214844_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar
214844
Mindre handelsoverskudd i 2014
statistikk
2015-05-15T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
false
Utenrikshandelstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengdetall. I 2014 var handelsoverskuddet på 342 milliarder kroner.

Utenrikshandel med varer2014

Fra 16. november 2015 kl 10:00 er statistikken for utenrikshandel med varer oppdatert med reviderte eksporttall for råolje i perioden 2013, 2014 og 2015 januar-september. Tallene er tilgjengelig i Statistikkbanken, se tabell for endringer.

Innhold

Publisert:

Oppdatert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mindre handelsoverskudd i 2014

Handelsoverskuddet endte på 343 milliarder kroner i 2014 og gikk ned 10,7 prosent sammenlignet med 2013. Nedgangen skyldes at vi importerte mer i 2014, samt at olje- og gassprisene falt betraktelig.

Utenrikshandel med varer
Millioner kronerAndel i prosentEndring i prosent
201420142013 - 2014
Import560 761100,06,3
Skip og oljeplattformer10 8391,9-0,5
 
Eksport903 882100,0-0,9
Råolje278 08630,8-2,0
Naturgass223 63424,7-10,1
Naturlige gasskondensater8 1000,9-2,0
Skip og oljeplattformer7 3530,85,1
Fastlandseksport386 70842,86,1
 
Handelsbalansen343 121.-10,7
Handelsbalansen fastland-163 214.-7,1

Vareeksporten utgjorde nærmere 904 milliarder kroner og gikk ned 0,9 prosent sammenlignet med 2013. Importen økte med 6,3 prosent til 560,8 milliarder kroner. Handelsoverskuddet endte dermed på 343 milliarder kroner.

Lavere olje og gasseksport

Eksportverdien av råolje og naturgass utgjorde over 55 prosent av totaleksporten i 2014, mot nesten 60 prosent i 2012. Det ble eksportert råolje til en verdi av 278,1 milliarder kroner, som er en nedgang på 5,6 milliarder kroner fra 2013. Volumet økte noe i 2014, så verdifallet skyldes at oljeprisen ble redusert med 30 kroner og endte på 613 kroner fatet. Storbritannia, Nederland og Tyskland var de største mottakerne av norsk råolje, som til sammen mottok mer enn 80 prosent av den norske råoljen målt i verdi.

Det ble eksportert naturgass til en verdi av 223,6 milliarder kroner i 2014. Det er en nedgang på over 25 milliarder kroner sammenlignet med 2013. Eksporten av naturgass går i all hovedsak i rør til Nord- og Vest-Europa. De største mottakerlandene for norsk gass i 2014 var Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia. Det ble eksportert 102 milliarder standard kubikkmeter naturgass i flytende form, en nedgang på 1,4 prosent fra 2013 til 2014. Tyskland importerte naturgass til en verdi av nesten 91 milliarder kroner i 2014, en nedgang på nesten 10 prosent sammenlignet med toppåret 2013. Eksporten til de andre tre landene ble også redusert i 2014.

Moderat vekst i eksport til Europa

Europa mottok fastlandsvarer fra Norge til en verdi av 261 milliarder kroner i 2014. Dette utgjør i underkant av 70 prosent av den totale fastlandseksporten og var en økning på 3,5 prosent fra 2013.

Nederland, Sverige og Storbritannia var landene vi eksporterte mest til. Disse landene mottok 41 prosent av den norske eksporten til Europa. Fra 2013 til 2014 økte eksporten til Nederland mest, med 6,9 milliarder kroner. Dette skyldes i all hovedsak at eksporten av brenselsstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm økte med 2,1 milliarder kroner, og at eksporten av bearbeidde varer steg med 1,9 milliarder kroner.

Fiskeeksporten til Russland halvert på grunn av sanksjoner

Polen og Frankrike var de viktigste destinasjonene for norsk fisk i 2014. Polen mottok fisk til en verdi av 6,4 milliarder kroner i 2014, en økning på 12 prosent sammenlignet med 2013. Eksporten av fisk til Frankrike gikk ned med 3,1 prosent i 2014 og endte på 5,7 milliarder kroner. Som følge av sanksjonene til Russland som trådte i kraft i august 2014, bortfalt det viktigste markedet for norsk fisk. Dette resulterte i at fiskeeksporten til Russland nesten ble halvert fra 2013 til 2014, fra 6,5 milliarder kroner til 3,3 milliarder. Fiskeeksporten til Storbritannia har derimot gått opp med 41,3 prosent fra 2013 til 2014 og endte på 3,8 milliarder kroner.

