Etterforskede lovbrudd, 2009

Politiet og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av mer enn 260 000 forbrytelser og 114 000 forseelser i 2009. Sammenliknet med året før er det nesten 6 prosent færre narkotikalovbrudd og drøyt 7 prosent færre trafikkforseelser. I tillegg er det 4 prosent færre lovbrudd i kategorien annen kriminalitet, som har sammenheng med nedgangene i antall forseelser mot den alminnelige orden og fred (8 prosent), politivedtektene (14 prosent) og alkoholloven (21 prosent).

Færre politianmeldelser gav lavere oppklaring

En relativt stor andel av narkotika- og trafikkriminalitet, samt de nevnte former for rusrelaterte ordensforstyrrelser, er lovbrudd uten direkte offer (jamfør statistikk over ofre for anmeldte lovbrudd ). Dette er kriminalitetstyper som i stor grad anmeldes som følge av politiets oppsøkende arbeid. De ferdig etterforskede lovbruddene i 2009 er i all hovedsak lovbrudd som ble anmeldt samme året (70 prosent) eller året før (24 prosent). Det relativt lave antall av disse kriminalitetstypene har i denne perioden dels sammenheng med et redusert aktivitetsnivå i flere politidistrikt på slutten av 2008 og i første halvdel av 2009 (jamfør statistikk over anmeldte lovbrudd i de samme årene).

Disse lovbruddene blir som hovedregel oppklart når de oppdages og anmeldes - og har en oppklaringsprosent på mellom 76 og 93 prosent. Reduksjonen i de politianmeldte lovbruddene, sammen med en økning i antall uoppklarte vinningslovbrudd, medfører at den samlede oppklaringsprosenten for lovbrudd (46 prosent) og forbrytelser (32 prosent) er betydelig lavere enn de fem foregående årene. Dette bidrar også til at hele 23 av 27 politidistrikt har en nedgang fra 2008 til 2009 i oppklaringsprosenten for forbrytelser i alt.

Flere vinningslovbrudd, men færre oppklart

Hele 176 000 vinningslovbrudd ble ferdig etterforsket i løpet av 2009, det vil si 5 prosent flere enn i 2008. Det er spesielt mange flere simple tyveri (7 prosent) og naskeri (13 prosent), men omfanget av grovt tyveri er også noe høyere (3 prosent) enn i 2008. Den samlede oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet, og for de aller fleste spesifiserte typene av tyveri, er imidlertid lavere i 2009 enn året før. Dette har vært en tendens over flere år, og samlet sett er de 14 000 oppklarte tyveriene i 2009 det laveste antallet som er registrert siden begynnelsen av 1980-tallet.

Flere siktede for butikktyveri

Vinningskriminalitet var hovedlovbrudd til nesten 16 300 siktede personer i 2009, det vil si 2 prosent flere enn i 2008. Samlet sett var det nesten 17 prosent - eller nærmere 1 000 - flere siktede med naskeri eller simpelt tyveri fra butikk som hovedlovbrudd. Sammenliknet med året før var det færre siktede med hovedlovbrudd i de fleste andre kategoriene av tyveri.

Lavere andel siktede i alle aldre

Totalt var det 3,6 prosent færre siktede i 2009 enn året før. Det er størst nedgang i antall siktede for kun forseelser, og da spesielt mot veitrafikkloven (drøyt 5 prosent), men det er også nesten 2 prosent færre siktede for forbrytelser. Det totale antallet narkotikasiktede er ikke høyere enn året før, men på grunn av endringer i lovbruddssammensetningen innenfor denne gruppen (jamfør artikkel om narkotikakriminalitet i Samfunnsspeilet 1/2008 ), er det nesten 2 prosent flere siktede med ett narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd.

I antall er det samlet sett færre siktede i alle aldersgrupper. Tar vi befolkningsøkningen med i betraktningen, er nedgangen enda større. Det er spesielt blant de i alderen 15-24 år at andelen siktede er betydelig redusert, og nedgangen fremstår som en trend over flere år (se figur).

Økt andel siktede med utenlandsk statsborgerskap

Over 14 400 siktede for lovbrudd i 2009, det vil si over 17 prosent av alle siktede, var uten norsk statsborgerskap. Dette er en betydelig høyere andel enn i årene 2003-2006, hvor den var stabil på rundt 14 prosent. Antallet utenlandske statsborgere i Norge har økt betydelig de siste årene, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004 (jamfør statistikk over folkemengde ).

Antall siktede med statsborgerskap fra europeiske land har også økt i de påfølgende årene, spesielt for dem med statsborgerskap utenfor Norden - som har økt fra drøyt 4 200 i 2005 til nesten 6 900 i 2009. Sammenliknet med de fem foregående årene var det i 2009 også noen flere siktede med statsborgerskap fra afrikanske land. Antall siktede med statsborgerskap fra andre nordiske og asiatiske land har imidlertid vært relativt stabilt i perioden 2004-2009.

Ulik bakgrunn og forskjeller i lovbrudd

Siktede med statsborgerskap fra de ulike landene har en svært ulik lovbruddsfordeling. For eksempel er over 70 prosent av alle siktede med statsborgerskap fra andre nordiske land, Tyskland, Polen, Latvia og Estland kun siktet for forseelser. Dette er en betydelig høyere andel enn blant siktede med statsborgerskap fra mange andre land, deriblant Norge (58 prosent). Blant de siktede med statsborgerskap fra de fleste afrikanske land er imidlertid en relativt stor andel siktet for forbrytelser (samlet 63 prosent). Dette har blant annet sammenheng med at en større andel av de siktede med statsborgerskap fra flere av disse landene er tatt for narkotikalovbrudd.

Det er høyest andel utenlandske statsborgere, over 24 prosent i 2009, blant siktede med tyveri, naskeri og annen vinningskriminalitet som hovedlovbrudd. Andelen med utenlandsk statsborgerskap blant de siktede i lovbruddsgruppene narkotika- og trafikkriminalitet har også økt relativt jevnt de siste årene - fra rundt 11 prosent i begge gruppene i 2002, til henholdsvis 18 og 16 prosent i 2009.

Mange blir tatt flere ganger

Statistikken over tilbakefall blant bosatte i Norge viser at nesten halvparten av de over 78 000 siktede i 2004 ble siktet en eller flere ganger i løpet av de neste fem årene. To tredel av alle siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd hadde tilbakefall. Fordelt etter lovbruddstyper er det høyest tilbakefall, over 80 prosent, blant siktede med grovt ran, grovt tyveri og brukstyveri av motorkjøretøy som hovedlovbrudd.

Blant menn i aldersgruppen 15-17 år var det 67 prosent som ble siktet igjen i løpet av den etterfølgende femårsperioden. Som tidligere år reduseres andelen med tilbakefall betydelig med stigende alder blant menn. Derimot øker andelen med tilbakefall opp til aldersgruppen 30-39 år blant kvinner, hvor den er på sitt høyeste med nesten 39 prosent.