Skipsanløp i norske og utenlandske havner

Norske skip består av norskregistrerte og norskkontrollerte utenlandsregistrerte skip.

Skipsregister

Norge har to skipsregistre; Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). NIS ble opprettet i 1987 for å gjøre norskflagget skipsfart internasjonalt konkurransedyktig gjennom gode driftsbetingelser. Det er også åpent for at utenlandskeide skip registreres i NIS. NOR er primært begrenset til norskeide skip som opererer i norske farvann. En del skip er registrert i NOR med utenlandsk eier. EØS selskaper står fritt til å registrere i NOR. I tillegg er det gitt en del dispensjoner for eiere utenfor EØS området. Kravet til alle disse skipene er at det skal være norsk drift og norsk representant.

Anløp

Antall anløpte skip målt i en gitt tidsperiode for nærmere angitt havn. Et skip sies å ha gjort et anløp dersom skipet er innen den aktuell havns jurisdiksjon. Slik sett vil et anløp ikke alltid innebære bruk av kaianlegg.

Bruttotonn

Mål på volumet av et skips lukkede rom. Basert på kubikkmeter og ofte forkortet BT.

Dødvekt

Dødvekt er den største vekt skipet kan bære av last og beholdninger. Maksimal nyttelast er normalt 3-10 % lavere enn dødvekt pga. bunkers, vann, proviant etc.

Kystområder og verdensdel/handelsområde

Den geografiske inndeling kystområder er i henhold til standard fra Lloyds. Det er viktig å merke seg at denne inndelingen tar utgangspunkt i maritime områder i motsetning til den geografiske inndeling verdensdel/handelsområde som tar utgangspunkt i stater. En stat kan altså opptre i flere kystområder (som Russland og USA), men vil kun opptre i en verdensdel.

Kystområder

Skandinavia og Østersjøen : Grønland, Island, Færøyene, Norge, Svalbard &; Jan Mayen, Danmark, Sverige, Åland, Finland, Estland, Litauen, Latvia, Russland, Polen og Tyskland.

Nordlige kontinentale Europa : Belgia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Nederland

Storbritania og Irland : Storbritannia, Man, Irske repub.

Iberiahalvøya mot Atlanterhavet : Azorene, Kanariøyene, Spania, Madeira og Portugal

Sør-Europa mot Middelhavet : Albania, Spania, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Kroatia, Italia, Monaco, Malta, Montenegro, Serbia &; Montenegro og Slovenia

Svartehavet : Østerrike, Azerbaijan, Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Georgia, Kroatia, Ungarn, Iran, Romania, Russland, Serbia &; Montenegro, Slovakia, Turkmenistan, Tyrkia og Ukraina

Østlige Middelhav : Kypros, Hellas, Israel, Libanon, Syria og Tyrkia

Nord-Afrika : Algerie, Egypt, Vest Sahara, Spania, Libya, Marokko og Tunisia

Vest-Afrika : Angola, Benin, Elfenbenkysten, Kamerun, Dem. Rep. Kongo, Kongo Brazzaville, Cape Verde, Gabon, Ghana, Guinea, Gambia, Guinea-Bissau, Equatorial Guinea, Liberia, Mauritania, Nigeria, Senegal, St. Helena, Sierra Leone, Sao Tome &; Principe og Togo

Sør- &; Øst-Afrika : Kerguelen Islands, Comoros, Djibouti, Kenya, Madagaskar, Mozambique, Mauritius, Mayotte, Namibia, Reunion, Somalia, Seychellene, Tanzania, Uganda, Yemen og Sør-Afrika

Rødehavet : Egypt, Eritrea, Etiopia, Israel, Jordan, Oman, Saudi Arabia, Sudan og Jemen

Persiabukta : For. Arab. Emirater, Bahrain, Iran, Irak, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi Arabia

Indiske subkontinent : Bangladesh, India, Sri Lanka, Maldivene, Myanmar (Burma) og Pakistan

Sørøst-Asia : Brunei, Kina, Christmas Islands, Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand og Øst Timor

Øst-Asia : Kina, Kambodsja, Sør-Korea, Laos, Mongolia, Korea, Russland, Taiwan, Vietnam

