339548
/transport-og-reiseliv/statistikker/skipute/aar
339548
statistikk
2018-05-31T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
skipute, Driftsundersøkelse for sjøfart, bruttofrakter, driftskostnader, tidsfrakter, bareboatfrakter, reisefrakter, linjefrakterSjøtransport, Transport og reiseliv
true

Driftsundersøkelse for sjøfart

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

15,4

milliarder kroner i driftsresultat i 2016

Foretak i utenriks sjøfart. Inntekter og kostnader (mill. kr)
 2016Endring, prosent
 2015-20162009-2016
Inntekter   
Befraktning gods63 871,8-5,624,6
Linjefrakter pax-transport5 661,210,738,4
Tidsfrakter45 159,7-5,133,1
Bareboatfrakter11 296,4-3,3112,8
Kommisjon inkludert pooladministrasjonsinntekt11 669,4-24,6127,3
    
Kostnader   
Reisebestemte kostnader og bunkers26 544,2-17,28,6
Tidsfrakter betalt23 426,430,447,0
Bareboatfrakter betalt7 579,0-6,995,1
Andre kostnader68 019,1-2,870,9
    
Driftsresultat15 351,6-29,9-1,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Foretak i utenriks sjøfart. Inntekter og kostnader (mill. kr)

Foretak i utenriks sjøfart. Inntekter og kostnader (mill. kr)
 201620152014
1Inkluderer all management- og annen driftshonorar fra 2009
2Eksklusive bunkers
3Inklusive kostnader til opplag
4Endret datatilfang i 2009
5Eksklusive avskrivninger og nedskrivninger
Inntekter   
Reisefrakter22 451,231 070,843 926,0
Fraktkontrakt COA15 529,718 118,312 539,2
Linjefrakter godstransport25 890,918 458,516 270,1
Linjefrakter pax-transport5 661,25 114,94 855,3
Tidsfrakter fra norske befraktere14 800,215 245,612 270,3
Tidsfrakter fra offshore supply skip opptjent på norsk sokkel4 471,14 374,33 329,9
Tidsfrakter fra utenlandske befraktere25 888,427 986,230 146,0
Bareboatfrakter fra norske befraktere4 586,84 095,84 360,2
Bareboatfrakter fra utenlandske befraktere6 709,67 581,15 400,7
Kommisjon inkludert pooladministrasjonsinntekt111 669,415 482,411 535,3
Andre typer fraktoppdrag3 261,92 571,3-
Sum bruttofrakter140 920,4150 099,2144 633,2
    
Kostnader   
Kommisjon til befraktere, meglere og agenter3 703,62 782,72 310,9
Reisebestemte kostnader215 677,318 283,617 594,4
Bunkers10 866,913 790,918 734,2
Smøreolje729,6581,5484,6
Lasting og lossing5 431,74 739,55 246,7
Tidsfrakter betalt for innleide norske skip4 237,32 561,94 940,1
Tidsfrakter betalt for innleide utenlandske skip19 189,115 403,414 276,4
Bareboatfrakter betalt for innleide norske skip5 534,76 205,43 096,7
Bareboatfrakter betalt for innleide utenlandske skip2 044,31 936,2395,3
Bruttolønn og sosiale ytelser til skipsmannskap17 294,619 180,918 426,0
Forsikringspremier på skip2 551,11 497,31 322,7
Kostnader til reparasjon og vedlikehold av skip33 643,24 116,15 098,8
Kostnader i forbindelse med dokking av skip2 463,63 547,71 934,2
Bruttolønn til adm. personale43 508,23 799,15 716,6
Administrasjons kostnader til drift av skip6 626,75 109,76 635,0
Andre driftskostnader22 066,824 655,318 560,3
Sum driftskostnader5125 568,9128 190,9124 772,9
Driftsresultater15 351,621 908,319 860,3
Driftsmargin i prosent10,914,613,7

Tabell 2 
Utenriks sjøfart, fraktinntekter etter skipstype (1 000 kr)

Utenriks sjøfart, fraktinntekter etter skipstype (1 000 kr)
Fraktinntekt
201620152014
1Utenriks sjøfart inkluderer foretak i næringsunderrguppene 50.101 Utenriks passasjertransport, 50.201 Utenriks sjøfart med gods, 50.203 Slepebåter, og 50.204 Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore
2Frakter innen slep- og redningsfartøy (6) er registrert under offshoreskip (5)
3I 2009 er inntekter innen seismikk registrert under annet (9). Seismikkskip er i SSB-standarden gruppert under offshoreskip (5).
 
