mange, mange har få. Samfunnsspeilet (4). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/faa-har-mange-mange-har-faa

Dzamarija, M. T. (2013). Innvandringsgrunn 1990-2011, hva vet vi og hvordan kan statistikken utnyttes? (Rapporter 2013/34). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandringsgrunn-1990-2011-hva-vet-vi-og-hvordan-kan-statistikken-utnyttes

Dzamarija, M. T. & Sandnes, T. (2016). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2015 (Rapporter 2016/39). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/familieinnvandring-og-ekteskapsmonster-19902015

Ordemann, A. H. (2017). Laveste nettoinnvandring på ti år. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/laveste-nettoinnvandring-pa-ti-ar

Pettersen, S. V. (2013). Utvandring fra Norge 1971-2011 (Rapporter 2013/30). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/utvandring-fra-norge-1971-2011

Sandnes, T. & Østby, L. (2015) Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2014 (Rapporter 2015/23), hentet fra: http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/familieinnvandring-og-ekteskapsmonster-1990-2013 

Østby, L. (2004a). Innvandrere i Norge – Hvem er de, og hvordan går det med dem? – Del 1 demografi (Notater 2004/65). Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-i-norge-hvem-er-de-og-hvordan-g%C3%A5r-det-med-dem--26125

Østby, L. (2013). Hvor i landet betyr EU-innvandringen mest? – Innvandrernes regionale fordeling. Samfunnsspeilet (5). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/hvor-i-landet-betyr-eu-innvandringen-mest

Østby, L., Høydahl, E. og Rustad, Ø. (2013). Innvandrernes fordeling og sammensetning på kommunenivå (Rapporter 2013/37). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrernes-fordeling-og-sammensetning-paa-kommunenivaa

Kontakt