Japan : Japan

Australia og Oseania : Amerikansk Samoa, Antarktis, Australia, Chile, Cook Islands, Fiji, Guam, Kiribati, Marshalløyene, Nord Marienene, Ny Kaledonia, Nauru, New Zealand, Papua New Guinea, Fransk Polynesia, Salomonøyene, Tahiti, Tonga, Tuvalu, Vanuatu, Wallis &; Futuna og Samoa

Nord-Amerika mot Stillehavet : Canada og De forente stater

Sør-Amerika mot Stillehavet : Chile, Columbia, Ecuador og Peru

Sør-Amerika mot Atlanterhavet : Aruba, Nederlandske Antiller, Argentina, Bolivia, Brasil, Columbia, Falklands øyene, Storbritannia, Fransk Guyana, Guyana, Nederland, Peru, Paraguay, Suriname, Uruguay og Venezuela

Karibien : Anguilla, Nederlandske Antiller, Antigua &; Barbuda, Bahamas, Barbados, Cuba, Caymanøyene, Dominica, Den dom. Republikk, Guadeloupe, Grenada, Haiti, Jamaica, St. Kitts og Nevis, ST. Lucia, Montserrat, Martinique, Puerto Rico, Trinidad &; Tobago, De forente stater, St. Vincent &; Grenadines og Jomfruøyene (Britisk og Amerikansk)

Sentralamerika : Belize, Columbia, Costa Rica, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua, Panama og El Salvador

USA mot Mexicogulfen : De forente stater

USA mot Atlanterhavet : Bermuda og De forente stater

De store innsjøer og Canada : Canada, St. Pierre &; Miquelon og De forente stater

Skipsgrupperinger brukt frem til og med 2006 er tankskip som omfatter gass, kjemikalie tank, oljetank, bulk/olje, malm/olje; tørrlastskip som omfatter stykkgods, container, stykkgods/containere, roro/containere, roro, bilskip, bulk, kjøle- og fryseskip; passasjerskip som omfatter passasjer, ferger, passasjer/roro, cruise; og offshoreskip som omfatter supply og standby skip, ankerhåndteringsskip. For mer informasjon om skipsgrupperinger se Tabell 8 Norske skips anløp, antall skip og bruttotonn etter skipstype .

Skipsgrupperingen brukt fra og med statistikkåret 2007 ( Standard for skipstyper ) er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med bransjeorganisasjoner.

Havn

Publisering er årlig. Frigivning er senest seks måneder etter utgangen av det året som statistikken beskriver.

Ikke relevant

Mikrodata, informasjon om enheter (skip, havner og eiere) langtidslagres som tekstfiler.

Formålet med statistikken er å beskrive trafikken med norske skip i utlandet. Med norske skip menes det norskregistrerte skip og utenlandsregistrerte skip under norsk kontroll.

Statistikken bygger på registerdata fra Lloyd's Marine Intelligence Unit. Frem til og med 2006 dekket statistikken skip over 1 000 bruttotonn i skipsgrupperingene tankskip, tørrlastskip, passasjer- og cruiseskip, offshorefartøy og spesialskip og hjelpefartøy. Flere skipstyper er tatt med i tallene for 2002 sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dette påvirker imidlertid sammenlignbarheten i liten grad. Tilsvarende undersøkelser ble foretatt i 1990, 1994, 1998 og 2001. Fra og med 2007 er en ny skipsgruppering anvendt. Denne skipsgrupperingen er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med bransjeorganisasjoner.

Anløpsundersøkelsene fra 1990, 1994 og 1998 er beskrevet nærmere i henholdsvis NOS (Norges Offisielle Statistikk) Sjøfart 1991, NOS Sjøfart 1994 og NOS Sjøfart 1998.

Dekningen er utvidet fra og med 2011. Lloyd har i denne årgangen supplert den tradisjonelle datafangsten med AIS data.

Nasjonalregnskapet, næringsorganisasjoner og andre aktører i næringen. Data brukes aktivt i andre statistikker på seksjonen.

Ikke relevant

Havnestatistikken viser lastet og losset mengde i norske havner.

Handelsflåten, norskregistrerte skip gir en oversikt over norskregistrerte skip.