Alle skipstyper1116 520 009120 273 202127 539 741
 
Tankskip33 415 49230 414 83926 636 129
Bulkskip16 572 61414 180 32524 370 649
Stykkgods-/andre tørrlastskip32 851 91936 610 52632 543 492
Passasjerfartøy6 672 3325 527 0175 495 511
Offshoreskip24 620 54130 409 17832 957 104
Slepefartøy og redningsfartøy2000
Fiske- og fangstfartøy000
Spesialfartøy og hjelpefartøy000
Annet32 387 1113 131 3175 536 856

Tabell 3 
Foretak i innenriks sjøfart. Omsetning, spesifisert etter type transporttjeneste (1 000 kr)

Foretak i innenriks sjøfart. Omsetning, spesifisert etter type transporttjeneste (1 000 kr)
201620152014
I alt13 685 27412 842 08011 935 899
Passasjertransport - innenriks sjøtransport5 288 7983 824 3272 451 452
Passasjertransport - utenriks sjøtransport350 795215 348197 433
Godstransport (gods over 25 kg) - innenriks sjøtransport3 839 5303 863 8543 327 790
Godstransport (gods inntil 25 kg) - innenriks sjøtransport29 57710 0991 442
Godstransport - utenriks sjøtransport333 735176 763265 891
Bilferging1 964 7572 416 8742 403 801
Forsyningstjeneste for oljevirksomhet - innenriks sjøtransport31 16844 5220
Forsyningstjeneste for oljevirksomhet - utenriks sjøtransport000
Utleie av skip med mannskap757 578584 586605 067
Utleie av skip uten mannskap42 40222 53439 588
Slepebåttjenester469 997120 3660
Annet576 9371 562 8072 643 435

Om statistikken

Driftsundersøkelsen for sjøfart ser på hvordan inntekter og kostnader fordeler seg etter type, og fordeler også fraktinntekter etter skipstype. Statistikken er basert på foretakstall fra sjøfartsnæringen.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Reisefrakter

Opptjente bruttofrakter i form av reisefrakter og fraktkontrakter. Reisefrakter (reisecerteparti) : Kontrakten gjelder en bestemt reise. Frakt avtales per tonn last eller for et visst volum. Gjelder også ofte et bestemt varekvantum. Avtalen inngås for enkel reise eller flere påfølgende reiser. Rederiet betaler også bunkers, kanal- og havneutgifter. Det foreligger en spesialavtale m.h.t. hvordan laste- og losseutgifter skal fordeles. Kvantumskontrakt (Contract of Affreighment): En avtale om frakt av en gitt mengde gods mellom rederi og oppdragsgiver. Kontrakten bestemmer ikke hvilket skip som skal utføre oppdraget, rederiet velger selv størrelse og type skip. Avtalen har ofte lang varighet. Inkluderer også inntekter fra poolvirksomhet.

Linjefrakter

Opptjente bruttofrakter i form av linjefrakter. Linjefrakt er frakter som foregår mellom noenlunde faste anløpsteder. Inkluderer også inntekter fra poolvirksomhet.

Linje-/ passasjerfrakter inkludert handelsvarer

Opptjente bruttofrakter i form av linje-/passasjerfrakter samt inntekter av solgte handelsvarer. Dette er inntekter fra linjefrakt av primært passasjerer.

Bareboatfrakter fra norske befraktere

Opptjente bruttofrakter i form av bareboatfrakter til norske befraktere. Leiekontrakt av skip uten mannskap. Alle driftsutgifter er for befrakters (leietakers) regning.

Bareboatfrakter fra utenlandske befraktere

Opptjente bruttofrakter i form av bareboatfrakter til utenlandske befraktere. Leiekontrakt av skip uten mannskap. Alle driftsutgifter er for befrakters (leietakers) regning.

Tidsfrakter fra norske befraktere

Frakten avtales som leie for skip med mannskap. Befrakteren bestemmer (innenfor avtalte begrensninger) hvordan skipet skal benyttes. Tidsfrakten bortfaller i perioder da skipet ikke er driftsklart (er "off hire"), f.eks. under reparasjonsopphold. Rederiet betaler mannskap, rekvisita, forsikring, reparasjoner, administrasjon, etc., mens befrakteren betaler de "reiseavhengige" utgiftene som bunkers, havne- og kanalutgifter, samt utgifter til lasting og lossing. Opptjente bruttofrakter i form av tidsfrakter fra norske befraktere. Inkluderer også inntekter fra poolvirksomhet.

Tidsfrakter opptjent fra offshore supply virksomhet

Frakten avtales som leie for skip med mannskap. Befrakteren bestemmer (innenfor avtalte begrensninger) hvordan skipet skal benyttes. Tidsfrakten bortfaller i perioder da skipet ikke er driftsklart (er "off hire"), f.eks. under reparasjonsopphold. Rederiet betaler mannskap, rekvisita, forsikring, reparasjoner, administrasjon, etc., mens befrakteren betaler de "reiseavhengige" utgiftene som bunkers, havne- og kanalutgifter, samt utgifter til lasting og lossing. Opptjente bruttofrakter i form av tidsfrakter fra offshore supply virksomhet. Inkluderer også inntekter fra poolvirksomhet.