Økt fiskeeksport til USA

Eksporten til Nord- og Mellom-Amerika økte med 9,8 prosent, til 33,2 milliarder fra 2013 til 2014. Det var USA som stod for nesten hele denne oppgangen. Eksporten til USA økte med 2,9 milliarder kroner og beløp seg til 27,9 milliarder kroner i 2014. Det var eksporten av bearbeidde varer samt fisk som steg mest, med respektive 892 og 757 millioner kroner. Økningen i fiskeeksporten skyldes i stor grad at kronekursen har svekket seg mot dollaren.

Konsentrert asiatisk eksport

Vi sendte fastlandsvarer til en verdi av 72,3 milliarder kroner til asiatiske land i 2014. Dette er en økning på 8 milliarder kroner sammenlignet med 2013. Mesteparten av den norske eksporten til Asia går til kun fire land. Kina, Sør-Korea, Singapore og Japan mottok nesten 75 prosent av all norsk eksport til Asia.

Kina importerte norsk fisk til en verdi av 3,1 milliarder kroner i 2014, en økning på nesten 28 prosent fra året før. I tillegg ble det eksportert fisk til Hong Kong og Vietnam, som grenser til Kina, til en verdi av 932 millioner kroner og 836 millioner kroner.

Den samlede eksporten til Sør-Korea ble redusert med nesten 600 millioner kroner fra 2013 til 2014. Nedgangen var størst innenfor hovedvaregruppen maskiner og transportmidler. For disse produktene alene gikk eksporten ned med hele 1,3 milliarder kroner. Nedgangen skyldes i stor grad at 2013 var et toppår og at flere byggeprosjekter er avsluttet.

Høyere import i 2014

Importen av varer økte med 6,3 prosent fra 2013, og utgjorde nærmere 561 milliarder kroner i 2014.

En oljeplattform til en verdi av 4,7 milliarder kroner samt økt innførsel av maskiner, næringsmidler, varer av metaller, elbiler, fly og telekommunikasjonsapparater førte til at importen steg. Størst nedgang var det i importen av råolje og fyringsolje.

Doblet import av elbiler fra USA

Norge importerte mest fra Sverige, Tyskland, Kina, Storbritannia og USA i 2014. Samlet sett var importen fra disse landene nærmere 260 milliarder kroner, som er nesten halvparten av den samlede importverdien i 2014.

Størst vekst var det i importen fra USA som fra 2013 til 2014 gikk opp hele 21,6 prosent, til 34,7 milliarder kroner. Det var særlig importen av elbiler, som doblet seg i forhold til 2013, og luftfartøyer som bidro til dette. Det var også en stor oppgang i importen fra Kina. Den økte med 9,5 prosent fra 2013, og utgjorde 53 milliarder kroner. Over halvparten av den norske importen fra Asia kommer fra Kina. I 2014 mottok vi varer til en verdi av 101 milliarder kroner fra asiatiske land. Dette er oppgang på 10,2 prosent sammenlignet med 2013.

Importen fra Sverige gikk ned 1,9 prosent sammenlignet med 2013 og utgjorde nærmere 69 milliarder kroner i 2014. I all hovedsak skyldes dette redusert import av fyringsoljer og elektrisk strøm. Nærmere 70 prosent av importen kommer fra Europa, og EU er gjennom EØS-avtalen vår viktigste handelspartner. Importen fra Europa økte med 4,6 prosent til 384 milliarder kroner i 2014.

Marginal importandel fra de minst utviklede landene

Importen fra utviklingsland passerte 100 milliarder kroner i 2014. Andelen fra Kina utgjorde over halvparten av dette beløpet og er en stor kontrast sammenlignet med importen fra mindre utviklede land.

Av utviklingslandene vi importerte mest fra, var det størst økning i importen fra Thailand som steg med 56,6 prosent og fra Malaysia som gikk opp 15,1 prosent sammenlignet med 2013. I all hovedsak skyldtes importøkningen fra Thailand innførsel av konstruksjoner til oljeplattformer. Fra de minst utviklede landene (MUL) er importen inn til Norge fritatt for toll. Fra disse landene mottok vi varer til en verdi av 2,4 milliarder kroner i 2014. Dette utgjorde kun 0,4 prosent av den totale norske importverdien. En stor andel av dette var import av klær som gikk opp med 16,3 prosent fra 2013.

Revisjoner av utenrikshandelsstatistikken for 2013 og 2014Åpne og lesLukk

Tidligere publiserte eksport- og importall for utenrikshandel med varer er oppdatert med endelige tall for 2014 og korrigerte endelige tall for 2013.

En oversikt som viser omfanget av revisjonene er tilgjengelig i tabellene 24-27.

SSB har besluttet å ikke videreføre statistikk for GSP-ordningenÅpne og lesLukk

SSB har besluttet å ikke videreføre statistikk for GSP-ordningen som følge av usikkerhet knyttet til utarbeiding av datagrunnlaget som anvendes for de ulike beregningene. Tilbakemelding fra sentrale brukere tyder blant annet på at tallene for utnyttelsesgrad er for høye.