Godsstrømmer på norskekysten 2007 gir en oversikt over godsstrømmer fra til norge og mellom norske havner

Ikke relevant

Ikke relevant

Statistikken hentes inn fra Lloyd's Marine Intelligence Unit, som registrerer data om bevegelser av skip mellom havner. Omfanget av undersøkelsen er alle norske skip slik det defineres av Lloyd's. Inkluderer alle anløp, i havner der Lloyd's har agenter, hvor skipet er registrert med norsk eier direkte eller indirekte samt norskregistrerte skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

Fra og med 1998 er skip registrert i utenlandske registre men kontrollert av norske foretak tatt med. Fra 2002 er anløp av norske havner tatt med. Skip i ordinær rutefart er ikke med i statistikken.

Kun skip over 1 000 bruttotonn er tatt med i publiseringen..

Fiske- og fangstfartøy er ikke tatt med.

Dataene er levert av Lloyd's Marine Intelligence Unit i henhold til avtale med SSB.

Data i registeruttaket betraktes som en totaltelling.

Lloyd's Marine Intelligence Unit har agenter i eller i nærheten av havnene som registrerer anløp.

Fra og med 2011 har Lloyds tatt i bruk AIS data.

Tallene er kontrollert mot tidligere perioder på aggregert nivå. Kontroll og editering på observasjonsnivå gjøres kun dersom variabler mangler nødvendig logisk sammenheng mot andre variabler.

Nettotonnasje og dødvekt er beregnet for de skip der dette mangler. Beregningen gjøres med utgangspunkt i forholdet mellom bruttotonn og nettotonn/dødvekt hos sammenlignbare fartøy.

Ikke relevant

Ikke relevant

Det er ikke publisert tall for norskkontrollerte utenlandsregistrerte skip fra før 1998.

Tall for anløp av norske havner er med for første gang i 2002.

Det er tatt med flere skipstyper i tallene for 2002 enn tidligere, men dette påvirker sammenlignbarheten i liten grad.

Fra og med 2007 er det tatt i bruk en ny skipsgruppering. Skipstypene er fordelt på skipsgrupper etter Standard for skipstyper 2008 . For skipsgruppen tankskip er den vesentligste endringen den at kombinasjonsskip av typen bulk-/oljetank nå er å finne hos skipsgruppen bulkskip . De skipstyper som tidliger var klassifisert som tørrlastskip er nå fordelt på bulkskip og stykkgods-/andre tørrlast skip . Skipsgruppen passasjerfartøy er i hovedsak uendret mens skipstyper som tidliger var under spesialskip og hjelpefartøy og offshoreskip nå er å finne i offshoreskip , slepefartøy og redningsfartøy og spesialfartøy og hjelpefartøy .

Lloyds begynt å bruke AIS data i slutten av 2010 som et tillegg til observasjoner fra agenter i havnene. Endringen gir et brudd i tidsserien mellom 2010 og 2011. Endringen innebærer:

1. bedre dekning på havn (flere havner er nå beskrevet),
2. bedre dekning på mindre skipsstørrelser (dette er av mindre betydning iom at vi kutter på 1 000 bt),
3. bedre dekning på lokaltrafikk og på skipstypene ferger, offshore, slep og fiskefartøy

Samtidig med den utvidede datafangsten for 2011 ble samtlige statistikkbanktabeller redesignet. Føgelig ble tidsserien 2004-2010 lastet på nytt. På grunn av dette er det små avvik mellom tall i statistikkbank og vedleggstabeller fra før 2011.

En del observasjoner mangler verdi for flaggstat, eierforhold og anløpsland. Anløp der anløpsland ikke er spesifisert er ikke fordelt geografisk med mindre anløpshavn gir informasjon om dette. Mangler observasjoner verdi for flaggstat og/eller eierforhold, utelates de fra populasjonen av norskregistrerte og norskkontrollerte utenlandsregistrerte skip.

Data er betraktet som en fulltelling selv om det under kontroll og analyse er avdekket feil i form av underdekning. Disse feil er ikke korrigert.

Underdekningen, manglende registreringer, som er kjent er:

• De store innsjøer i Nord-Amerika
• Passasjertransport i linjefart som utenriksfergene mellom Norge og utlandet samt all passasjertrafikk langs norskekysten.

Ikke relevant