Tidsfrakter fra utenlandske befraktere

Frakten avtales som leie for skip med mannskap. Befrakteren bestemmer (innenfor avtalte begrensninger) hvordan skipet skal benyttes. Tidsfrakten bortfaller i perioder da skipet ikke er driftsklart (er "off hire"), f.eks. under reparasjonsopphold. Rederiet betaler mannskap, rekvisita, forsikring, reparasjoner, administrasjon, etc., mens befrakteren betaler de "reiseavhengige" utgiftene som bunkers, havne- og kanalutgifter, samt utgifter til lasting og lossing. Opptjente bruttofrakter i form av tidsfrakter fra utenlandske befraktere. Inkluderer også inntekter fra poolvirksomhet.

Standard klassifikasjoner

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 1.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Årlig frigivning, 17 måneder etter referanseperiode

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data på enhetsnivå langtidslagres som tekstfiler

Bakgrunn

Formål og historie

Til og med 2000 het statistikken Bruttofrakter og driftsutgifter for skip i norsk utenriksfart . Observasjonsenhet var da skip. Skipsbestand var basert på Skipsregistrene NIS/NOR og skip i medlemslister fra Norges Rederiforbund.

Statistikken ble lagt om i 2001 med foretak som observasjonsenhet. Populasjonen ble definert etter næringskode gitt i standard for næringsgruppering SN-2002. Foretak i populasjonen tilhørte næringene utenriks sjøfart, slep- og forsyningsskip kysten, skipsmegling, og utleie av sjøtransportmateriell.

Fra og med 2005 er foretak innen skipsmekling ikke lenger dekket av undersøkelsen.

Fra og med 2008 er foretak innen utleie av sjøtransportmateriell ikke lenger dekket av undersøkelsen. Samme år er næringsgruppering SN-2007 tatt i bruk uten konsekvens for populasjonsramme. Statistikken ble gitt det nye navnet Driftsundersøkelse for sjøfart der innenriks sjøfart er innlemmet.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i beregning av utenriksregnskap og nasjonalregnskap hos SSB. Andre brukere er departementer og andre offentlige etater, næringsorganisasjoner og rederier.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Lenk til både likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Driftsundersøkelsene baserer seg på samme populasjon og utvalg som i strukturundersøkelsen .

I utarbeiding av utenriksregnskapet tar man sikte på å utarbeide tall for all sjøfartsvirksomhet, også den som forekommer i foretak som ikke har sjøtransport som viktigste virksomhetsområde. Målpopulasjonen er altså litt annerledes.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Målpopulasjonen i driftsundersøkelsene er aktive foretak innen næringsundergruppene tilhørende utenriks og innenriks sjøfart.

Næringsundergruppe er definert i  Standard for næringsgruppering - SN2007 .

Vi betrakter utenriks sjøfart som:

  • 50.101 - Utenriks sjøfart med passasjerer
  • 50.201 - Utenriks sjøfart med gods
  • 50.204 - Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore
  • 50.203 - Slepebåter *

Vi betrakter innenriks sjøfart som:

  • 50.102 - Innenlandske kystruter med passasjerer
  • 50.109 - Kysttrafikk ellers med passasjerer
  • 50.202 - Innenriks sjøfart med gods

* Nasjonalregnskapet betrakter ikke denne næringer som utenriks sjøfart.

Populasjonen er identisk med populasjonen i Strukturstatistikken og er avgrenset til foretak med registrert omsetning og sysselsetting i referanseperioden. Observasjonsenhet er juridisk enhet, eller foretak, og enhetene i utvalget gjør rede for all drift av skip fra Norge, uavhengig av flagg eller eierskap. Dette inkluderer alle skip på innleie og utleie, samt drift av pool fra Norge.

Datakilder og utvalg

Undersøkelsene baserer seg på samme kilder som strukturstatistikken der de viktigste er:

  • Register - Virksomhets- og foretaksregisteret i SSB
  • Register - Næringsoppgaver fra skattemyndigheter
  • A-ordning f.o.m. 2015 (tidligere Arbeidsgiver- og Arbeidstagerregisteret, AA-reg)
  • Skjema - Diverse næringsspesifikke spørreskjema

Virksomhets- og foretaksregistret i SSB er brukt for å avgrense populasjonen. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Omsetning, sysselsetting og noe kostnadsinformasjon er hentet fra skattemyndigheter og A-ordning og er tilgjengelig for hele populasjonen.

Spørreskjemaet brukt i utvalgsundersøkelsen er påkrevd for å innhente øvrige informasjon. Strukturstatistikken har mange skjemaer som er vist på en egen innrapporteringside . Aktuelle skjemaer for sjøfart er RA-0481 og RA-0351-5 for henholdsvis utenriks og innenriks.

Datainnsamling, editering og beregninger

Utvalgsundersøkelsen foregår i løpet av andre kvartal etter rapporteringsåret.

Det foretas kontroller og opprettinger av opplysninger rapportert av foretakene i utvalget, og dette er integrert sammen med strukturstatistikken. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. Editeringen av datamaterialet foretas bl.a. etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. Innrapporterte bruttofrakter og driftskostnader blir sammenstilt og kontrollert mot foretakenes rapportering i næringsoppgaver og årsregnskaper. Dersom betydelige avvik avdekkes blir det sjekket opp mot hvert enkelt foretak.

Beregninger av populasjonstall baserer seg på utvalgets innrapporterte størrelser, og prediksjon av foretak som ikke er med i utvalget. Estimeringnøkler beregnes av utvalgets totale bruttofrakter og driftskostnader i forhold til foretakenes omsetning og sum driftskostnader fra deres næringsoppgaver. Sum bruttofrakter blir blåst opp for hvert foretak, og deretter blir denne størrelse fordelt ut på de forskjellige kontraktstyper etter utvalgets relative andeler av kontraktstyper. Tilsvarende blir sum driftskostnader blåst opp for hver enkelt foretak utenfor utvalget, og deretter blir denne størrelse fordelt ut på kostnadstypene etter utvalgets kostnadsfordeling. Beregningsopplegget ble endret fra og med 2005. Endringen medfører bruk av en ratemodell ved oppblåsning, noe som gir en mer robust estimering av totaler og variasjon. Dette har ikke gitt vesentlig store forskjeller i resultatene sammenlignet med tidligere årganger.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fram til og med 2000 het undersøkelsen Bruttofrakter og driftsutgifter for skip i norsk utenriksfart. Undersøkelsen var utelukkende basert på skjemainnhenting, og observasjonsenheten var skipet. Populasjonen utgjorde alle norskregistrerte skip samt utenlandskregistrerte skip der reder var medlem av Norges Rederiforbund. Undersøkelsen var i utgangspunktet fulltelling, men det er grunn til å tro at det var underdekning av utenlandskregistrerte skip. Se Bruttofrakt-undersøkelsen

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Dette fører til at ikke alle næringer kan sammenliknes bakover i tid på 4- og 5-siffernivå. Dette er markert med noter og/eller brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3-siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering.

I strukturstatistikken har det vært for enkelte næringer en relativt sterk økning i antall foretak og bedrifter siste år. Det skyldes hovedsakelig bedre registerinformasjon som følge av merverdiavgiftsreformen. Dette har medført at små foretak og bedrifter med lav omsetning, som tidligere ikke har vært inkludert, er inkludert fra og med 2002. I tillegg har ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret medført endringer for enkelte av næringene som ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Med referanseåret 2009 ble innleid besetning innlemmet i variabelen lønn til skipsmannskap. Tidligere årganger bestod i all hovedsak av lønn til besetning under arbeidsgiveransvar.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editeringen.

Det avdekkes enkelte målefeil i innrapporterte data, som blir korrigert i editeringsprosessen. Utover dette er det ingen grunn til å tro at målefeil eller bearbeidingsfeil er utbredt, og tilfører dataene noe usikkerhet.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes en forglemmelse, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Når man baserer datagrunnlaget på et utvalg og ikke en fulltelling, kan det være et avvik mellom egenskapene til utvalget og populasjonen som helhet. Denne utvalgsfeilen reduseres normalt når størrelsen på utvalget og dekningsgraden på spesielle kjennemerker øker.

Det er ingen faste normer for hva som er en akseptabel utvalgsstørrelse. Generelt kan man si at i homogene populasjoner, det vil si populasjoner med enheter som ligner hverandre, vil forholdsvis små utvalg i forhold til populasjonen kunne gi tilfredsstillende resultater. I heterogene populasjoner bør derimot utvalgsprosenten og dekningsgraden være større.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner er det utviklet programmer for å vurdere hvordan disse skal brukes videre i statistikkproduksjonen.

For næringer der statistikken er basert på utvalgsundersøkelser, kan det oppstå utvalgsskjevhet. I strukturstatistikken brukes stratifisering for å redusere skjevheter i utvalget. Driftsundersøkelsen for skip i utenriksfart baserer seg på samme utvalgsplan som strukturstatistikken. Gjennom stratifisering deles populasjonen inn i flere ikke-overlappende grupper etter kriterier som skal sikre mest mulig homogene grupper. Deretter trekkes utvalget slik at det inneholder enheter fra alle disse strataene. Før materialet vektes og blåses opp, etterstratifiseres utvalget for å justere for skjevheter som kan oppstå på grunn av frafall.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen  benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB